Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Begynner jeg å bli gal?


screenman

Anbefalte innlegg

Ca. 1-2 ganger i månden får jeg slike sprø "anfall" om jeg kan kalle de det.

"Anfallene" varer i alt ifra 1 min til nærmere 1 time.

Mens jeg har disse "anfallene" så føles alt helt uvirkelig. Jeg føler jeg bare på en måte drømmer og tiden går så mye fortere enn det den vanligvis gjør.

Jeg ser for meg at jeg løper i ring for så å løpe fortere og fortere.

Har i skrivende stund et slikt "anfall".

 

Noen som vet hva dette kan være, om jeg begynner å bli gal eller om dette er noe som er helt normalt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du høres for bevisst ut til å være gal.

Å være gal er å ha "delusions". Det vil si at man ser og hører ting som ikke er der, men man klarer ikke å skille det fra virkeligheten.

 

Det du beskriver minner om angstanfall/panikkanfall og følelsen av uvirkelighet kan komme av depersonalization eller derelealization.

http://en.wikipedia.org/wiki/Depersonalization

 

Det kan også hende at det du opplever er et symptom på en tilstand, kanskje nevrologisk.

 

Det er ikke å "bare ta en prat" med en psykolog.

Med mindre du er stinn av gryn må du aller først til legen.

Og det vil jeg anbefale at du gjør hvis du er bekymret.

Endret av ikkespisgress
Lenke til kommentar

Det er det vel verdt? Hvis man ikke vil forbli gal da.

Selvsagt, men det er bedre å få henvisning fra lege og kun betale egenandel.

Det kan dog ta litt tid.

 

Har lest noen poster fra screenman. Jeg tipper det er snakk om angstanfall her.

Siden han har vært til lege får jeg vel bare anbefale å dra hos en psykolog.

Endret av ikkespisgress
Lenke til kommentar

Tror det som skjer er at du har det såpass tøft at du får psykiske symptomer på det fordi problemet ikke blir løst. Når du er på det stadiet at du bruker de medikamentene som du har tatt opp her på forumet før så er systemet ditt under mye stress, noe som som regel påvirker hjernekjemien og hvordan du har det emosjonelt. Det er veldig viktig at du får jobbet godt med dette. Du må finne årsaken til problemet og ta tak i det derfra.

Lenke til kommentar

Det med derealization er noe som kan komme av isolasjon, eventuelt en form for mobbing som går på utfrysing, noe som kan skape ekstrem angst. Det er viktig å ha "nok" sosial aktivitet og det er nok løsningen på problemet.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Det å virkelig være gal blir som om du er våken og du mens du er våken har innslag fra drømmer. Det kan være at du går langs veien og høre at det kommer en bil uten at det kommer en bil, eller ser en annen fotgjenger uten at det er noen der. Hvis en da er gal vil en ikke engang greie å skille det, skulle den som virkelig var gal greid å oppdage det selv, måtte denne gått og tatt opp nærmest hele dagen sin på bånd, alt av samtaler, ord, samtidig som notater ble gjort for alt som skjedde, og så dobbeltsjekket etterpå at sanseinntrykkene stemte. Det å mistolke faktiske sanseinntrykk (altså ikke drømming / hallusinasjoner), men kanskje ha en feil tanke til noe faktisk som skjer, tror jeg er utenfor det å være gal. Som at du så et eller annet på himmelen og trodde det var en UFO. Hvis det var sånn at det ikke var noenting på himmelen bortsett fra din hallusinasjon om en UFO, da ville det vært noe annet og galskap.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Når du skriver "Mens jeg har disse "anfallene" så føles alt helt uvirkelig. Jeg føler jeg bare på en måte drømmer og tiden går så mye fortere enn det den vanligvis gjør." så minner dette meg veldig mye om symptomer på panikkanfall/angstanfall. Kjennes veldig ubehaglige ut, men er helt ufarlig. Men burde absolutt ta kontakt med en psykolog for finne ut hva som evt. provoserer frem disse anfallene.

 

Merker du noen andre kroppslige symptomer mens disse anfallane pågår? Hetetokter, hjertebank, skjelvinger?

Lenke til kommentar

Det er et helt vanlig symptom på søvnmangel. Man får et "fjernt" perspektiv på alt rundt seg, som om man ser det i en drøm. Jeg opplever det ofte selv når jeg er trøtt, det føles litt som slow motion. Tenker vi på det samme?

Endret av Burnski
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...