Forelsket i voksen mann som er jomfru..

[libro]

Jeg er en "jente" på 35 år som nå har blitt forelsket i en "gutt" på 33 år. Jeg begynte å legge merke til han fordi han bruker å være innom butikken der jeg jobber.. Det tok meg 2 mnd å finne ut hvem han var, så da kastet jeg meg litt ut i det og oppsøkte han via facebook..

I begynnelsen hadde vi mye kontakt og en veldig god tone. Min beste venn fortalte meg at han trodde ikke at denne fyren hadde vært med noen tidligere, men jeg tenkte ikke videre over hva dette ville innebære. Så etter en tid med chatting så bynte jeg å spørre han om han kom på besøk, om å møtes osv. Da begynte han å trekke seg litt unna, noe jeg ikke skjønte så mye ut av, men han ba meg roe litt ned, for han likte å ta ting som dem kommer.. Jeg har ADHD, så det å roe ned når jeg var ganske giret, ble ekstremt vanskelig.

Så jeg var muligens litt pågående, noe som resulterte i at han nok fikk litt panikk, å trakk seg ennå mer unna. Jeg fikk så høre fra hans beste venninne at han praktisktalt er jomfru. Så da skjønner jeg jo litt at jeg kansje kan virke ganske skremmende..

 

Han sluttet å svare på mld mine, etter at han for tredje gang ba meg roe ned (nå skal det sies at jeg IKKE var pågående, men det ble nok for mye for han, for jeg begynte å spørre ganske direkte om han i det hele tatt ønsket å bli kjent med meg)

Så jeg lot han være i ett par uker, å nå svarer han igjen på noen av mld mine. Sender ikke mange mld, men en og annen for å prøve å ta opp kontakten med han.

Men jeg sliter veldig med hvordan jeg skal forholde meg til han, hadde han ikke vært jomfru så hadde jeg tolket det helt tydelig dit at han ikke er interessert, men jeg vet at når det kommer til jenter så er han kjempe blyg (ikke jentevenner, det har han mange utav) Så jeg har liksom ikke lyst å gi han opp ennå, men er livredd for å skremme han helt bort, å aner ikke hvordan jeg skal nærme meg han..

Han har ved en tidligere anledning sagt at han slutter bare å svare vist det blir for mye, så jeg tar det som ett positivt tegn at han har bynnt å svare igjen.. Men jeg sitter å lurer på om jeg bare skal gi opp dette, eller om jeg skal smøre meg med tålmodighet, for det vet jeg at det kreves i denne situasjonen. For det er tydelig at dette er kjempe vanskelig for han, å jeg ønsker ikke å gi opp..

 

Noen tips eller noen som har erfaring/ manglende erfaring å dele med meg?

[Lakus]

Det høres nesten ut som om du leser opp historien om tv-seriekarakteren Dag fra TV2 sin serie "Dag" sitt kjærlighetsliv. Om det kan komme til noen nytte så vil jeg tro at det går fint om du bare tar ting i hans tempo. Så lenge han føler seg komfortabel så går det helt sikkert fint. Med det sagt så tror jeg ikke du skal være redd for å poengtere for han at du er til å stole på og du er der. Mange som er utrygge på folk de ikke kjenner, og selv mot dem kan de være skeptiske. Når du først kommer på innsiden av sikkerhetsgjerdet er de derimot ofte særdeles varme

[Zeph]

Litt vanskeleg situasjon, ser den. Har du prøvd å prate med venar av han, gjerne jenter, for å få litt tips til korleis du bør gå fram for å få kontakt?

Han høyrest litt usikker ut, men som Lakus seier kan han gjerne vere ein kjekk kar om du kjem på innsida.

 

Spørsmålet er korleis du skal gå fram no. Om du blir for pågåande så trekk han seg unna, om du er for passiv utviklar det seg kanskje ikkje noko veg.

 

Mitt tips er som sagt at du prøver å få kontakt med kjente av han. Har du føreslått at de møtes utanfor internett?

