Maktspørsmålet vedrørende en konduktør

[Veto]

God kveld.

 

Dette er et spørsmål jeg har tenkt på en stund: Hvilken makt har egentlig en konduktør over en passasjer? Nærmere bestemt fysisk makt. Målet med denne tråden er ikke å diskutere om hvorvidt det er etisk riktig å ha billett eller ikke, jeg er mer interessert i å høre hva deres tanker er om hva en konduktør egentlig kan gjøre dersom man ikke har en gyldig togbillett.

 

Ikke er jeg noe særlig god på juss, men såvidt jeg forstår er det vel kun politiet som kan anholde deg med fysisk makt - med unntak for noen spesielle tilfeller. Man skal også merke seg at det finnes ulike maktforhold mellom en konduktør og en kontrollør. Jeg er usikker på hva disse forskjellene egentlig innebærer, så flott om noen sitter på noen kilder til det.

 

Takk på forhånd!

[BlueEAGLE]

En konduktør kan hanholde deg på fersk gjerning eller ferskt spor inntil politiet kommer. Gjeldende lov er Straffeprosesslovens §176 andre ledd

§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.

[Gaidaros]

En konduktør har ingen større myndighet til å utøve makt enn andre i samfunnet, som BluEagel forteller om ovenfor. Det er kun politiet som har rett til å bruke maktmidler utover dette. Dette kan du forsåvidt lese om i denne Høyesterettsdommen.

http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2007/Vold-mot-konduktor-pa-tog/

 

Jfr.

Derimot bisto han konduktørene, som, også etter omorganiseringen av NSB i 1996, er å regne offentlige tjenestemenn etter straffeloven § 127 tredje ledd. Disse hadde imidlertid ikke selv anledning til å bruke makt overfor passasjerene. Det har bare politiet.

 

Imidlertid er konduktøren en offetlig tjenestemann og bedre beskyttet mot å bli hindret i sin jobb enn andre grupper. Jfr. § 127 i Straffeloven. http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.html#127

 

Edit. I dommen kan du også lese om det ulike maktforholdet som er mellom kontrollør og konduktør som du jo også spør om.

G

Endret 27. februar 2012 av Gaidaros

[Veto]

Takk for kjapt svar!

 

Nå handler vel juss strengt tatt om tolkning av språk og jeg må fortsatt si meg litt uforstående til hva det menes med 'ferske spor' i sitatet ditt.

[Gaidaros]

hva det menes med 'ferske spor' i sitatet ditt.

Iflg. forarbeidene.

Med «fersk gjerning» menes ikke bare at mistenkte oppdages under selve utføringen av lovbruddet, men også at han oppdages umiddelbart etter forøvelsen, og det er klart at han er gjerningsmannen.

 

Med «ferske spor» menes at forfølgningen finner sted i direkte tilknytning til lovbruddet, eller at det kort etter forøvelsen er klart hvilken vei gjerningsmannen har tatt.

 

G

Endret 27. februar 2012 av Gaidaros

[krikkert]

Fra 1. januar 2003 har jernbanens kontrollpersonell tilbakeholdsrett, jfr. jernbaneloven § 7a:

 

§ 7a. (Tilbakeholdsrett)

 

Reisende med transportmiddel som reguleres etter loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som ikke på stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet har godkjent med hjemmel i § 7 første ledd, kan holdes tilbake av transportselskapets kontrollører så lenge den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse og fødselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder også mens de gitte opplysninger verifiseres.

 

Retten til å holde tilbake personer etter første ledd gjelder bare når slik rett er godkjent av departementet som del av selskapets transportvilkår.

 

Tilbakehold kan ikke foretas dersom det etter forholdene ville innebære et uforholdsmessig inngrep.

 

Personer under 15 år bør ikke holdes tilbake.

 

Hvem som er kontrollpersonell avgjøres av det enkelte jernbaneselskap, og det er intet i veien for at en konduktør får tildelt kontrollmyndighet. Du kan derfor anholdes med fysisk makt.

