Deux Ex-regissør beklager «sjefskampene» (Mac, PC, PS3, X360)

[ATWindsor]

Ikke begå tabben å tro at folk som mener noe annet enn deg gjør det fordi de vet mindre.AtW

Vet mindre? Dropp den attituden, vær så snill. Jeg sier bare at det er vanskelig å tro at du kan ha spilt gjennom de rette spilla siden du påstår at boss fights ikke fungerer? Dark/Demon's Souls, MGS (Psycho Mantis, The End), diverse Zelda-bosser, God of War, Conker's Bad Fur Day, Shadow of the Colossus, Psychonauts. Dette er bare noen eksempler på spill hvor boss-kampene er absolutte høydepunkt. Mener du å si at du har spilt disse spillene, og likevel mener at bossene er mer irriterende enn artige?

Det er du som har attituden, du antar at bare fordi jeg mener noe annet enn deg, så kommer det av manglende kunnskap. Det er en holdning man bør være på vakt for. Ellers ber jeg deg legge merke til eksakt hva min uttalelse besto i. Det var ikke "boosfights er alltid irriterende".AtW

Du trenger ikke være så innmari på offensiven. Tygg en chill pill, jeg prøver ikke å krangle med deg. Jeg bare påpeker at jeg synes det er rart å komme med en slik uttalelse, når det er så mange minneverdige bosskamper. Jeg beklager hvis du tolket det som kritikk av dine kunnskaper, men det går nå an å ta det litt med ro også, og ikke tro det verste om alle, som det ser ut som du har gjort nå. Det blir aldri gode diskusjoner av det.

 

Jeg har vel heller aldri påstått at du har sagt at alle boss fights er irriterende.

 

Nå, har du spilt de spillene jeg nevnte? I så fall, gidder du å komme med noen kommentarer til dem?

 

Jeg oppfatter ikke det jeg har sagt som spesielt kranglete, eller at jeg har behov for noen "chill pill", tvert imot vil synes jeg mine innlegg er ganske rolige. Poenget er ikke om det er en kritikk av mine kunnskaper, problemet er at du med argumentet ditt går i den klassiske fella "han mener noe annet enn meg, det betyr at han ikke sitter på den samme informasjonen som meg". Mens tilfellet svært ofte er at folk bare har ett annet perspektiv. Jeg tror ikke noe spesielt om deg utover argumentene du fører.

 

Om du ikke tror det, så virker spørsmålet ditt litt merkelig. Hvorfor skulle jeg da mene at alle bossfigtene du nevner er irriterende, om du ikke har hatt ekstremt uflaks i uvalget ditt.

 

Av spillene du nevner her jeg spilt, MGS, Zelda-spillene, God of War og SotC, de har henholdvis OK bossfights, ganske bra bossfights, varierende bossfights, og middels bossfights. elda og GoW er vel kanskje spillene jeg ville savnet det i. SotC er jo bare bossfights, og ett spill jeg aldri gadd å runne, fordi jeg ikke synes det var spesielt morsomt.

 

AtW

[nerd-light]

Det finnes ikke minneverdige bosskamper, det som mener det har spilt feil spill, støtter ATW. Det mest håpløse bosskampene er de som tar evigheter, fordi du må kite fram og tilbake hele tiden. Ellers var boss kampene i deus ex rimelig døve, da det bare var å trykke et par ganger på typhoon knappen, så var det over

[Buddy Dakota]

Ikke begå tabben å tro at folk som mener noe annet enn deg gjør det fordi de vet mindre.AtW

Vet mindre? Dropp den attituden, vær så snill. Jeg sier bare at det er vanskelig å tro at du kan ha spilt gjennom de rette spilla siden du påstår at boss fights ikke fungerer? Dark/Demon's Souls, MGS (Psycho Mantis, The End), diverse Zelda-bosser, God of War, Conker's Bad Fur Day, Shadow of the Colossus, Psychonauts. Dette er bare noen eksempler på spill hvor boss-kampene er absolutte høydepunkt. Mener du å si at du har spilt disse spillene, og likevel mener at bossene er mer irriterende enn artige?

Det er du som har attituden, du antar at bare fordi jeg mener noe annet enn deg, så kommer det av manglende kunnskap. Det er en holdning man bør være på vakt for. Ellers ber jeg deg legge merke til eksakt hva min uttalelse besto i. Det var ikke "boosfights er alltid irriterende".AtW

Du trenger ikke være så innmari på offensiven. Tygg en chill pill, jeg prøver ikke å krangle med deg. Jeg bare påpeker at jeg synes det er rart å komme med en slik uttalelse, når det er så mange minneverdige bosskamper. Jeg beklager hvis du tolket det som kritikk av dine kunnskaper, men det går nå an å ta det litt med ro også, og ikke tro det verste om alle, som det ser ut som du har gjort nå. Det blir aldri gode diskusjoner av det.

