Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Er det på tide å stille spørsmål ved høyesteretts kompetanse?


magicgunnar

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Høyesterett består av embedsmenn, og embedsmenn må avskjediges ved dom etter de vilkår som lovgivningen oppstiller (grov uforstand i tjenesten, viser seg uverdig til å inneha en stilling, eller bryter ned aktelse/tillit nødvendig for å ha stillingen). I tillegg er det Kongen i statsråd som må ta beslutningen om at sak skal anlegges.

 

I tillegg kan Høyesteretts dommere stilles for Riksrett, hvis det er snakk om brudd på ansvarlighetsloven § 17. Riksretten kan alltid fradømme noen sitt embede, jfr. ansvarlighetsloven § 3.

 

Følgelig må man altså ha to av de andre statsmaktene på lag for å kaste et medlem av Høyesterett. Ved den første fremgangsmåten må Regjeringen og domstolene samvirke, ved den andre må Stortinget og Riksretten (som består av seks politisk valgte medlemmer, Høyesteretts justitiarius, og de fire andre medlemmer av Høyesterett med lengst ansiennitet) samvirke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis man ønsker å legge føringer for hvordan høyesterett skal dømme i saker så må man bruke den normale og enkle veien - endre lovene høyesterett dømmer etter.

 

Man kan f.eks forby sammenblanding av salg av låneprodukter og investeringsprodukter, eller kun tillate bruk av rådgiver begrepet for rådgiverne som faktisk er uavhengige i forhold til de selskapene som selger produktene de gir "råd" om.

Endret av what_no2000
Lenke til kommentar

Hvis man ønsker å legge føringer for hvordan høyesterett skal dømme i saker så må man bruke den normale og enkle veien - endre lovene høyesterett dømmer etter.

Nettopp.

Høyesterett dømmer mange ganger imot sunnt vett og forstand, men hårfint etter jussen. Det er nettopp det som er deres jobb. Imidlertid skjer det i sjeldne tilfeller at de går ut over sin vanlige utredning og forklarer en rettsavgjørelse ut fra en "de lege ferendum"(hvordan loven burde vært) - eller reservasjons-uttalelser. Det ligger mye god juss i slike uttalelser og juristene er på vakt for slikt for å videreformidle dem i sine rettskildebetraktninger.

 

Dette kalles for "Obiter Dictum", og det er alltid en grunn til at Høyesterett kommer med slike "unødvendige" uttalelser. Enten kan det være en indikasjon på at de har gjennomtenkt en anderledes situasjon og dermed lagt føringen for hvordan de vil løse liknende saker i fremtiden. Eller så kan det være en indikasjon til lovmakerne om at dette er en del av jussen som er dårlig lovregulert og som kanskje kan trenge en endring eller tilføyelse.

 

G :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Og plutselig er jeg en bank.

 

Dere kan nå få lov til å betale meg 40 000 kroner.

End of.

Ja, bare få 40 000 kroner av dere.

 

Hva dere får tilbake?

Tuller dere?

Høyesterett har jo akkurat slått fast at jeg kan tilby mennesker å betale meg 40 000 kroner uten å få noe som helst av verdi tilbake, så bare overfør pengene til min konto.

Hvis du vil, så kan du OGSÅ få lov til å spare i fondene mine.

Da betaler du meg 4000 kroner som går til å kjøpe obligasjoner, og så deler vi profitten 50/50.

 

Dette er jo kjempeflott, høyesterett!

Godt jobbet!

 

Norge kommer nå til å gå fra verdens beste land å leve i, til universets beste land å leve i!

Svindel har akkurat blitt erklært lovlig i høyesterett..!

 

Hvis loven krever det, så kan vi jo si at jeg låner deg 1 000 000 kroner som du må betale 4% gebyr av, som du også betaler 2% effektiv rente av så lenge jeg låner pengene som du låner av meg, på sperret konto.

 

Trenger jeg en form for lisens for å svindle folk på denne måten, eller er det fritt fram for alle?

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar

Og plutselig er jeg en bank.

 

Dere kan nå få lov til å betale meg 40 000 kroner.

End of.

Ja, bare få 40 000 kroner av dere.

 

Hva dere får tilbake?

Tuller dere?

Høyesterett har jo akkurat slått fast at jeg kan tilby mennesker å betale meg 40 000 kroner uten å få noe som helst av verdi tilbake, så bare overfør pengene til min konto.

Hvis du vil, så kan du OGSÅ få lov til å spare i fondene mine.

Da betaler du meg 4000 kroner som går til å kjøpe obligasjoner, og så deler vi profitten 50/50.