 

Bortvises med annet enn lettere maktmidler kan du imidlertid ikke, noe som følger av dommen Gaidaros siterer. Dommen handler ikke om tilbakehold (som er lovlig, jfr. over), men om bortvisning. Førstevoterende uttaler, med tislutning fra en samlet rett, følgende:

 

Det er ikke adgang til å bruke fysisk makt for å gjennomføre bortvisning. Er det nødvendig med slike virkemidler, må politiet tilkalles.

 

Høyesterett åpner imidlertid for at konduktørene har visse muligheter, da retten like etterpå uttaler:

 

Jeg legger derfor til grunn at når [konduktørene], etter å ha geleidet A til døren og, etter et lett dytt, likevel ikke fikk ham ut av toget, var deres maktmidler uttømt.

 

Høyesterett synes å trekke grensen ved det punktet der du gjør motstand.

[janingar]

I de tilfeller hvor konduktøren har kranglete passasjerer uten bilett og som nekter å flytte på seg eller gjør motstand pleier de vel oftest å bare tilkalle politiet som da venter på neste stasjon?

[what_no2000]

En konduktør kan hanholde deg på fersk gjerning eller ferskt spor inntil politiet kommer. Gjeldende lov er Straffeprosesslovens §176 andre ledd

 

Merk at det er viktig å lese §176 i sammenheng med § 171 - § 175.

 

§176 gir ikke politiet en blanko fullmakt til å pågripe "når det er fare ved opphold". Den gir tilsvarende heller ikke en blanko fullmakt for andre å pågripe "på fersk gjerning eller ferske spor". §176 er kun ett unntak for hovedregelen i §175, som sier at pågripelse skal besluttes (skriftlig) av påtalemyndigheten, og ikke besluttes av en politimann eller vilkårlig menigmann der og da.

 

Pågripelsen må uansett ha hjemmel i § 171 - § 173, for at påtalemyndighet, politiet eller menigmann skal kunne pågripe. F.eks § 173 som sier "den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.". Hvis en person avstår fra den straffbare handlingen (går av toget eller legger fra seg tyvegodset), må man undersøke om det er andre hjemler for å pågripe (typisk strafferammen).

Endret 28. februar 2012 av what_no2000

[Chrissi]

En konduktør kan hanholde deg på fersk gjerning eller ferskt spor inntil politiet kommer. Gjeldende lov er Straffeprosesslovens §176 andre ledd

 

Merk at det er viktig å lese §176 i sammenheng med § 171 - § 175.

 

§176 gir ikke politiet en blanko fullmakt til å pågripe "når det er fare ved opphold". Den gir tilsvarende heller ikke en blanko fullmakt for andre å pågripe "på fersk gjerning eller ferske spor". §176 er kun ett unntak for hovedregelen i §175, som sier at pågripelse skal besluttes (skriftlig) av påtalemyndigheten, og ikke besluttes av en politimann eller vilkårlig menigmann der og da.

 

Pågripelsen må uansett ha hjemmel i § 171 - § 173, for at påtalemyndighet, politiet eller menigmann skal kunne pågripe. F.eks § 173 som sier "den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.". Hvis en person avstår fra den straffbare handlingen (går av toget eller legger fra seg tyvegodset), må man undersøke om det er andre hjemler for å pågripe (typisk strafferammen).

 

Enten så missforstår jeg deg ellers så er jeg ikke enig ang det med å avstå fra den straffbare handlingen.

 

eks.

scenario: jeg går inn på en butikk, tar en sjokolade fra hylla og legger den i lomma. Jeg går mot kassa.

 

Utfall 1: Jeg angrer og tar sjokoladen opp og legger den fra meg eller betaler for den. Da har jeg avstått fra den straffbare handligen.

 

Utfall 2: Jeg går forbi siste betalingspunkt uten å betale for den. Da har jeg foretatt den straffbare handlingen.

 

Man kan vel ikke avstå fra en handling du allerede har foretatt?

 

 

Her er det også snakk om betydningen av begrepene.

