Når hverdagen "dreper" forholdet

[AnonymDiskusjon]

Hei alle!

 

Jeg vet at min situasjon ikke er en uvanlig en, men vil gjerne ha noen tips om hvordan dere andre takler disse følelsene!

Prøver å gjøre en lang historie kort: jeg og kjæresten min (22 og 25 år) har vært sammen i snart 3 år. Vi bor sammen, og det er ok. Vi krangler ikke spesielt mye, ler masse og koser oss sammen og ser serier og spiller litt.

 

Men i det siste har det liksom ikke vært så mye mer enn det. Mindre kosing, mindre komplimenter (fra han til meg, jeg er utrolig obs på å si pene ting til ham av og til!) og rett og slett mye rutine der han sitter på PCen og programmerer i tre timer uten å si et ord til meg når vi er hjemme sammen om kveldene. Så legger vi oss, nusser litt på munnen og sovner. Så drar han på jobb og jeg på skole, og dette gjentar seg dag etter dag. Vi har heller ikke spesielt mye sex, han tar nesten aldri intiativ og jeg kunne kanskje vært flinkere selv også. Har prøvd å ta opp dette, foreslå ting vi kan gjøre og ber han fortelle om fantasiene sine, men han spøker det vekk og virker ikke spesielt interessert i å snakke om det.

 

Synes det er kjipt at det er så hverdagspreget, for tida er han mer en kompis enn en kjæreste. Jeg begynner å fantasere om hvordan det hadde vært å være singel, få mer oppmerksomhet og være litt mer fri (f.eks er det snart utvekslingstid for meg, og det synes jeg er vanskelig når jeg er sammen med ham. Tenk så deilig å være singel og bare ta ansvar for sitt eget liv!).

Jeg er tross alt fortsatt ganske ung, og noe inni meg sier at jeg ikke har lyst til å "slå meg til ro" helt enda. Lage pizza på fredagskveldene og gå tur om søndagene, liksom. det kan jeg gjøre om ti år. Bleh...

 

Fantaserer også i hemmelighet om en kompis som er HELT annerledes enn kjæresten min, og tenker mye på hvordan det hadde vært å hatt sex med ham. Føler meg kjip, men fantasiene er jo et symptom på at jeg kjeder meg litt med kjæresten min for tida. På en annen side får jeg VONDT I SJELEN av å tenke på at jeg skulle gjort det slutt, jeg hater å tenke på hvor lei seg han hadde blitt og på hvor tomt det hadde blitt uten ham.

 

Dette ble egentlig ikke så utrolig kort, heh. Noen som har noen gode tips mot hverdagen som så lett tar livet av forhold?

 

 

 

Postet av anonym: 6210e751b24f9bfe7f1c7eaa246b08c6

[Konto brukes ikke]

Trenger ikke nødvendigvis å være noe feil bare for at man tror gresset er grønnere på andre siden av elva. De fleste fantaserer vel litt, uten at det nødvendigvis er et symtom på at noe er feil. Det er ofte slik når man er godt etablert inn i forholdet vil jeg si. Man går inn i en 'hverdag' og ikke alt er så spennende lengre ... da ser man utenfor og liker det man ser.

 

Men dere bør prate sammen og prioriter at alle hverdager ikke blir a4. Vil han ikke det, så er det på tide med en alvorsprat.

[AnonymDiskusjon]

Trenger ikke nødvendigvis å være noe feil bare for at man tror gresset er grønnere på andre siden av elva. De fleste fantaserer vel litt, uten at det nødvendigvis er et symtom på at noe er feil. Det er ofte slik når man er godt etablert inn i forholdet vil jeg si. Man går inn i en 'hverdag' og ikke alt er så spennende lengre ... da ser man utenfor og liker det man ser.

 

Men dere bør prate sammen og prioriter at alle hverdager ikke blir a4. Vil han ikke det, så er det på tide med en alvorsprat.

 

Du har helt rett og jeg vet at det er utrolig vanlig å ha det sånn Men det er fortsatt en kjip følelse, og av og til får jeg følelsen av at han også er litt "lei" av meg av og til. Og jeg savner å føle meg deilig og ettertraktet og kikker derfor etter andre gutter, sant.

 

Men er det noen tips til hvordan jeg tar opp dette med sex med ham? Jeg synes ikke vi prioriterer det nok, men han er så UTROLIG lite interessert i å ta opp temaet, kanskje litt fordi jeg vet han tenker det samme, men synes det er lettere å tøyse det vekk eller la være å prate om det. Han er generelt utrolig dårlig på den fronten, noe som gjør at jeg lenger ENDA mer etter å bli tatt med storm av en annen fyr -__-

 

Postet av anonym: e3845afff8d8b917bf8f4d338d10051b

[logaritmemannen]

Ta det opp med ham. Er han ikke villig til å forandre seg, bør du kanskje revurdere forholdet. Det virker bare lite sannsynlig at det kommer til å bli bedre over tid slik det er nå.

