Kommentar: Utvid horisonten, prøv noe nytt!

[Dore123m]

det virker for meg at de spillene som gir minst mening selger mest, er det slik?

[CommanderKeen]

Veldig bra artikkel. "Problemet" i dag er den nye generasjonen spillere.

 

Mens vi på 90-tallet likte å bli utfordret, og var vant til at ting tok tid, så skal dagens spillere ha rask, enkel actionfylt underholdning, hvis ikke er det automatisk kjedelig. Det er slitsomt å tenke, og det er slitsomt å bli utfordret. Barn blir fortalt at de er best, uansett hvor dårlig de er (Bare se på alle "talent"programmer på TV), så da trenger selvbildet deres å se dem valse igjennom spill, gjerne ved å bare trykke på en knapp.

 

Alle sjangre har i tillegg smeltet sammen til en actionshooter med et par RPG-elementer for å skreddersy actionopplevelesen til hver enkelt.

 

Snakk om å generalisere. Denne posten er jo enda dummere enn selve artikkelen.

[Gjest Slettet+513]

Så lenge de utvikler spill med maksimal frihet og action vil spillene selge bra.

[casemodd]

Det kan virke som at J. Froholt med dette er "inspirert" av trådene "Vi trenger en revolusjon innenfor spillindustrien" og "Er anmeldere med på å stagnere spillindustrien?" som er startet av forumbrukere. Disse trådene er for øvrig etter min oppfatning de viktigste trådene vi har her inne på forumet og burde fått et langt liv og mye nyansert debatt. tråden "Er du spillelei" er også relevant.

 

Personlig var jeg mye mer alt-etende tidligere og har smalnet av spillinteressen betraktelig. Det skyldes flere forhold, men tid til rådighet er en av de viktigste, sammen med at jeg er blitt mer kresen og vet mer hva jeg liker. Flere sjangere er jeg rett og slett veldig lei av , som f.eks. skytespill og bilspill.

 

RPG-sjangeren er den som står mitt hjerte nærmest og den er dessverre blitt simplifisert og fordummet til tross for at mange andre sjangere henter inspirasjon derfra og legger til RPG-elementer. De fleste spill i dag er blitt slike senile versjoner av tidligere storheter. Det er frustrerende for oss som har spilt i mange år, mens for de yngste er dette "problemet" ikke like lett å oppdage da de ikke vet hva de går glipp av.

 

Det er nok mange som har trodd at de er spillelei, men som så oppdager ved en tilfeldighet at det er spillene i dag som ikke leverer varene (dette oppdages ved å sjekke ut gamle titler en elsket fra tidligere eller en oppdager gamle spill via f.eks. GOG som en aldri har oppdaget før og får seg en positiv overraskelse.

 

Spillindustriens økonomer og feige satsninger og anmeldere som ikke gir ris når ris skal gis, er hovedgrunnene til at vi har fått så dårlige spill de senere år. Spillerne er noen stakkarslige junkies som tar i mot det de får fordi de ikke har utholdenhet til å stå over noe / vente til det lages noe bedre. Og dersom folk først hadde gjort dette (latt være å kjøpe pga ræva kvalitet), kan du banne på at utgiverne hadde påstått at de selger så lite på grunn av at "alle" piratkopierer - i stedet for å ta inn over seg at de må levere bedre spill. Verden vil bedras..og bedratt blir den

[Øivind_InnleggNO]

Hvorfor kan bare actionspill toppe salgslistene?

 

Les hele saken

 

Når vi spilte på C64 og Amiga så var vi jo i større grad en liten gruppe spesielt interesserte, var vi ikke det da? I dag er spilling mye mer mainstream og "mainstream-mennesker" har vel alltid vært snevre. De er kanskje mest opptatt av hva som er sosialt akseptert, eller hva som passer til deres identitet. Vi nerder har da aldri brydd oss om slikt.

 

Selv er jeg altetende på alle områder: Musikk, film, bøker, spill, osv. Eller rettere sagt så er det ingen sjangere jeg ikke liker. Jeg har aldri forstått meg på folk som er så opptatt av å lage seg en identitet at de ikke er villige til å prøve noe nytt, men dem om det. Verre er det kanskje at noen avfeier et helt medium: "Jeg liker ikke dataspill." Det er omtrent like meningsfylt som å si at man ikke liker film eller ikke liker musikk.

 

Når det gjelder hvorfor spillindustrien er så snever så er det vel slik i alle bransjer at det ikke er de store bedriftene som tar sjansene og skaper noe nytt. De er mest opptatt av sikre penger, og det krever sikkert aksjonærene også. Jeg har problemer med å nevne store selskaper som har innovert (etter at de ble store), men Apple er kanskje det ene unntaket jeg kan komme på (uten at jeg er noen Apple-fanboy, men jeg elsker jo iPaden min ).

Endret 18. februar 2012 av Øivind_InnleggNO

[Hr. Jenssen]

"Rollespillene holder stand takket være enkeltselskaper. "

 

Det blir dessverre færre av dem også. Bethesda og BioWare var lenge konger på RPG-haugen, men begge to har gått over til å lage actonspill med noen få RPG-elementer. Bethasda nyter stor suksess med Skyrim nå om dagen, men prøv å sammenlign Skyrim med Arena? (det første spillet i serien.) Arena kom på 90-tallet og ser mildt sagt ræva ut i dag, og det er ikke så altfor avansert sett med dagens øyne. Men det har likevel mye mer som gjør det til et RPG enn Skyrim. Vi kan for eksempel svinge sverdet med å bevege musen (ikke ulikt Wiimoten til Nintendo og PS Move - nesten tyve år før de kom på den ideen), vi kan spille hvilken som helst rase og traske over hele kartet, vi har random quests (igjen, nesten tyve år før de "fant det opp" i Skyrim...) og så videre. Vi kan til og med ødelegge vegger i dungeons ved å bruke magi, og vi må løse gåter for å åpne dører ved å skrive inn svaret på en gåte manuelt med tastaturet. Hvor mye sånt gjør Skyrim?

