Om ti år kan du flytte hjernen din til en robot og leve evig

[Vice]

Såvidt jeg har fått med meg, så er man overhodet ikke i nærheten av å kunne simulere en menneskehjerne.

Jojo.. Vet ikke om du kan kalle det "simulere" en menneskehjerne. De holder på å lage en syntetisk menneskehjerne.. Når de gjør dette, så regner jeg med at de ikke bare lager en liksomhjerne i plast som ikke fungerer....

Jeg tenkte mer på "software" fremfor "hardware" dersom du skjønner hva jeg mener:) Jeg kan gjerne skjønne at man om ikke så altfor lenge klarer å dyrke en ny "syntetisk" hjerne, men den virkelige utfordringen ligger jo i hvordan man skal få lagt inn noe fornuftig innhold i denne som gjør den til noe annet enn en verdiløs "celle/fettklump". Om man skal begynne å snakke om evig liv er man nødt til å kunne flytte all informasjon inn og ut av hjernen.

 

Uansett tror jeg det er store muligheter for at det innen vi blir så gamle at vi dør en naturlig død, at man har klart å forlenge gjennomsnittlig levealder til vesentlig mye mer enn per dags dato... Leste noe i Illustrert vitenskap for en tid siden. =P Desto lengere vi får leve, desto mer utvikling får vi ta del i og oppleve, og desto større sjanse er det for at vi overlever til den dagen man faktisk kan fult og helt forevige mennesket.

Jeg klarer ikke å forstille meg at gjør dette ved å lage syntetiske hjerner, men har mer tro på at man kan forlenge livet ved å finne en måte å stoppe cellenes naturlige nedbrytingsprosess. Om man kan kontrollere cellefornying og cellealdring er man langt på vei til evig liv.

Endret 5. mars 2012 av Vice

[тurbonєℓℓo]

Såvidt jeg har fått med meg, så er man overhodet ikke i nærheten av å kunne simulere en menneskehjerne.

Jojo.. Vet ikke om du kan kalle det "simulere" en menneskehjerne. De holder på å lage en syntetisk menneskehjerne.. Når de gjør dette, så regner jeg med at de ikke bare lager en liksomhjerne i plast som ikke fungerer....

Jeg tenkte mer på "software" fremfor "hardware" dersom du skjønner hva jeg mener:) Jeg kan gjerne skjønne at man om ikke så altfor lenge klarer å dyrke en ny "syntetisk" hjerne, men den virkelige utfordringen ligger jo i hvordan man skal få lagt inn noe fornuftig innhold i denne som gjør den til noe annet enn en verdiløs "celle/fettklump". Om man skal begynne å snakke om evig liv er man nødt til å kunne flytte all informasjon inn og ut av hjernen.

 

Uansett tror jeg det er store muligheter for at det innen vi blir så gamle at vi dør en naturlig død, at man har klart å forlenge gjennomsnittlig levealder til vesentlig mye mer enn per dags dato... Leste noe i Illustrert vitenskap for en tid siden. =P Desto lengere vi får leve, desto mer utvikling får vi ta del i og oppleve, og desto større sjanse er det for at vi overlever til den dagen man faktisk kan fult og helt forevige mennesket.

Jeg klarer ikke å forstille meg at gjør dette ved å lage syntetiske hjerner, men har mer tro på at man kan forlenge livet ved å finne en måte å stoppe cellenes naturlige nedbrytingsprosess. Om man kan kontrollere cellefornying og cellealdring er man langt på vei til evig liv.

Jaja =) Det er nok mer realistisk i alle fall i første omgang.

[Quote]

Den dagen mennesket går over til å bli cyborgs, den dagen trenger man ikke bare forholde seg til jorda.. Da kan man ta i bruk månen også, siden de trenger minimalt med luft eller ingen luft i det hele tatt... Eneste som trengs er energi.

Og behovet for energi er akkurat det som kan knekke oss også. Det skal mye energi til for å drive etter hvert flere titalls milliarder roboter. Jada, månen kan vi bo på. Etter hvert kan vi vel leve på Mars også. Men ordet evig er et skummelt ord.

