Gå til innhold

Hvordan fungerer garanti og reklamasjon?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det fordrer også at det i utgangspunktet dreier seg om en reklamasjons-/garantifeil.

Om du f.eks. har fått virus, formatert OS-partisjonen slik at maskinen ikke booter, sølt saft i tastaturet, mistet den ut et vindu etc etc er ikke det noe verken forbrukerkjøpsloven eller normale garantier pleier å dekke.

 

Ellers er selger forpliktet til å rette alle mangler slik de er definert iht. forbrukerkjøpslovens § 15 til 16, evt. omlevere, innen reklamasjonsfristen går ut (for datamaskiner fem år etter kjøp).

Lenke til kommentar

Det fordrer også at det i utgangspunktet dreier seg om en reklamasjons-/garantifeil.

Om du f.eks. har fått virus, formatert OS-partisjonen slik at maskinen ikke booter, sølt saft i tastaturet, mistet den ut et vindu etc etc er ikke det noe verken forbrukerkjøpsloven eller normale garantier pleier å dekke.

 

Ellers er selger forpliktet til å rette alle mangler slik de er definert iht. forbrukerkjøpslovens § 15 til 16, evt. omlevere, innen reklamasjonsfristen går ut (for datamaskiner fem år etter kjøp).

Sett at mangelen forelå på salgstidspunktet. Hvis mangelen har oppstått etter salgstidspunktet (oppstått, ikke vist seg. Latente feil er også mangler) er det ditt problem.

Lenke til kommentar

Selvsagt, men akkurat det er nok en mer teoretisk problemstilling - og hvordan skiller man egentlig mellom latente mangler og "mangler" som har oppstått i ettertid?

 

Om en kunde kjøper en billigstøvsuger der en skrøpelig del knekker etter 8 måneders "vanlig støvsugerbruk", vil jeg som servicemedarbeider anta at dette skyldes svak konstruksjon/svake materialer, altså en mangel som forelå på salgstidspunktet. Dette på tross av at delen ikke var knekt da kunden kjøpte støvsugeren. Den svarer da ikke "til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper", selv om produktet i utgangspunktet er noe kjipt herk. Forbrukerkjøpslovens § 18 går riktignok i selgers favør i dette tilfellet da produktet er over seks måneder gammelt og det i utgangspunktet er kundens ansvar å sannsynliggjøre at mangelen forelå på salgstidspunktet, men det er ikke noe vi normalt bryr oss om.

 

Om kundens ett år gamle mobiltelefon plutselig har begynt å skru seg av av seg selv et par ganger for dagen, sendes den til verksted og vil der mest sannsynlig få en softwareoppdatering med mindre feilen skyldes at telefonen har en fysisk skade (væske, støt etc), alt på produsentens regning. Også her er seksmånedersregelen sjeldent relevant i praksis.

 

Rettspraksis er én ting, avhjelpspraksis er ofte en annen. Produsenter tilbyr ofte garanti selv om dette ikke er lovpålagt fra deres side, fordi det er en trygghet for kundene, et ekstra salgsargument. Om kundene føler seg dårlig behandlet fordi selger/produsent er regelryttere som går langt for å snu på kronestykker, forsvinner denne tryggheten. En støvsuger som koster 300 kr i butikken koster typisk endel mindre fra grossist, og undersøkelse samt oppdatering av en mobiltelefon koster typisk ikke skjorta det heller. Nå man reklamerer til butikk innenfor garantitiden har man også ofte to ledd som potensielt kan yte goodwill, både selger og produsent, og disse baserer seg ofte på skjønn såvel som forbrukerrett. Dette gjelder selvsagt ikke alle selgere og alle produsenter.

Endret av srbz
Lenke til kommentar

Det var ment som en kommentar til at "selger er forpliktet til å rette alle mangler slik de er definert i fkjl. § 16. Det er en alt for bastant ting å si, da det i mange tilfeller vil være et spørsmål om dette faktisk var en latent feil eller om det er et "hendelig uhell" som dessverre skjedde etter at forbrukeren hadde risikoen for tingen. Mangler som ikke skyldes forbruker er ikke nødvendigvis selgers ansvar, men det virker som veldig mange tror det er tilfellet.

 

Du har forsåvidt rett i at produkter skal tilfredsstille holdbarhetskrav etter § 15 (b)(tror jeg er rett bokstav), men det dekker ikke alle problemstillinger.

Lenke til kommentar

Ved nærmere ettertanke: hvor spesifiseres det egentlig at mangelen må foreligge ved salgstidspunktet?