 

Jeg har vel heller aldri påstått at du har sagt at alle boss fights er irriterende.

 

Nå, har du spilt de spillene jeg nevnte? I så fall, gidder du å komme med noen kommentarer til dem?

 

Jeg oppfatter ikke det jeg har sagt som spesielt kranglete, eller at jeg har behov for noen "chill pill", tvert imot vil synes jeg mine innlegg er ganske rolige. Poenget er ikke om det er en kritikk av mine kunnskaper, problemet er at du med argumentet ditt går i den klassiske fella "han mener noe annet enn meg, det betyr at han ikke sitter på den samme informasjonen som meg". Mens tilfellet svært ofte er at folk bare har ett annet perspektiv. Jeg tror ikke noe spesielt om deg utover argumentene du fører.

 

Om du ikke tror det, så virker spørsmålet ditt litt merkelig. Hvorfor skulle jeg da mene at alle bossfigtene du nevner er irriterende, om du ikke har hatt ekstremt uflaks i uvalget ditt.

 

Av spillene du nevner her jeg spilt, MGS, Zelda-spillene, God of War og SotC, de har henholdvis OK bossfights, ganske bra bossfights, varierende bossfights, og middels bossfights. elda og GoW er vel kanskje spillene jeg ville savnet det i. SotC er jo bare bossfights, og ett spill jeg aldri gadd å runne, fordi jeg ikke synes det var spesielt morsomt.

 

AtW

Innleggende dine virker litt kranglete for meg, men OK. Det var en skarp brodd liksom, og etter mange år på ulike fora så er jeg blitt fryktelig lei den typen folk som overragerer, for så å svare på litt nedlatende "gå og legg deg,de store gutta snakker nå"-stil. Men jeg innser nå at innlegget mitt kanskje kunne oppfattes som litt keitete. Det var bare det at kommentarene din virket så bak mål, siden jeg selv har hatt mange gode opplevelser med sjefskamper. Følte det ble som å si at det finnes få hyggelige amerikanere, hvis du skjønner.

 

Når det er sagt, så er jeg enig i at bosskampene i Deus Ex: HR var ganske dårlige, spesielt siden de ikke var tilpasset alle spillestiler. Sjefskamper må jo også være noe annet enn steroideversjon av vanlige skurker, selv om jeg ikke har noe i mot fuck off svære fiender som ikke krever noe særlig mer enn å fylles med kuler (ala Doom og Serious Sam), sålenge du føler at ferdighetene dine blir testet på en eller annen måte. Sånn var det ikke i Deus Ex HR, der var bossene mer endurance kamper, og nåde deg om du ikke specca supersoldat før du ruslet inn i kamprommet.

Det finnes ikke minneverdige bosskamper, det som mener det har spilt feil spill

Makes no sense, mister. Du mener at jeg som har mange gode erfaringer med bosskamper har spilt feil spill? At dersom jeg hadde spilt de rette spilla,så hadde jeg synes bosskamper var kjedelige?

 

Eller var det bare dårlig forsøk på en vits?

[hitman47]

Hadde personlig ikke noe problem med bosskampene. Men ser problemet til pasifistene i spillet.

[BadCat]

Er ikke enig i at sjefskamper er irriterende. De er helt essensielle, spesielt i lineære spill.

 

Uten sjefskamper er det de fleste spill helt meningsløse. Mulig sjefskampene var bedre i gamle dager, feks Super Metroid (SNES) og Castlevania og Castlevania III (NES) men uten sjefskamper kan man liksågodt la være å spille og se en film isteden. Helst skal en sjefskamper tre fjerdedeler ute i spillet være så vanskelige at det tar uker, måneder eller år å komme videre. I spill skal man belønnes for å mestre innholdet gjennom lang og hard innsats, ikke fordi man er en betalende kunde.

Endret 9. mars 2012 av BadCat

[Realzi]

Liker dere ikke bossfights? hahaha!

Det er noe av det deiligste med spill visst det gjøres rett, følelsen av og klare Metal Gear på hard og Zelda bossene er ubeskrivelig. Og det er ikke minst grunnen for at mange spill ble kjent.

