Kjærlighetsterapi

[sameoldwall]

Hei.

Jeg lurte på om det finnes en ting som kjærlighetsterapi?

Det jeg trenger hjelp til er å finne en jente, Jeg har alvorlige problemer med

livet mitt, Og jeg har funnet ut etter flere år med tenking og vurdering, Er det

kjærlighet jeg trenger for å ha det bra...Men måten jeg er på hindrer meg, Jeg

har sosial angst så derfor er jeg sjeldent ute, Jeg jobber på Elkjøp men jeg kan

jo ikke legge an på kunder på jobb...Derfor er det vanskelig for meg å finne en

å dele en bit av livet mitt med... Noen som kan hjelpe meg?

[NikkaYoichi]

Hvis du har sosial angst, så er det kanskje en idé å ta kontakt med psykolog?

[sameoldwall]

Hvis du har sosial angst, så er det kanskje en idé å ta kontakt med psykolog?

Det er ikke det jeg trenger hjelp med =)Har prøvd, Går ikke bort... Og det finnes folk som ikke kan bli kurert mot det, Og folk som kan...

[logaritmemannen]

Du sier at det som hindrer deg er sosial angst, men allikevel trenger du ikke hjelp med det? Ser ikke helt logikken

 

Sosial angst kan behandles, men bare om du vil bli kvitt det. Har du troen på at du ikke kan bli kurert, blir du aldri det. Slik fungerer menneskehjernen. Tenker du derimot at du kan bli kvitt angsten, er det mye lettere å faktisk gjøre det

 

Det er til syvende og sist opp til deg hva du bil. Bare husk å være ærlig mot deg selv

[Nittutt]

Og uansett så er det ikke sikkert at det er kjærlighet du trenger for å bli lykkelig. Det er faktisk umulig å finne ut, uten å ha noe, at DEN tingen / følelsen kommer til å gjøre deg lykkelig.

 

Prøv heller å finne deg selv. Kanskje du kan prøve deg på Zen eller NLP? Det er to forskjellige felter som kan føre til et bedre indre - kanskje du klarer å overvinne din sosiale angst (som jeg personlig mener bare er en bullshit diagnose for folk uten baller - men ikke tenk på det) alene ved bruk av de teknikkene som er mulig å finne

[sameoldwall]

Du sier at det som hindrer deg er sosial angst, men allikevel trenger du ikke hjelp med det? Ser ikke helt logikken

 

Sosial angst kan behandles, men bare om du vil bli kvitt det. Har du troen på at du ikke kan bli kurert, blir du aldri det. Slik fungerer menneskehjernen. Tenker du derimot at du kan bli kvitt angsten, er det mye lettere å faktisk gjøre det

 

Det er til syvende og sist opp til deg hva du bil. Bare husk å være ærlig mot deg selv

Nei, Det er ikke slik at jeg ble skapt med sosial angst og kan få det bort, Det er en defekt jeg har, jeg har jobbet med det i mange år, Det går ikke, jeg har prøvd terapi, lykkepiller, Og andre utallige medikamenter, I tilleg til at tusenvis av kroner er blitt kastet bort bare for å fikse problemet mitt, Men det går ikke bort..."Her, ta disse pillene da og da til de og de tidene i så så lang tid, så er du frisk", Den har jeg hørt ørten ganger...

[sameoldwall]

Og uansett så er det ikke sikkert at det er kjærlighet du trenger for å bli lykkelig. Det er faktisk umulig å finne ut, uten å ha noe, at DEN tingen / følelsen kommer til å gjøre deg lykkelig.

 

Prøv heller å finne deg selv. Kanskje du kan prøve deg på Zen eller NLP? Det er to forskjellige felter som kan føre til et bedre indre - kanskje du klarer å overvinne din sosiale angst (som jeg personlig mener bare er en bullshit diagnose for folk uten baller - men ikke tenk på det) alene ved bruk av de teknikkene som er mulig å finne

Hvorfor tror du jeg stiller dette spørsmålet på Denne siden? Jeg har funnet ut hva som gjør meg lykkelig, Det skal nesten ingenting til for å gjøre meg lykkelig, Og jeg har levd i utfordringer i lang tid, Og er det noe jeg vet, Så er det hva som gjør meg lykkelig, Og som jeg setter pris på Jeg bare trenger noen tips/råd til hvordan jeg kan øke sjangsene mine for å snuble over en frue som kan få meg til å smile uten grunn selvom dagene er grå...