 

Jeg er konsekvent på å skille mellom begrepene "mangel" (noe som bryter med § 15 til 16) og "feil" (noe som ikke er slik det skal være, men ikke nødvendigvis er en "mangel"), selv om det kanskje ikke kommer klart frem av det jeg skriver. Jeg antok § 15 til 16 dekket denne klausulen om at feilen må være tilstede ved salgstidspunktet (noe som ville gjort påstanden min riktig), men jeg ser den ikke der - eller noe annet sted i farten for den saks skyld?

Lenke til kommentar

Du har noe som heter holdbarhet. §15b omtaler dette. Men som det så pent står i forarbeidet:

Når tiden går før gjenstanden svikter, blir det mindre og mindre sannsynlig at svikten kan føres tilbake til forhold som forelå ved risikoens overgang. Og selv om dette skulle være tilfellet, vil svikt som oppstår i stadig større grad måtte ses på som utslag av vanlig slitasje som ikke kan føre til mangelskrav.

Selv i forarbeidet står det ikke noe i klartekst. "Mindre og mindre sannsynlig" gir rom for tolkning, og er absolutt ikke noe fastlåst. Så det er faktisk ikke så lett som du vil ha det til. Loven er full av tolkningsrom.

Lenke til kommentar

Du må skille jus og bevisspørsmål. Forarbeidene snakker om hva som er sannsynlig/ikke sannsynlig. Jusen er klokkeklar. Enten forelå mangelen ved risikoovergangen, eller så gjorde den ikke det. Dårlig holdbarhet vil per definisjon foreligge ved risikoovergangen. Andre ting vil ikke nødvendigvis gjøre det. For eksempel kan en ting ved risikoovergangen tilfredstille kravet i § 15 bokstav c og f, men ikke gjøre det på et senere tidspunkt. Man overser også her det mest vesentlige i mangelsvurderingen, avtalen. I avtalen kan det være spesifisert egenskaper, som tingen ved et senere tidspunkt av en eller annen grunn ikke tilfredstiller. Ellers kan ting gå galt og tingen bli "ødelagt" uten at dette er verken selgers eller forbrukers skyld. Dette er kjøpers risiko.

Lenke til kommentar

Utrolig merkelig at du henviser til forarbeidet når det passer deg, og avviser den totalt når det går imot dine meninger.

Grunnen til at jeg begynte å sjekke opp i dette var at jeg lekte med en setting. Jeg lekte med tanken at §15b forutsetter at forbrukeren har kjennskap til varens holdbarhet eller egenskap så framt ikke annet framkommer av en kjøpsavtale. Men siden du i en annen tråd henviste til forarbeidet og påsto at kjøper ikke har undersøkelsesplikt før kjøp så må jeg jo avvise den tanken min. Da likestiller jeg undersøkelsesplikt med det å opparbeide seg kunnskap om tingens egenskap og holdbarhet før kjøp.

 

Hvis jeg kjøper en bil og forhandler ikke opplyser meg hva deler som må byttes ut som slitedel så kan jeg kreve at normale slitedeler byttet etterhvert. Deler som f.eks dekk, clutch og vindusviskere. Siden jeg som forbruker da kan spille idiot og ikke akseptere at dette er noe jeg vet ikke har en holdbarhet på minst 5 år. Trur ikke noen bilforhandlere vil akseptere dette. Slitasje er ikke nevnt i forbrukerkjøpsloven med et eneste ord, ergo så må vi henvise til forarbeidet.

 

Rotete innlegg, men jeg prøver å følge med på Uniteds knusing av Tottenham.

Lenke til kommentar

At kjøperen ikke har undersøkelsesplikt følger ikke av forarbeidene. Du har også misforstått begrepet undersøkelsesplikt.

 

Og jeg avviser på ingen måte forarbeidene. Jeg bare påpeker at det som sies i forarbeidene handler om bevisspørsmålet. Hva er mest sannsynlig? Det man må bevise er fortsatt at mangelen forelå ved risikoovergangen, forarbeidene sier bare noe om hvor lett/vanskelig det er å bevise.

 

Som du sier, det der var et rotete innlegg. Hva prøver du å si? § 15 (b) sier at tingen har en mangel dersom den ikke svarer til hva forbrukeren har grunn til å forvente. Da skal det gjøres en objektiv vurdering av hva en "normal" forbruker "burde" skjønt (dette følger av Rt. 1988 s. 774, som § 15 (b) er et direkte utslag av). Det er snakk om en normalforventning, ikke dine personlige (ubegrunnede) forventninger.

Endret av Herr Brun
Lenke til kommentar

Glimrende. Takkar. Har leitet fjernkontrollsaken uten hell tidligere.

Men hvem er det egentlig som fastsetter normalforventing? Skulle jo tru at det var forbrukerkjøpsloven siden du i tidligere innlegg har skrevet at forbrukerkjøpsloven er klar.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...