[oOF]

Sjefskampene i Deus Ex: HR var forferdelige uinteressante. For meg var de helt klart det verste med spillet.

[hitman47]

Er ikke enig i at sjefskamper er irriterende. De er helt essensielle, spesielt i lineære spill.

 

Uten sjefskamper er det de fleste spill helt meningsløse. Mulig sjefskampene var bedre i gamle dager, feks Super Metroid (SNES) og Castlevania og Castlevania III (NES) men uten sjefskamper kan man liksågodt la være å spille og se en film isteden. Helst skal en sjefskamper tre fjerdedeler ute i spillet være så vanskelige at det tar uker, måneder eller år å komme videre. I spill skal man belønnes for å mestre innholdet gjennom lang og hard innsats, ikke fordi man er en betalende kunde.

 

For noe vås. Sjefskamper er da ikke nødvendig for en bra enspilleropplevelse? Du er tydeligvis veldig old-school og ikke tilhenger av storybaserte spill.

Endret 9. mars 2012 av hitman47

[Big aim]

Er så j*vla typisk at de går ut *etter* at spillet er ferdig, solgt og levert, og sier slike ting.. Viser hvor useriøs bransjen egentlig er..

 

Forfriskende med folk som har mot til å være ærlig, istedet for mer PR BS.

[Realzi]

Er ikke enig i at sjefskamper er irriterende. De er helt essensielle, spesielt i lineære spill.Uten sjefskamper er det de fleste spill helt meningsløse. Mulig sjefskampene var bedre i gamle dager, feks Super Metroid (SNES) og Castlevania og Castlevania III (NES) men uten sjefskamper kan man liksågodt la være å spille og se en film isteden. Helst skal en sjefskamper tre fjerdedeler ute i spillet være så vanskelige at det tar uker, måneder eller år å komme videre. I spill skal man belønnes for å mestre innholdet gjennom lang og hard innsats, ikke fordi man er en betalende kunde.

For noe vås. Sjefskamper er da ikke nødvendig for en bra enspilleropplevelse? Du er tydeligvis veldig old-school og ikke tilhenger av storybaserte spill.

Dere er begge full av vås .

Bosser burde vere i de fleste spill. Men selfølgelig finnes det unntak .

 

Visst noen skriver at det må vere boss fights i spill så mener den personen selfølgelig ikke ALLE spillene i verden.

 

Han er ikke Oldschool han bare viser at kanskje det var bedre med nintendo og at nye spill kanskje feiler med disse bossene.

Lær deg og lese mellom linjene før du trur at personen er stokk dum

[BadCat]

Helt greit med historie som fortelles mellom brettene min ikke under selve spillingen. Likte godt videosekvensene som fortalte historien mellom brettene på C&C.

 

Dersom det er enkel eller jevn spillbarhet hele veien så blir det direkte kjedelig. Jeg husker fremdeles 20-25 år tilbake i tid da jeg gledet meg til etter skoletid for sammen med en kompis gjøre nye forsøk på å beseire sjefskamper. Aldri i verden om jeg hadde husket dette dersom utfordringen var helt flat og livløs.

 

Eksempler på godt utviklede sjefskamper:

Endret 9. mars 2012 av BadCat

[ATWindsor]

Helt greit med historie som fortelles mellom brettene min ikke under selve spillingen. Likte godt videosekvensene som fortalte historien mellom brettene på C&C.

 

Dersom det er enkel eller jevn spillbarhet hele veien så blir det direkte kjedelig. Jeg husker fremdeles 20-25 år tilbake i tid da jeg gledet meg til etter skoletid for sammen med en kompis gjøre nye forsøk på å beseire sjefskamper. Aldri i verden om jeg hadde husket dette dersom utfordringen var helt flat og livløs.

 

Men så er det heller ingen som helst grunn til å anta at "uten bossfights" er det samme som "enkel og jevn" vanskelighetsgrad.

 

AtW

[BadCat]

Det er ikke sjefskamper i pong, pinball, Transport Tycoon osv, men det er sjefskamper i majoriteten av platformspill, RPG-spill, eventyrspill eller FPS-spill. Kanskje det koker net til at du ikke liker enkelte sjangere.

Endret 9. mars 2012 av BadCat

[ATWindsor]

Det er ikke sjefskamper i pong, pinball, Transport Tycoon osv, men det er sjefskamper i majoriteten av platformspill, RPG-spill, eventyrspill eller FPS-spill. Kanskje det koker net til at du ikke liker enkelte sjangere.