[JensHer]

Er selv gutt, og har aldri vært i noe forhold. Men jeg kan fortelle at vi gutter handler som regel etter hva vi føler. Kan på en måte virke som fyren er litt "lei" av deg. Muligens får han litt "for mye", hvis du skjønner hva jeg mener?

Kanskje dere henger sammen for mye, og da blir det også vanskeligere å finne på noe "spennende".

Nevner du for han, kommer han muligens bare til å bli enda surere, jeg vet ikke.. Vi gutter kan reagere ulikt på den situasjonen.. Om jeg skal gi deg et tips; finn på noe med noen venninner istedenfor å henge med han. Du må altså "holde igjen", bare ikke gjør d for mye Se hvordan han reagerer på det.. Om han ikke reagerer på det, er kanskje tid for en prat?

[Konto brukes ikke]

Men er det noen tips til hvordan jeg tar opp dette med sex med ham? Jeg synes ikke vi prioriterer det nok, men han er så UTROLIG lite interessert i å ta opp temaet, kanskje litt fordi jeg vet han tenker det samme, men synes det er lettere å tøyse det vekk eller la være å prate om det. Han er generelt utrolig dårlig på den fronten, noe som gjør at jeg lenger ENDA mer etter å bli tatt med storm av en annen fyr

 

Naturlig reaksjon og hvem vil ikke bli tatt med storm egentlig (det vil vel han også vil jeg tro)

Blir det et 'press' når du tar det opp, så kan det slå motsatt vei igjen. Det er en fin balanse med å kommunisere på utfordringer/utvikling av forhold og der det kan slå feil vei endel ganger. Noen punkter kan man være ganske så forskjellig og det kan være enkelt for den ene og vanskelig for den andre.

 

Du er jo veldig ung i forhold til meg, men selv hadde jeg utfordringer i forhold til hun jeg nå har vært sammen med i xx antall år. Vi kommuniserte rett og slett for dårlig på enkelte felt og 'ballen' begynte å rulle (som jeg kaller det og ser på det som en snøball som blir større og større etterhvert som man ruller) Resultatet ble at ballen ble så stor at vi holdt på med våre egne ting hver for oss. Problemet var å ta det opp - vi endte med samme greia uten løsning og vi kviet oss for å ta det opp rett og slett. Noe som er en veldig dårlig løsning hvis man vil leve sammen - egentlig uutholdelig situasjon som ikke kan holde i mange tilfeller. Resultatet for oss ble at hun skrev ned hva hun følte/mente og hun fikk fram poengene sine veldig bra og jeg forstod mye bedre hva hun satt og følte på. For meg gikk det et lys opp og både jeg og hun endret oss takket være dette - i ettertid har muntlig kommunikasjon fungert utmerket og vi er flinkere til å prioritere hverandre og forholdet.

Så det at du setter deg ned og skriver hva du føler og tenker, som han får lese i en rolig stund er kanskje en ide?

[AnonymDiskusjon]

Er selv gutt, og har aldri vært i noe forhold. Men jeg kan fortelle at vi gutter handler som regel etter hva vi føler. Kan på en måte virke som fyren er litt "lei" av deg. Muligens får han litt "for mye", hvis du skjønner hva jeg mener?

Kanskje dere henger sammen for mye, og da blir det også vanskeligere å finne på noe "spennende".

Nevner du for han, kommer han muligens bare til å bli enda surere, jeg vet ikke.. Vi gutter kan reagere ulikt på den situasjonen.. Om jeg skal gi deg et tips; finn på noe med noen venninner istedenfor å henge med han. Du må altså "holde igjen", bare ikke gjør d for mye Se hvordan han reagerer på det.. Om han ikke reagerer på det, er kanskje tid for en prat?

 

Hehe... Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men du høres ut som du kanskje er litt ung? Vi er forbi det stadiet der man må henge sammen hele tida og er totalt avhengige av hverandre, og både han og jeg har våre egne greier gående. Men vi bor også sammen, og da er det naturlig at man ser hverandre på kvelden, lager middag sammen, sover sammen o.l.

Sånn sett er forholdet veldig sunt og fint, men vi prioriterer ikke hverandre, og når vi først er sammen er det liksom... ingenting spesielt. Virker som om han kanskje har det på samme måten, men han er en typisk "mann" som ikke snakker om sånt. Litt kjipern, for jeg er utrolig opptatt av å prate om følelser, hahah.

