Gå til innhold

Anmeldelse: Syndicate (X360)


Anbefalte innlegg

Synes det hører bra ut jeg at det er skikkelig gørrete og voldelig, er et spill for voksne dette så dem fleste burde tåle det. Barnehage spill med erte skytere og sensur over hele linja pga unger hjelper ikke på min gøy faktor.

 

Ja, for masse blod og gørr er det som skal til for at det skal bli et spill for voksne. :)

Er vel nettopp ungene med erteskyterne sine som etterspør slikt da...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Også navnet på fyren. Herrejesus. Om dei først skal ha ein karakter med eit navn beståande av måleiningar, kunne dei jo valt noko anna enn Miles Kilo. Ohm Becquerel?

Vil påstå at navnet Miles Kilo er helt på høyde med Master Chief fra Halo og andre kjente spillkarakternavn som Donkey Kong, Duke Nukem og Solid Snake. Man kan like gjerne kritisere de andre spillene like hardt for å ha tilsynelatende meningsløse navn på karakterene i spillet.

Lenke til kommentar

Synes det hører bra ut jeg at det er skikkelig gørrete og voldelig, er et spill for voksne dette så dem fleste burde tåle det. Barnehage spill med erte skytere og sensur over hele linja pga unger hjelper ikke på min gøy faktor.

 

Ja, for masse blod og gørr er det som skal til for at det skal bli et spill for voksne. :)

Er vel nettopp ungene med erteskyterne sine som etterspør slikt da...

 

Ohhhhhh, good one! Pew pew!

Lenke til kommentar

Vil påstå at navnet Miles Kilo er helt på høyde med Master Chief fra Halo og andre kjente spillkarakternavn som Donkey Kong, Duke Nukem og Solid Snake. Man kan like gjerne kritisere de andre spillene like hardt for å ha tilsynelatende meningsløse navn på karakterene i spillet.

 

Nei, det er faktisk ganske mykje verre. Dette er ein seriousface cyberpunkshooter. Donkey Kong er ein familievenleg Nintendokarakter, Duke Nukem ein pastisjert parodi, og Solid Snake er, vel, japansk. Master Chief er vel det einaste som er nokonlunde i same divisjon - men sjølv det er strengt tatt berre rangen hans som har vorte til eit namn, ikke "døypenamnet" hans.

Lenke til kommentar

I tillegg mener jeg det er mye mer spennende å endre perspektiv når man prøver å tolke noe på nytt, i stedet for å trå i alle de samme fotsporene som originalen.

Tja. Er det egentlig så veldig spennende å gi ut noe som FPS i disse dager? :whistle:

 

Jeg vil si det hadde vært mye mer "nyskapende" å prøve å gjenopplive et konsept som man egentlig ikke har sett noe til de siste ti årene enn å prøve å trøkke ut enda et spill på det allerede ganske overfylte FPS-markedet.

 

Er mye spennende å gjøre i FPS-markedet, selv om det er populært å rakke ned på akkurat den synsvinkelen nå til dags. Glimrende eksempler på fin eksperimentering innen førsteperson er Bioshock, Deus Ex, Rage, og til en viss grad Skyrim.

Lenke til kommentar

I tillegg mener jeg det er mye mer spennende å endre perspektiv når man prøver å tolke noe på nytt, i stedet for å trå i alle de samme fotsporene som originalen.

Tja. Er det egentlig så veldig spennende å gi ut noe som FPS i disse dager? :whistle:

 

Jeg vil si det hadde vært mye mer "nyskapende" å prøve å gjenopplive et konsept som man egentlig ikke har sett noe til de siste ti årene enn å prøve å trøkke ut enda et spill på det allerede ganske overfylte FPS-markedet.

 

Er mye spennende å gjøre i FPS-markedet, selv om det er populært å rakke ned på akkurat den synsvinkelen nå til dags. Glimrende eksempler på fin eksperimentering innen førsteperson er Bioshock, Deus Ex, Rage, og til en viss grad Skyrim.

 

Veldig spennende. System Shock 2 (Bioshock) og Deus Ex 1 (Regner med du snakker om det nye) var da mye mer spennende, så i følge din logikk så burde jo Bioshock og Deus Ex være laget som taktiske strategispill med isometrisk kameravinkel, siden "I tillegg mener jeg det er mye mer spennende å endre perspektiv når man prøver å tolke noe på nytt, i stedet for å trå i alle de samme fotsporene som originalen."