 

Jeg tror ikke det, jeg liker både plattformspill, RPG-spill, eventyrspill og FPS-spill. Plattformspiller kanskje sjangeren der bossfights fungerer best av de nevnte. Man ta ett spill som Fallout da, av de beste RPGene som er gitt ut i mine øyne. Har en bossfight på 5 minutter etter kanskje 50-100 timers spilling, det er en rimelig bagatellmessig del av totalopplevelsen. I mange moderne FPS er det jo ingen tradisjonell bossfight helelr, utover en slags QTE på slutten av spillet, som knapt kvalifiserer.

 

AtW

Endret 9. mars 2012 av ATWindsor

[hitman47]

Er ikke enig i at sjefskamper er irriterende. De er helt essensielle, spesielt i lineære spill.Uten sjefskamper er det de fleste spill helt meningsløse. Mulig sjefskampene var bedre i gamle dager, feks Super Metroid (SNES) og Castlevania og Castlevania III (NES) men uten sjefskamper kan man liksågodt la være å spille og se en film isteden. Helst skal en sjefskamper tre fjerdedeler ute i spillet være så vanskelige at det tar uker, måneder eller år å komme videre. I spill skal man belønnes for å mestre innholdet gjennom lang og hard innsats, ikke fordi man er en betalende kunde.

For noe vås. Sjefskamper er da ikke nødvendig for en bra enspilleropplevelse? Du er tydeligvis veldig old-school og ikke tilhenger av storybaserte spill.

Dere er begge full av vås .Bosser burde vere i de fleste spill. Men selfølgelig finnes det unntak .Visst noen skriver at det må vere boss fights i spill så mener den personen selfølgelig ikke ALLE spillene i verden.Han er ikke Oldschool han bare viser at kanskje det var bedre med nintendo og at nye spill kanskje feiler med disse bossene.Lær deg og lese mellom linjene før du trur at personen er stokk dum

 

Hva i alle.. har jeg sagt at jeg tror noen er stokk dum?

Lese mellom linjene? Hva er det å lese mellom linjene her egentlig.

[casemodd]

Jeg tror kanskje folk snakker litt forbi hverandre her i tråden. Ikke minst med tanke på hva en oppfatter som en boss-fight. I min definisjon av ordet, eller det jeg som oftest tenker på med det, så er det gjerne en type motstander som dukker opp og som skiller seg vesentlig fra øvrige motstandere ved å være overnaturlig sterk og ofte ha et unaturlig bevegelsesmønster og være unaturlig rask og også ofte blir scriptet som seierherre selv om du opplever at du som spiller har kjempet godt og har overtaket og ser ut til å vinne. Et eksempel på dette er han muskelberget i The Witcher 2 som de har bestemt skal vinne uansett hvor godt du spiller. Mange andre spill har også slike idiotiske boss-fighter (selv om det ikke nødvendigvis er på samme måte eller for å drive historien i en viss retning). Det kan være en tjukkas som beveger seg unaturlig raskt og tåler opptil en halv million headshots osv eller noe helt annet (som f.eks et merkelig våpen eller en dings som akkurat denne bossen ikke tåler el.l.). Uansett utrolig lite interessant og er typer boss-fight som kun er spillødeleggende.

 

Hvis en har en videre definisjon av boss-fights, og tar med type motstandere som er ekstra gode teknisk med sverdet, har rimelig bra armour og er flinke til å bruke skjold, har gode livvakter med tilsvarende egenskaper osv., og det er dine ferdigheter som spiller som avgjør om du vinner kampen, så synes jeg boss-fights er en viktig del av spillet. Her kan en trekke med eksempler som f.eks. kongen i Gothic 3 og den øverste lederen i ørkenområdet (husker ikke hva slags tittel han hadde), samt orcenes leder og hans forsvarere.

 

Store kamper med flere dyktige motstandere er vel så interessant som en superduper overnaturlig merkelig fyr som vinner på underlig vis. For øvrig synes jeg RPGs spesielt er interessante pga de mange og varierte motstanderne du møter underveis, ikke nødvendigvis på grunn av en slutt-boss. Herlig å møte orcs, gnomes, bandits, ville dyr, forskjellige fraksjoner og interaksjon med alle disse. Valg du tar får konsekvenser, levende og interessant verden og sterk stemning, innlevelse. Alt dette og mer til er det som bærer en RPG for meg i hvert fall, og ikke tullete boss-fights som jeg har beskrevet i det øverste avsnittet i innlegget her.

