En seier for den skandinaviske modellen eller kjerringa mot strømmen?

[Gjest Slettet+9871234]

Akkurat nå på NrK1 nyhetetene. Norge mangler 70 000 arbeidere. Der kommer busslaster med svensker til jobbmessen i Trondheim. Norge er nå det eneste landet i Europa som aktivt søker utenlandsk arbeidskraft.

 

Norge er det eneste landet jeg vet om som nå benytter den http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_skandinaviske_samfunnsmodellen også kalt den http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Norge_og_Sverige/Norden_generelt/den_nordiske_model

 

Ytterligere informasjon. Søk (også på engelsk er aktuelt)

 

den skandinaviske modellen

 

den nordiske modellen

 

Eller er det bare kjerringa mot strømmen som befinner seg i en annen konjunkturfase enn resten av Europa?

Endret 5. mars 2012 av Slettet+9871234

[Camlon]

Akkurat nå på NrK1 nyhetetene. Norge mangler 70 000 arbeidere. Der kommer busslaster med svensker til jobbmessen i Trondheim. Norge er nå det eneste landet i Europa som aktivt søker utenlandsk arbeidskraft.

 

Norge er det eneste landet jeg vet om som nå benytter den http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_skandinaviske_samfunnsmodellen også kalt den http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Norge_og_Sverige/Norden_generelt/den_nordiske_model

 

Ytterligere informasjon. Søk (også på engelsk er aktuelt)

 

den skandinaviske modellen

 

den nordiske modellen

 

Eller er det bare kjerringa mot strømmen som befinner seg i en annen konjunkturfase enn resten av Europa?

Norge er ikke det eneste landet i verden som har den skandinaviske modellen, som jeg vil kalle den liberale sosialdemokratiske modell. Wikipedia definerer den skandinaviske modellen, som en modell som ønsker felleskapslosninger, altsa høyt offentlig forbruk. Det er også beregnet at man bruker staten til å innfore bedre ordninger og ikke klassekamp.

 

Dette er offentlig forbruk i forskjellige land som prosent av BNP. Jeg har tall til 2010, men velger å bruke 2007 for å unngå effekten fra krisen.

 

 

France 52.61

Sweden 50.95

Denmark 50.81

Hungary 50.64

Austria 48.60

Belgium 48.32

Italy 47.63

Greece 47.61

Finland 47.43

Israel 46.27

Euro area 45.98

Netherlands 45.27

Portugal 44.36

United Kingdom 43.91

Germany 43.51

Slovenia 42.48

Iceland 42.27

Poland 42.19

Czech Republic 41.04

Norway 40.34

Canada 39.35

Spain 39.21

New Zealand 38.84

United States 36.85

Ireland 36.61

Luxembourg 36.27

Japan 35.90

Turkey 34.53

Slovak Republic 34.21

Estonia 33.98

Australi 33.32

Switzerland 32.32

Korea 28.65

Mexico 20.45

 

 

årsaken til at Norge ligger så lavt er på grunn av oljen, men Norge kunne uten tvil ha brukt mer og andre land ligger høyere enn Norge. Hva er det egentlig som er så spesielt med den norske økonomien. Norge er midt i iforohldtil reguleringer og Norge er midt iforholdtil forbruk. Skattenivaet er mye høyere i Frankrike, Belgia og vare naboland. Fagforeninger er sterkere i Sverige enn i Norge.

 

Det jeg tror er problemet er at du definerer sosialdemokrati etter resultater istedenfor ideologi. Det er helt feil.

[mofomofo]

Jeg vil heller tro at det er fordi vi er det eneste (netto) oljeeksporterende landet i Europa (edit: unntatt Russland). Vil du vite om hvorfor dette kan være tungen på vektskålen til hvorfor det går bedre her til lands enn ellers i Europa, så kan jeg gi deg en god mengde lesestoff om emnet.

 

Om du heller vil diskutere AP-propaganda, så er du på en måte kjerringa mot strømmen på dette forumet :!:

Endret 6. mars 2012 av mofomofo

[Turgon]

Så lenge vi kun har definert oss vekk fra arbeidsledighet med stadig større antall uføretrygdede,så er det jo ingen seier.

