hean Skrevet 28. februar 2012 Del Skrevet 28. februar 2012 Expert ønsket å få enda et avhjelpsforsøk istedenfor å heve, pga å heve ville være en urimelig kostnad. Bruksfradrag var -ikke- en del av saken, dette kommer først i betrakning etter man er enige om heving. Og de var for å si det forsiktig ikke enige om heving. Ok, tolker det ikke helt slik men kan hende jeg tar feil. Har sendt mail til Øyvind i Dinside for å se om jeg får mer detaljert informasjon om dom og sak. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 28. februar 2012 Del Skrevet 28. februar 2012 Det er ikke nødvendig. Det er en tingrettsdom. Den er irrelevant for alt annet enn saken som ble avgjort. 1 Lenke til kommentar
hean Skrevet 28. februar 2012 Del Skrevet 28. februar 2012 (endret) Det er ikke nødvendig. Det er en tingrettsdom. Den er irrelevant for alt annet enn saken som ble avgjort. Fikk svar allerede nå, ser ut som dere har rett! PS Øyvind hos Dinside har iPhone Edit: Utvalet kan vidare ikkje sjå at mangelen er uvesentleg. Klagarane får dermed medhald i sitt krav på heving, jf. fkjl. § 32. Ved heving pliktar partane å levera tilbake det som er motteke, jf. § 49 andre ledd i lova. Klagaren har då krav på å få kjøpesummen tilbakebetalt mot å stilla fjernsynet til disposisjon for innklaga. http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_ftu/wfdocument.aspx?journalpostid=2011007583&dokid=72049&versjon=2&variant=P& Står 2 avsnitt over konklusjonen nederst på siden. Ved heving av kjøpet har klageren krav på å få kjøpesummen tilbakebetalt. Klarer ikke tolke det annerledes enn at også i tilfelle til TS vil også dette gjelde. Endret 28. februar 2012 av Nasciboy Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 28. februar 2012 Del Skrevet 28. februar 2012 Det må i så fall være fordi du ikke har noen som helst anelse om hva du snakker om. Les forbrukerkjøpslovens kapittel som heter 'virkning av heving', og dommen jeg har linket til. Å endre gjeldende rett ligger utenfor tingrettens kompetanse. 1 Lenke til kommentar
srbz Skrevet 28. februar 2012 Del Skrevet 28. februar 2012 fjkl: § 50. Avkastning og rente ved tilbakeføring Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den. Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter selgeren å betale renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen. Dersom forbrukeren avkreves vederlag for nytten av gjenstanden etter første ledd, plikter selgeren likevel å betale slik rente fra den dag selgeren mottok betalingen. Hele kapittelet. Lenke til kommentar
hean Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Det må i så fall være fordi du ikke har noen som helst anelse om hva du snakker om. Les forbrukerkjøpslovens kapittel som heter 'virkning av heving', og dommen jeg har linket til. Å endre gjeldende rett ligger utenfor tingrettens kompetanse. Jeg vet om den regelen men det er ikke sjelden at man får avgjørelser som skaper presedens som ikke følger loven som de fleste tolker den. Det er vel en lov som sier at man selv kan velge reperasjon eller omlevering ved mangel noen en mye omtalt skodom satte en effektiv stoppe for. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Du aner som nevnt ingenting om hva du babler om, Nasciboy? Hvilken juridisk bakgrunn har du? Stilletthældommen var en høyesterettsdom. Den slo bare fast at hvordan "Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader" skulle tolkes. Altså, hvor ligger lista for at forbrukeren ikke kan bestemme om han vil ha omlevering eller retting (som er hovedregelen). Du refererer til en tingrettsdom. Den bærer ingen rettskildemessig vekt, den setter ingen presedens og har ingen virkning utenfor den omtvistede saken. Du mener altså at den rett og slett setter til side en lovtekst som lyder "Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den.", altså at man i alle tilfeller bare kan drite i både en klar lovtekst og en tidligere høyesterettsdom som sier hvordan denne skal tolkes. Enhver person som vet bak og fram på en lovsamling kan fortelle deg at dette er så langt bak mål som man kommer. Det må i så fall være fordi du ikke har noen som helst anelse om hva du snakker om. Les forbrukerkjøpslovens kapittel som heter 'virkning av heving', og dommen jeg har linket til. Å endre gjeldende rett ligger utenfor tingrettens kompetanse. Jeg vet om den regelen men det er ikke sjelden at man får avgjørelser som skaper presedens som ikke følger loven som de fleste tolker den. Jo, det er sjeldent. Og om de kommer, så kommer de i høyesterett. Det er nemlig bare høyesterettsdommer som har den effekten at andre rettsanvendere er bundet av det. Den eneste domstolen i Norge med rettsskapende funksjon er høyesterett. 1 Lenke til kommentar