 

Dette er jo kjempeflott, høyesterett!

Godt jobbet!

 

Norge kommer nå til å gå fra verdens beste land å leve i, til universets beste land å leve i!

Svindel har akkurat blitt erklært lovlig i høyesterett..!

 

Hvis loven krever det, så kan vi jo si at jeg låner deg 1 000 000 kroner som du må betale 4% gebyr av, som du også betaler 2% effektiv rente av så lenge jeg låner pengene som du låner av meg, på sperret konto.

 

Trenger jeg en form for lisens for å svindle folk på denne måten, eller er det fritt fram for alle?

 

En av de større digresjoner jeg har sett, men

Vi har (som kjent ?) avtalefrihet her i landet, hvis du vil gi meg 40000 kroner, får du lov til det, uten at det er en sak for rettsvesenet, om det er lovet noen motytelser er det en annen sak, eksempelet ditt oppstiller derimot ingen motytelser eller betingelser for denne overdragelsen av midler, så jeg lurer på hvordan dette er relevant til trådens emne ?

 

Ref andre del av ditt spørsmål, som jeg tolker som hva du trenger for å starte en bank i Norge (din "satire" tilside).

 

Du må oppfylle kravene i forretningsbankloven .

 

Du må også være medlem i garantifondet, les Banksikringsloven

 

Du søker til kredittilsynet.

 

Etter å ha lest posten din, kan du nok bare gi opp dette da du er utelukket som kandidat jfr overnevnte banksikringslov §8 1 til 3 ledd.

 

God helg

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Norge kommer nå til å gå fra verdens beste land å leve i, til universets beste land å leve i!

Svindel har akkurat blitt erklært lovlig i høyesterett..!

 

Anførselen om at det var svindel ble såvidt jeg vet frafalt før lagmannsrettens behandling av saken. Det Høyesterett skulle ta stilling til var om det var grunnlag for en urimelighetssensur av avtalen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Og plutselig er jeg en bank.

 

Dere kan nå få lov til å betale meg 40 000 kroner.

End of.

Ja, bare få 40 000 kroner av dere.

 

Hva dere får tilbake?

Tuller dere?

Høyesterett har jo akkurat slått fast at jeg kan tilby mennesker å betale meg 40 000 kroner uten å få noe som helst av verdi tilbake, så bare overfør pengene til min konto.

Hvis du vil, så kan du OGSÅ få lov til å spare i fondene mine.

Da betaler du meg 4000 kroner som går til å kjøpe obligasjoner, og så deler vi profitten 50/50.

 

Dette er jo kjempeflott, høyesterett!

Godt jobbet!

 

Norge kommer nå til å gå fra verdens beste land å leve i, til universets beste land å leve i!

Svindel har akkurat blitt erklært lovlig i høyesterett..!

 

Hvis loven krever det, så kan vi jo si at jeg låner deg 1 000 000 kroner som du må betale 4% gebyr av, som du også betaler 2% effektiv rente av så lenge jeg låner pengene som du låner av meg, på sperret konto.

 

Trenger jeg en form for lisens for å svindle folk på denne måten, eller er det fritt fram for alle?

 

En av de større digresjoner jeg har sett, men

Vi har (som kjent ?) avtalefrihet her i landet, hvis du vil gi meg 40000 kroner, får du lov til det, uten at det er en sak for rettsvesenet, om det er lovet noen motytelser er det en annen sak, eksempelet ditt oppstiller derimot ingen motytelser eller betingelser for denne overdragelsen av midler, så jeg lurer på hvordan dette er relevant til trådens emne ?

 

Nå er jeg litt i stuss her.

 

Det var jo akkurat denne avtalen banken lurte kunden til å skrive under på.

 

"Vi låner oss selv 1 500 000 kroner som du betaler rentene på mens vi holder på pengene, så tar vi 50 000 kroner i gebyr for lånet, og så setter vi en brøkdel av pengene du låner inn i sparing i obligasjoner"

 

De tilbød altså en pakke med 3 deler:

 

1: Kunden låner 1 500 000 kroner som banken sparer hos seg selv til bankens fordel og kundens risiko

2: En andel av pengene kunden låner og betaler renter av spares i obligasjoner til bankens fordel og kundens risiko

3: Banken tar et engangsgebyr på 4% av hele lånesummen

 

Det var altså en avtale om at kunden betaler banken 50 000 kroner uten å gi noen motytelse, i tillegg til låneavtalen som er en ordinær låneavtale med flytende rente som låneren betaler.

