Sannheten--- Hva er det?

[RWS]

Hva skal til for at noe skal være helt sant?

 

Vi hører ofte om folk som har funnet SANNHETEN, men hva er egentlig sannheten? Hvordan definerer vi hva som er sant?

 

Evolusjon er ofte sagt er en sannhet, men strengt tatt er den vel ikke det, og kommer kanskje heller aldri til å blir det heller. Misforstå meg ikke, den forklarer en del ting så nært inntil en sannhet vi kan komme om utviklingen på jorden, men siden den er ÅPEN, og derfor foranderlig, vil den jo endres så fort vi finner bedre eller andre forklaringer, så det er da vel en øyeblikks "sannhet" so to speak, da den er sann bare akkurat nå... I morgen kan jo den informasjonen være foreldet og vi må akseptere en ny "sannhet"...

 

Og er det ikke sånn med hele livet egentlig? Ting forandrer seg jo hele tiden, noen ting raskt og noen ting sent, men alt forandrer seg og hvordan skal vi da finne ut sannheter...

 

 

 

 

Og er det som er sant for meg nødvendigvis en sannhet for deg? Mange kristne sier jo at for dem er sannheten bibelen og jesus og for alt jeg vet kan de også faktisk tro det, men det gjør ikke deres "sannhet" til noe mer sannhet for meg, da jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i en sannhet som de har laget for seg selv, like lite som de klarer det samme med sannheter for meg...?

 

 

Så hvordan definerer vi sannhet? For mitt vedkommende så har jeg vel kommet til det stadiet at jeg ikke ser på noe som en absolutt sannhet, pga at er foranderlig.... Vi kan komme nærme sannheten ja, som at en stein ligger rolig så lenge ingen rører den, men så kommer det faktum inn at jorden beveger seg med noe slikt som 72 000 kilometer i timen og da er jo heller ikke den sannheten helt sann, ikke sant..? Og slik føler jeg at alle "sannheter" er... Noen er nærme, andre ikke...

 

 

Så hvordan definerer DU sannhet? Hva er sant og ikke for deg?

[Misamisa]

Sannheten for meg er at verden er dritt, et helvete. Og det er jo sant også, mye ondt skjer i verden. og jeg tror på engler og kristendommen men mener det ikke trenger være sannheten. Jeg er åpen for det meste.

kanskje vi bare er alene uten en gud eller noe annet. kanskje vi lever inni en en kule, og folk sitter å ler av oss, hvor grusomt vi styrer denne jorden. Poenget er, sannheten for seg selv kan man finne, men det ekte sannheten vil aldri noen finne mest sannsynlig.

[logaritmemannen]

Vi hører ofte om folk som har funnet SANNHETEN, men hva er egentlig sannheten? Hvordan definerer vi hva som er sant?

Slik jeg ser det er ingenting som er objektivtsant. Det nærmeste man kommer "sannhet" er vitenskapelige teorier som har blitt bekreftet uendelig mange ganger.

 

Man bør holde seg langt unna folk som hevder de har funnet sannheten. Realiteten er at de har en forvrengt virkelighetsoppfatning(subjektiv sannhet), og siden folk ikke alltid styres av rasjonalitet, er det mange som tror på dem. Seff, det er jo mye mer attraktivt å høre på folk som har funnet sannheten, enn de som tviler og tenker at de egentlig ikke vet? Kanskje fordi mennesker ikke takler at det ikke finnes noen objektiv mening med livet?

 

 

 

Og er det som er sant for meg nødvendigvis en sannhet for deg? Mange kristne sier jo at for dem er sannheten bibelen og jesus og for alt jeg vet kan de også faktisk tro det, men det gjør ikke deres "sannhet" til noe mer sannhet for meg, da jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i en sannhet som de har laget for seg selv, like lite som de klarer det samme med sannheter for meg...?

