Lei av å være feit.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er svært overvektig og har fått livet mitt ødelagt pga. det. Har gått fra 50 til 130 kg på 5 år, og de første 30 på 1 mnd. Være lat når man er feit, det er bare tull. Jeg jobber dag ut og dag inn for å komme meg ut og opp fra senga. Sliter med å eksistere, men likevel trener jeg, spiser sunt og jobber hardt. Men vekta begeveger seg svært lite nedover. Jeg er helt utslitt bare ved å gå opp trappa hjemme. Klarer ikke holde orden i huset alene, må ha hushjelp, og selvtilitten og selvbilde er helt ødelagt pga. overvekten. Medisner som psykofarmaka har gjort meg til den jeg er, nå og atpåtil feil diagnostisert pga. de j... medisinene. Jeg var aktiv og trente hver dag, gikk tur retur skolen og jobb, og drev idrett. Men så ble jeg "syk" og fikk medisner og dermed var det livet over. Fikk ikke fulført lærlingetida, og prøvd å jobbe og gå skole, men uten hell siden energien går helt ned bare ved å være sammen med andre. Sliter en dag i dag med psyken som depresjon og tvang, og fordi jeg har spist på meg spiseforstyrrelser er spisemøsnteret helt på trynet. Så ikke kom å si at vi som er feite er late. Vi jobber så intenst på å eksistere, så om vi sitter å slapper av hvert femte minutt, er det fordi vi prøver å få igjen pusten til en ny økt. Kunne jeg gått på ski, kjøre slalom, jogge, gå, trene, sykle, osv.. uten å måtte hive innpå smertestillende etterpå, så skulle gjort alt.

Måtte bare få ut dette, for det er så mange her ute i verden som tror "vi feite" er late og ikke gidder noe.

Postet av anonym: 45311a714d42691025e32ab00b62a136

[AnonymDiskusjon]

Måtte bare få ut dette, for det er så mange her ute i verden som tror "vi feite" er late og ikke gidder noe.

 

Jeg er helt utslitt bare ved å gå opp trappa hjemme.

Postet av anonym: 45311a714d42691025e32ab00b62a136

 

 

Bare innse det, du er lat.

 

til trådstarter: er du en puppemann eller rumpemann?

dryge damer har gjerne større pupper.

 

Du sårer fakrisk noe j.... når du sier sånt. Hadde jeg vært lat, hadde jeg ikke giddet å gå i trappa engang da.

 

 

Postet av anonym: 45311a714d42691025e32ab00b62a136

[r2d290]

Moderatormelding til info...

Postene over denne notisen er splittet fra en annen tråd. En hver henvisning til "trådstarter" over denne notisen, er altså ikke trådstarteren i denne tråden.

Mvh. r2d290
-Forumveileder

[Jofred]

Så du mener at du ikke er lat, fordi du gidder å gå ned trappa?

 

Jommen sa jeg smør

[tigerdyr]

Jeg er svært overvektig og har fått livet mitt ødelagt pga. det. Har gått fra 50 til 130 kg på 5 år, og de første 30 på 1 mnd. Være lat når man er feit, det er bare tull.

 

Uanset hvordan du vender og dreier det må du ha spist enorme mengder "mat" den måneden du gikk opp 30 kg. Det er ikke noe som "bare skjer". Første steg er å innse at det er deg alene som har gjort dette og med det ta ansvar for dine egne handlinger. Når du har innset du selv har ødelagt helsen ved å innta veldig mye mer energi enn du har forbrent og over en lang periode, ser du forhåbentlig også at det motsatte naturligvis gjelder; nemlig at dette er noe du kan fikse ved å innta mindre energi enn du forbrenner over en lang periode.

 

Det er ikke sikkert du var lat da det begyndte; kan være mange årsaker folk trøstespiser. Når du nå er blitt svært overvektig og ikke klarer å gjøre noe med det, så er det viljen, selvdisiplinen og ryggraden det står på. Det krever stålvilje å ignorere signalerne hjernen sender når forløsningen i form av mere mat, især goddis, er lett tilgjengelig.