 

Min sterke rettferdighetsfølelse forteller meg at jeg ville skambanket den som lurte min sønn til å undertegne en slik avtale dersom retten ikke dømte vedkommende -- og jeg er pasifist.

Jeg ville ikke regnet den som lurer mennesker på denne måten som verdig menneskestatus, og dermed unntatt fra min pasifisme når rettferdighet ikke blir oppnådd på lovlig vis.

 

Men siden Lognvik ikke hadde disse pengene på bok, var Storebrand så inderlig greie at de lånte ham hele beløpet.

 

Ikke bare lånte Storebrand ham investeringsbeløpet, Storebrand skulle jo også ha sitt. Dermed endte Lognvik opp med å låne penger til tegningsprovisjonen og etableringsgebyret for lånet, til sammen 50.250 kroner utover investeringen.

 

Og jammen klarte ikke Storebrand å by den samme pakken til Halvors student-sønn, Harald Lognvik. Noen dager etter hadde også Harald tegnet seg for 1 millioner i samme struktur, med et lån på 1.034.000 kroner.

 

I løpet av fire aprildager i 2006 tjente med andre ord Storebrand 84.250 kroner på to småsparere som måtte lånefinansiere hele sparingen.

 

De hadde altså ikke en krone ledig å sette inn i produktene. Smak på tallet 84.250 kroner for noe som i stor grad er luft. Bør det ikke ringe en bjelle hos flertallet i Høyesterett?

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10060951

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar

Det var jo akkurat denne avtalen banken lurte kunden til å skrive under på.

 

Hvordan spesifikt har banken lurt kunden til å skrive under på denne avtalen? Har banken holdt noen av betingelsene hemmelig? Har de latt være om å opplyse skriftlig om gebyrene og avkastningen? Har det vært noen andre forhold som banken har aktivt holdt hemmelig fra kunden?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er saken her. Banken har ikke lurt eller svindlet noe som helst. Det de har gjort er kanskje uetisk, men det er ikke ulovlig. Vilkårene for å sette en avtale til side eller sensurere en avtale etter § 36 forelå ikke, og da kan høyesterett intet gjøre. Så lenge bankene opplyser om hva det er man signerer, så må man faktisk ta det på sin kappe at man er dum som et brød.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vilkårene for å sette en avtale til side eller sensurere en avtale etter § 36 forelå ikke, og da kan høyesterett intet gjøre.

 

Med alle moglege forbehold sida eg ikkje har lest avgjerda.

 

Eg trur nok vi er einige i dette, men for å presisera så er ikkje jussen heilt statisk og rettsanvendaren, og særleg Høgsterett, har eit ikkje ubetydeleg spelerom i forhold til kva ein legg avgjerande vekt på. Det gjeld særskild i høve til reglar som avtaleloven § 36.

 

Etter å ha lest samandraget til lovdata har eg personleg betydelig sympati for mindretalet, Endresen, si grunngjeving. Men ein skal hugse at media i slike sakar utelukkande favoriserer den svake part, noko eg sikkert er farga av.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg henger heller ikke helt med her. Ble det løyet fra bankens side eller gitt noen falsk informasjon? På hvilken måte skal de ha operert utenfor loven?

 

Edit:Stiller meg bak denne:

Det var jo akkurat denne avtalen banken lurte kunden til å skrive under på.

 

Hvordan spesifikt har banken lurt kunden til å skrive under på denne avtalen? Har banken holdt noen av betingelsene hemmelig? Har de latt være om å opplyse skriftlig om gebyrene og avkastningen? Har det vært noen andre forhold som banken har aktivt holdt hemmelig fra kunden?

Endret av Vice
Lenke til kommentar

Nå skulle vel strengt tatt ikke Høyesterett behandle skyldsspørmålet ? Så hvis det er her du mener de har gjort en "feil" så er premissene for diskusjonen feil, da burde vi heller diskuterer rundt saksgangen for denne saken i en lavere instans ?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Og siden sparernes advokat ikke har anket på det punktet, må man nesten regne med at det ikke er noe å diskutere. Dersom de hadde så mye som et halmstrå å klinge seg til på "svindel/lureri"-biten, så ville de nok dratt det også opp for høyesterett. Men det hadde de ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Edit: Og med "lurt" mener jeg at banken har lurt mange til å gå inn på en urimelig avtale.

 

Så, en ingeniør kan dermed ikke forventes å lese en avtale der vedkommende greier å summere sammen gebyrene og prosentsatsene før denne ingeniøren signerer avtalen? Interessant.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...