En pågripelse er ikke bare å legge noen i jern og vente på politiet, dette skal kun foretas i nødverge. Jeg jobbet tidligere som sentervekter og når vi tok noen i å naske ventet vi utenfor butikken og ba dem høflig om å bli med oss når de kom ut. Vi tok dem med til et rom hvor i har anmeldelseskjemaer og fortalte at vi har misstanke om at personen ikke har betalt for varene fra den aktuelle butikken og i 99% av tilfellene legger naskeren frem tyvgodset og skriver under på anmeldelsen. Vil du si han har avstått fra den straffbare handlingen når han gjør det på oppfordring etter å ha blitt tatt?

[Sitronsaft]

Som nevnt:

§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.

Absolutt alle kan gjøre en pågripelse om det er blitt gjort noe ulovlig (på fersk gjerning eller med ferske spor). Pågripelse innebærer å fysisk holde igjen om personen vil stikke av. Man kan også bruke håndjern. Håndjern er lov av enhver person å bære og å bruke. Om andre, bedre alternativer ikke er tilstede (kommer på få som er bedre enn håndjern) er håndjern fullt lovlig å bruke som del av en lovlig pågripelse. Håndjern er ikke et maktmiddel, men pågripelse er et maktmiddel.

[Chrissi]

Som nevnt:

§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.

Absolutt alle kan gjøre en pågripelse om det er blitt gjort noe ulovlig (på fersk gjerning eller med ferske spor). Pågripelse innebærer å fysisk holde igjen om personen vil stikke av. Man kan også bruke håndjern. Håndjern er lov av enhver person å bære og å bruke. Om andre, bedre alternativer ikke er tilstede (kommer på få som er bedre enn håndjern) er håndjern fullt lovlig å bruke som del av en lovlig pågripelse. Håndjern er ikke et maktmiddel, men pågripelse er et maktmiddel.

 

Er ikke helt enig. Man kan fint pågripe en person uten å bruke noen som helst form for fysisk makt.

En hver person har lov til å ha håndjern, bære håndjern og bruke håndjern dersom det er hjemmel for bruken. Håndjern er noe man bruker i nødverge uavhengi av hvem som er truet selvfølgelig, men du smeller ikke på håndjerna hver gang du pågriper noen håper jeg. Bruk av håndjern er tross alt frihetsberøvelse.

[Sitronsaft]

Nei, bruk av håndjern er så klart noe man ikke gjør ved enhver pågripelse. Om jeg hadde tatt noen på fersk gjerning og bedt personen bli værende og vente på politiet, ville det vært en pågripelse. Om denne personen var rolig og medgjørlig hadde jeg så klart ikke trengt å bruke håndjern.

 

Men om personen f.eks. prøver å stikke av, eller går til angrep, vil det være grunnlag for å bruke håndjern. I førstnevnte scenario begrunnet i den lovlige pågripelsen, i sistnevnte scenario begrunnet i lovlig pågripelse + nødverge.

[Chrissi]

Nei, bruk av håndjern er så klart noe man ikke gjør ved enhver pågripelse. Om jeg hadde tatt noen på fersk gjerning og bedt personen bli værende og vente på politiet, ville det vært en pågripelse. Om denne personen var rolig og medgjørlig hadde jeg så klart ikke trengt å bruke håndjern.

 

Men om personen f.eks. prøver å stikke av, eller går til angrep, vil det være grunnlag for å bruke håndjern. I førstnevnte scenario begrunnet i den lovlige pågripelsen, i sistnevnte scenario begrunnet i lovlig pågripelse + nødverge.

 

Ja, da er vi nok nærmere enighet. Selv om jeg sjeldent ville brukt håndjern på en som prøvde å stikke av. Hadde valgt å ta han med på et rom for å vente i stedet så lenge det var tilgjengelig

[what_no2000]

Som nevnt:

§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.

Absolutt alle kan gjøre en pågripelse om det er blitt gjort noe ulovlig (på fersk gjerning eller med ferske spor). Pågripelse innebærer å fysisk holde igjen om personen vil stikke av. Man kan også bruke håndjern. Håndjern er lov av enhver person å bære og å bruke. Om andre, bedre alternativer ikke er tilstede (kommer på få som er bedre enn håndjern) er håndjern fullt lovlig å bruke som del av en lovlig pågripelse. Håndjern er ikke et maktmiddel, men pågripelse er et maktmiddel.