[тurbonєℓℓo]

Den dagen mennesket går over til å bli cyborgs, den dagen trenger man ikke bare forholde seg til jorda.. Da kan man ta i bruk månen også, siden de trenger minimalt med luft eller ingen luft i det hele tatt... Eneste som trengs er energi.

Og behovet for energi er akkurat det som kan knekke oss også. Det skal mye energi til for å drive etter hvert flere titalls milliarder roboter. Jada, månen kan vi bo på. Etter hvert kan vi vel leve på Mars også. Men ordet evig er et skummelt ord.

Tja. Jeg aaaner ikke jeg... =)

Enten kan det være at noen kommer opp med en Idé som gjør at problemet løses, ellers så vil det være et stort problem. =)

[Quote]

Problemet kommer jo når ingen dør, og vi blir bare flere og flere. Derfor synes jeg denne tanken om at man kan leve for evig tid er litt skummel

[тurbonєℓℓo]

Problemet kommer jo når ingen dør, og vi blir bare flere og flere. Derfor synes jeg denne tanken om at man kan manleve for evig tid er litt skummel

Hvis man antar at alt dette lar seg gjøre, vel, så kan man jo begynne å forestille seg årsaks-kjede (Les: Kausalitet) hvor hele samfunnet blir preget av dette og hvor begynner å ta opp filosofiske, moralske, vitenskapelige, og politiske spørsmål rundt dette... Det finnes svært lite i den virkelige verdenen som er uten ulemper eller fordeler... Medaljen har alltid en bakside. Men problemer er selvsagt alltid til å løses. Vi mennesker er utrolig flinke til å se og finne problemer med ting... Den som leter, den finner. Det er vel når man begynner å tenke løsninger at ting ofte løser seg også. Men for å finne løsninger, må man selvsagt ha et problem å løse. =)

 

En ting jeg tenkte på var at dette ville, dersom det lot seg gjøre; åpne opp for mange nye muligheter. For eksempel kan det jo tenkes at man ikke lenger har den begrensningen når det kommer å reise ut i verdensrommet som man har i dag; mot nye galakser og solsystemer etc.

 

Jeg ser for meg en "galaktisk imperialisme", og folkevandring, på samme måte som skjedde på denne jorden da det ble for mange mennesker på ett sted. Jeg tror at vi da også kan se slike årsakssammenhenger. Hvis det eneste man trenger er strøm, så er det vel egentlig bare å lete etter en planet der det blåser mye, eller noe sånt, ... Man har jo forsket en del på hvordan man skal skape planteliv på andre planeter også, for å på den måten produsere luft, slik at mennesker kan befinne seg der... Men dersom man får til det som jeg presenterte i topic, så ville vi ha vært mindre avhengige av luft, om avhengige i det hele tatt, og da åpner det jo seg en del muligheter.

 

Om vi for eksempel kan leve 1 000 000 år, så kan vi faktisk ta reiser som tar flere hundre år ut i verdensrommet, og alle de som gjør det, vil da bidra til at det blir mer plass her på jorda. ...En annen ting er jo at det er vel begrenset hvor mye liv som kan komme fra jorda også.. Det er ikke uendelig... Av samme grunn så jeg for meg at livet uansett ville gå i en evig runddans der hvor vi fødes, dør, og gjenfødes... Rett og slett fordi det samme materialet brukes om og om igjen... Det er jo ikke ubegrenset med materiale på jorda.. Og når det regner, så har dette samme vannet sannsynligvis regnet mange milliarder ganger før...

[Splitter]

Hvis vi setter det litt på spissen: 7 milliarder mennesker som aldri dør. 7 milliarder mennesker som blir flere og flere. Det er begrensninger med tanke på hvor mye kloden vår tåler.

 

Det er det jeg vil kalle for leking med naturen. En dag så sier naturen stopp, og da er det gjerne for sent.

Tja, hvis ingen har noen menneskekropp lenger blir det ikke så enkelt å få barn heller. Dette medfører i seg selv noen ganske åpenbare problemer.

[тurbonєℓℓo]

Hvis vi setter det litt på spissen: 7 milliarder mennesker som aldri dør. 7 milliarder mennesker som blir flere og flere. Det er begrensninger med tanke på hvor mye kloden vår tåler.