Vi har alle forskjellige virkelighetsoppfatninger, og jo dypere de sitter i deg, jo vanskeligere er det å bytte syn. Folk vil helst "se" verden slik at den bekrefter selvbildet sitt, uansett hvor sterke fordreningene er. Dette er det noe av det nærmeste vitenskapelige man kommer for å forstå verden. Jeg anbefaler deg ikke å finne ut hvordan verden faktisk eksisterer, da sannsynligheten for å "tenke seg i hjel"/depresjon/kynisme er ganske stor. Eller så blir du bare sinnsyk, enkelt og greit

 

 

 

Så hvordan definerer vi sannhet? For mitt vedkommende så har jeg vel kommet til det stadiet at jeg ikke ser på noe som en absolutt sannhet, pga at er foranderlig.... Vi kan komme nærme sannheten ja, som at en stein ligger rolig så lenge ingen rører den, men så kommer det faktum inn at jorden beveger seg med noe slikt som 72 000 kilometer i timen og da er jo heller ikke den sannheten helt sann, ikke sant..? Og slik føler jeg at alle "sannheter" er... Noen er nærme, andre ikke...

Veldig enig i dette du sier. Anbefaler deg å lese litt filosofi fra grekernes tid for å forstå verden litt bedre og finne ut hvordan vitenskapen "slaktet" de gamle, absurde teoriene om verden

[Romeren]

Hva skal til for at noe skal være helt sant?

 

Vi hører ofte om folk som har funnet SANNHETEN, men hva er egentlig sannheten? Hvordan definerer vi hva som er sant?

 

Evolusjon er ofte sagt er en sannhet, men strengt tatt er den vel ikke det, og kommer kanskje heller aldri til å blir det heller. Misforstå meg ikke, den forklarer en del ting så nært inntil en sannhet vi kan komme om utviklingen på jorden, men siden den er ÅPEN, og derfor foranderlig, vil den jo endres så fort vi finner bedre eller andre forklaringer, så det er da vel en øyeblikks "sannhet" so to speak, da den er sann bare akkurat nå... I morgen kan jo den informasjonen være foreldet og vi må akseptere en ny "sannhet"...

 

Og er det ikke sånn med hele livet egentlig? Ting forandrer seg jo hele tiden, noen ting raskt og noen ting sent, men alt forandrer seg og hvordan skal vi da finne ut sannheter...

 

Skiller du da mellom sannhet og fakta, eller er det samme sak for deg?

 

Er sannheten evolusjon, målbar bevegelse og tall? Eller er sannhet allmenne forhold ved det å være menneske? Det går kanskje an å snakke om evolusjon som sannhet, om vi kjenner mange nok fakta? Men vil det som er sannhet i livet alltid være rene, udiskutable fakta?

 

Og er det som er sant for meg nødvendigvis en sannhet for deg? Mange kristne sier jo at for dem er sannheten bibelen og jesus og for alt jeg vet kan de også faktisk tro det, men det gjør ikke deres "sannhet" til noe mer sannhet for meg, da jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i en sannhet som de har laget for seg selv, like lite som de klarer det samme med sannheter for meg...?

 

Nei, tydeligvis er det ikke samme sannhet, men en samtale og dialog er jo et godt sted å begynne for i det minste å kunne forstå hverandre?

 

Så hvordan definerer DU sannhet? Hva er sant og ikke for deg?

 

Du stiller jo selv et spørsmål i footeren din - "Hvis Jesus er svaret, hva var spørsmålet??". For meg er spørsmålet "Hvor finner jeg sannhet?"

Endret 18. februar 2012 av Romeren

[RWS]

Du stiller jo selv et spørsmål i footeren din - "Hvis Jesus er svaret, hva var spørsmålet??". For meg er spørsmålet "Hvor finner jeg sannhet?"

Hender det at du stiller spørsmål ved din oppfattelse av sannheten om jesus eller er det opplest og vedtatt for deg at jesus er sannheten og noe du aldri stiller spørsmål ved?

 

Virker noen ganger som om kristne/religiøse fristiller sin tro fra alt som er av kritiske spørsmål, og rett og slett ser bort i fra å lese alt som ikke støtter den teorien...

 

Har en søster som fikk kreft for noen år siden og hun fortalte at hun NEKTET seg selv plent å lese noe som helst om nettopp den formen for kreft som hun mest sannsynlig hadde, hun nektet seg selv å tenke på det til og med da hjernen hennes rett og slett nektet for at hun kunne få kreft.. Var faktisk ikke før etter operasjonen at hun begynte å lese og snakke om det og godtok at hun hadde hatt kreft, før det var det som om hjernen hennes fredet henne fra virkeligheten sa hun... Og jeg har hørt om lignende før... OG jeg mistenker en del religiøse for å ha det på den måten...