[Nittutt]

Du sier at det som hindrer deg er sosial angst, men allikevel trenger du ikke hjelp med det? Ser ikke helt logikken

 

Sosial angst kan behandles, men bare om du vil bli kvitt det. Har du troen på at du ikke kan bli kurert, blir du aldri det. Slik fungerer menneskehjernen. Tenker du derimot at du kan bli kvitt angsten, er det mye lettere å faktisk gjøre det

 

Det er til syvende og sist opp til deg hva du bil. Bare husk å være ærlig mot deg selv

Nei, Det er ikke slik at jeg ble skapt med sosial angst og kan få det bort, Det er en defekt jeg har, jeg har jobbet med det i mange år, Det går ikke, jeg har prøvd terapi, lykkepiller, Og andre utallige medikamenter, I tilleg til at tusenvis av kroner er blitt kastet bort bare for å fikse problemet mitt, Men det går ikke bort..."Her, ta disse pillene da og da til de og de tidene i så så lang tid, så er du frisk", Den har jeg hørt ørten ganger...

 

Hvem har sagt noe om piller? Les det jeg skrev, sett deg inn i NLP og Zen så skal jeg love deg at dine dager med "sosial angst" er over. Med den tankegangen du har nå, at det er en "defekt" du har som "ikke går å fjerne" så kommer du ingen vei. Det første steget mot suksess er å anta suksess!

[monoamine]

Men mener du at kjærlighet kan kurere din sosiale angst? Eller er det noe som gjør at du ikke må møte den sosiale angsten på samme måte?

[Nittutt]

Og uansett så er det ikke sikkert at det er kjærlighet du trenger for å bli lykkelig. Det er faktisk umulig å finne ut, uten å ha noe, at DEN tingen / følelsen kommer til å gjøre deg lykkelig.

 

Prøv heller å finne deg selv. Kanskje du kan prøve deg på Zen eller NLP? Det er to forskjellige felter som kan føre til et bedre indre - kanskje du klarer å overvinne din sosiale angst (som jeg personlig mener bare er en bullshit diagnose for folk uten baller - men ikke tenk på det) alene ved bruk av de teknikkene som er mulig å finne

Hvorfor tror du jeg stiller dette spørsmålet på Denne siden? Jeg har funnet ut hva som gjør meg lykkelig, Det skal nesten ingenting til for å gjøre meg lykkelig, Og jeg har levd i utfordringer i lang tid, Og er det noe jeg vet, Så er det hva som gjør meg lykkelig, Og som jeg setter pris på Jeg bare trenger noen tips/råd til hvordan jeg kan øke sjangsene mine for å snuble over en frue som kan få meg til å smile uten grunn selvom dagene er grå...

 

Jeg bare fastslår at det er veldig liten sannsynlighet for at du vet hva som gjør deg lykkelig, da dette er det menneskeheten hele tiden er på jakt etter. Men uansett, for å komme med noe konkret hjelp:

 

-Slutt å tenk negativt om deg selv. Ved negativ tankegang om deg selv virker du som en "value taker" og ikke en "value giver". Ingen vil omgås med en "value taker".

 

-Begynn med nettdating eller andre former for sosial nettverking på nett. Dette vil føre til økt omgangskrets og dermed kanskje dempe din "sosial angst" (jeg mener fortsatt det er en bullshit "diagnose")

 

-Når du er ute, begynn sakte. Dult borti noen å si unnskyld. Utvikl det til å bli at du spør om veien til et sted, så kan du videreføre å si hei osv.osv.osv

 

ENESTE måten å bli bedre i noe som helst på er å ØVE ØVE ØVE.