 

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1966109.ece

 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4194009.ece#.T1XItCp5mSM

[Gjest Slettet+9871234]

Norge er ikke det eneste landet i verden som har den skandinaviske modellen, som jeg vil kalle den liberale sosialdemokratiske modell. Wikipedia definerer den skandinaviske modellen, som en modell som ønsker felleskapslosninger, altsa høyt offentlig forbruk. Det er også beregnet at man bruker staten til å innfore bedre ordninger og ikke klassekamp.

Altfor enkelt. Dansk Wikipedia er nok bedre (se den forenklede skjemaet som skisserer tre tilfeller hvor den skandinaviske er den ene av de tre)

 

I den nutidige forskning arbejdes der med tre forskellige velfærdsmodeller. Disse er opstået løbende, ofte som et resultat af politiske kompromisser. De tre modeller er idealtyper, der således ikke kan observeres direkte, men blot er forenklinger af komplekse strukturer. En stat vil ikke nødvendigvis kun benytte sig af principper fra en model, da disse også kan være overlappende. De tre modeller, der også omtales under alternative betegnelser, er: den universelle, den selektive og den residuelle. Navnene dækker over udvælgelsesmetode til hvem, der er berettiget til velfærdsydelserne.

 

.......................................

 

Den universelle velfærdsmodel

Uddybende Uddybende artikel: Skandinaviske velfærdsmodel.

 

Den skandinaviske (nordiske), socialdemokratiske eller universelle model er præget af omfattende omfordeling og høj skatteprocent. Som navnet antyder, karakteriserer denne model især de skandinaviske lande.

Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Velf%C3%A6rdsmodel

 

Se også den utdypende artikkle:

 

http://da.wikipedia.org/wiki/Skandinaviske_velf%C3%A6rdsmodel

 

 

Dette er offentlig forbruk i forskjellige land som prosent av BNP. Jeg har tall til 2010, men velger å bruke 2007 for å unngå effekten fra krisen.

En uhyrlig forenkling. Jeg minner om at Pareto optimalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for velferdsmaksimum. Et diktatur kan med andre ord ha et høyt offentlig forbruk og samtidig være Pareto optimalt. Start gjerne og les mer her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1148386&view=findpost&p=18221285

 

Presisering

 

Den nordiske velferdsmodellen kan karakteriseres nærmere ved følgende sju kjennetegn (Kautto m.fl., 1999):

 

Et omfattende offentlig ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver. Det offentlige ansvaret omfatter både sosialforsikring, sosiale tjenester, helse, utdanning, arbeid og bolig m.m., og har som mål å dekke grunnleggende behov.

 

En sterk statlig rolle på alle politikkområder. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken kommer det statlige engasjementet til uttrykk i en sterk vektlegging på full sysselsetting begrunnet både i økonomiske og sosiale hensyn, og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, ofte basert på samarbeid og etter forhandlinger med partene i arbeidslivet.

 

Et velferdssystem basert på høy grad av universalisme som innebærer at alle borgere har rett til grunnleggende velferdsgoder, uavhengig av deres stilling på arbeidsmarkedet. Mer målrettede eller selektive velferdsordninger og tiltak brukes i begrenset grad og vanligvis som et siste sosialt sikkerhetsnett.

 

En inntektssikring basert på en grunnsikring for alle, og en inntektsrelatert del for personer som har deltatt i arbeidslivet. Den nordiske modellen innebærer en relativt stor grad av inntektsutjevning, noe som gjør at de sosiale utgiftene utgjør en høy andel av brutto nasjonalprodukt. Velferdsordningene finansieres i det vesentligste over offentlige budsjetter, og bæres oppe av en relativ høy beskatning.

 

Den nordiske velferdsmodellen kan også karakteriseres som tjenesteorientert. Helse- og sosiale tjenester er skattefinansiert med begrenset grad av brukerbetaling og tildeles etter behov. Lokaldemokratiet og kommunene spiller en viktig rolle i tjenestetilbudet til befolkningen, og de er vanligvis også en sentral tjenesteprodusent.

 

De nordiske landene har en relativt jevn inntektsfordeling. Målt både ved spredning i lønn og disponibel inntekt er det små inntektsulikheter sammenlignet med andre land. Dels som følge av dette kjennetegnes de nordiske landene ved relativt lave fattigdomsrater og små forskjeller i levestandard.