 

Her gjør du minst to feil:

• Feil 1: "Absolutt alle kan gjøre en pågripelse om det er blitt gjort noe ulovlig (på fersk gjerning eller med ferske spor)."
  
• Feil 2: "Om andre, bedre alternativer ikke er tilstede (kommer på få som er bedre enn håndjern) er håndjern fullt lovlig å bruke som del av en lovlig pågripelse."
  

 

Her gjør du akkurat den feilen jeg forsøkte å advare om litt høyere opp i tråden. Du leser kun Straffeprosessloven § 176, hvis du derimot leser Straffeprosessloven § 171 til og med § 176 i sammenheng ser du forhåpentligvis at du overforenkler problemstillingen ekstremt (og tar feil). Hvis du som privatperson foretar en pågripelse kun basert på regelen i § 176 risikerer du fort selv straffeforfølgelse.

 

I forhold til punkt to må du minst bytte ut ordet "bedre" med ordet "mildere", og da får setningen en helt annen mening, og selv da er du på kant med loven med mindre du er i en egenbeskyttelse situasjon.

 

Ref f.eks Politiloven § 6 som sier "Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig." Hvis du mener at private har større rett til å gripe til "bedre" (kraftigere) maktmidler fortere enn politiet bør du finne en kilde.

 

Videre sier Vaktvirksomhetsforskriften i § 36 at "Håndjern kan medbringes dersom tjenesten tilsier det og kan bare benyttes til egenbeskyttelse, jf. straffeloven § 48." Hvis du mener private har en større rett enn dette bør du finne en lovhjemmel.

 

Når det er sagt, dette er ikke lett...

 

Enten så missforstår jeg deg ellers så er jeg ikke enig ang det med å avstå fra den straffbare handlingen.

 

eks.

scenario: jeg går inn på en butikk, tar en sjokolade fra hylla og legger den i lomma. Jeg går mot kassa.

 

Utfall 1: Jeg angrer og tar sjokoladen opp og legger den fra meg eller betaler for den. Da har jeg avstått fra den straffbare handligen.

 

Utfall 2: Jeg går forbi siste betalingspunkt uten å betale for den. Da har jeg foretatt den straffbare handlingen.

 

Man kan vel ikke avstå fra en handling du allerede har foretatt?

 

Eksempelet ditt er naskeri (Straffeloven § 391a). For at noe skal være naskeri eller tyveri må man bortta en gjenstand i hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden (ref Straffeloven § 257).

 

Forsøk på naskeri er ikke straffbart. Strafferammen for naskeri var tidligere "bøter eller fengsel inntil 6 måneder", strafferammen per i dag er "bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.".

 

I utfall 1 har du ikke utført naskeriet, og kan verken straffes for naskeri i etterkant eller pågripes av noen (besluttet av påtalemyndighetene, politiet eller privatpersoner).

 

I utfall 2 har du sannsynligvis utført naskeriet, og kan faktisk risikere 6 måneders fengsel. (Vi antar at kravet om at sjokoladen er borttatt og at det er gjort i vinnings hensikt er oppfylt.) At du leverer tilbake sjokoladen, betaler for den i etterhånd, kaster den fra deg mens butikkpersonalet løper etter deg, osv. endrer sannsynligvis ikke på at du har fullført den straffbare handling og derfor kan straffes for naskeri. Men det betyr ikke at du automatisk kan pågripes.

 

Så spørsmålet er: Kan du pågripes og hvem kan ev. bestemme om du skal pågripes i en slik situasjon?

 

La oss ta spørsmålene i gal rekkefølge...

 

Hvem kan foreta beslutningen om det skal pågripes i denne situasjonen eller ikke?

 

"§ 175. Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forhold og grunnen til pågripelsen. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men skal da snarest mulig nedtegnes. [...] Beslutningen settes i verk av politiet eller av noen som påtalemyndigheten har anmodet om det."