Endret 9. mars 2012 av casemodd

[Realzi]

Final Fantasy Zelda Metal Gear er spill det rett og slett må vere bossfights,

Og det er spillene jeg tar frem når jeg snakker om Boss fights

 

De som ikke liker unødvendige boss fights liker type Gothic 3 Fallout spill,

 

Så problemet er egentlig at vi alle liker forskjellige spill. hehe ;P teit men må vi egentlig krangle over bossfights når vi ikke spiller samme spillene.

 

Lets just enjoy the ride

[Abigor]

Bossfightene var jo bare en dum AI med 20x helse.

 

Den ene bossen klarte jeg å overvinne ved å lure med meg en automatisk maskingevær robot som gjorde jobben.

[Analmeth]

Deus Ex var fantastisk bl a fordi gjennom hele spillet måtte man forholde seg til bandittene, og man kunne prate med dem. Håndteringen av de eventuelle konfrontasjonene med disse bossene var også fantastisk; man kunne velge mellom å sprenge og skyte dem i fillebiter, snakke dem til døde, eller å rett og slett rømme fra dem, og risikere å treffe på dem senere i spillet. Nesten perfekt, spør du meg.

Ekvivalentene i Human Revolution suger balle fordi de er en gjeng ansiktsløse, superfarlige skurker protagonisten knapt har møtt. Man kan heller ikke prate med dem, og danne et HINT av et bilde av deres personlighet.

[straumoy_InnleggNO]

En boss, per min lille subjektive definisjon, er en unik fiende. Da snakker jeg om:

- faktisk utseende (model og tekstur)

- animasjon

- våpen

- styrke/svakheter

 

Det er lett å forvirre fiender som er sjeldnere/kraftiere/raskere/"smartere" enn vanlige fiender som bosser. Per min definisjon faller disse i kategorien "mini-boss." De begynner kanskje med status som boss, men blir degradert til mini-boss status etter hvert som spillet stiger i vanskelighetsgrad mens du runder det ene brettet etter det andre.

 

Eksempel på dette kan være Baron of hell fra Doom. Denne fienden blir presentert som en boss, men i senere brett blir den en mini-boss eventuelt en "vanlig" fiende, avhengig av vanskelighetsgrad (tror jeg).

 

Spiderdemon fra det samme spillet er et eksempel på en boss, da dette er (etter min noe rustne hukommelse) en fiende du treffer på kun en gang i spillet. Mulig den dukker opp igjen i andre Doom spill, men jeg er ganske sikker på at du treffer på den kun 1 gang per spill tittel.

 

I senere tid har det vært populært å resirkulere boss'er. De blir ikke drept, de trekker seg unna og kommer tilbake senere, gjerne med mer helse, nye angrep og et nytt utseende siden sist. For min del så beholder disse sin boss status, siden de forblir unike (de blir "oppgradert" mellom hver kamp) på tross av at de går igjen.

 

Eksempel på dette er Phantom fra Devil May Cry (eller, hvilken som helst boss i det spillet når jeg tenker meg om). Du må sloss mot den samme boss'en 3-4 ganger før du virkelig vinner, og hver kamp er vanskeligere enn den forrige.

 

Herifra har vi 2 grunn filosofier, den ene ikke mer rett enn den andre, siden det forblir en smakssak:

- bare en måte å vinne kampen

- flere måter å vinne kampen

 

Hvis det er en måte å vinne kampen på, blir som oftest kampen i seg selv en utfordring, fordi du må prøve og feile. Run & Gun fungerer ikke, så tradisjonelle metoder du har benyttet mot vanlige fiender må legges til side. Når du vet hva som trengs, så er det knapt noen utfordring, men det er veldig artig/tilfredstillende når du klarer det første gangen (forutsett at spillets designere har gjort en tilstrekkelig innstats).

 

Hvis det er flere måter å vinne kampen på, så skal det i teorien ikke være noe grunnlag for panikk, (nesten) uansett utgangspunkt. Du skal være tilstrekkelig utrystet med tanke på ferdigheter, utstyr, våpen, ammunisjon, rustning etc for å kunne utnytte en, eventuelt flere måter for å vinne. I slike tilfeller er det gøy å komme tilbake til runde 2 eller 3, fordi du bytter sverd med armbrøst, eller granater med kredittkort.

 

Action/adventure spill lener mer mot bare en enkel måte å vinne, mens rollespill igjen lener mer mot flere måter å ta ned en boss. Helt på tampen så kan jeg nevne at selv om det finnes flere måter å vinne mot en boss, så er det ofte en strategi/metode som er optimal og er derfor mer eller mindre overlegen de andre metodene.