 

 

Postet av anonym: e3845afff8d8b917bf8f4d338d10051b

[JensHer]

Er selv gutt, og har aldri vært i noe forhold. Men jeg kan fortelle at vi gutter handler som regel etter hva vi føler. Kan på en måte virke som fyren er litt "lei" av deg. Muligens får han litt "for mye", hvis du skjønner hva jeg mener?

Kanskje dere henger sammen for mye, og da blir det også vanskeligere å finne på noe "spennende".

Nevner du for han, kommer han muligens bare til å bli enda surere, jeg vet ikke.. Vi gutter kan reagere ulikt på den situasjonen.. Om jeg skal gi deg et tips; finn på noe med noen venninner istedenfor å henge med han. Du må altså "holde igjen", bare ikke gjør d for mye Se hvordan han reagerer på det.. Om han ikke reagerer på det, er kanskje tid for en prat?

 

Hehe... Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men du høres ut som du kanskje er litt ung? Vi er forbi det stadiet der man må henge sammen hele tida og er totalt avhengige av hverandre, og både han og jeg har våre egne greier gående. Men vi bor også sammen, og da er det naturlig at man ser hverandre på kvelden, lager middag sammen, sover sammen o.l.

Sånn sett er forholdet veldig sunt og fint, men vi prioriterer ikke hverandre, og når vi først er sammen er det liksom... ingenting spesielt. Virker som om han kanskje har det på samme måten, men han er en typisk "mann" som ikke snakker om sånt. Litt kjipern, for jeg er utrolig opptatt av å prate om følelser, hahah.

 

 

Postet av anonym: e3845afff8d8b917bf8f4d338d10051b

 

 

ja, da så

konfrontering er kanskje løsningen da

[djgudleif]

Det blir nok bedre for begge om det blir slutt mellom dere.

[AnonymDiskusjon]

Nå er jeg et par år yngre enn deg (20 år), men må si at jeg føler at noe av det du sier går igjen i forholdene til venner av meg.

 

Jeg har selv alltid vært den "single og frie", mens jeg har flere venner som har vært i forhold i mellom 1-2 år nå. En ting jeg har reagert på i noen av forholdene er, litt likt som i ditt, hvor hverdags preget og dølt hele greia virker i forhold til hvor unge de er. Kan f.eks. ta Et kjærestepar jeg pleide å henge en del med før de slo opp. Jeg pleide ganske ofte å sove over hos dem etter at vi hadde vært ute på byen og når dagen derpå kom, så var det liksom å sitte i sofaen og se på TV som var tingen de gjorde, hver eneste søndag. Etter at jeg gikk så var det liksom sånn at jeg lurte på hva faen de skulle finne på nå, så utrolig kjedelig å sitte i den lille leiligheten og bare daffe hele dagen.

 

Samme er det med litt av andre venner, jeg kommer inn i leiligheten og de har flatskjerm TV, IKEA møbler, malt veggene og hele pakka. Hverdagene tilbringer de med hver sin laptop, spiser middagen og samler seg i sofaen for å se på Senkveld. Sånn går nå dagen. Hvis jeg hadde vært i den tilværelsen så hadde jeg nok fått veldig sånn "Is this all there is?" følelse tror jeg. Kan også nevne at noen av fruene i disse forholdene har vært litt for flørtete mot meg, så det er jo kanskje ting som tyder på at ikke alt er perfekt.

 

Men nå er det jo likevel ikke sånn at hvis du er singel så er alt super chill og du bare flyr rundt hele tiden. Mange av de tingene kjæresteparene gjør, må du jo gjøre selv, bare at du gjør dem alene. Man har jo en jobb og hverdag selv om man er singel, og man orker jo gjerne ikke å fly rundt på eventyr hver eneste dag. Nå virker jo det som at dere har flere problemer enn at det bare er kjedelig, så hvis jeg var deg ville jeg gjort et siste forsøk (Hvis du virkelig synes han er verdt det). Om han fortsatt ikke gidder å yte noen ting for å få forhold til å fungere så bare dropp hele greia. Uansett er det mye chillere å være singel som utvekslingsstudent.

 

Postet av anonym: 05a97a4876e9c3303a14aba49ff1a933

[monoamine]

Den situasjonen du er i nå er klassisk for de fleste parforhold - alle møter hverdagen en eller annen gang og man må jobbe mer for å holde spenningen oppe. Tipsene jeg kommer på i farten er: (kombiner eller velg ut alt etter hvordan du føler de tiltaler deg)

 

- si til han hvordan du føler det på en pen måte og spør han hva han tenker om det

- foreslå at dere gjør noe ordentlig kjæresteaktig sammen - dra på spaweekend, gå på kino eller spis middag på restauranten som var deres favoritt da dere var nyforelska

- kjøp deg nytt og sexy undertøy (det hjelper mot neste ALT)

- la han skjønne at han ikke må ta deg for gitt

- ta en liten pause fra forholdet

 

 

Men det aller viktigste her er at du ikke gjør noe overilt, type å gå ut å flørte med andre gutter for å gjøre han sjalu el.l. Det du gjør bør være ting som gir han en vekker om hvor fantastisk du er, noe som minner han på hvorfor han ble forelsket i deg i utgangspunktet. Tenk også på hva som gjorde at du falt for han, noen av sidene som du falt så pladask for må jo være der under overflaten et eller annet sted. Men på en annen side så må man også tørre å tenke litt rundt det å gjøre det slutt - kanskje sette opp positive og negative sider?