[sameoldwall]

Men mener du at kjærlighet kan kurere din sosiale angst? Eller er det noe som gjør at du ikke må møte den sosiale angsten på samme måte?

Faktisk, Kjærlighet kan kurere min sosiale angst =)

Når jeg var med en jente jeg likte ganske godt, Gikk vi på Kino, Noe jeg ikke hadde gjort på flere år... Jeg konsentrerte meg bare på henne og lukket ut alle andre, Og alt føltes bra og jeg var lykkelig =) for å bli kvitt angst, trenger jeg kjærlighet, for å få kjærlighet, må jeg bli sosial, for å bli sosial<-----Dead end...resten forstår du vel =) Jeg går liksom i sirkler...

[sameoldwall]

Du sier at det som hindrer deg er sosial angst, men allikevel trenger du ikke hjelp med det? Ser ikke helt logikken

 

Sosial angst kan behandles, men bare om du vil bli kvitt det. Har du troen på at du ikke kan bli kurert, blir du aldri det. Slik fungerer menneskehjernen. Tenker du derimot at du kan bli kvitt angsten, er det mye lettere å faktisk gjøre det

 

Det er til syvende og sist opp til deg hva du bil. Bare husk å være ærlig mot deg selv

Nei, Det er ikke slik at jeg ble skapt med sosial angst og kan få det bort, Det er en defekt jeg har, jeg har jobbet med det i mange år, Det går ikke, jeg har prøvd terapi, lykkepiller, Og andre utallige medikamenter, I tilleg til at tusenvis av kroner er blitt kastet bort bare for å fikse problemet mitt, Men det går ikke bort..."Her, ta disse pillene da og da til de og de tidene i så så lang tid, så er du frisk", Den har jeg hørt ørten ganger...

 

Hvem har sagt noe om piller? Les det jeg skrev, sett deg inn i NLP og Zen så skal jeg love deg at dine dager med "sosial angst" er over. Med den tankegangen du har nå, at det er en "defekt" du har som "ikke går å fjerne" så kommer du ingen vei. Det første steget mot suksess er å anta suksess!

Jeg har prøvd alt du foreslår, Jeg har øvd i flere år! Hver gang jeg har matpause, stikker jeg opp til et shoppingsenter, Og jeg øver i en halvtime, og kaster bort matpausen min, Og på et senter er det perfekt å øve på, right?...Jeg bare er slik, født til å mislike store mengder, Og jeg aksepterer det! men det gjr meg trist, men jeg vil være glad, og for å være glad, vil jeg så gjerne ha en frue ved min side... du ser vel at jeg er stuck i en sirkel, right?

[Raven_Heart]

(...)Jeg konsentrerte meg bare på henne og lukket ut alle andre, Og alt føltes bra og jeg var lykkelig =)(...)

 

Det var sannsynligvis fordi du sluttet å tenke på hvor jævlig livet var, at du hadde angst opp, ned og i mente for hver eneste lille sosiale interaksjon og at den, den og den helt sikkert lo av deg bak ryggen din. Fokuset ditt var på helt andre plasser enn inni hodet ditt der angsten holder til, og jeg vedder ei årslønn på at det er det som er nøkkelen, ikke hvorvidt du får deg dame eller ikke.

 

Edit: "Øve" gjør deg nødvendigvis ikke bedre, med mindre du samtidig lærer deg å forstå hva det er som utløser angsten din og forsøker å ta ondet ved roten.

Endret 26. februar 2012 av Raven_Heart

[sameoldwall]

Du hjelper meg ikke stort, Jeg søker ikke etter en løsning på problemet mitt fordi jeg har brukt hele livet mitt på å bli kvitt det, Jeg har akseptert at det er der, Jeg prøver bare å bli lykkelig...Det dere sier til meg, oppfatter jeg som "Hey, For å åpne en dør, må du ta i håndtaket"... Neeei, Kødder du?! Dere trenger ikke forklare og definere problemet mitt, Jeg spurte heller ikke om det, Spørte om noe som ikke har en flis å gjøre med sosial angst, Trenger bare tips til hvordan jeg kan øke sjangsen for å møte en som lyser opp hverdagen...

