Gå til innhold

Idzl's Kafé.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

hehe jeg snakker til ei jente. Anbefaler deg tv serien sopranos. Legger du meg til på diskusjon nå? så begynner vi sende litt meldinger til hverandre, så får jeg facebooken din. Så avtaler vi å møtes i virkeligheten. Først feiger du ut, jeg skriver til deg på facebook, men du svarer ikke! Til slutt innrømmer du at har litt sosial angst og var nervøs for å treffe meg den første gangen, men at du liker meg veldig, veldig godt og vil treffe meg. 2 uker senere møtes vi for første gang. Det blir "Love at first sight". Etter mange dater flytter vi etterhvert sammen i en liten leilighet i Oslo. Jeg studere sosiologi, du biologi. Det blir mange sene kvelder hvor vi diskuterer fagene sammen og de interessante parallellene vi kan trekke mellom dem. 4.05.2014 forteller du meg at du er gravid. Til tross for gode karakterer og en lysende fremtid bestemmer jeg meg for å slutte på studiene og begynne å jobbe for å ta hånd om deg og babyen vår. 9 måner etterpå kommer lille Bella til verden. Det er den lykkeligste dagen i mitt liv. Jeg sier at jeg elsker deg, og at jeg vil være med deg for alltid. Jeg frir, og vi gifter oss uken etterpå. Bare en liten sermoni med de nærmeste venner og familie. Jeg er lykkelig. Jeg sitter i stolen og ser på deg når du mater Bella. Solen skinner gjennom vinduet og lyser opp den lille leilgheten våres, lille Bella ligner på en engel. Akkurat som deg.

 

Ett år senere dropper du ut av studiene. Du sier at du er lei av faget og at du ikke orker mer. Jeg mener at du skal presse deg gjennom, og at det er viktig å ha en utdanning. Du blir sint og kjefter på meg, skriker at du er lei av å være en fattig student gift med en taper som jobber på en Shell stasjon. Jeg gråter og sier at jeg bare vil det beste for deg og babyen vår, at vi bare trenger hverandre, det er alt. Du mener at det ikke er nok.

 

13.03.2016 forlater du meg, på min bursdag. Jeg kjemper for å få beholde barnet, jeg elsker lille Bella av hele mitt hjerte. Du derimot dikter opp en historie om at jeg er voldelig og jeg mister all foreldreretten til Belle og muligheten til å si min lille datter igjen. 23.12.2018. Jeg har ikke sett Bella på 2 år. Jeg begynner å glemme hvordan hun ser ut, hvordan hun ler og hvordan hun gråter. Jeg tenker konstant på henne og hvordan hun må vokse opp uten en far. 01.01.2019. Telefonen ringer. Det er fra Politiet. Du har mistet Bella ut av vinduet, hun ligger i et koma. Jeg blir knust, totalt ødelagt. 02.01.2019 Jeg bestemmer meg for å finne deg og konfrontere deg. Etter en del research finner jeg ut at du har flyttet til tanten og onkelen din i Amerika, et sted i Los Angeles vist nok. Jeg hopper på det første flyet jeg finner. Når jeg ankommer bestiller jeg en taxi "Where ya going, son?" spør sjoføren meg. "Take me to Bel-Air, homie" sier jeg på litt gebrokken engelsk. Vi ankommer til et hus rundt 7, eller 8? Jeg roper til sjoføren "I see u later homeboy". Jeg ser ut over kongedømmet, du er en prinsesse, men du skal fjernes nå. Permanent. Og da blir jeg Prinsen her, prinsen over Bel-Air.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

hehe jeg snakker til ei jente. Anbefaler deg tv serien sopranos. Legger du meg til på diskusjon nå? så begynner vi sende litt meldinger til hverandre, så får jeg facebooken din. Så avtaler vi å møtes i virkeligheten. Først feiger du ut, jeg skriver til deg på facebook, men du svarer ikke! Til slutt innrømmer du at har litt sosial angst og var nervøs for å treffe meg den første gangen, men at du liker meg veldig, veldig godt og vil treffe meg. 2 uker senere møtes vi for første gang. Det blir "Love at first sight". Etter mange dater flytter vi etterhvert sammen i en liten leilighet i Oslo. Jeg studere sosiologi, du biologi. Det blir mange sene kvelder hvor vi diskuterer fagene sammen og de interessante parallellene vi kan trekke mellom dem. 4.05.2014 forteller du meg at du er gravid. Til tross for gode karakterer og en lysende fremtid bestemmer jeg meg for å slutte på studiene og begynne å jobbe for å ta hånd om deg og babyen vår. 9 måner etterpå kommer lille Bella til verden. Det er den lykkeligste dagen i mitt liv. Jeg sier at jeg elsker deg, og at jeg vil være med deg for alltid. Jeg frir, og vi gifter oss uken etterpå. Bare en liten sermoni med de nærmeste venner og familie. Jeg er lykkelig. Jeg sitter i stolen og ser på deg når du mater Bella. Solen skinner gjennom vinduet og lyser opp den lille leilgheten våres, lille Bella ligner på en engel. Akkurat som deg.

 

Ett år senere dropper du ut av studiene. Du sier at du er lei av faget og at du ikke orker mer. Jeg mener at du skal presse deg gjennom, og at det er viktig å ha en utdanning. Du blir sint og kjefter på meg, skriker at du er lei av å være en fattig student gift med en taper som jobber på en Shell stasjon. Jeg gråter og sier at jeg bare vil det beste for deg og babyen vår, at vi bare trenger hverandre, det er alt. Du mener at det ikke er nok.

 

13.03.2016 forlater du meg, på min bursdag. Jeg kjemper for å få beholde barnet, jeg elsker lille Bella av hele mitt hjerte. Du derimot dikter opp en historie om at jeg er voldelig og jeg mister all foreldreretten til Belle og muligheten til å si min lille datter igjen. 23.12.2018. Jeg har ikke sett Bella på 2 år. Jeg begynner å glemme hvordan hun ser ut, hvordan hun ler og hvordan hun gråter. Jeg tenker konstant på henne og hvordan hun må vokse opp uten en far. 01.01.2019. Telefonen ringer. Det er fra Politiet. Du har mistet Bella ut av vinduet, hun ligger i et koma. Jeg blir knust, totalt ødelagt. 02.01.2019 Jeg bestemmer meg for å finne deg og konfrontere deg. Etter en del research finner jeg ut at du har flyttet til tanten og onkelen din i Amerika, et sted i Los Angeles vist nok. Jeg hopper på det første flyet jeg finner. Når jeg ankommer bestiller jeg en taxi "Where ya going, son?" spør sjoføren meg. "Take me to Bel-Air, homie" sier jeg på litt gebrokken engelsk. Vi ankommer til et hus rundt 7, eller 8? Jeg roper til sjoføren "I see u later homeboy". Jeg ser ut over kongedømmet, du er en prinsesse, men du skal fjernes nå. Permanent. Og da blir jeg Prinsen her, prinsen over Bel-Air.

Hvis ikke du gjennomfører den, gjør jeg det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...