Flere adopter alvorlig syke barn. Er det greit?

[Runinho]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10061003

 

Barn med særskilte behov er altså barn med større eller mindre handikapp. Mindre problemer og handikapp som kan korrigeres er èn ting. En annen ting er barn som er sterkt handikappede. Et sterkt handikappet barn koster samfunnet millioner av kroner i året. Millioner av kroner som kunne vært brukt på helt andre ting. For ikke å nevne landets egne skattebetalere og deres familier, eldre, syke osv.

 

I min oppfatning har ethvert land en viss andel syke mennesker. Det er helt greit. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å avlive mennesker som er syke.

 

Men er det greit at et land importerer defekte mennesker ifra andre land?

For å oppfylle folks drøm om å ha barn, eller å blåse opp moral-egoet deres?

Er det fortsatt greit når det er samfunnet som må ta den enorme regningen?

Er det idealisme, ego, eller desperasjon som driver disse adoptivforeldrene?

Er de klar over hvordan det å ta seg av alvorlig syke barn slår ut i skillsmissestatistikken?

 

Det er sikkert mange som synes det jeg sier er kynisk. Det er helt greit. Jeg opererer ut ifra det faktum at verden ikke er perfekt, og at nordmenn hovedsakelig må ha ansvar for andre nordmenn, og ikke være verdens NAV kontor. Særlig når ting ikke akkurat går så det suser på det kontoret ifra før av.

[tom waits for alice]

Det er i følge artikkelen snakk om 64 barn. De feste av dem er antagelig ikke sterkt funksjonshemmede. (Det er forskjell på hareskår og pleietrengende.) Om de så koster staten en million hver så er det "småpenger".

 

Motivene skal jeg ikke spekulere for mye i. De er sikkert individuelle. Men det er snakk om en gruppe barn som i mange tilfeller hadde gått en usikker fremtid i møte i sitt hjemland. Det synes jeg vi skal ha plass både i samfunnet og i økonomien til.

 

Den største belastningen med et funksjonshemmet barn er det uansett foreldrene som tar. Det har jeg respekt for. Om de vet hva de går til er en annen sak.

 

Geir

Endret 2. mars 2012 av tom waits for alice

[BuffyAnneSummers]

Det blir litt som å spørre om vi skal slutte å gi folk oppholdstillatelse og statsborgerskap på humanitære forhold, for å 'skåne' vårt samfunn noen kroner.

[norskgoy]

Klarer liksom ikke å se at dette er et problem. Hverken samfunnsmessig eller økonomisk.

[Runinho]

Det er selvfølgelig snakk om små tall. BuffyAnneSummers bringer opp et annet eksempel: flyktninger og asylsøkere. Der er det ikke snakk om små tall.

 

Om hver flyktning og asylsøker kostet staten en million i året, er det fremdeles småpenger når det er flere hundre tusen av dem?

 

Hvor er prinsippialiteten her, og hvor skal staten sette ned foten for at utenforstående som ikke er skattebetalere påfører staten grove tap uten noengang å ha gitt tilbake?

 

Hvis du mener det er etisk og moralsk riktig å ta imot 64 barn. Eller 10,000 asylsøkere i året. Hvorfor ikke 100,000? Vi har jo råd til det også. Alt vi trenger å gjøre er å sette vårt eget folk på gata, kaste ut pleietrengende eldre osv. ?

 

Det er vel en viss forskjell på edle intensjoner, og samfunnsøkonomi?

 

Og den største belastningen med et funksjonshemmet barn er det vel barnet som tar? Selv her raser jo debatten om tidlig ultralyd.

Klarer liksom ikke å se at dette er et problem. Hverken samfunnsmessig eller økonomisk.

 

64 barn er ikke et økonomisk problem for et rikt land som Norge. Spørsmålet er hvorvidt det er riktig eller ikke, hvor mange trengende mennesker vi kan ta imot, og hvor langt vi er villige til å la det gå, på bekostning av vårt eget folk.

 

For eksempel... hvis man tar inn ett barn som er sterkt pleietrengende, så påfører det samfunnet fort et gjennomsnitlig nettotap på flere millioner kroner i året, over et helt liv.

 

I mellomtiden har vi f.eks demente som faller om og dør i snøen i Oslo fordi vi ikke har noen hundretusen kroner til sykehjemsplasser.

 

Jeg synes rett og slett ikke det er riktig at vi i Norge skal importere problemer så lenge vi har ventelister og dårlig stell med vårt eget folk. Det er ikke vårt anliggende. Vi har pøst ut over tusen milliarder kroner på Uhjelp på 50 år, uten å ha noe å vise til f.eks. Asyl og flyktninge- innvandringen har sikkert kostet tilsvarende summer.

