Ønsker å finne venner i den virkelige verden

[HaiTann]

.

Endret 22. september 2017 av StoreDrømmer

[Sekai-ichi]

Vet ikke helt hvorfor jeg fikk en epost varsling om dette, men å finne en jobb kan vel være et fint sted å starte? Du trenger nok en jobb før eller siden for å kunne kjøpe inn mat, og avhenging av hvor du jobber er det jo et fint sted å få interacted med folk. Siden jeg går utifra at dette var posted originalt under anime delen av forumet; Mulig brettspill med anime-nerder kunne vært noe? Har ikke noe erfaring med det selv, men det virker utrolig morsomt. Hadde ikke hatt noe i mot å prøve, om en bra anledning kom opp.

[Gjest Bruker-95147]

Gjør noe helt uventet - hiv på deg en ryggsekk og trask deg en tur til Goa, eller bare finn "hastigheten" din - ikke sitt der å vansmekte - kom igjen!

[AnonymDiskusjon]

Hei...

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ordelegge meg her men om jeg bare skulle si det som det er så ønsker jeg å finne venner i den virkelige verden.

 

Jeg er en 23 år gammel (føler meg gammel i alle fall) mann som for tiden bor i bærum uten jobb, uten venner og uten mål eller mening med livet.

Jeg har hatt en hard oppvekst som har gitt meg mange erfaringer på godt og vondt, samt vaner som ikke lenger gir meg annet enn depresjon og problemer når jeg prøver å bli kjent med nye mennesker.

 

Tilbake i tid når jeg hadde viktige venner jeg kunne beskytte så var vaner som å alltid sjekke hvert hjørne og aldri la noen snike seg opp bak en noe jeg faktisk kunne bruke til å beskytte de jeg brydde meg om men nå da det bare er meg hele tiden virker jeg vel egentlig bare paranoid og jeg mistenker en smule skremmende for de jeg møter.

Til tross for at jeg har puttet distanse mellom meg og den verden jeg en gang levde i hvor slike vaner bokstavelig talt holdt meg i live så klarer jeg ikke å finne tilbake til en plass i hverdagen hvor jeg kan føle meg avslappet, trygg og tilfreds.

 

 

Jeg har brukt største parten av livet mitt på å lete etter mening, et mål eller en ambisjon som kunne gi meg driv nok til å oppnå noe varende i livet.

Jeg fant det to ganger, begge gangene fant jeg en jente som var viktig nok for meg til at jeg kunne gi alt og følte jeg kunne oppnå det umulige for.

Begge disse forholdene varte i flere år hver men etter en tid gikk noe galt i begge to og jeg fant meg selv sittende igjen med et enda større tomt rom inni meg enn før.

 

Jeg har elendige sosiale antenner og en hukommelse så ille at jeg ikke husker fødselsdagen til min egen mor, krass humor og en brysk væremåte som ofte oppfattes som macho til tross for at når ingen ser så kan jeg sitte og gråte over anime serier som "clannad" eller ligge på et hustak og se på stjernene, hvorfor akkurat hustak vet jeg ikke men jeg har alltid elsket å sitte på hustak på kvelder med en klar himmel og se på stjernene, jeg blir som regel alltid melankolsk da det får meg til å huske gamle minner men det er også godt på et vis.

 

 

Jeg trenger noen som kan være der for meg og som trenger meg til å være der for dem.

Det er ikke noe jeg tror jeg kan finne ved å spørre etter det men jeg tror heller ikke jeg kan finne det uten å bli kjent med nye mennesker.

Slik som ting står nå bruker jeg dag ut og dag inn på absolutt ingenting, jeg sitter inne på pc'en og fordriver tiden imellom å stå opp om morgenen og legge meg igjen på kvelden.

Jeg savner menneskelig kontakt, samtaler, å ha noen å le med.

Jeg savner å leve.

 

I alle fall, det føltes godt å kunne putte noen av mine tanker ned i ord, om det fører til at jeg kan bli kjent med nye mennsker så ville det vært flott men bare å kunne si det høyt så andre hører for en gangs skyld er egentlig nok, det føles godt.

Så, om noen føler de kan relatere til en som meg så ta gjerne kontakt.