srbz Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 (endret) Stilletthældommen var en høyesterettsdom. Iflg. Nettavisen ser det ut til å være en tingrettsdom det også, med mindre det er noe jeg ikke har fått med meg. Vanskelig å finne flere referanser i farten. edit: fjkl § 29 første ledd lyder "Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader." Skodommen er altså viktig for å skape en forståelse om hvor grensen for "urimelige kostnader" går i slike tilfeller. Jeg ser likevel ikke hvorfor det er relevant for hvorvidt bruksfradrag skal kunne beregnes? Endret 29. februar 2012 av srbz Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 For å si det pent, det er ikke særlig mange journalister rundt omkring med juridisk kompetanse ut over amøbenivå. Så pressen gjengir stort sett ting helt på trynet. Den artikkelen du linket til er intet unntak. Selgeren vant i tingretten, og pressen presenterte det som en fantastisk seier for skobransjen. Men dommen var jo på det tidspunktet ikke rettskraftig. Det ble den ikke før flere år senere, da høyesterett hadde behandlet saken, etter at den var anket først til lagmannsretten, så til høyesterett. Dommen ble forsåvidt at tingrettens dom ble stadfestet, men det skjedde altså først flere år etter den artikkelen du linket til. Om du vil lese dommen, så er den inntatt i Rt. 2006 s. 179. En tingrettsdom skaper ikke presedens, punktum. Veldig mange tingrettsdommer kan skape en slags praksis som til en viss grad vil bære selvstendig vekt, men ut oer det så har de ingen betydning ut over det som gjelder saken som blir avgjort. Dette til forskjell fra høyesterettssaker, som er prejudikater og bindende for rettsanvenderen. Og stilletthældommen er helt irrelevant for denne diskusjonen, det er bare Nasciboy som brukte den som et argument for hans noe rare utsagn om at "det er ikke sjelden at man får avgjørelser som skaper presedens som ikke følger loven som de fleste tolker den." Men han har altså misforstått jussen på det helt grunnleggende nivået. For de som lurer på hvordan bruksfradrag skal beregnes (og bruksfradrag kan altså utvilsomt kreves, å påstå noe annet viser en fullstendig mangel på materiell kunnskap på dette området), så kan man se ovenfor nevnte høyesterettsdom "A-møbler", inntatt i Rt. 2002 s. 173. 1 Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Hva gjelder stiletthældommen, så var et på ingen måte en dom som "skapte presedens som ikke følger loven som de fleste tolker den.". Søksmålet i den saken ble anlagt det samme året som forbrukerkjøpsloven trådte i kraft. Det var snakk om avklaring på hvordan en splitter ny lovbestemmelse skulle tolkes, og den "satte ikke en effektiv stopper" for noe som helst. Spørsmålet var hvordan "urimelig kostnad" for selger skulle beregnes, altså hvordan en ny lovtekst skulle tolkes. Den satte på ingen måte loven til side, og den skapte ikke en presedens som gikk på tvers av noen praksis. 1 Lenke til kommentar
hean Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Hva gjelder stiletthældommen, så var et på ingen måte en dom som "skapte presedens som ikke følger loven som de fleste tolker den.". Søksmålet i den saken ble anlagt det samme året som forbrukerkjøpsloven trådte i kraft. Det var snakk om avklaring på hvordan en splitter ny lovbestemmelse skulle tolkes, og den "satte ikke en effektiv stopper" for noe som helst. Spørsmålet var hvordan "urimelig kostnad" for selger skulle beregnes, altså hvordan en ny lovtekst skulle tolkes. Den satte på ingen måte loven til side, og den skapte ikke en presedens som gikk på tvers av noen praksis. Urimelige høye kostnader var tolket av forbrukerrådet som veldig kostbare ting som bil, båt og andre særdeles dyre varer ihvertfall når jeg snakket med de angående en PC som klikka til stadighet. Så å si at den skosaken ikke skapte en form for presedens er bare tull. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Jeg liker at du svarer på en minuskul del av motargumentene og ignorerer. Selvfølgelig satte stiletthældommen presedens (men fortsatt først ved høyrsteretts avgjørelse, ikke før), men før dette vsr gjeldende rett uklar! Det var ikke slik at dommen gikk på tvers av vanlig tolkning av lovteksten (eller gikk bort fra lovteksten), og det er det du sier tv-dommen gjør. For det første KAN IKKE tingretten eller lagmannsretten gjøre det, hvis tingrett og høyesterett er uenig så tar tingretten feil. For det andre GJØR ikke den dommen det. Altså, den er irrelevant for saken uansett. Lenke til kommentar