 

Det er det jeg vil kalle for leking med naturen. En dag så sier naturen stopp, og da er det gjerne for sent.

Tja, hvis ingen har noen menneskekropp lenger blir det ikke så enkelt å få barn heller. Dette medfører i seg selv noen ganske åpenbare problemer.

Poenget var jo ikke å utrydde menneskerasen ved utbytting? Poenget var bare å forlenge levetiden. Sannsynligvis vil man vel ikke "transformeres" (om man kan benytte det uttrykket?) om til robot før man har fått kone og barn etc? =P hehe

[Gyr0]

Å overføre hjernen min til en robot høres ganske stusselig ut :\

 

Men, det som jeg håper kommer innen min levetid er "ekte" virtuell virkelighet. En verden man koble seg til hjemmefra, kanskje lage en avatar og så gjøre akkurat hva som helst uten begrensninger.

Tenk å koble seg til et program som simulerer dinosaurtiden, ta med deg noen venner og dra på overlevelsestur.

Kommer vi dit er det kun fantasien som setter grenser.

 

Kanskje det går ann å bo permanent i denne virkeligheten, eller man kan koble seg til forskjellige avatarer i den virkelig verden når man ønsker.

[тurbonєℓℓo]

Å overføre hjernen min til en robot høres ganske stusselig ut :\

Problemet slik jeg ser det er at du mangler fantasi. Ikke for å være frekk eller for å provosere deg på noen måte altså... Det er bare det jeg tenker når jeg leser det du skriver.

 

Poenget er at disse robotene vil være skremmende like mennesker, mer perfeksjonerte og penere i utseende også. Eller man kan velge det utseende man hadde som menneske.... En annen ting er at man er blitt et supermenneske som ikke blir stoppet av "dårlig" kondis, eller noe som helst. Men som vil kunne gjøre alt.. Ikke kommer du til å ha noen smerter, eller sykdommer eller noe som helst, og du kan drive med alt det du ønsker å drive med, alt fra å være i virutelle verdener til å spille basketball med vennene der du bor... Ting vil bli mye lettere. I en eventuell jobb så slipper du å bli sliten av å løfte og bære ting, og så videre.... Det er mye mer enn å bare overføre hjernen til en robot og det må være stusselig: punktum.

 

Tenk også på hvor ufattelig intelligent du vil bli etterhvert som du lever, dersom det ikke er noen begrensinger på hvor lenge du kan leve. Tenk på hvor mange ting du kan lære deg. Tenk på hvor mye du kan oppleve.... Det er sabla mye... Du vil jo ikke gå glipp av noen ting. Etterhvert kommer jo en virkelighet slik som i materix til å bli tilfellet også.. At du er inni en virtuell verden som har så god "grafikk" at det virker helt ekte.... At når du spiser eller har sex, så vil dette føles akkurat like ekte, som i den virkelige verdenen, og så videre....

 

Men, det som jeg håper kommer innen min levetid er "ekte" virtuell virkelighet. En verden man koble seg til hjemmefra, kanskje lage en avatar og så gjøre akkurat hva som helst uten begrensninger.

Ser du ikke har lest så mye i posten, og heller ikke på de lenkene jeg har lenket til?? Eller har du lest?

 

Alt dette står jo beskrevet i denne tråden. Avatar er noe av det første vi vil oppleve også.

Alt dette er beskrevet, og da også at du kan gjøre det for alltid, dersom disse forskerne har rett og deres planer blir vellykket.

 

Tenk å koble seg til et program som simulerer dinosaurtiden, ta med deg noen venner og dra på overlevelsestur.

Kommer vi dit er det kun fantasien som setter grenser.

 

Kanskje det går ann å bo permanent i denne virkeligheten, eller man kan koble seg til forskjellige avatarer i den virkelig verden når man ønsker.

Jepp! Nettopp, jeg hadde liknende tanker selv! =)

Og om disse forskerne har rett og lykkes i det de skal, så vil vi kunne gjøre dette i mange tusenvis av år, eller millioner år... Og alle vet jo at etterhvert som tiden går så blir det utviklet mer og mer avansert teknologi, og bedre og bedre spill, og virituelle verdener...