[тurbonєℓℓo]

Sannheten om hva da?

 

Her er en alternativ versjon om Jesu liv:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7922353

 

I følge denne historien døde han ikke på korset, men døde som en 80 år gammel mann i India.

[Romeren]

Du stiller jo selv et spørsmål i footeren din - "Hvis Jesus er svaret, hva var spørsmålet??". For meg er spørsmålet "Hvor finner jeg sannhet?"

Hender det at du stiller spørsmål ved din oppfattelse av sannheten om jesus eller er det opplest og vedtatt for deg at jesus er sannheten og noe du aldri stiller spørsmål ved?

 

Ja, det hender absolutt. Jeg tenker at tvil er en naturlig del av det å tro - og ikke det motsatte. Tvil på om det kan stemme som vi har lest og hørt, om du og andre har rett når dere mener at Gud ikke finnes. Jeg er jo ikke døv eller blind for argumenter og vitenskap.

 

Men så tenker jeg og at hva i disse argumentene er det som skulle motbevise en gud utenfor vår verden. Og hva er det i det jeg hører som er bedre enn den sannheten jeg finner hos Jesus? Jeg sliter litt med å se det, må jeg innrømme.

 

 

Virker noen ganger som om kristne/religiøse fristiller sin tro fra alt som er av kritiske spørsmål, og rett og slett ser bort i fra å lese alt som ikke støtter den teorien...

 

De er jo mange former for kritikk. Samtale og møter mellom mennesker er en ting, negativ polemikk er noe annet. Du kjenner kanskje til fortellingen om nordenvinden og solen som kappet om å få mannen til å ta av vinterfrakken?

[RWS]

 

De er jo mange former for kritikk. Samtale og møter mellom mennesker er en ting, negativ polemikk er noe annet. Du kjenner kanskje til fortellingen om nordenvinden og solen som kappet om å få mannen til å ta av vinterfrakken?

Det minner meg om noe jeg leste i en bok om kognitiv dissonans engang... Går du knallhart ut på en som røyker og sier at han forpester sine lunger og tar sitt eget liv også videre virker det VEDIG ofte mot sin hensikt... Hvorfor? Jo, fordi røykeren, stilt opp mot så brutale hentydninger, vil automatisk bruke kognitiv dissonans for å distansere seg fra beskyldningene, for han VIL jo ikke ta livet av seg selv ikke sant? Han VET at røyk ER skadelig, men stilt ovenfor så "brutale" hentydninger så MÅ han unnskylde det han gjør og det blir ofte fornektelse...

 

Kjenner du deg igjen? Til mindre logiskt og stupid noen fremstiller din tro til mer fornekter du at det kan være tilfelle, altså kke annet enn solen og vinden og vinterfrakken...

 

 

Så joda, dette er kjente ting for meg, bortsett fra at jeg vet at dette heter kognitiv dissonans..

 

For er det noen som i en diskusjon begynner å påpeke de små ulogiske tingene i din religion så er det ikke SÅ lett å avfeie de som det er å avfeie de skandaløst store tingene du sikkert også har hørt, ikke sant? Solen og vinden liksom...

 

 

Dessuten tipper jeg at det ikke er så veldig mange du har møtt som har gått så hardt ut som enkelte her på forumet gjør heller... De forholder seg stort sett til små ting vil jeg tro...

 

 

Men spørsmålet står enda, freder du din tro også mot de små ulogiske tingene i din tro eller "glatter" du dem over med mer kognitiv dissonans? Dissonans som du på et eller annet tidspunkt har laget sannhet av?

Endret 19. februar 2012 av RWS

[Romeren]

Men spørsmålet står enda, freder du din tro også mot de små ulogiske tingene i din tro eller "glatter" du dem over med mer kognitiv dissonans? Dissonans som du på et eller annet tidspunkt har laget sannhet av?