 

Er akkurat som deg, bare at jeg er 19. Jeg gjør egentlig ikke annet enn å spille gitar, og å late som om jeg går på skolen om dagene. Jeg var tidligere en veldig oppegående fyr, og hadde mange venner, men det har endret seg. Kunne jeg velge, så ville jeg egentlig bare sovet hele tiden. Det er faktisk det som gir meg størst glede om dagene. Grunnen til at jeg mistet vennene, var at jeg flyttet til en helt ny by, mange timer vekke. Jeg har bare aldri kommet meg inn i livet igjen etter det !

 

 

Postet av anonym: 1ae7c0dc8765d09b6b4472b075e0a769

[Glajinta]

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg skal si.

men enig med den ene over her at det er kanskje lurt å få seg en jobb å slike ting. Tror det kunne hjelpet deg MASSE!

Jeg hadde litt problemer med de sosiale antennene mine for noen år siden, men av en eller annen grunn så fant jeg ut at jeg ikke kunne fortsette på den måten. Etter det fikk jeg meg nye venner og var ikke redd for å si det jeg mente.. Og i dag sitter jeg med en samboer som jeg er utrolig gla i og elsker..

 

Det beste for deg hadde nok vært å kommet deg mere ut, treffe folk, finne på noe.. Og er det noe mer du ønsker å snakke om så er det jo bare å slenge ut på denne tråden..

[HaiTann]

o

Endret 22. september 2017 av StoreDrømmer

[HaiTann]

-

Endret 22. september 2017 av StoreDrømmer

[HaiTann]

.

Endret 22. september 2017 av StoreDrømmer

[HaiTann]

[

Endret 22. september 2017 av StoreDrømmer

[Glajinta]

SKjønner.. Men om du ikke en gang gjør det så kommer du deg aldri videre her i livet tenker jeg da.

Men skjønner at du har vanskeligheter med det, for det første må du jo finne noe du liker og alt dette her. Du må jo prøve en vakker dag og komme deg videre i livet. Så en dag må du satse! Du må tørre å ta sjansen selv om det er VELDIG vanskelig!

Har du snakket med psykolog?

[HaiTann]

SKjønner.. Men om du ikke en gang gjør det så kommer du deg aldri videre her i livet tenker jeg da.

Men skjønner at du har vanskeligheter med det, for det første må du jo finne noe du liker og alt dette her. Du må jo prøve en vakker dag og komme deg videre i livet. Så en dag må du satse! Du må tørre å ta sjansen selv om det er VELDIG vanskelig!

Har du snakket med psykolog?

 

Alltid vært for stolt til å en gang vurdere psykolog, nylig innsett at det kunne vært en ide å prøve.

[Glajinta]

SKjønner.. Men om du ikke en gang gjør det så kommer du deg aldri videre her i livet tenker jeg da.

Men skjønner at du har vanskeligheter med det, for det første må du jo finne noe du liker og alt dette her. Du må jo prøve en vakker dag og komme deg videre i livet. Så en dag må du satse! Du må tørre å ta sjansen selv om det er VELDIG vanskelig!

Har du snakket med psykolog?

 

Alltid vært for stolt til å en gang vurdere psykolog, nylig innsett at det kunne vært en ide å prøve.

 

Ja men da bør du prøve det. Det er kanskje den beste muligheten du har for å komme deg videre her i livet! Lykke til

Finn noen med samme intresser som deg. Skaff deg venner.. Det er det du trenger.. Så er det noe så er det bare å sende i innboxen!

[AnonymDiskusjon]

Hei...

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ordelegge meg her men om jeg bare skulle si det som det er så ønsker jeg å finne venner i den virkelige verden.

 

Jeg er en 23 år gammel (føler meg gammel i alle fall) mann som for tiden bor i bærum uten jobb, uten venner og uten mål eller mening med livet.

Jeg har hatt en hard oppvekst som har gitt meg mange erfaringer på godt og vondt, samt vaner som ikke lenger gir meg annet enn depresjon og problemer når jeg prøver å bli kjent med nye mennesker.