 

Jeg er i alle fall svært optimistisk til hva fremtiden har å by på!!! Uansett hva den måtte ha å by på!

[mofomofo]

Kom igjen da folkens: Bruk fantasien! Og hvorfor være så pessimistiske til det fremtiden har å by på?

 

Hadde du visst hva fremtiden hadde å by på, hadde du også blitt pessimistisk.

 

Men la oss si at dette skjer, for diskusjonens skyld. Jeg tror nok de fleste hadde blitt ganske lei seg av å leve i et falskt univers, eventuelt miste sine nærmeste etter hvert som årene går. De som har en mening med livet, vil miste den. Hvis man kan få alt man ønsker seg, hele tiden, på null komma niks, så vil man gå lei rimelig kjapt tror jeg.

[тurbonєℓℓo]

Kom igjen da folkens: Bruk fantasien! Og hvorfor være så pessimistiske til det fremtiden har å by på?

 

Hadde du visst hva fremtiden hadde å by på, hadde du også blitt pessimistisk.

Umulig å si noe om, egentlig. Men jeg tror det er større grunner til å være optimistisk.

...Men som sagt har alle medaljer en bakside... Jeg tror uansett ikke at fremtiden blir så mye verre, enn fortiden....

 

Men la oss si at dette skjer, for diskusjonens skyld. Jeg tror nok de fleste hadde blitt ganske lei seg av å leve i et falskt univers,

Tja... Det kommer jo helt an på det. Og det er jo ikke heller snakk om å kun leve i et "falskt" univers... Vi har jo et kolossalt ekte univers å utforske også...

 

eventuelt miste sine nærmeste etter hvert som årene går.

Det er jo det som skjer nå... Skjønner ikke helt argumentet.

 

De som har en mening med livet, vil miste den.

Det finnes ingen mening med livet som folk har... Mening er noe som man skaper etterhvert som man lever. Man fyller livet med mening. Å ha en mening med livet sitt virker helt absurd... Hva slags mening er det du har? Jeg har ingen. Jeg vet derimot at livet er akkurat hva jeg gjør det til selv, og at det er mulig å gjøre ting som gir mening, eller som føles meningsfylt.

 

Hvis man kan få alt man ønsker seg, hele tiden, på null komma niks, så vil man gå lei rimelig kjapt tror jeg.

Du kan ikke få alt du ønsker deg på null komma niks uansett hva... Det er i det hele tatt utrolig mye du ikke vet at du ønsker deg per dags dato, men som du senere i livet finner ut at du vil ha. Da er det umulig å få alt man ønsker på null komma niks... =)

[mofomofo]

(...)

 

Mulig jeg mistolket tråden litt, innbilte meg at den handlet delvis om å bli "koblet inn" slik at man bare kunne gjøre hva man ville i et programmert univers, litt à la Matrix Det var i alle fall det temaet den forrige posten min kommenterte.

 

Men når det kommer til trådtittel (flytte hjerne til robot og leve evig):

Med formål å gjøre hva, kolonisere universet? Hvorfor skal vi kolonisere flere planeter? Hva gjør vi når hele universet er kolonisert?

[тurbonєℓℓo]

(...)

Mulig jeg mistolket tråden litt, innbilte meg at den handlet delvis om å bli "koblet inn" slik at man bare kunne gjøre hva man ville i et programmert univers, litt à la Matrix Det var i alle fall det temaet den forrige posten min kommenterte.

Okei, akkurat. Men jeg tror det ville vært gøy også jeg! =)

 

Men når det kommer til trådtittel (flytte hjerne til robot og leve evig):

Med formål å gjøre hva, kolonisere universet? Hvorfor skal vi kolonisere flere planeter? Hva gjør vi når hele universet er kolonisert?

Vi får aldri kolonisert hele universet. Universet er rett og slett for stort til at det finnes muligheter for å noensinne gjøre det. =)

 

Formålet... Vet ikke... Formålet blir vel at de som ikke ønsker å dø, ikke trenger det lenger... =P Hva meningen med det er det kan jeg ikke svare på... Jeg ville bare benyttet meg av anledningen, siden det frister mer enn å dø...