 

Hovedregelen finner vi i § 175; påtalemyndighetene skal skriftlig bestemme at en pågripelse skal finne sted. Politiet foretar så pågripelsen. Videre er det unntak for at beslutningen kan skje muntlig (unntak 1).

 

"§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. [...]"

 

Første del av § 176 gir et unntak til hovedregelen; politiet kan "når det er fare ved opphold" selv bestemme å foreta en pågripelse (unntak 2).

 

"§ 176. (fortsettelse) Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor."

 

Siste del av § 176 gir et nytt unntak (unntak 3) som sier andre enn politiet kan foreta en beslutning om å pågripe. I så fall må to vilkår være oppfylt, "det er fare ved opphold", og "den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor".

 

Oppsummert:

• Påtalemyndighetene kan alltid foreta en beslutning.
  
• Politiet kan foreta en beslutning hvis det er "fare ved opphold". Hvis butikken vet hvem du er, og det var vitner til naskeriet, er det mulig det ikke er fare for opphold (dvs. pågripelsen kan vente uten at det fører til at du slipper unna en dom), og beslutningen derfor uansett skal tas av påtalemyndighetene.
  
• Andre kan foreta beslutningen om pågripelsen hvis det både er fare ved opphold, og fersk gjerning eller ferske spor.
  

 

La oss anta at situasjoner er slik at alle tre kan beslutte å pågripe i situasjonen. Hvis vi avslutter her, havner vi på gal konklusjon - at private åpenbart kan pågripe i en slik situasjon.

 

Kan du pågripes?

 

Selv om § 176 gir påtalemyndighetene myndighet til å bestemme at noen skal pågripes kan de ikke beslutte pågripelse uten lovhjemmel. En lovlig beslutning om pågripelse må være hjemlet i Straffeprosessloven § 171 - § 173, i tillegg må unntaket i § 174 ikke gjelde, og man må vurdere opp mot § 170a.

 

Det samme gjelder i de tilfellene der politiet eller andre har lov til å foreta beslutningen. (Se link nedenfor til forarbeidet til endring av Straffeloven om naskeri.)

 

"§ 171. Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,

2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,

3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, [...]"

 

Hovedregelen for når det er lov å beslutte en pågripelse krever strafferamme høyere enn 6 måneders fengsel, pluss at en av tilleggsbetingelse er oppfylt.

 

Det er ikke nødvendigvis gitt at et naskeri oppfyller tilleggspunktene, selv om strafferammen for naskeri nå er over 6 måneders fengsel.

 

"§ 172. Når noen mistenkes for

a) en forbrytelse som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på en slik forbrytelse, eller

b) en forbrytelse mot straffeloven § 228 annet ledd annet straffalternativ jf. § 232, § 229 annet straffalternativ jf. § 232, eller § 229 tredje straffalternativ,

kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. [...]"

 

Unntaksbestemmelse til § 171 for alvorlige forbrytelser.

 

Gjelder ikke naskeri.

 

"§ 173. Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen. [...]"

 

Unntaksbestemmelse til § 171 som gir mulighet for å pågripe ved mindre strafferammer, men den krever fersk gjerning og at forbryteren ikke avstår (slutter) med å gjøre det som er straffbart.

 

Eksempelet rundt Naskeri:

 

"Den som gir fra seg det han har tatt, avstår fra den straffbare handlingen [...]" (se link nedenfor til forarbeidet til endring av Straffeloven om naskeri).

 

Eksempelet rundt trikkesniking:

 

"Bestemmelsen gir adgang til å pågripe for å bringe den straffbare atferden til opphør [...] Når passasjeren tilbyr betaling, opphører hans straffbare virksomhet, og det er ikke lenger hjemmel for å pågripe. [...] Også dersom vedkommende frivillig vil fjerne seg fra vognen uten å betale, opphører overtredelsen [...]" (Se link nedenfor for Prinsipputtalelse fra Justisdepartementet.)

 

Det er derfor ikke nødvendigvis gitt at et naskeri oppfyller dette punktet selv om man tas på fersk gjerning.