 

Når det gjelder trening, så hjelper det uanset lite og man får ofte lyst til noe ekstra etterpå - og det er nemt å falde for fristelsen om at "etter en times spinning så jeg har fortjent en sjokoladebar". Mange overvurderer hvor mange kalorier man faktisk har forbrent. Det er mye bedre å legge om kostholdet og bare bevæge seg normalt.

 

Et mål på 1600 kcal per dag kjører jeg selv etter og har siden nyttår gått fra 84->76 kg. Normalvekten min var 70 kg før jeg skadet begge ankler så mye jeg knapt kunne gå i 6 måneder og det var først 2 år etter jeg ble ok igjen. I mellemtiden økte vekten naturligvis, både pga nedsat aktivetet, men også litt trøstespising. Det viste jeg naturligvis godt, og nå betaler jeg prisen med et tøft program uten goddis og annet godt. Kjører nå denne linjen sammen med moderat aktivitet på spinningsyklen 3 gange i uken for gjenopptreningen og regner med å være fit for fight til sommer - men det krever selvdisiplin og gøy er det ikke.

 

1) Sett deg realistiske mål.

2) Skriv opp vekt hver dag.

3) Skriv opp matinntak og omtrentlig kcal hver dag - også når du faller for fristelsen til noe godt. Det synliggjør hvor ofte det skjer.

4) Skriv opp eventuelle aktiviteter. Aktiviteter under 20 minutter teller ikke.

 

Lykke til.

Endret 27. februar 2012 av tigerdyr

[Cho-san]

Ser absolutt ikkje problemet med å gå ned i vekt.

 

Sjølv har eg veldig lav forbrenning pga hypothyroidism (Som gjer til at heile metabolismen går seint, og eg dermed forbrenner lite).

Tidlegare var betydleg feitare enn det eg er no, var alt for glad i feit mat og sjokolade (og anna snop for den del).

 

Sjansene for at du har eit verre utgangspunkt enn meg er dermed meget liten, sånn reint genetisk anyway.

 

Det er kun ein måte å gjere det på, det fins ingen mirakelkur. Det krever viljestyrke, du må virkeleg ville det. Når eg slutta å ete snop og anna dritt mat fekk eg store abstinenser, men om du verkeleg vil ditta skal det ikkje vere eit problem.

 

Ja, det er jævleg, du må ete mindre (ligge i kalori underskudd, det er tull at du kan ete kva du vil so lenge du trener) og du må trene, trene mykje.

 

Det få ting på denne kloden som gjer meg meir forbanna, enn feite folk som syter over kor vanskeleg det er å gå ned i vekt.

Ja det er vanskeleg. Det er vanskeleg fordi du ikkje vil det nok! Du er feit fordi du er lat, og eter feil. Om du verkeleg vil det, gå å gjer noko med det! Det er ingen andre som kjem til å gjere det for deg! Og livet blir faktisk utruleg mykje betre som slank ! Start i dag! Kast alt av dritt mat!

 

Edit:

Vart mykje klaging på kor lat og viljesvak du er. So litt positivt skal du få:

Det er ekstremt mykje enklare å gå ned i vekt når du er skikkeleg overvektig!

Endret 27. februar 2012 av Cho-san

[BirgerCaC]

Det er litt av ett problem du har ja. Jeg har ingen spesielle gode råd til deg men jeg må ønske deg lykke til

 

-BirgerCaC

[Masisco]

Om du har brus og snop liggende bør du kvitte deg med det, og du må være streng med deg selv slik at du ikke kjøper inn nytt.

[BirgerCaC]

Og unngå fet mat

[Budeia]

Noe som jeg har merket hos meg selv i årenes løp, er redselen for å gå sulten. Denne frykten gjør at man innretter slankekuren slik at den skal bli minst mulig smertefull.

Hvis man på et eller annet punkt kan klare å møte denne frykten og gå igjennom en ubehagelig slankekur og møte sulten etterpå, er det mye lettere. For det er forbundet med mye smerte å være feit, så hvorfor kan man ikke velge sultsmerten i stedet? Smerte får man uansett.