 

De som er sterkt uenig i dette må jo nesten være "pro-død" eller noe sånt...

[perpyro]

Tror nok det er en hel del folk her som er Pro død som du så fint kaller det.

Jeg blandt annet er pro død for med kroppen min bestemmer jeg selv hva jeg skal gjøre med mens en robotkropp med en datahjerne stemplet med serienumer er jeg redd jeg har mindre kontroll på.

Det fine med at livet har en slutt er at døden er evig etterpå.

[mofomofo]

Vi får aldri kolonisert hele universet. Universet er rett og slett for stort til at det finnes muligheter for å noensinne gjøre det. =)

 

Formålet... Vet ikke... Formålet blir vel at de som ikke ønsker å dø, ikke trenger det lenger... =P Hva meningen med det er det kan jeg ikke svare på... Jeg ville bare benyttet meg av anledningen, siden det frister mer enn å dø...

 

De som er sterkt uenig i dette må jo nesten være "pro-død" eller noe sånt...

 

Nei vi kommer selvsagt aldri til å kolonisere hele universet og vi kommer aldri til å kolonisere en annen planet, det var bare for diskusjonens (filosofiske) skyld at jeg tok opp spørsmålet

 

Poenget mitt var at hvis man kan leve for evig og alltid, hva skal man ta seg til?

 

Hvis du, Turbonello, hadde visst at du kom til å leve i f.eks. minst 100.000 år (i en eller annen form), hva ville du ha gjort med livet ditt?

Endret 8. mars 2012 av mofomofo

[тurbonєℓℓo]

Vi får aldri kolonisert hele universet. Universet er rett og slett for stort til at det finnes muligheter for å noensinne gjøre det. =)

 

Formålet... Vet ikke... Formålet blir vel at de som ikke ønsker å dø, ikke trenger det lenger... =P Hva meningen med det er det kan jeg ikke svare på... Jeg ville bare benyttet meg av anledningen, siden det frister mer enn å dø...

 

De som er sterkt uenig i dette må jo nesten være "pro-død" eller noe sånt...

Nei vi kommer selvsagt aldri til å kolonisere hele universet og vi kommer aldri til å kolonisere en annen planet, det var bare for diskusjonens (filosofiske) skyld at jeg tok opp spørsmålet

Det er et fint ordtak som heter: "aldri si aldri"

Det kan man umulig vite... Filosofien roterer jo rundt slike spørsmål. Spesielt de eksistensielle spørsmålene... Jeg tror at mennesket en gang finner en beboelig planet og at de bosetter seg der... Om det så er om 1000 år eller det er om 10 000 år, eller når det enn blir... Vi må huske på at om 1000 år, så vil folk tenke på oss som "mennesker som levde i oldtiden" eller noe sånt... Det er tusenvis av ting som eksisterer da, som ikke eksisterer enda. Vi har like liten mulighet til å vite hva som er i fremtiden, som det folk for tusen år siden hadde mulighet til å forestille seg denne tidens oppfinnelser og så videre. Selv om det er mange som fremdeles ikke tror noe på det, så har vi allerede vært på månen. =)

 

Poenget mitt var at hvis man kan leve for evig og alltid, hva skal man ta seg til?

Alt mulig rart... Det er hele tiden noe man kan gjøre. =)

Det kan alltid bli bedre.. Man kan alltid lage nye ting... Jeg elsker jo PC-spill og data generelt... Så jeg ville jo kanskje sett for meg en tilstand hvor jeg befinner meg inni en dataverden... Slikt som for eksempel Matrix, bare at man selv kan velge, på samme måten som at du selv kan velge å gå ut og inn av PC-spill den dag i dag... At ideene bak Matrix kan være fremtiden, men ikke at en elite sitter å styrer på samme måte som i filmen "The Matrix", om du skjønner? =)

 

Se for deg at du for eksempel spiller Counter Strike og andre actionspill på den måten at du befinner deg inni spillet. Hadde ikke det vært kult? =) Trenger jo ikke bare være det. Det kan være tusenvis av ulike spill, og man kan i tillegg lage feriebyer og slikt som man kan kose seg på... Da kan man jo skape et virtuelt paradis om man vil....

