'Hevn' etter utroskap - klarer ikke slutte.

[AnonymDiskusjon]

Dette er big for meg, og jeg sliter skikkelig. For rundt ett år siden var kjæresten min utro mot meg. Hun hadde ikke sex eller annet piss, men det var nok til at det var et helvetes tillitsbrudd. Nå, i etterklokskapens lys, ser jeg at det kanskje ikke var så lurt av meg å tilgi henne. Ikke for min del, men først og fremst for hennes skyld. HVER gang vi er ute sammen påminner jeg hun hvilken slut hun har vært, og hvor sårende det har vært.Det er sinnsykt, for hver gang jeg ser at hun har det vondt, så føler jeg meg nesten "glad" på en syk måte. Jeg vil at hun skal føle seg like jævlig som det jeg gjorde, og det har jeg klart, men nå må det seriøst ta slutt.

 

Hun har faktisk forandret seg, og det til det bedre, men en del av meg aksepterer det ikke. Jeg leter fortsatt etter "tegn" som gir en pekepinn på at jeg har "rett"; altså at hun kommer til å gjøre det igjen. Hvordan i helvete stilner man den stemmen i hodet som alltid er "på vakt"? Eller er det slik at dette er dødfødt uansett, og at jeg skulle gitt full faen i å tilgi henne i utgangspunktet? For dette fortjener hun faktisk ikke, og det skjønner jeg også.

 

Postet av anonym: 0ac9469bd1a1ff7e5287661036047274

[logaritmemannen]

Kanskje problemet er at du ikke greier å få det hun gjorde ut av hodet, fordi du fortsatt er sammen med henne?

 

Hvor lenge siden var det dette skjedde? Føler du et "hat" mot andre jenter også?

 

/hobbypsykolog

 

EDIT: Men helt seriøst, hvis dette virkelig plager deg i hverdagslivet og påvirker andre aktiviteter, tror jeg det hadde vært en god ide å gå til en psykolog. Det er nok ingen her som kan gå dypt nok inn i deg for å løse dine problemer

Endret 19. februar 2012 av logaritmemannen

[AnonymDiskusjon]

Kanskje problemet er at du ikke greier å få det hun gjorde ut av hodet, fordi du fortsatt er sammen med henne?

 

Hvor lenge siden var det dette skjedde? Føler du et "hat" mot andre jenter også?

 

/hobbypsykolog

 

EDIT: Men helt seriøst, hvis dette virkelig plager deg i hverdagslivet og påvirker andre aktiviteter, tror jeg det hadde vært en god ide å gå til en psykolog. Det er nok ingen her som kan gå dypt nok inn i deg for å løse dine problemer

 

Det var vel ca. 9 måneder siden, og hun har gjort masse annet rart også når det kommer til utagering. Telefonsamtaler til andre gutter halv fire på morgenen, o.l. You name it. Men nå har det plutselig tatt slutt, altså all slik oppførsel. Det er som om du har slått av en bryter.

 

Et direkte hat har jeg nok ikke, men det er ikke langt i fra. Gradvis har jeg utviklet et relativt sykt syn; f.eks. tror jeg at alle jenter kan bli utro så lenge omstendighetene er "riktig". Det er det som er så jævlig for dette er ikke meg i det hele tatt, ei heller måten jeg oppfører meg på; gått over til masse sprit for å få den "det som skjer,skjer"-mentaliteten som hun og mange andre jenter jeg har vært borti har levd etter lenge. Jeg tenkte at dersom hun ikke gidder å gjøre noe med det, så hvorfor i helvete skal jeg. Sank ned på hennes nivå, men det får så være.

 

Postet av anonym: 32535c616c1c3bb67dc0babf289dec2f

[artie]

Alle kan vel være utro, derfor er det så stort å stole på noen og å tilgi noen.

[Nittutt]

Alle kan være utro. Det er ingen tvil om det. Men du oppfordrer henne ikke til å "skjerpe" seg ved å oppføre deg som en totalt drittsekk. Drit i henne et øyeblikk og heller fokuser på å endre DEG SELV til å bli en bedre mann. Det er en grunn til at hun var "utro"(ingen detaljer) in the first place.

 

Hvordan "utro" var det hun var egentlig? Siden du skriver at det ikke var sex eller noe slikt piss. Relativt viktig for forståelse av situasjonen.