[logaritmemannen]

- ta en liten pause fra forholdet

= knulle andre og finne ut om man fortsatt vil ha kjæresten?

[monoamine]

- ta en liten pause fra forholdet

= knulle andre og finne ut om man fortsatt vil ha kjæresten?

 

 

Pause er hva man gjør det til. Det viktigste er at begge parter er enig i hva pausen betyr slik at det ikke blir anklagelser for upassende atferd i etterkant. Personlig anser jeg en pause som en slags tenkepause, en pause fra alt. Vil man knulle andre kan man like greit gjøre det slutt og heller si at man skal si fra hvis savnet av eksen blir for stort. Men ja, kommunikasjon her er ekstremt viktig!

[chri-ot]

1-Kjøp sexy undertøy.

2- ta det på deg.

3-Sett deg oppå ham

4- Si til ham "Skal vi leke litt?", pass på å ha en sensuel tone, og litt sexy øyne.

[Nittutt]

Har ikke mye å bidra med her annet enn dette:

 

Fantasier om andre betyr ABSOLUTT IKKE at du har et dårlig sexliv. Fantasier om andre er SUNT og OPPFORDRET av de fleste sexologer.

[AnonymDiskusjon]

Oioi, respons. Liker.

 

Long story short: Har snakket med ham nå og fortalt ham hva jeg føler. At jeg synes han virker uinteressert i meg og om han er villig til å gjøre en innsats for å få dette til å fungere. jeg har også gått en runde med meg selv om tenkt om JEG vil gjøre en innsats, og det vil jeg! Jeg vil være med ham og er villig til å gjøre ganske mye for at vi skal få det fint.

Han innrømte at han nok var litt lei og at tanken på singellivet fristet litt for mye. Han sa også at det ikke var like "spennende" lenger. Og det var utrolig kjipt å høre. Jeg sa at han måtte ta en avgjørelse om vi skal fortsette forholdet vårt eller ikke, og hvis han ville fortsette, måtte han gi 100% og ikke bare være en "halvveis kompis" som bor i leiligheten min, heh. Det suger BALLE, men vi blei enig i går om at vi prøver!

 

Er positiv akkurat nå, og kjenner at en tilværelse uten han frister utrolig, utrolig lite. Jeg håper bare at han tenker det samme og ikke bare sier det jeg vil høre.

 

Postet av anonym: e3845afff8d8b917bf8f4d338d10051b

[logaritmemannen]

Jepp, han blir jo straks mye mer spennende når han vurderer å gå fra deg

[LonelyMan]

Gjør det slutt FØR du går på den gutten du fantaserer om. La det ikke gå så langt at du velger å være utro før du har gjort det slutt, det er en jævlig kjip måte å gjøre det på.

[AnonymDiskusjon]

Hvor i åpningsposten min fikk du inntrykk av at jeg faktisk har tenkt å gjøre alvor av fantasiene? Siden du følte du måtte poste denne åpenbare "advarselen", så må du ha tolket noen av postene mine sånn?

 

Kreativt av deg.

 

Postet av anonym: e3845afff8d8b917bf8f4d338d10051b

[NikkaYoichi]

Han innrømte at han nok var litt lei og at tanken på singellivet fristet litt for mye. Han sa også at det ikke var like "spennende" lenger. Og det var utrolig kjipt å høre. Jeg sa at han måtte ta en avgjørelse om vi skal fortsette forholdet vårt eller ikke, og hvis han ville fortsette, måtte han gi 100% og ikke bare være en "halvveis kompis" som bor i leiligheten min, heh. Det suger BALLE, men vi blei enig i går om at vi prøver!

 

Dere er altså over den magiske forelskelsen og hverdagen har innhentet dere. Det varierer litt hvor tidlig dette stadiet kommer, men det er noe stort sett alle par opplever. Dette er altså helt normalt etter det jeg har fått med meg av psykologi og forelskelser. Det vil også være slik at dere sannsynligvis må gjennom flere slike perioder fremover, det vil nemlig være slik at enkelte perioder så vil arbeid, skole og andre aktiviteter ta mye tid. Man kan være for sliten til å oppføre seg som nyforelsket hele tiden. Lykke til!