[libro]

Takk for svar begge to.. Har snakket mye med venninnen hans, men han er tydeligvis ikke en som deler så mye av sitt. Ellers så er han en kjempe kar, som er veldig omgjengelig og veldig godt likt av de fleste. Men dem som kjenner han sier vist nok at dette med damer på ett nærliggende plan, er ikke ett tema.. Fikk ett tips da om å prøve å treffe han ute på byen (vet at det ikke er den beste løsningen) for når han har fått i seg litt alkohol så er han gjerne litt fram på.. Så jeg har ett håp om å treffe han ute i helgen, jeg er ute ca to ganger i året, så dette er da en av to muligheter til å treffe han på byen

Har jo prøvd å få han med på å treffes, men da fikk jeg beskjed om å ikke mase, for det var korteste veien til å få han til å slutte å svare. Har møtt han to ganger på jobben etter at vi har bynnt å chatte, men det var før den perioden der han sluttet å svare på mld mine..

Han er nok kjempe usikker, det er jeg ikke i tvil om. Å han virker nå litt redd for å møte på meg.. Møtte nesten på han i dag, men han gikk en annen vei da han oppdaget meg (tror jeg kom litt uforberedt på han) Dette var etter at jeg hadde fått svar på en mld i dag, så kansje han hadde fått sin dose av meg for i dag

Jeg har tenkt litt på det å snakke med en av kompisene, men er redd for at dem vil si noe til han, å dermed skape enda større avstand...

[BuffyAnneSummers]

For å være ærlig så hadde jeg ikke giddet det der hvis jeg var deg. Det høres ut som om han har mye bagasje med seg, og i mange tilfeller handler det om seksuelle traumer fra barneårene.

 

Hvis du er villig til å stupe inn i denne situasjonen så kan du jo si til han at du vil begynne som venner, så kan dere jobbe dere bortover med det? Høres ut som om han har vansker med å åpne seg og vise tillit, og det er mye enklere med en god venn enn en person som vil ned i buksa di.

[libro]

Grunnen til at jeg gidder er vel fordi jeg er den typen som må ha utfordringer, ellers blir ting kjedelig. Å jeg har vel en tendens til å falle for disse som har mer baggasje enn andre..

Men dette er en utfordring som jeg aldri har stått ovenfor, å jeg ønsker ikke å skremme han helt bort, for der er ett eller annet med han som fengsler meg helt. Å når jeg faller skikkelig for en fyr, så skal det mye til for at det går over. Til å ha ADHD så er det kansje litt utrolig at jeg stortsett har lange forhold bak meg, men jeg er ikke den som gir opp ved første hinder. Men dette er vel det største hinderet jeg har møtt, men han er også en av di få som har truffet meg ganske rett i hjertet mitt...

Så kansje jeg da har den tålmodigheten som skal til for å komme helt inn på han, å gi han den tryggheten og tilliten han behøver for å kunne utvikle noe mer med ett annet menneske..

 

Jeg har alltid vært en type gutte jente, å bestandig hatt nære guttevenner. Gutter er jo sjelden den som åpner seg, men jeg har tydeligvis en egen evne til å få gutter til å prate, både kjennte og ukjente. Unntatt i dette tilfellet :/

Men jeg tror at vist jeg bare kommer gjennom det første skjoldet hans, så vil det gå mye greiere.. Å det er nok det første skjoldet som vil være vanskeligst...

 

Skulle ønske her var noen voksne menn her som viste litt om hvordan denne karen har det, å som kunne gitt meg noen konkrete tips. Nå er vi jo alle forskjellige, men det ville gi meg en liten pekepinne i hvertfall..

[xelag1]

Som BuffyAnneSummers sier her så høres det ut som denne fyren har problemer til en viss grad. Du sier at du har chattet med han en stund, men han er redd for å møte deg? Dessuten så truer han deg med å gi deg '' The Silent Treatment'' etter en så lang periode der du har forsøkt flere ganger å ta det videre.