 

Likestilling mellom menn og kvinner er et ledende prinsipp for de nordiske velferdsstatene. De nordiske landene har høy yrkesdeltakelse blant kvinner, og de fleste familier har to inntekter. Velferdssystemet er basert på individuelle rettigheter.

 

Selv om vi snakker om ulike velferdsmodeller, finnes det klare forskjeller mellom de landene som er plassert under samme modell. De enkelte skandinaviske land har for eksempel særtrekk som gjør det hensiktsmessig å snakke om ulike varianter av en nordisk modell.

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2004/nou-2004-13/7/2/1.html

 

Se også: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2004/nou-2004-13/7/2/2.html

 

Selve utformingen av den matematiske statistiske modellen er også viktig. For eksempel vil konkurranseevnen overfor utlandet få en sentral stilling i en åpen økonomi som den norske. Det vil ikke være så viktig med en god modell for samkvemet med utlandet i land som India, Kina, Russland og USA.

 

For ytterligere utdypning, kan jeg anbefale en klassisk (intet nytt under solen) bok som vel ikke lenger selges av Aschehough:

 

"Økonomi og politikk" 15 artikler av (Google personene om du vil vite mer om dem):

 

Petter Jacob Bjerve, Eivind Erichsen, Ragnar Frisch, Gerhard Meidell Gerhardsen, Fritz Holte, Leif Johansen, Preben Munthe, Jon O Norbom, Agnar Sandmo, Helge Seip, Hermod Skånland. Gerhard Stolz, Arnljot Strømme Svendsen, Dagfinn Vårvik, Kåre Willoch, Knut Getz Wold.

Endret 7. mars 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Om du heller vil diskutere AP-propaganda, så er du på en måte kjerringa mot strømmen på dette forumet :!:

Og du skorer meget billige poenger på dette forumet med slike ubegrunnede påstander.

[Camlon]

Snip

Ingen av de andre kildene viser noe annet. På dansk wikipedia deler de det opp i tre modeller, og det er klart at mange europeriske land havner under deres definisjon av velferdsmodell. I Frankrike så er familien minimalt viktig for velferd, ordningene er universielle, staten er sental og arbeidsgiverene har lite makt. De passer like godt, og lykke til å forklare hvordan Sverige og Danmark ikke havner under den modellen.

 

Over til den andre definisjonen du ga. La oss gå igjennom de 7 kjennetegnene med Frankrike.

1. De har en omfattende offentlig ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver Frankrike, om de ikke gjør det godt nok så er det fordi de ikke har råd.

2. Frankrike har en sterk statlig rolle på alle politikkområder

3. Ja, frankrike har universielle ordninger. Faktisk mer enn Norge, hvor dine rettigheter er avhengig hva slags fagforening du er i.

4. På dette området så er Frankrike høyest i verden. Slår Norge med nesten 10%. http://www.oecd.org/document/9/0,3746,en_2649_34637_38141385_1_1_1_1,00.html

5. Mer så i Frankrike. I Frankrike så må man f.eks. ikke betale like mye for tannlege som i Norge.

6. Dette er et resultatmålenhet, og derfor invalid. Frankrike har gjort mye for å holde ulikheten nede, men den er forsatt høyere enn skandinavia fordi man får ikke alltid hva man vil ha,

7. På dette området gjør Frankrike det omtrent like som Norge http://www.bls.gov/fls/images/chartbook2.2.png Fleste familier har to inntekter er et resultatmålenhet igjen. Har du høy ledigang, så får ikke de fleste familier to inntekter.

 

Sannheten er at med den definisjonen, så følger Frankrike den nordiske modellen mer enn Norge gjør. Det er ikke uten grunn til at de hadde det høyeste forbruket i 2007. Og din unnskyldning om at et diktatur kan bruke mye offentlig penger, holder ikke.

 

Du skrev at Norge var det eneste landet som fulgte den nordiske modell. Det var utvilsomt feil. Hele premisset ditt om at Norge har få problemer fordi vi følger en unik modell, er bare tull. Norge har ikke en unik modell. Det som er unikt med Norge er at vi har olje. Alle land som har like mye olje som Norge per capita klarer seg fint for øyeblikket.