 

"§ 174. Personer under 18 år bør ikke pågripes hvis det ikke er særlig påkrevd."

 

Unntak som sier at personer under 18 normalt ikke skal pågripes, selv om § 171, § 172, eller § 173 er oppfylt.

 

Kan i mange tilfeller gjøre at det ikke er mulig å pågripe naskere selv om en av de andre reglene er oppfylt.

 

"§ 170a. Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep."

 

Generell regel for når tvangsmidler som pågripelse ikke kan benyttes.

 

Kan i mange tilfeller gjøre at det ikke er mulig å pågripe naskere selv om en av de andre reglene er oppfylt.

 

***

 

Oppsummert:

 

Det er langt mer enn kravene om "fersk gjerning eller ferske spor" som må til for at en privat person skal kunne foreta en lovlig pågripelse.

 

Hvis en privat person ønsker å foreta en lovlig pågripelse uten beslutning fra påtalemyndighetene må han ikke bare kjenne til innholdet i § 176, men han må også ha stålkontroll på minst § 170a - § 175. I motsatt fall risikerer han fort å foreta en ulovlig og straffbar handling.

 

"Private som foretar en ulovlig pågripelse, kan risikere straff og erstatningsansvar for ulovlig frihetsberøvelse. Og den som under en lovlig pågripelse bruker mer makt enn loven tillater, risikerer å bli stilt til ansvar for legemskrenkelse. Den som tar feil av rekkevidden av reglene om pågripelse, vil vanligvis ikke bli hørt med at det foreligger en unnskyldelig rettsvillfarelse som skal føre til straffrihet. [...]" (ref forarbeidet nedenfor.)

 

***

 

Linker:

 

* Straffeprosessloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-025.html

* Forarbeid til endring av Naskeri bestemmelsen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20012002/otprp-nr-66-2001-2002-/18.html

* Prinsipputtalelse fra Justisdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/kampanjer/tolkningsuttalelser/strafferett/tolkningsuttalelser-om-straffeloven/-48-402-og-403---justering-av-as-oslo-sp.html

Endret 7. mars 2012 av what_no2000

[Sitronsaft]

Som nevnt:

§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.

Absolutt alle kan gjøre en pågripelse om det er blitt gjort noe ulovlig (på fersk gjerning eller med ferske spor). Pågripelse innebærer å fysisk holde igjen om personen vil stikke av. Man kan også bruke håndjern. Håndjern er lov av enhver person å bære og å bruke. Om andre, bedre alternativer ikke er tilstede (kommer på få som er bedre enn håndjern) er håndjern fullt lovlig å bruke som del av en lovlig pågripelse. Håndjern er ikke et maktmiddel, men pågripelse er et maktmiddel.

 

Her gjør du minst to feil:

• Feil 1: "Absolutt alle kan gjøre en pågripelse om det er blitt gjort noe ulovlig (på fersk gjerning eller med ferske spor)."
  
• Feil 2: "Om andre, bedre alternativer ikke er tilstede (kommer på få som er bedre enn håndjern) er håndjern fullt lovlig å bruke som del av en lovlig pågripelse."
  

 

Her gjør du akkurat den feilen jeg forsøkte å advare om litt høyere opp i tråden. Du leser kun Straffeprosessloven § 176, hvis du derimot leser Straffeprosessloven § 171 til og med § 176 i sammenheng ser du forhåpentligvis at du overforenkler problemstillingen ekstremt (og tar feil). Hvis du som privatperson foretar en pågripelse kun basert på regelen i § 176 risikerer du fort selv straffeforfølgelse.

 

I forhold til punkt to må du minst bytte ut ordet "bedre" med ordet "mildere", og da får setningen en helt annen mening, og selv da er du på kant med loven med mindre du er i en egenbeskyttelse situasjon.

 

Ref f.eks Politiloven § 6 som sier "Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig." Hvis du mener at private har større rett til å gripe til "bedre" (kraftigere) maktmidler fortere enn politiet bør du finne en kilde.

