Ingenting å brenne for....

[Force]

Her sitter jeg midt på natten og grubler...

Jeg har en god venn, men han er stort sett opptatt av drikking og fotball... De andre er bare interessert å bruke sende penger ut av vinduet, men ikke noe de V-I-R-K-E-L-I-G brenner for.

Jeg vil så gjerne prate sammen og diskutere og lage ting for å vise.

 

Jeg har mange ting jeg brenner for, men ingen å prate med om dette... De fleste jeg kjenner gidder lite...

Jeg forstår ikke hvorfor de jeg kjenner er 1. stort sett lat og 2. utsetter ting og 3. "får se"...

Endret 4. mars 2012 av Force

[Mr.Duklain]

Du kan jo prøve å få nye venner.

Men det vennene dine "sløser" penger på kan jo være noe de liker å gjøre, å at de ikke ser på det som sløsing.

[warneck]

Kanskje er du i feil miljø, Force? Du må huske at ikke alle passer inn i den standard A4 norsk ungdom med helgefylla for alle penga og Sverigehandel. Selv følte jeg meg aldri ordentlig hjemme før jeg begynte på universitetet. Der traff jeg de beste menneskene jeg har møtt, men er litt avhengig av studievei. Heldigvis er det slik at på de lavere gradene (bachelor osv) så er det svært mange studenter, ergo også personer med passer med. Alt i alt, så er modenhetsnivået langt høyere som snitt. Derimot, ser du ut til å være i tenåra, og der er det lite modning å spøre hos de fleste. Dessverre... Mitt beste tips er å søke og være åpen for å få nye venner hvor du ikke trenger å være i en vennegjeng. Kan ha nok venner sånn sett. Stikkord... Prøv! ;-)

[Force]

Dere sa noe godt... Da vet jeg hvor jeg skal lete.

[Glajinta]

Hmm.. Virker som du trenger noen nye venner altså.. Det er jo mye bedre å finne noen som har samme intreresser som deg! Og har de samme verdiene her i livet! Og om de sier sånn, er de ordentlige venner da?

[3irik]

Jeg vil si meg enig med mange over her. Jeg ser på meg selv som en sosial person, og jeg har mange venner fra tidlig i livet, MEN jeg kom først i et miljø som er riktig for meg først da jeg begynte på universitetet. Vennene mine fra universitetet har samme interesser, og samme mål i livet som jeg har. Som en bonus får jeg jo også utdanning på universitet, og det er jo utelukkende bra

[djgudleif]

Anbefaler deg å lese boken Anthem av Ayn Rand. Den er forholdsvis kort, men passer kanskje litt i din situasjon.

Det å brenne sterkt for noe, mutters alene... Det er noe sårt, men likevel vakkert!

[Nittutt]

Hvorfor inn i helvete kan du ikke prate med det du kaller kompiser om det du brenner for? Da er de ikke venner og du kan bare kaste de ut av vinduet med en gang. Ikke vits å omgås dem.

 

Selv er jeg en gamer, "sjekker", nerd og metalhead. ALLE mine venner kan jeg prate med ALT dette om, og hva enn annet jeg skulle være interessert i. Hvordan fikk jeg slike venner? Nei du, deres interesser er nødvendigvis ikke lik mine. Men de er såpass gode mennesker at de gidder å engasjere seg i de som er rundt dem.

 

Skaff deg ordentlige venner.