[BuffyAnneSummers]

Nå er langt fra alle asylsøkere og flyktninger i en slik tilstand at de kan søke om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

[norskgoy]

Vel, jeg ser heller at man legger ned forsvaret, eller kutter drastisk der. Hvis man er redd for økonomien.

 

Hvis man er redd for de demente på instutisjoner altså.

Endret 4. mars 2012 av norskgoy

[The Avatar]

Tja, det humanitære spørsmålet er jo litt viktig. Ting som i fattige land er sett på som eit stort handicap kan være ting som eit enkelt kirurgisk inngrep kan fikse i norge. I desse tilfella vil det være ein stor fordel at desse barna får komme til norge.

 

Mange av dei vil vel også kunne leve produktive liv i norge? Etter som det står i artikkelen så får eg inntrykket av at det er få av desse barna som blir pleietrengande, sjølv om dei blir sittande i rullestol så vil dei kunne ta seg normal jobb og dermed bringe inn meir pengar enn dei koster samfunnet?

 

Vi treng meir folk her på berget, så dersom folk ikkje er i stand til å få eigne barn så må vi importere.

[Mynotir]

Det blir litt som å spørre om vi skal slutte å gi folk oppholdstillatelse og statsborgerskap på humanitære forhold, for å 'skåne' vårt samfunn noen kroner.

Jeg ser ikke hva som er galt i det.

Endret 5. mars 2012 av Mynotir

[tom waits for alice]

"De kan spise kaker..." Er det ikke det man sier når man har nok selv?

 

Geir

[Mynotir]

Det er ikke moralsk galt å ha mye.

[tom waits for alice]

Nei, på ingen måte. Men det betyr ikke at det ikke er en god ting å dele av sine rikdommer med de som ikke er like heldige.

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

"De kan spise kaker..." Er det ikke det man sier når man har nok selv?

 

Geir

 

Smart sammenligning, smart.

[Nihilist1]

Det blir litt som å spørre om vi skal slutte å gi folk oppholdstillatelse og statsborgerskap på humanitære forhold, for å 'skåne' vårt samfunn noen kroner.

Enig, det burde vi også slutte med.

 

Nei, på ingen måte. Men det betyr ikke at det ikke er en god ting å dele av sine rikdommer med de som ikke er like heldige.

 

Geir

Gi penger til disse foreldrene, du. Men hvorfor må du tvinge meg til å sponse dem?

[tom waits for alice]

Hvem sa at jeg ville tvinge deg?

 

Geir

[autmek]

...

Vi treng meir folk her på berget, så dersom folk ikkje er i stand til å få eigne barn så må vi importere.

Hvem mener du når du skriver vi?

 

Mener du bedriftene som tømmer oljefeltene våre for olje er de som trenger mer folk eller mener du at det er vanlige arbeidere i Norge har for lite konkurranse i arbeidsmarkedet? Er det ikke vanskelig nok idag å få seg tomter til bolig der det er gode arbeidsplasser?

 

Jeg ser ikke på dette med handikappede unger som et veldig stort problem, det må foreldrene velge selv å bestemme, men jeg klarer ikke å se hvordan jeg får det bedre med den enorme innvandringen vi har til Norge, det vil heller skape problemer på sikt med arbeidsløshet og/eller redusert lønn i landet vårt etter hvert. Dette tror jeg vil skje fordi arbeidsmarkedet på de mest lønnsomme jobben blir mettet og vi blir nødt til å arbeide med jobber som er mindre lønnsomme.

[Mynotir]

Hvem sa at jeg ville tvinge deg?

 

Geir

Det er bruk av skattepenger diskusjonen handler om. Frivillig veldedighet hadde vært noe annet.

Endret 6. mars 2012 av Mynotir

[tom waits for alice]

Nå er jeg liberalistisk av lynne. Jeg synes at det skal være frivillig å være egostisk og trangsynt. Men det skal også være lov å gi uttrykk for at det er nettop egoistisk og trangsynt det er...

 

Om vi bør basere vår velferd på skatt eller veldedighet er en interessant diskusjon. Men de som sutrer over at skattepengene brukes til den slags er antagelig ikke dem som gir mest til slikt frivillig heller. Spesielt ikke når de velger seg nihilist som brukernavn. (Noen som ser paradokset i å være nihilistaktivist?)

 

Og så har jeg betalt skatt i snart 40 år. Noen millioner av mine surt opptjente penger ligger alt i statskassen. Jeg føler meg meningsberettiget når det bestemmes hva de skal brukes til.

 

Geir

Endret 6. mars 2012 av tom waits for alice