 

Videre sier Vaktvirksomhetsforskriften i § 36 at "Håndjern kan medbringes dersom tjenesten tilsier det og kan bare benyttes til egenbeskyttelse, jf. straffeloven § 48." Hvis du mener private har en større rett enn dette bør du finne en lovhjemmel.

 

Når det er sagt, dette er ikke lett...

 

Jeg mener det sier seg selv at politiet, som har arrestasjon og ordenshåndhevelse som en del av sin arbeidsbeskrivelse og opplæring, bør være mer egnet til å foreta en så mild og "skånsom" arrestasjon som mulig, i større grad enn en privatperson uten tilsvarende opplæring er i stand til. Dermed mener jeg det er mer forsvarlig at en privatperson, som mangler tilstrekkelig kompetanse og opplæring, bruker håndjern som en del av lovlig pågripelse og/eller i nødvergesituasjon, enn at en polititjenestemann gjør dette.

 

Man kan ikke forvente at en privatperson(sivilist), i øyeblikkets hete, skal tenke på hvordan han/hun kan gjøre en mest mulig skånsom pågripelse, fremfor sin egen og andres sikkerhet.

 

Nødvergeparagrafen stiller større krav til at folk som arbeider med konflikt- og voldshåndtering har en mildere måte å håndtere nettopp konflikt og vold på, enn privatpersoner uten tilsvarende kompetanse. Yrkesgrupper som kan nevnes er politi, dørvakter, etc. Disse har fått opplæring og skal være i stand til å bruke andre typer forsvar enn f.eks. slag og spark mot truende atferd/vold, da f.eks. grepsteknikker. Samme forventinger mener jeg ikke kan stilles til en privatperson. I en voldssituasjon vil slag og spark i egen sikkerhets favør være mer forsvarlig fra en sivilist enn en politimann. Det er kanskje en grunn til at paragrafene du nevner nettopp står under politiloven og vaktvirksomhetsforskriften.

 

I tillegg vil jeg påstå at håndjern kanskje er den mest skånsomme måten å innskrenke noens frihet/holde noen igjen, om dette skulle være nødvendig grunnet mistanke om at forbryter vil stikke av, eller med mistanke om at forbryter vil utøve skade på seg selv eller andre.

 

Til syvende og sist er det som du sier, et vanskelig tema. Jeg virker kanskje litt påståelig noen steder her, og jeg vil understreke at jeg ikke er noen fagperson innen dette. Men jeg mener bare å lufte litt tanker, og så står du fritt til å kaste ballen tilbake. Ellers har du gode poeng hva mine to påstander angår.

Endret 8. mars 2012 av Sitronsaft

[what_no2000]

Man kan ikke forvente at en privatperson(sivilist), i øyeblikkets hete, skal tenke på hvordan han/hun kan gjøre en mest mulig skånsom pågripelse, fremfor sin egen og andres sikkerhet.

 

Jeg skal forsøke å være litt kortere i dag. Straffeprosessloven § 178 sier at alle som foretar en pågripelse, også privatpersoner, nettopp må tenke på dette i øyeblikkets hete:

 

"§ 178. Pågripelse foretas så skånsomt som forholdene tillater. [...]"

 

Ellers finner du mange interessante avveininger om hvilken maktbruk som kan benyttes i kommentarene og videre i linkene over i tråden, f.eks denne rundt ev. maktbruk ved naskeri fra forarbeidet jeg linket til:

 

"Maktanvendelsen vil dessuten måtte stå i samsvar med lovbruddets alvorlighet. Dette innebærer at private under ingen omstendigheter vil ha myndighet til å bruke så mye makt at dette vil kunne påføre naskeren fysiske skader. [...]"

 

Til syvende og sist er det som du sier, et vanskelig tema. Jeg virker kanskje litt påståelig noen steder her, og jeg vil understreke at jeg ikke er noen fagperson innen dette. Men jeg mener bare å lufte litt tanker, og så står du fritt til å kaste ballen tilbake. Ellers har du gode poeng hva mine to påstander angår.

 

Du er ikke den eneste som tror/trodde at reglene rundt privatpersoners rett til å pågripe er enklere enn de faktisk er.

 

Endret 9. mars 2012 av what_no2000