 

Hvis du, Turbonello, hadde visst at du kom til å leve i f.eks. minst 100.000 år (i en eller annen form), hva ville du ha gjort med livet ditt?

Akkurat det samme som jeg gjør nå. Blant annet gir det mening å snakke med andre, diskutere og veksle meninger og så videre, og det å spille spill med folk... Alt dette kan man alltids gjøre.. Og det vil alltid foregå en slags "evolusjon", en utvikling hvor ting stadig perfeksjoneres til det bedre... Spill blir bedre og bedre, sosiale medier, slik som diskusjon.no blir bedre og bedre, og så videre... For hundre år siden så kunne ikke jeg og du kunnet sitte her å snakket om dette for eksempel... Men nå kan vi jo faktisk det.

=)

Endret 8. mars 2012 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Tror nok det er en hel del folk her som er Pro død som du så fint kaller det.

Hehe. Altså jeg selv er ikke noe redd for å dø... Da jeg var manisk depresiv så forsøkte jeg jo å ende livet mitt.. Men nå er jeg blitt frisk, og er igrunn veldig optimistisk.. Jeg har igrunnen funnet ut at livet er hva man gjør det til selv... Det er en selv sitt ansvar å fylle livet med noe meningsfylt... Vel, .... vi er vandt til døden, men de færreste ønsker seg døden. Det er jo innlysende. Men det er først og fremst andre vi ikke ønsker skal dø... Vi ser på vår egen død som noe helt OK, men når det kommer til andre, så syntes vi ikke det lenger... Ingen liker å oppleve at noen i nær familie dør, for eksempel... Og mange frykter jo sin egen død også, selv om det absolutt ikke finnes en grunn til å være redd....

 

Poenget mitt er jo bare at det er jo litt rart hvis man begynner å velge bort livet til fordel for døden.

 

Jeg blandt annet er pro død for med kroppen min bestemmer jeg selv hva jeg skal gjøre med mens en robotkropp med en datahjerne stemplet med serienumer er jeg redd jeg har mindre kontroll på.

Jeg tror at de fleste tenker som deg på dette punktet, og at det ikke vil være mulig for folk som ønsker å markedsføre dette å gjøre det på den måten du tenker deg at det vil kunne gjøres på. Jeg tror nok at hvis dette blir noe som angår fremtiden, så tror jeg også at du får fullstendig kontroll på det. Dette er jo ren og skjær politikk. =)

 

Mao. Blir dette noe av i det hele tatt så kommer det til å bli heftige politiske diskusjoner, og man vil etterhvert finne en løsning på problemet.. Man vil ha lover som sikrer menneskets rettigheter i forhold til dette og så videre...

Det fine med at livet har en slutt er at døden er evig etterpå.

Det vet vi ingen ting om... For alt det du og jeg vet, så kan livet være en gjentakende syklus som aldri tar slutt...

 

Det fine med livet er vel at man kan oppleve ting i det livet man har av både det ene og det andre... At man kan lære noe nytt og interessant hver dag, og at man kan planlegge gode ferier man kan nyte og så videre... =) ...Men døden...Tja, det er kanskje likegreit. Men så lenge jeg lever, så vil jeg leve.. og da vil jeg heller satse på å gjøre det så meningsfylt som mulig... =)

[Red Frostraven]

Blue Screen of Death kan få en helt ny mening...

[perpyro]

 

Det fine med at livet har en slutt er at døden er evig etterpå.

Det vet vi ingen ting om... For alt det du og jeg vet, så kan livet være en gjentakende syklus som aldri tar slutt...

Mennesket er en elektrokjemisk maskin som har utviklet seg fra selvreplikerende molekyler til det vi er i dag.

At det plutselig skulle ligge noe mere bak livet en nuet har jeg ingen tro på og dermed så er livts slutt enden for vår løpebane.

Vi rotner og blir til jord og næring for nytt liv i en lang syklus men min bevisthet slutter å eksistere i det hjernen dør.

End of story.