 

Tilbake i tid når jeg hadde viktige venner jeg kunne beskytte så var vaner som å alltid sjekke hvert hjørne og aldri la noen snike seg opp bak en noe jeg faktisk kunne bruke til å beskytte de jeg brydde meg om men nå da det bare er meg hele tiden virker jeg vel egentlig bare paranoid og jeg mistenker en smule skremmende for de jeg møter.

Til tross for at jeg har puttet distanse mellom meg og den verden jeg en gang levde i hvor slike vaner bokstavelig talt holdt meg i live så klarer jeg ikke å finne tilbake til en plass i hverdagen hvor jeg kan føle meg avslappet, trygg og tilfreds.

 

 

Jeg har brukt største parten av livet mitt på å lete etter mening, et mål eller en ambisjon som kunne gi meg driv nok til å oppnå noe varende i livet.

Jeg fant det to ganger, begge gangene fant jeg en jente som var viktig nok for meg til at jeg kunne gi alt og følte jeg kunne oppnå det umulige for.

Begge disse forholdene varte i flere år hver men etter en tid gikk noe galt i begge to og jeg fant meg selv sittende igjen med et enda større tomt rom inni meg enn før.

 

Jeg har elendige sosiale antenner og en hukommelse så ille at jeg ikke husker fødselsdagen til min egen mor, krass humor og en brysk væremåte som ofte oppfattes som macho til tross for at når ingen ser så kan jeg sitte og gråte over anime serier som "clannad" eller ligge på et hustak og se på stjernene, hvorfor akkurat hustak vet jeg ikke men jeg har alltid elsket å sitte på hustak på kvelder med en klar himmel og se på stjernene, jeg blir som regel alltid melankolsk da det får meg til å huske gamle minner men det er også godt på et vis.

 

 

Jeg trenger noen som kan være der for meg og som trenger meg til å være der for dem.

Det er ikke noe jeg tror jeg kan finne ved å spørre etter det men jeg tror heller ikke jeg kan finne det uten å bli kjent med nye mennesker.

Slik som ting står nå bruker jeg dag ut og dag inn på absolutt ingenting, jeg sitter inne på pc'en og fordriver tiden imellom å stå opp om morgenen og legge meg igjen på kvelden.

Jeg savner menneskelig kontakt, samtaler, å ha noen å le med.

Jeg savner å leve.

 

I alle fall, det føltes godt å kunne putte noen av mine tanker ned i ord, om det fører til at jeg kan bli kjent med nye mennsker så ville det vært flott men bare å kunne si det høyt så andre hører for en gangs skyld er egentlig nok, det føles godt.

Så, om noen føler de kan relatere til en som meg så ta gjerne kontakt.

 

Er akkurat som deg, bare at jeg er 19. Jeg gjør egentlig ikke annet enn å spille gitar, og å late som om jeg går på skolen om dagene. Jeg var tidligere en veldig oppegående fyr, og hadde mange venner, men det har endret seg. Kunne jeg velge, så ville jeg egentlig bare sovet hele tiden. Det er faktisk det som gir meg størst glede om dagene. Grunnen til at jeg mistet vennene, var at jeg flyttet til en helt ny by, mange timer vekke. Jeg har bare aldri kommet meg inn i livet igjen etter det !

 

 

Postet av anonym: 1ae7c0dc8765d09b6b4472b075e0a769

 

 

Høres ut som om du er i mye samme situasjon som meg ja, jeg spiller en dog munnspill XD

 

Jeg undres, har du det også slik at du brått kan finne motivasjonen til å gjøre noe for å endre ting en dag men så legger du deg og sover og våkner opp neste dag akkurat like apatisk som ellers og kanskje enda glemmer hva du bestemte deg for å endre dagen før?

 

Etter at jeg nylig innså at dette var tilfellet for meg har jeg nesten blitt redd for å legge meg å sove, hver morgen kan jeg fysisk merke at jeg har mistet en god andel av den energien jeg hadde dagen før men har så langt klart å holde et vist grep om det...

vanskelig å forklare egentlig.