 

Aner ikke hva som i teorien er spennende og eksperimentelt med Rage og Skyrim engang, så gir opp dem.

Endret av radiohodet
  • Liker 1
Lenke til kommentar

FPS-omgrepet er vel strengt tatt litt meir snevert enn at alle spel i førsteperson fell under det? Nemninga FPS impliserer iallefall for min del at ein har litt Shooter inni der òg. Eg trur ikkje det er perspektivet folk har nokonting i mot, men at FPS-sjangeren er like dusinvare i dag som plattformspel var på 90-talet. Dei store namna - forsåvidt inkludert dei du nemner* - er skjær av kvalitet i eit stadig aukande hav av uinspirerte samlebånds-FPS-ar.

 

* Eg ville ikkje kalla korkje Deus Ex (originalen så vel som HR) eller Skyrim for FPS. Det originale Deus Ex vart utvikla av immersive sim-kongen Warren Spector, som jevnt over har laga dei beste spela i førsteperson, utan at dei er FPS-ar av den grunn - sjå til dømes Thief-spela. Bioshock er ein FPS, men med tanke på røynsla utviklaren har med immersive sim-spel (ie. System Shock), så er det for min del eit ambisjonsmessig steg bakover. Rage heldt eg på med no, og kan ikkje sjå kva som er så eksperimentelt. Hub-basert struktur? Bilkøyring? Ikkje akkurat paradigmeskifte når det er garnityr rundt ei kjerne av klassisk id-korridorskyter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er mye spennende å gjøre i FPS-markedet, selv om det er populært å rakke ned på akkurat den synsvinkelen nå til dags. Glimrende eksempler på fin eksperimentering innen førsteperson er Bioshock, Deus Ex, Rage, og til en viss grad Skyrim.

For det første så vil jeg si ingen av eksemplene du nevner er særlig eksperimenterende eller nyskapende. Jeg vil heller ikke si de er FPSer. FPS-Action-RPG i de to første tilfellene*, og det siste er nå heller en relativt tradisjonell FP-fantasy-RPG. Et barnebarn av gamle schlägere som Ultima Underworld o.l.

 

Det endrer uansett ikke på det at generisk FPS nr. 73 fra venstre ikke er en særlig spennende nytolkning av gammel klassiker nr. 5 fra 1993.

 

*OK, RPG-elementene i Bioshock er litt tynne, men så er det også bare en blek lillebror av System Shock. "And this EFF-PEE-ESS-ARR-PEE-GEE hardly has any RPG elements".

Lenke til kommentar

Jeg syns spillet var kult, har ikke gjennomført det enda. Er en slags deus ex møter The Matrix. Det er veldig cyberpunk, kul musikk, kule karakterer og en del kampsport inn i gameplayet. Jeg syns animasjonene kunne vært hakket bedre men det er absolutt et spill som leverer underholdning.

Lenke til kommentar

I tillegg mener jeg det er mye mer spennende å endre perspektiv når man prøver å tolke noe på nytt, i stedet for å trå i alle de samme fotsporene som originalen.

Tja. Er det egentlig så veldig spennende å gi ut noe som FPS i disse dager? :whistle:

 

Jeg vil si det hadde vært mye mer "nyskapende" å prøve å gjenopplive et konsept som man egentlig ikke har sett noe til de siste ti årene enn å prøve å trøkke ut enda et spill på det allerede ganske overfylte FPS-markedet.

 

Er mye spennende å gjøre i FPS-markedet, selv om det er populært å rakke ned på akkurat den synsvinkelen nå til dags. Glimrende eksempler på fin eksperimentering innen førsteperson er Bioshock, Deus Ex, Rage, og til en viss grad Skyrim.

 

Veldig spennende. System Shock 2 (Bioshock) og Deus Ex 1 (Regner med du snakker om det nye) var da mye mer spennende, så i følge din logikk så burde jo Bioshock og Deus Ex være laget som taktiske strategispill med isometrisk kameravinkel, siden "I tillegg mener jeg det er mye mer spennende å endre perspektiv når man prøver å tolke noe på nytt, i stedet for å trå i alle de samme fotsporene som originalen."

 

Aner ikke hva som i teorien er spennende og eksperimentelt med Rage og Skyrim engang, så gir opp dem.

 

Neida, smartass, jeg sier det er mye mer spennende å eksperimentere med en ny synsvinkel, særlig på bakgrunn av at synsvinkelen i det originale Syndicate er datert som juling. Man må jo forstå at EA og Starbreeze også ønsker å tjene penger på denne tolkningen, og det gjør de bare ikke med en isometrisk synsvinkel.

 

Tenk hvis Bethesda ikke hadde endret synsvinkelen i Fallout 3? Man kan argumentere om det gjorde serien bedre eller dårligere, men det var i hvertfall et nødvendig onde for å få mere Fallout. Og i mine øyne har vi fått de to beste Fallout-spillene på grunn av det, nettopp Fallout 3 og New Vegas. Det var et slikt nødvendig onde Starbreeze måtte gjøre også, og personlig synes jeg resultatet er glimrende.

 

Og det er direkte tåpelig av deg og gå inn og si at System Shock 2 er mer spennende. Ja, kanskje er de det for deg, men for meg er både Bioshock og Bioshock Infinite mye mer spennende spill enn det System Shock 2 noen gang var. Når det gjelder Deus Ex, mente jeg originalen, men Human Revolution er også et særdeles godt eksempel på at det enda er mulig å eksperimentere med førsteperson.

 

Rage er vel hovedsakelig en finpuss av noe som veldig få spill har gjort før. Det er et glimrende spill i en semiåpen verden, med glimrende bilkjøring flettet inn. Måten du sømløst omgås verdenen og det fantastiske våpenutvalget fortjener også ros. Du kan ikke komme her og si at mange spill har gjort det Rage har gjort?

 

Hvis du ikke skjønner hva som er nyskapende med Skyrim, har du åpenbart ikke pløyet gjennom noen av de foregående spillene, eller i allefall ikke skjønt hva de går ut på. Førsteperson trenger ikke bety actionspill, selv om mange tror det. Jeg er for eksempel veldig interessert i å se en annen Bullfrog klassiker, nemlig Dungeon Keeper, gjort på nytt i førsteperson.

Lenke til kommentar

 

Neida, smartass, jeg sier det er mye mer spennende å eksperimentere med en ny synsvinkel, særlig på bakgrunn av at synsvinkelen i det originale Syndicate er datert som juling. Man må jo forstå at EA og Starbreeze også ønsker å tjene penger på denne tolkningen, og det gjør de bare ikke med en isometrisk synsvinkel.

 

Tenk hvis Bethesda ikke hadde endret synsvinkelen i Fallout 3? Man kan argumentere om det gjorde serien bedre eller dårligere, men det var i hvertfall et nødvendig onde for å få mere Fallout. Og i mine øyne har vi fått de to beste Fallout-spillene på grunn av det, nettopp Fallout 3 og New Vegas. Det var et slikt nødvendig onde Starbreeze måtte gjøre også, og personlig synes jeg resultatet er glimrende.

 

Og det er direkte tåpelig av deg og gå inn og si at System Shock 2 er mer spennende. Ja, kanskje er de det for deg, men for meg er både Bioshock og Bioshock Infinite mye mer spennende spill enn det System Shock 2 noen gang var. Når det gjelder Deus Ex, mente jeg originalen, men Human Revolution er også et særdeles godt eksempel på at det enda er mulig å eksperimentere med førsteperson.

 

Rage er vel hovedsakelig en finpuss av noe som veldig få spill har gjort før. Det er et glimrende spill i en semiåpen verden, med glimrende bilkjøring flettet inn. Måten du sømløst omgås verdenen og det fantastiske våpenutvalget fortjener også ros. Du kan ikke komme her og si at mange spill har gjort det Rage har gjort?

 

Hvis du ikke skjønner hva som er nyskapende med Skyrim, har du åpenbart ikke pløyet gjennom noen av de foregående spillene, eller i allefall ikke skjønt hva de går ut på. Førsteperson trenger ikke bety actionspill, selv om mange tror det. Jeg er for eksempel veldig interessert i å se en annen Bullfrog klassiker, nemlig Dungeon Keeper, gjort på nytt i førsteperson.

 

For det første, vennligst skill mellom førsteperson, og FPS, det er ikke det samme begrepet, FPS står for "First Person Shooter", ikke "First Person". Og jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan påstå at det er eksperimentelt å lage en FPS av denne typen. D argumenterer jo i første avsnitt for at det motsatte er for vågalt og antakelig appellerer til færre. Du sier jo selv at det er mer mainstream variant? Kanskje er det datert med isometrisk perspektiv, hva vet jeg, men syndicate var ett spill med strategiske elementer, ett spill som var annerledes mange andre, det er noe av grunnen til at det var bra. Da får det heller være at det er en "utdatert synsvinkel", noe som for meg synes som ett langt mindre offer enn å kjøre det om til en genereisk shooter.

 

AtW

Lenke til kommentar

Virkelig kjipt spill. Deus Ex HR er et mye bedre alternativ.

Du gjør det samme om igjen hele tiden. Løper rundt i noen korridorer å skyter, til slutt blir du låst inn i et rom, her må du slåss mot waves.

 

Dette spillet hadde hatt så mye større potensial hadde de ikke gått mailstream og laget nok et FPS.

Noe ala Jagged Alliance ville vært mye kulere og mere tro til orginalen.

Lenke til kommentar

 

Neida, smartass, jeg sier det er mye mer spennende å eksperimentere med en ny synsvinkel, særlig på bakgrunn av at synsvinkelen i det originale Syndicate er datert som juling. Man må jo forstå at EA og Starbreeze også ønsker å tjene penger på denne tolkningen, og det gjør de bare ikke med en isometrisk synsvinkel.

 

Tenk hvis Bethesda ikke hadde endret synsvinkelen i Fallout 3? Man kan argumentere om det gjorde serien bedre eller dårligere, men det var i hvertfall et nødvendig onde for å få mere Fallout. Og i mine øyne har vi fått de to beste Fallout-spillene på grunn av det, nettopp Fallout 3 og New Vegas. Det var et slikt nødvendig onde Starbreeze måtte gjøre også, og personlig synes jeg resultatet er glimrende.

 

Og det er direkte tåpelig av deg og gå inn og si at System Shock 2 er mer spennende. Ja, kanskje er de det for deg, men for meg er både Bioshock og Bioshock Infinite mye mer spennende spill enn det System Shock 2 noen gang var. Når det gjelder Deus Ex, mente jeg originalen, men Human Revolution er også et særdeles godt eksempel på at det enda er mulig å eksperimentere med førsteperson.

 

Rage er vel hovedsakelig en finpuss av noe som veldig få spill har gjort før. Det er et glimrende spill i en semiåpen verden, med glimrende bilkjøring flettet inn. Måten du sømløst omgås verdenen og det fantastiske våpenutvalget fortjener også ros. Du kan ikke komme her og si at mange spill har gjort det Rage har gjort?

 

Hvis du ikke skjønner hva som er nyskapende med Skyrim, har du åpenbart ikke pløyet gjennom noen av de foregående spillene, eller i allefall ikke skjønt hva de går ut på. Førsteperson trenger ikke bety actionspill, selv om mange tror det. Jeg er for eksempel veldig interessert i å se en annen Bullfrog klassiker, nemlig Dungeon Keeper, gjort på nytt i førsteperson.

 

For det første, vennligst skill mellom førsteperson, og FPS, det er ikke det samme begrepet, FPS står for "First Person Shooter", ikke "First Person". Og jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan påstå at det er eksperimentelt å lage en FPS av denne typen. D argumenterer jo i første avsnitt for at det motsatte er for vågalt og antakelig appellerer til færre. Du sier jo selv at det er mer mainstream variant? Kanskje er det datert med isometrisk perspektiv, hva vet jeg, men syndicate var ett spill med strategiske elementer, ett spill som var annerledes mange andre, det er noe av grunnen til at det var bra. Da får det heller være at det er en "utdatert synsvinkel", noe som for meg synes som ett langt mindre offer enn å kjøre det om til en genereisk shooter.

 

AtW

 

Har du prøvd Syndicate i det hele tatt? Det er ikke noe generisk skytespill, på langt nær! Og når det gjelder strategiske elementer, så må det nøye planlegging og utførelse til for å mestre flerspilleren i Syndicate. I mine øyne er de vanskeligste brettene i nye Syndicate på høyeste vanskelighetsgrad langt mer utfordrene enn det verste originalspillet kunne by på. Ikke det at vanskelighet er noen målestokk i seg selv, men Syndicate er ikke ditt gjennomsnittlige skytespill i hvertfall.