[Nittutt]

Dettw minner meg om min taktikk for å holde jenter på "kroken". Jeg syntes ikke han virker usikker, og med mindre han selv har fortalt deg at han er jomfru ville jeg ikke antatt det. Kan være han bare ikke selv har funnet ut hva han vil enda, eller at du faktisk bare er veldig pågående. Jeg kjenner fler som har ADHD og det skal ikke måtte påvirke "tekstegamet" ditt. Vær så hyper du vil når du sitter å sender mld med han men for all del hold mldingene korte og presise. Og ikke send for mange fler meldinger enn han.

 

Alt jeg kan tenke på. Men nå er det LoL finale på tvn. Lykke til.

[AnonymDiskusjon]

For å være ærlig så hadde jeg ikke giddet det der hvis jeg var deg. Det høres ut som om han har mye bagasje med seg

Det er sikkert flere som kan være glade for at ikke alle er som deg.

 

Postet av anonym: 41a65b9fcc8a093192ae0e74caea01ca

[LonelyMan]

Et gammelt ordtak lyder "Man møter utrolig mange jomfruer i løpet av livet"

 

En gang må jo ethvert menneske møte noen i jomfru tilstand.

[BuffyAnneSummers]

Det er sikkert flere som kan være glade for at ikke alle er som deg.

 

Postet av anonym: 41a65b9fcc8a093192ae0e74caea01ca

 

Man må alltid være TO for å få ett forhold til å fungere. De med ''ekstra'' bagasje er som regel en større utfordring, og derfor ikke for alle, selv for meg som er sammen med en kar som da vi ble sammen gikk på f.eks antidepressiva, så at jeg er ''overfladisk'' eller noe sånt vil jeg ha meg frabedt.

 

Har forresten vært borti en slik kar selv som har hatt for mye bagasje, er kjempeartig å se han slå hue i veggen og ikke kunne stole på noen pga misbruk fra barnårene. Er også kjempestas at de i tillegg ofte er sosialt tilbakestående når det kommer til kjærlighet og sex, så jeg kan faktisk 'kjenne' meg selv i mye av det TS sier.

[Gjest medlem-1432]

Tipper at han egentlig ikke er så veldig interresert. Forståelig.

[PrivatMat]

Kanskje han er homofil, men ikke tør å innrømme det ovenfor noen. Han har mange jentevenner og virker jo faktisk uinteressert i å få seg noe på en kvinne.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er over 30 og jomfru. Jeg klarer å flørte og utstyret virker når jeg er alene. Men når jeg har kommet så langt at jeg er i senga med ei jente ei sjelden gang så er jeg så nervøs at ingenting virker. Kanskje han er en sånn som meg? Han unngår det siden han ikke takler den situasjonen å være jomfru så lenge?

 

Eller kanskje han bare ikke liker deg/du er for pushy...

 

Postet av anonym: 5e0f5122c1d36f20b2fe861c6d80438d

[AnonymDiskusjon]

Hvordan gikk egentlig dette? Anonym poster: 9012b0c6cc1a0fc0bcb778f519ab09cc

[libro]

Ja nå er det gått laaaang tid siden jeg startet denne tråden, og det har skjedd en del, men samtidig så har det tatt sin tid... Først klarte jeg å skremme vettet av han ute, så da var det stillt i flere uker. Men så klarte jeg om sider å komme meg på nach me han, der forholdt jeg meg kjempe rolig. Så da utvekslet vi noen ord.. Å jeg følte at vi fikk en liten fortrolighet oss i mellom.. Det var ellers veldig lite kontakt, så jeg gav nesten litt opp.. Så endte jeg på nach med han igjen, denne gangen ble vi sittende å prate mye, å det endte med at vi sov i samme seng, med klærne på.. Men han tok iniativ til å ligge å holde rundt meg.. Så har det vært lite kontakt igjen, men så havnet jeg på nytt på fest med han. Denne gangen pratet vi ingenting før han skulle gå hjem og jeg fulgte etter han. Men jeg fikk være med han hjem, til tross for at jeg hadde ordnet overnatting rett ved.. Denne gangen gikk vi hele veien, men det stemmer nok som anonym her sier, han blir så nervøs.. Men jeg prøvde å få han til å forstå at jeg skjønte at det var det som var problemet, i god hjelp fra alkoholen.. Å han sa mye forskjellig, prøvde vist å skylle på at han ikke tente på meg, men senere så visket han flere gang at han likte meg. Når jeg prøvde å få han til å gjenta det, for jeg var usikker på om det var det han sa, så ville han ikke gjenta det.. Men da han sa det igjen senere så fikk jeg det med meg... Men så ble jeg usikker på hvor lenge jeg liksom skulle være der, vi sov litt inn i mellom, så tidlig på formiddagen dro jeg dit jeg hadde ordnet overnattings plass.. Grunnen til at jeg dro var at han først sa seg enig i at jeg skulle dra, men etterpå sa han at jeg kunne bli. Så ble jeg usikker på hva han egentlig ville.. Har ikke hørt noe siden, men det er jo bare gått ett døgn..