Endret 26. februar 2012 av sameoldwall

[Nittutt]

Det første steget mot suksess med kvinner er å si hei til dem. Eller melde deg på nettdating og flørte med dem der, men du må fortsatt si hei

[Raven_Heart]

Du hjelper meg ikke stort, Jeg søker ikke etter en løsning på problemet mitt fordi jeg har brukt hele livet mitt på å bli kvitt det, Jeg har akseptert at det er der, Jeg prøver bare å bli lykkelig...Det dere sier til meg, oppfatter jeg som "Hey, For å åpne en dør, må du ta i håndtaket"... Neeei, Kødder du?! Dere trenger ikke forklare og definere problemet mitt, Jeg spurte heller ikke om det, Spørte om noe som ikke har en flis å gjøre med sosial angst, Trenger bare tips til hvordan jeg kan øke sjangsen for å møte en som lyser opp hverdagen...

 

I såfall får du gjenta metoden du brukte da du fant dama du fortalte du gikk på kino med. Hvis det bare var tilfeldigheter så sitter du derimot i saksa.

 

Jeg skrev forøvrig som jeg gjorde fordi jeg vet av erfaring at sosial angst og kjærester i det store og hele bare ikke fungerer, og hvis man skulle få napp så er sjansen ganske stor for at man får noen som har like mye mental ballast som en selv har med alt det medfører av drama og helvete.

 

Langt sagt så må du før eller senere gjøre noe med angsten din, og med mindre du er autist koker det hele ned til din egen vilje. Vil du ha oppskrift? Ok.

 

- Finn ei jente du syns virker ok.

- Si hei.

- Snakk med henne uten å mumle, snuble i ord, stamme, komme med generiske komplimenter eller forsøke å "overbevise" henne om at du er noen hun bør satse på.

- Hold blikkontakt i mer enn 0.13 sekunder og se ikke ned i gulvet.

- Unngå å fikle med ting eller stappe hendene i lomma.

- Unngå å svaie fram og tilbake som om du er alvorlig pisstrengt og helst skulle vært en helt annen plass.

- Smil. Et ekte, genuint og varmt smil som om du bare elsker livet, ikke et stivt, anstrengt plastikksmil. Damer vet forskjellen.

- Ha et åpent kroppsspråk.

- Unngå å fremstå som klengete, desperat og/eller som om dette er den første dama du har snakket med utenom mora di.

- Bruk blikket til å flørte og bygge spenning, og ta på henne når det faller seg naturlig. Unngå for all del "hover hand", dvs at du holder hånda 1 cm over huden hennes, ultrapuseforsiktig berøring som om du er redd hun skal gå i stykker eller "klein labb" der du holder henne som du ville holdt ett eller annet du nettopp har dratt ut av sluket i badekaret.

- "Imponere" er teit, for du vil en eller annen gang gå tom for triks.

- En passe dose selvtillit er alfa og omega.

- Stå for egne meninger uten å være en sta stut som ikke gir seg selv om det motsatte er bevist.

- Vær proaktiv, dvs skap situasjoner istedenfor å reagere på ting som ramler inn i livet ditt.

- La det i minst mulig grad påvirke av hva andre mener om deg, og hva du tror andre mener om deg. Konstruktiv kritikk er såklart greit, men lær deg å skille gullkorn fra piss og ting som stammer fra usikkerhet, ego og misunnelse.

- Utvikle en overflodsmentalitet der du vet du kan få andre damer og du ikke på død og liv trenger akkurat den dama som står foran deg. Det skaper nødenhet, og nødenhet er bare stygt.

 

Alt dette er punkter som både jeg og hundrevis av andre har erfaring med, og de fungerer. Du trenger ikke score 100% på alt, og det er strengt tatt en nesten umulig oppgave, men jo flere punkter du kan integrere og gjøre til en naturlig del av deg selv jo større er sjansen.

Endret 27. februar 2012 av Raven_Heart