hean Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 (endret) Jeg liker at du svarer på en minuskul del av motargumentene og ignorerer. Selvfølgelig satte stiletthældommen presedens (men fortsatt først ved høyrsteretts avgjørelse, ikke før), men før dette vsr gjeldende rett uklar! Det var ikke slik at dommen gikk på tvers av vanlig tolkning av lovteksten (eller gikk bort fra lovteksten), og det er det du sier tv-dommen gjør. For det første KAN IKKE tingretten eller lagmannsretten gjøre det, hvis tingrett og høyesterett er uenig så tar tingretten feil. For det andre GJØR ikke den dommen det. Altså, den er irrelevant for saken uansett. Det andre har jeg vel egentlig svart på... har aldri sagt at jeg kan ta feil eller kanskje sannsynligvis har det men det er nå slik at Expert betalte tilbake full kjøpesum og jeg tror ikke de driver med veldedighet. Og ja, jeg kjenner til paragrafene som du glimter til med men jeg vet også såpass at ikke alt blir tolket direkte, skal man gjøre det har du selvsagt rett. Edit: Trodde egentlig det var underforstått slik at det var unødvendig å motargumentere det. Endret 29. februar 2012 av Nasciboy Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Ser du ikke forskjellen på å tolke noe og å se bort fra noe? Fortell meg gjerne hvordan man kan "tolke" seg vekk fra følgende lovtekst: " Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den." Vær så snill, fortell hvordan det er mulig? For jeg har ingen problemer med å skjønne at man må tolke hva som er "rimelig vederlag", men kan man si at "rimelig vederlag" som hovedregel skal være 0? I så fall har man bare sett bort i fra bestemmelsen, og det skal det ekstremt mye til for at man gjør. Når da høyesterett i 2002 (se over for henvisning) kom fram til hvordan dette skulle gjøres, hvordan i all verden kan du da i dag påstå at man ikke skal betale bruksvederlag overhodet, med bakgrunn i en mediesak om en tingrettsdom? Det henger ikke på greip overhodet. Og nei, du har ikke svart på det. Lenke til kommentar
hean Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Ser du ikke forskjellen på å tolke noe og å se bort fra noe? Fortell meg gjerne hvordan man kan "tolke" seg vekk fra følgende lovtekst: " Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den." Vær så snill, fortell hvordan det er mulig? For jeg har ingen problemer med å skjønne at man må tolke hva som er "rimelig vederlag", men kan man si at "rimelig vederlag" som hovedregel skal være 0? I så fall har man bare sett bort i fra bestemmelsen, og det skal det ekstremt mye til for at man gjør. Når da høyesterett i 2002 (se over for henvisning) kom fram til hvordan dette skulle gjøres, hvordan i all verden kan du da i dag påstå at man ikke skal betale bruksvederlag overhodet, med bakgrunn i en mediesak om en tingrettsdom? Det henger ikke på greip overhodet. Og nei, du har ikke svart på det. ok Lenke til kommentar
Rookie_NO Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Vil bare bruke denne tråden til å takke Herr Brun for at han bruker tid på allmennopplæring og utviser en yrkesstolthet som bør stå som et lysende eksempel på hvordan man skal oppføre seg i diskusjonstråder på internett. At du fremstår som saklig og etterrettelig i de aller aller fleste tilfeller er intet mindre en imponerende når man ser nivået det diskuteres på i en del tråder! Takk for opplysning, og jeg håper virkelig at du ikke mister gløden for opplæringen du bedriver her på diskusjon.no! 6 Lenke til kommentar