[Nihilist1]

Ja nå er det gått laaaang tid siden jeg startet denne tråden, og det har skjedd en del, men samtidig så har det tatt sin tid... Først klarte jeg å skremme vettet av han ute, så da var det stillt i flere uker. Men så klarte jeg om sider å komme meg på nach me han, der forholdt jeg meg kjempe rolig. Så da utvekslet vi noen ord.. Å jeg følte at vi fikk en liten fortrolighet oss i mellom.. Det var ellers veldig lite kontakt, så jeg gav nesten litt opp.. Så endte jeg på nach med han igjen, denne gangen ble vi sittende å prate mye, å det endte med at vi sov i samme seng, med klærne på.. Men han tok iniativ til å ligge å holde rundt meg.. Så har det vært lite kontakt igjen, men så havnet jeg på nytt på fest med han. Denne gangen pratet vi ingenting før han skulle gå hjem og jeg fulgte etter han. Men jeg fikk være med han hjem, til tross for at jeg hadde ordnet overnatting rett ved.. Denne gangen gikk vi hele veien, men det stemmer nok som anonym her sier, han blir så nervøs.. Men jeg prøvde å få han til å forstå at jeg skjønte at det var det som var problemet, i god hjelp fra alkoholen.. Å han sa mye forskjellig, prøvde vist å skylle på at han ikke tente på meg, men senere så visket han flere gang at han likte meg. Når jeg prøvde å få han til å gjenta det, for jeg var usikker på om det var det han sa, så ville han ikke gjenta det.. Men da han sa det igjen senere så fikk jeg det med meg... Men så ble jeg usikker på hvor lenge jeg liksom skulle være der, vi sov litt inn i mellom, så tidlig på formiddagen dro jeg dit jeg hadde ordnet overnattings plass.. Grunnen til at jeg dro var at han først sa seg enig i at jeg skulle dra, men etterpå sa han at jeg kunne bli. Så ble jeg usikker på hva han egentlig ville.. Har ikke hørt noe siden, men det er jo bare gått ett døgn..

Bare kjør på. Si at det er greit at venner også kan ha sex. Snik deg inn bakveien. Det går faktisk på gutter. Ta kontrollen og si at han må puste ut. Gi han en blowjob, og ri ham skikkelig, og trekk deg så litt vekk. Etterhvert så blir han glad i deg, glad i det han har, ikke så usikker på hva han er ute etter, og så har dere det bra. Det funker annerledes for gutter enn for jenter, og det funker annerledes for folk som ikke har hatt mange sexpartnere enn for folk som har hatt en haug, når du har ventet en stund, så kan du godt vente enda litt til, lissom.

[AnonymDiskusjon]

Om du virkelig fortsatt liker ham er det nå bare å kjøre på til evt han gir deg beskjed om å la være, synes jeg. Anonym poster: 9012b0c6cc1a0fc0bcb778f519ab09cc

[DNA]

Kanskje han rett og slett ikke er interessert?

 

 

Kan være jomfru og fortsatt ikke være interessert andre grunner vettu.