[Gjest Slettet+9871234]

Dette er det beste du har skrevet på lenge. Jeg kan også gi deg poeng. Dette er vel fjerde gang du får poeng av meg.

 

Du skrev at Norge var det eneste landet som fulgte den nordiske modell. Det var utvilsomt feil.

Jeg tenkte nok også på de matematiske styringsmodellene som er brukt i Norge. Her i landet har (hadde?) vi egne matematiske planleggingsmodeller som ble omtalt som den skandinaviske modellen om jeg ikke husker veldig feil.

 

Fritz Holte, en av medforfatterne av den boken jeg nevnte arbeidet med en av disse modellene om jeg ikke husker feil.

 

De matematiske relasjonene som benyttes er meget viktige. Det samme med de modellene en arkitekt bruker. De bestemmer hvordan bygningen kommer til å se ut.

[PSV]

Jeg vil heller tro at det er fordi vi er det eneste (netto) oljeeksporterende landet i Europa (edit: unntatt Russland). Vil du vite om hvorfor dette kan være tungen på vektskålen til hvorfor det går bedre her til lands enn ellers i Europa, så kan jeg gi deg en god mengde lesestoff om emnet.

 

Bingo! Case closed. Uten oljen hadde vi sannsynligvis vært skakk-kjørt for lenge siden, nå er vi heldige og selv med en håpløs sosialistisk regjering kan det være snakk om flere tiår før skipet Norge synker.

[Gjest Slettet+9871234]

Bingo! Case closed. Uten oljen hadde vi sannsynligvis vært skakk-kjørt for lenge siden, nå er vi heldige og selv med en håpløs sosialistisk regjering kan det være snakk om flere tiår før skipet Norge synker.

 

Ja ihvertfall om sentralbanksjefen får sin vilje. Han må jo etter FrP's mening være en beinhard kommunist om han får viljen i å tappe mindre fra fondet enn det som følger av den etter mitt personlige syn spekulative handlingsregelen.

 

Hvor i all verden har de norske politiske partier fått det fra at man kan regne med en langsiktig realavkastning på 4 prosent. Ren spekulasjon etter min vurdering:

 

http://www.dinnettavis.no/#handlingsregel-munchmuseum-rentefradrag

Endret 7. mars 2012 av Slettet+9871234

[Zeph]

Artige bilete og anna moro kan de ta i humorkategorien. Hald diskusjonen sakleg her inne.
4 innlegg er fjerna.

[Yavel]

Viss vi skal finne ut hvorfor Norge trenger så mange arbeidere, så må vi se litt på hvorfor vi har så lav arbeidsledighet!

 

[Gjest Bruker-95147]

Her i landet har (hadde?) vi egne matematiske planleggingsmodeller som ble omtalt som den skandinaviske modellen om jeg ikke husker veldig feil.

 

 

Presenter!

[Gjest Slettet+9871234]

Nei. Har hverken tid eller krefter til å lete den opp. Alt jeg husker er modeller som

 

PRIM: (PRis Inntekts Modell) Tror det var den.

KONK: (Konkurranseevne modell)

KRØSUS: Norges banks planleggingsmodell.

RIMINI: en annen Norges banks modell.

KVARTS: En makroøkonomisk modell for norsk økonomi utviklet i SSB.

MODIS: Brukt av SSB og finansdepartementet så vidt jeg vet. Veldig omfattende, men kanskje ikks så god på dynamiske og ulineære effekter.

MODAG: Var det en aggregert (kompakt versjon av MODIS)?

TOLMOD: Husker ikke bruken av den modellen.

MSG: Er vel kanskje som PRIM utgått?

.... Sikkert også nyere forbedrede modeller. Det er spesielt vanskelig å modellere store simultane dynamiske systemer med ulineære effekter og tilbakekoblinger.

 

Jeg kan ikke lete opp skriftelig materiale for deg. Det må du eventuelt finne selv. Jeg kan også ta feil. Kan hende var det at PRIM var en pris inntekts modell inspirert av den skandinaviske velferdsmodellen eller lignende.

 

Går du på bibliotektet i UIO / SSB / Finansdepartementet / Norges Bank vil du sikkert finne langt mer presis informasjon enn det jeg kan prestere her.

Endret 12. mars 2012 av Slettet+9871234