 

Kall det hva du vil, men det er ikke mange valg i livet - om noen - man stiller deg 100% bak. Eller sammenhenger man er med i som man ikke ser noe som burde vært anderledes, om en selv kunne bestemt alt. Om det er et abslolutt krav, kunne vi jobbet noe sted med den eksisterende ledelsen og kolleger da? Hadde det vært politiske partier og programmer vi ville stemt på da? Kan vi bruke transportmidler når de bruker fossilt brensel, kan vi spise kjøtt? Kan vi bruke klær som er produsert i lavkostland, kansje med barnearbeid?

 

Vi vet jo om alt dette, men er det et reelt alternativ å isolere seg og ikke ha noe med samfunnet å gjøre? Gør du det? Er det overhode mulig?

 

Jeg sier ikke at jeg liker, eller forstår, alt i bibelen. Men det positive og det som gir mening i evageliet overstiger for meg langt det jeg ikke fortår eller er enig i. Derfor velger jeg det.

[logaritmemannen]

Jeg sier ikke at jeg liker, eller forstår, alt i bibelen. Men det positive og det som gir mening i evageliet overstiger for meg langt det jeg ikke fortår eller er enig i. Derfor velger jeg det.

Tror du at andre ting enn religion også kan gi deg denne følelsen?

 

 

(...) fordi røykeren, stilt opp mot så brutale hentydninger, vil automatisk bruke kognitiv dissonans for å distansere seg fra beskyldningene, for han VIL jo ikke ta livet av seg selv ikke sant?

Bare en liten presisiering: Man opplever kognitiv dissonans og prøver å redusere den ved å f.eks. rasjonalisere bort farene ved røyk

[RWS]

Bare en liten presisiering: Man opplever kognitiv dissonans og prøver å redusere den ved å f.eks. rasjonalisere bort farene ved røyk

Vet det, men når den kognitive dissonansen blir FOR stor trår fornektelsen inn hos røykeren... For han ØNSKER jo ikke å ta sitt eget liv ikke sant? Ergo så MÅ han enten ta stilling til det eller la det være da utsagnet ikke gir noen middelvei ut av det og fornektelse er utveien...

 

Har selv røkt engang og husker meget vel hvordan slik overeksponering av farene ved nettopp røyking virket mot sin hensikt...

 

 

Som en lok fører jeg kjenner (og jobbet sammen med) sa engang, på spøk naturligvis, da han som hadde ansvaret for AKAN kom bort til oss og begynte å snakke om farene med røyk og alkohol...:

"Jeg hadde sluttet å drikke for lenge siden jeg hvis det ikke var for at dere i AKAN sa det var så vanskelig å slutte hele tiden...". Jeg ler av den enda fra tid til annen, men det ligger mye sannhet i det... For hadde jeg visst at det var så lett å slutte å røyke som det faktisk var hadde jeg også sluttet for lenge siden... he he. Det var jo bare å slutte liksom....

 

 

Men å snakke til meg hvor farlig det var... Nope, det øret hørste jeg ikke på---

[Romeren]

Jeg sier ikke at jeg liker, eller forstår, alt i bibelen. Men det positive og det som gir mening i evageliet overstiger for meg langt det jeg ikke fortår eller er enig i. Derfor velger jeg det.

Tror du at andre ting enn religion også kan gi deg denne følelsen?

Sikkert. Det er jo derfor jeg stemmer ved valg, selv om jeg ikke er enig i alt i partiprogrammet. Eller liker alle politikerne i partiet.

[flowerpot]

alt er relativt

[wingeer]

alt er relativt

Og det besvarer jo forbanna mye.

 

De eneste sannheter som eksisterer er de språkanalytiske. Altså forhold mellom uttrykk som per definisjon må være riktige. F.eks.:

"En ungkar er ugift."

[Red_John]

De eneste sannheter som eksisterer er de språkanalytiske. Altså forhold mellom uttrykk som per definisjon må være riktige. F.eks.: "En ungkar er ugift."

Og dette fordi? Jeg mener, det er en spesiell posisjon, da de som populært har holdt dette synspunktet også har holdt et empirisk (fallibilistisk, korrespondansteoretisk/intrumentalistisk). Så hvorfor droppe empirismen og gå med analysitet? Den (i formen du presenterer den) er uansett drept av Quine (se http://en.wikipedia.org/wiki/Two_Dogmas_of_Empiricism#Analyticity_and_circularity)