 

Ja, har det veldig ofte sånn ! Tenker at "NÅ SKAL DET GJØRES", men så blir det enten glemt, eller jeg kan finne ut at det krever for mye energi En ganske ond sirkel det der. Men, jeg jobber med det hver dag Bare små skritt. Prøver å smile litt ekstra til folk, være litt mer rett i ryggen, og ellers bare være hyggelig, og gi f i hva andre tenker om meg Alt dette går ikke på en dag, men over tid vil du se fremskritt. Kan virkelig anbefale kampsport, en fantastisk metode for meg ihvertfall Gir meg økt selvtilitt, jeg kommer i bedre form, og får nye venner der ! kom deg på 1 trening, du kommer helt sikkert til å like det !

 

 

Postet av anonym: 1ae7c0dc8765d09b6b4472b075e0a769

[mariu1519]

Jeg er ingen proff men jeg oppfatter ikke dette som noe du trenger en psykolog for å løse. Løsningen har du jo foran deg og det er å møte nye mennesker. Sport/idretter synes jeg er en god idé, som det snakkes om ovenfor her. Man finner ofte en god følelse av fellesskap i en idrettsklubb. Jeg har funnet det selv flere ganger med både fotball, konkurranseskyting og innebandy.

 

Har du noen hobbyer som kanskje andre i nærheten også driver med?

 

Når det gjelder jobbsøking så virker det som det er det å lete etter jobbstillinger i aviser, på nettet osv. som er litt vanskelig? Skrive lange søknad på mail osv. Jeg vet ikke hva slags kvalifikasjoner du har eller hva slags jobb du evt. ser etter, men hvis du f.eks. ser etter en butikkjobb så vil jo det enkleste være å bare gå ned på butikken og spørre om de trenger noe ekstra arbeidskraft. Du har sikkert tenkt på det og, men jeg bare nevner det

[Nittutt]

Løsningen er lett. Hvis man ser en feil ved seg selv, isteden for å gå til andre for å få "hjelp" (som egentlig betyr at du vil ha bekreftelse på det du allerede vet) bør du først prøve å endre på det du selv ser er galt. Prøv å bli kjent med andre mennesker. Les boken "How to win friends and influence people" så skal nok det gå ganske fint. Så blir alt bedre.

[Mariannehegelind]

Det som ofte er i samfunnet vårt i dag er at menneskene skal føle at du er 100% vellykket og selvstendig,og at du VIRKELIG ikke trenger dem i livet ditt. Det er først da de kommer løpende mot deg.

 

Viser du behov og svakhet,så har noen raringer tendens til å trekke seg unna,dessverre.

Hvorfor får du deg ikke en jobb,sparer hver kr,reiser langt av sted,får deg nye erfaringer,møter andre kulturer,andre mennesker og rett og slett kommer deg ut av ditt skall og dine rutiner? Dra et sted hvor alle smiler og solen skinner og stjernene er mye klarere enn i gode gamle hjemmebyen Hvorfor ikke liksom? hva har du å tape? Er du missfornøyd med alt i livet ditt,hvorfor ikke oppsøke et nytt et?

[HaiTann]

^

Endret 22. september 2017 av StoreDrømmer

[HaiTann]

Det som ofte er i samfunnet vårt i dag er at menneskene skal føle at du er 100% vellykket og selvstendig,og at du VIRKELIG ikke trenger dem i livet ditt. Det er først da de kommer løpende mot deg.

 

Viser du behov og svakhet,så har noen raringer tendens til å trekke seg unna,dessverre.

Hvorfor får du deg ikke en jobb,sparer hver kr,reiser langt av sted,får deg nye erfaringer,møter andre kulturer,andre mennesker og rett og slett kommer deg ut av ditt skall og dine rutiner? Dra et sted hvor alle smiler og solen skinner og stjernene er mye klarere enn i gode gamle hjemmebyen Hvorfor ikke liksom? hva har du å tape? Er du missfornøyd med alt i livet ditt,hvorfor ikke oppsøke et nytt et?

 

Vel, det var som sagt med intensjonen å forandre mitt nåværende mønster at jeg startet denne tråden og har begynt å ta noen skritt i riktig retning.

Jobb er på toppen av lista for øyeblikket.

 

*masse "musshie stuff" redigert bort* 0_o

Endret 11. mars 2012 av StoreDrømmer