[Spartapus]

Mange gode råd her. Likte spesielt postene til Cho-san og Frankline; der står virkelig alt noen kan fortelle deg, resten er opp til en selv. Nå vet ikke jeg så mye om å være feit, men jeg vet en del om det å trene regelmessig og være bevisst på hva man spiser, og det største problemet jeg kan observere er at folk ikke er konsekvente ift. målene sine. Mange har en tendens til å gå inn og ut av faser hvor de er veldig opptatt av å være sunne og gå ned i vekt, for så å gi totalt faen, eller finne på unnskyldninger på hvorfor det er greit å skeie ut "akkurat denne gangen".

 

Jeg tenker at om man ikke har tenkt til å være konsekvent så kan man like greit droppe å begynne i det hele tatt, for en diett som handler like mye om å finne unnskyldninger til å bryte den som til å gå ned i vekt vil ikke føre noe sted hen; samtidig som man senker forbrenningen med redusert inntak får man periodevise fett- og sukkersjokk som fører med seg langt flere kilo enn de ville gjort uten en diett. Det tryggeste er å bare gå helt cold turkey og til og med droppe ribbe på julaften, kake på bursdagen og andre "aksepterte" grunner til å gjøre et unntak.

[vidor]

Rådene dere gir er i utgangspunktet greie for de fleste mennesker.

 

Psykofarma har gjerne den effekten at folk legger på seg og det er en del mennesker som trener og holder rimelig streng diettkontroll som fremdeles sliter med å gå ned i vekt, så problemet kan være høyst reelt og veldig frustrerende. Det kan også være at folk lurer seg seg, så man må ha god kontroll på parametrene for å være sikker på at man ikke gjør noe galt man ikke er klar over. Det kan være lurt å dra fram kalkulatoren og regne sammen kaloriinntaket på alt man spiser i løpet av dagen.

 

Det kan det være veldig demotiverende å få servert løsninger som andre bruker med begrunnelsen at det fungerte for meg derfor vil det også fungere for deg. For enkelte kan vektbildet være mer komplisert enn det. F.eks kan det ligge ting psykologisk som burde behandles heller enn å bruke psykofarma.

 

Det ligger nok også en betydelig stoffskiftekomponent i dette, og psykofarma kan faktisk nedregulere dette ytterligere. Kroppen anser stoffet som en gift og om du ikke klarer å avgifte dette så lagres det i fettceller. Man kan rett og slett spise mer for lagre unna medisinen i fettcellene. Mange har underskudd av jod, og da sliter hele det endokrine systemet og spesielt skoldkjertelen. Man bør også være forsiktig med fluor, klor og brom da dette lager T4 og T3 molekyler som virker motsatt av hvordan de skal. De låser seg i de riktige reseptorene i cellene men de har ikke effekt på stoffskiftet fordi de har fluor istedet for jod. En god kilde til jod er sjøgrønnsaker som de normalt har på helsekost. Jod finnes også i to ulike former, og kroppen trenger begge for å fungere optimalt.

 

Personlig er jeg ikke noe stor fan av psykofarma, men de kan ha sin nytte de også, men jeg mener det er andre ting man bør undersøke og forsøke å utbedre først. Å skrive ut en resept på psykofarma er litt for lettvindt, men så er vi jo blitt et pillesamfunn også.

 

Generelt er god ernæring viktig. Får du det du trenger vil ofte sultsignalet bli nedregulert. Problemet i dag er at folk spiser for mye kalorier med lite ernæring, men det burde spise ernæring med lite kalorier, spesielt ved overvekt. Tilskudd av vitaminer/mineraler og Omega-3 er helt nødvendig. Det å kutte ut syremat er også viktig. Mye grønnsaker og vann fungerer bra. Det gir både fiber og fyller godt og gir metthetsfølelse.

Man kan også til en viss grad kompensere for stoffskiftet ved å spise varm mat. Grønnsakssuppe med litt linser og naturris er en enkelt og god rett. Ha gjerne i godt med forskjellige krydder som timian, oregano, curry, cayenne, ingefær, gressløk, dill og herbamare. Er også godt med litt kyllingwiener i.

Jeg pleier å bruke tomat, broccoli, purreløk, rødløk som grønnsaker.

 

Salater med litt egg og en god olivenolje er også snadder.

Endret 18. mars 2012 av vidor