hean Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Ser du ikke forskjellen på å tolke noe og å se bort fra noe? Fortell meg gjerne hvordan man kan "tolke" seg vekk fra følgende lovtekst: " Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den." Vær så snill, fortell hvordan det er mulig? For jeg har ingen problemer med å skjønne at man må tolke hva som er "rimelig vederlag", men kan man si at "rimelig vederlag" som hovedregel skal være 0? I så fall har man bare sett bort i fra bestemmelsen, og det skal det ekstremt mye til for at man gjør. Når da høyesterett i 2002 (se over for henvisning) kom fram til hvordan dette skulle gjøres, hvordan i all verden kan du da i dag påstå at man ikke skal betale bruksvederlag overhodet, med bakgrunn i en mediesak om en tingrettsdom? Det henger ikke på greip overhodet. Og nei, du har ikke svart på det. Som sagt er dette svart på, det ble det før spørsmålet kom opp. Har sagt det og sier det igjen, skal man tolke denne loven direkte... ja da har du rett, det har jeg ALDRI nektet for og det skal jeg heller ALDRI gjøre. Det kan jeg jo forklare til jeg blir blå men føler jo litt at du da ABSOLUTT for enhver pris må prakke på andre dine egne meninger. Når det er slik føler jeg at jeg snakker litt for døve ører. Når du lesser på med lover og paragrafer som jeg har lest 1000 ganger skjønner jeg jo at du ikke har forstått hva jeg mener eller har til hensikt å la saken ligge der. Som jeg sier er det veeeldig rart at Expert i den saken ikke krevde bruksfradrag ved heving av det kjøpet hvis de kan det i enhver sak uten noe som helst unntak. Det vil jeg stille spørsmål ved UANSETT hvor mange ganger du ramser opp kjøpsloven til meg og det vil jeg fortsett med til jeg får ett logisk svar angående akkurat den saken. Kan vi la det ligge der? Lenke til kommentar
henrikwl Skrevet 29. februar 2012 Del Skrevet 29. februar 2012 Som jeg sier er det veeeldig rart at Expert i den saken ikke krevde bruksfradrag ved heving av det kjøpet hvis de kan det i enhver sak uten noe som helst unntak. Det er ikke rart i det hele tatt. 1. Expert krever bruksfradrag. 2. Kjøper krever forsinkelsesrenter. 3. Summa summarum blir resultatet nesten det samme. Det kan rett og slett være at Expert ikke fant det verdt å bruke tid på, spesielt hvis dette var et sidespor i forhold til sakens hovedanliggende. I tillegg overvurderer du rett og slett tingrettens påvirkningskraft. Tingretten kunne teoretisk sett dømt selger til å betale kjøper 3x kjøpesummen tilbake uten at det ville hatt noe å si for andre saker, eller loven i seg selv for den saks skyld. 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 4. mars 2012 Del Skrevet 4. mars 2012 Som jeg sier er det veeeldig rart at Expert i den saken ikke krevde bruksfradrag ved heving av det kjøpet hvis de kan det i enhver sak uten noe som helst unntak. Med et avansert begrep kalles dette "prosessrisiko". Det å føre rettssak er en dyr prosess, og det er en prosess du kan tape. Taper du må du regne med å bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger. Derfor velger man sine slag -- jeg vil anta Experts juridiske rådgivere var ganske tydelige på at man startet denne saken i motbakke. Det er da liten grunn til å legge til en ekstra anførsel om bruksfradrag når risikoen for å måtte betale egen advokats tidsbruk og motpartens advokats tidsbruk blir høy. Fra stevning til dom blir et såpass lite spørsmål fort et par timers salær på hver side, og når temaet er to års bruksfradrag for en TV på 20k er det lite lønnsomt -- særlig mtp den høye forsinkelsesrentesatsen. Så, i sum: Lite å tjene på det (lavt bruksfradrag, høy forsinkelsesrente), og du må betale advokaten din og motpartens fordi de argumenterer om det. No-win situation. Det er sjelden kostnadsfritt å gå i retten. 2 Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 4. mars 2012 Del Skrevet 4. mars 2012 (endret) Ingen som reagerer på at Komplett setter levetiden på objektet til 5 år? Her burde man skrevet i det minste "forventet minste levetid 5 år" , varen har jo ikke null verdi selv om den er feks 6 år gammel. Dvs : Det jeg prøver å si er at forbrukeren vil jo ha behov for en ny vare som dekker behovet tapet av den gamle varen utløste , og da er det jo snakk om en datamaskin med noenlunde like spesifikasjoner. Da mener jeg at man skal få en "tilsvarende" vare eller samme beløp som det koster å erstatte varen om jeg ikke tar helt feil. Endret 4. mars 2012 av Malvado Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå