Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kan man bli tilgitt? Etter alt?


Anbefalte innlegg

Jeg har en kjip problemstilling. Bor i en liten bygd med et par tusen innbyggere, alle kjenner alle. Har bodd store deler av livet her, men har i det senere tid sklidd ut av den normale gjenge, og gjort ufattelig tåpelige og dumme ting i fylla. Som litt tyveri, og bilkjøring. Jeg har ordnet opp for meg så det er sagt! Men spørsmålet mitt er jo, vil man engang bli tilgitt?

 

Er i starten av tjueårene, og føler ikke at jeg blir tilgitt og godtatt igjen, siden jeg alltid får høre, du gjør det og det. Er jo snill som en fugl uten alkohol, derfor drikker jeg ikke mer, for å skåne meg og min familie. Har flyttet ut av bygda, fått jobb og det der. Men ønsker jo å komme tilbake til hjembygda engang, og leve et normalt liv. Uten at jeg skal gå i detaljer, har jeg ufattelig mye saker på meg. Massevis av tulleting, tyverier, bilkjøring osv. føler at jeg går igjen i hver eneste avis sak.

 

 

Poenget med denne tråden var ikke for å høre hvor dum og dette skulle jeg tenkt på, poenget er kan man tilgi en person son meg, over tid, hvis man får seg jobb og ikke gjør noe mer? Føler det er et problem for meg hos de unge. :(

Jeg vet jeg har vært en idiot, og burde visst bedre, men den gang ei. Jeg står for det jeg har gjort, og har ordnet opp med samfunnet/påtalemyndigheten, men saken er lokalbefolkningen her :| Takk for seriøse svar!!!

 

Postet av anonym: d9bf0dc0161cd7aeeeb97d1c7875f3e5

 

Postet av anonym: 0d9abeb4c0117a8c72ac6c18764096f5

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er i starten av tjueårene, og føler ikke at jeg blir tilgitt og godtatt igjen, siden jeg alltid får høre, du gjør det og det.

Hvis du er i starten av tjueårene, kan det ikke være mange år siden du holdt på med disse tingene. Men det dukker sikkert opp noen unge rabagaster som er verre enn deg... som vil gjøre at du får mindre negativ oppmerksomhet med tida. Og forhåpentligvis mer positiv.

Lenke til kommentar

Har alltid hatt lyst å flytte langt bort, hvor jeg kan starte på nytt, uten at jeg må føle at den man møter på tenker noe om meg. Kjedelig, selvforskyldt, men jeg hadde da håpet på at det skulle forsvinne, mye ligger inni hodet mitt, kanskje ikke folk prater så mye som jeg tror.

 

Saken er at i denne bygda har arvet gard, som jeg ønsker å drive framover. Men at man kan henholdsvis komme tilbake etter noen år og kanskje man får respekt. Har jo alltid tenkt at det å trene seg stor kan hjelpe, men føler at det i hodet mitt står større. Føler ikke meg respektfull nok for å være der. Lett å bare skyve alt under teppet, og forlate stedet. :p

 

Postet av anonym: ae81aae4b096f0fa390db75527ca9a98

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...