 

Jeg mener at man ikke trenger skille mellom førsteperson og FPS. Sjangere utvannes og forsvinner sakte men sikkert. For meg går det ikke å definere Borderlands som et FPS, eller Fallout 3 som et RPG. Det er sjangerbladninger, og FPS er ikke en sjanger lengre.

 

Det er selvfølgelig å eksperimentere med formelen når du går bort fra originalkonseptet og oppdaterer synsvinkelen. Men EA har jo selvsagt ikke lyst til å appelere til færrest mulig mennesker. Det skjønner jo selv den største idioten på planeten, men likevel gikk det deg hus forbi?

Lenke til kommentar

 

Har du prøvd Syndicate i det hele tatt? Det er ikke noe generisk skytespill, på langt nær! Og når det gjelder strategiske elementer, så må det nøye planlegging og utførelse til for å mestre flerspilleren i Syndicate. I mine øyne er de vanskeligste brettene i nye Syndicate på høyeste vanskelighetsgrad langt mer utfordrene enn det verste originalspillet kunne by på. Ikke det at vanskelighet er noen målestokk i seg selv, men Syndicate er ikke ditt gjennomsnittlige skytespill i hvertfall.

 

Jeg mener at man ikke trenger skille mellom førsteperson og FPS. Sjangere utvannes og forsvinner sakte men sikkert. For meg går det ikke å definere Borderlands som et FPS, eller Fallout 3 som et RPG. Det er sjangerbladninger, og FPS er ikke en sjanger lengre.

 

Det er selvfølgelig å eksperimentere med formelen når du går bort fra originalkonseptet og oppdaterer synsvinkelen. Men EA har jo selvsagt ikke lyst til å appelere til færrest mulig mennesker. Det skjønner jo selv den største idioten på planeten, men likevel gikk det deg hus forbi?

 

Som du sier, vanskelighetsgrad har lite, eller ingenting med hvor strategisk ett spill er.

 

Du får gjerne mene det, men du må akseptere at andre bruker FPS som en sjanger, og da kan du ikke fortolke kritikken folk kommer med basert på din egen uvanlige definisjon av FPS. Det blir litt som at jeg skal si at jeg er enig i deg om at syndicate er dårlig, fordi jeg tolker "Ikke gjennomsnittlig" til å være det samme som dårlig. Det er meningsløst, og du må forholde deg til hvordan andre bruker ordet. Så mao, ikke lat som folk som kritiserere at spillet er en FPS kritiserer at spillet er førsteperson, det gjør de ikke, fordi de ikek bruker den samme definisjonen av FPS som deg.

 

Mener du eksperimentering foregår i ett vakum? Når man får ett team som stort sett kun lager shooters, og shooters er veldig vanlig, og man lager en shooter, er det virkelig eksperimentelt? Hvorfor? Hadde det vært eksperimentelt om de ikke brukte syndicate-navnet også? Hva om jeg tar en moddelmådig shotter, og bare slenger på "Zelda"-navnet, er det eksperimentelt fordi tidligere spill i den serien ikke har vært shootere?

 

Litt av essensen med å gjøre noe eksperimentelt er at det er en større risiko, det er større risiko for at det går dårlig, I motsetning til mainstream, der man prøver å gjøre ting strømlinjeformet og likt det som er populært. Mange gir ut eksperimentell kultur. Mange klarer tilogmed å ytre meningene sine uten hjelpesløse personangrep også.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Har du prøvd Syndicate i det hele tatt? Det er ikke noe generisk skytespill, på langt nær! Og når det gjelder strategiske elementer, så må det nøye planlegging og utførelse til for å mestre flerspilleren i Syndicate. I mine øyne er de vanskeligste brettene i nye Syndicate på høyeste vanskelighetsgrad langt mer utfordrene enn det verste originalspillet kunne by på. Ikke det at vanskelighet er noen målestokk i seg selv, men Syndicate er ikke ditt gjennomsnittlige skytespill i hvertfall.

 

Jeg mener at man ikke trenger skille mellom førsteperson og FPS. Sjangere utvannes og forsvinner sakte men sikkert. For meg går det ikke å definere Borderlands som et FPS, eller Fallout 3 som et RPG. Det er sjangerbladninger, og FPS er ikke en sjanger lengre.

 

Det er selvfølgelig å eksperimentere med formelen når du går bort fra originalkonseptet og oppdaterer synsvinkelen. Men EA har jo selvsagt ikke lyst til å appelere til færrest mulig mennesker. Det skjønner jo selv den største idioten på planeten, men likevel gikk det deg hus forbi?

 

Som du sier, vanskelighetsgrad har lite, eller ingenting med hvor strategisk ett spill er.

 

Du får gjerne mene det, men du må akseptere at andre bruker FPS som en sjanger, og da kan du ikke fortolke kritikken folk kommer med basert på din egen uvanlige definisjon av FPS. Det blir litt som at jeg skal si at jeg er enig i deg om at syndicate er dårlig, fordi jeg tolker "Ikke gjennomsnittlig" til å være det samme som dårlig. Det er meningsløst, og du må forholde deg til hvordan andre bruker ordet. Så mao, ikke lat som folk som kritiserere at spillet er en FPS kritiserer at spillet er førsteperson, det gjør de ikke, fordi de ikek bruker den samme definisjonen av FPS som deg.

 

Mener du eksperimentering foregår i ett vakum? Når man får ett team som stort sett kun lager shooters, og shooters er veldig vanlig, og man lager en shooter, er det virkelig eksperimentelt? Hvorfor? Hadde det vært eksperimentelt om de ikke brukte syndicate-navnet også? Hva om jeg tar en moddelmådig shotter, og bare slenger på "Zelda"-navnet, er det eksperimentelt fordi tidligere spill i den serien ikke har vært shootere?

 

Litt av essensen med å gjøre noe eksperimentelt er at det er en større risiko, det er større risiko for at det går dårlig, I motsetning til mainstream, der man prøver å gjøre ting strømlinjeformet og likt det som er populært. Mange gir ut eksperimentell kultur. Mange klarer tilogmed å ytre meningene sine uten hjelpesløse personangrep også.

 

AtW

 

Hører du ikke selv hvor avleggs og tullete det er å kalle førsteperson for en egen sjanger? Da har man jo essensielt fire sjangre i dagens spillmarked. Tredjeperson, førsteperson, sideskroller og isometrisk.

 

Det er jo hva som skjer innenfor det rammeverket som definerer hva slags sjanger et spill er. Syndicate er et skytespill, Skyrim er et rollespill, Borderlands er en blandingsrase.

 

Å eksperimentere betyr ikke nødvendigvis å gjøre noe mindre kommersielt. Synes du ikke Bethesda eksperimenterte med Fallout-serien? De tok noe kjent og kjært, og gjorde at det appelerer til en større mengde mennesker. Logisk fra flere synspunker, da spesielt økonomisk. Er vel fortsatt Fallout 3 som er det mestselgende spillet til Bethesda.

 

Selvfølgelig hadde det vært å eksperimentere å gjøre Zelda til et spill i førsteperson, akkurat som det var da man gjorde det med Metroid.

 

Og når vi er inne på Nintendo...De gjorde et sjefstrekk i endre synsvinkelen i spill som Zelda, Mario og Metroid. Hvordan ville spillandskapet sett ut i dag om det ikke hadde vært for at de endret synsvinkel? Men nå ser vi igjen at seriene til Nintendo stagnerer. Kanskje Nintendo må begynne å tenke litt nytt igjen? Hva med å lage et førstepersons Mario eller Zelda? Markedet ser ut til å like det. Og jeg tror vi begge er enige i at å gjøre Mario til et spill i førsteperson ville vært å eksperimentere?

 

Du har åpenbart ikke spilt det nye Syndicate hvis du mener det gjør ting mainstream, og bare følger strømmen. Selv om det førsteperson, er det jo ikke i nærheten av et COD eller BF. Personlig tror jeg flerspilleren er noe av det beste som er blitt gjort i denne konsollgenerasjonen, på lik linje med Borderlands.

 

Og ja, jeg blir irritert når en bedreviter konstant skal kommentere på innlegg. Jeg har vært i nok diskusjoner med deg på denne siden til at vi begge bør skjønne at vi har vidt forskjellige meninger når det gjelder spill. Blant annet støtter jeg utgivere som har lyst til å forholde seg levedyktige, slik at vi faktisk får nye spill :)

Lenke til kommentar

Hører du ikke selv hvor avleggs og tullete det er å kalle førsteperson for en egen sjanger?

Ja, det er tullete, men du er faktisk også den eneste som gjør det. "First-person perspective" og "first-person shooter" er ikke synonyme uttrykk. Endret av Sutekh
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...