 

Det virker nå mer som at du prøver å finne årsaker til at Skyrim "ikke er et RPG" enn å bruke faktiske eksempler. Dette du nevner med at du kan bevege musen for å slå i den retningen med sverdet i Arena er en fin funksjon, men det har ingen ting å gjøre med definisjonen av et RPG.

 

Skyrim er da absolutt et RPG. De som sier noe annet har bare ikke peiling, eller har satt seg i en posisjon hvor de på død og liv skal benekte at dagens RPGer faktisk er RPGer. La det være klart; Skyrim er et fullverdig RPG. Det tilfredsstiller de aller, aller fleste krav en kan ha til et spill av denne sjangeren.

MEN, om man skal diskutere hvorvidt Skyrim er et klassisk RPG eller ikke - et som baserer seg på D&D regelsett (eller lignende) - da blir det litt annerledes. Skyrim er klart og tydelig et veldig bredt RPG, et simplifisert spill som "alle" kan spille (min ikke-gamer kjæreste har for eksempel logget 20-30 timer i spillet).

 

Det er klart at moderne høybudsjetts rollespill har blitt utvannet. De er langt ifra like "hardcore" nå som før. Men dette er bare logisk. Å utvikle Skyrim, det tror jeg ikke var en billig prosess. Og skal man tjene inn masse penger i spillindustrien (eller hvilken som helst annen industri), blir nok D&D-regelsett med terninger og %-sjanser litt for hardcore for den "dumme" vanlige mann i gata.

 

... Men bare fordi Skyrim gjør noe nytt, og ikke følger de tungvindte reglene satt av Gary Gygax & co, betyr da ikke dette at Skyrim ikke er et rollespill fordi. D&D innehar ikke rettighetene på hva som definerer et RPG. Bethesda prøver nye ting (for denne spillserien spesifikt) hele tiden. Noen ting tok de med fra Oblivion til Skyrim, og endret/fjernet det som ikke var bra. Slik gjorde de fra Morrowind til Oblivion også (de fleste som faktisk spilte Morrowind da det kom ut, vil nok være enig i at Oblivion var en ganske stor tragedie for serien - men det er en annen historie).

 

For øvrig vil jeg si meg uenig i at det blir åpenbart færre RPG-utviklere. Det kommer stadig ut nye gode rollespill av alle slag - fra mer nisje-aktige spill som Mount & Blade og Demon/Dragon's Souls, til mer "mellom-hardcore" RPGs som The Witcher og Gothic/Risen, til mainstream spill som The Elder Scrolls og Mass Effect. Det finnes litt for enhver smak.

 

For deg som tydeligvis likte Arena så godt, så kan jo kanskje det kommende Legend of Grimrock være noe å se nærmere på?

 

 

 

Jeg vil påstå at RPG-sjangeren er en av de som lider minst i disse tider. Fra de store utviklerne får man fin grafikk og høy produksjonsverdi, og fra indie-studioene får man alt det andre.

Endret 18. februar 2012 av Hr. Jenssen

[erlendeg]

"utvid horisonten" , også er det snakk om spill? bæææ?

 

uansett gleder meg til neste fra fallout produsenten.

[Gjest Slettet+513]

Folk vil ha dybde og frihet og action blandet sammen.

[Malvado]

Folk vil ha dybde og frihet og action blandet sammen.

 

Sikker på det? Du greier med innlegget ditt å slenge alle under samme kam...

 

Det finnes noen som ønsker et kjapt spill hvor man ikke behøver å vite noe forhistorie i det hele tatt.

Andre spillere ønsker seg et spill der det er fokus på historiefortellingen men det er ikke så viktig at det er for mye action ( her havner mange som liker spill som feks Monkey Island , Grim Fandango , Leisure Suit Larry , King's Quest osv).

Og så har vi jo selvsagt de som liker en god blanding av strategi, kjapp respons.

 

Man kan med andre ord si at smaken er som baken, selvsagt så vil det alltids finnes mange spillere som liker en type spill bedre enn en annen, men ser man på antallet brukere som kan få tak i spill i dag så er potensialet for at man slår ann så lenge man har et bra spill langt større enn om man begrenser seg til et oversaturert marked som feks actionspillene er.

 

Tilbake til Topic :

 

Må si jeg er svært enig på mange punkter med Artikkelforfatter , utviklingen i de siste årene har dessverre gått en vei og det er i mine øyne ikke så veldig bra for oss siden spillene da har en tendens til å bli langt mer "like".

[KayAU]

Eg fann mykje mykje å vere einig i her...særleg vil eg seie at eg saknar den tida då eg kunne sette ein diskett inn i Amigaen og ikkje vite kva slags spel det var som venta meg. Kanskje var det ein heilt ny sjanger, noko unikt som eg aldri hadde sett før. Dette var etter mi meining som ein gullalder for spelutvikling, då dei tekniske moglegheitene hadde blitt utvida slik at ein kunne lage omtrent "alt" i spelformat, men før utviklingskostnadane hadde blitt so høge at beslutninga om å utvikle eit spel vart underlagt idiotiske pengefolk som ikkje bryr seg om anna enn det økonomiske. Seinare har eg sett mangfaldet minke og minke, medan utgivarane kvernar ut kopiar av dei mestselgande idèane frå 90-talet, med oppdatert grafikk og kanskje ein eller annan gimmick lagt til. Doom var spennande, det, men etter alle desse åra har eg blitt lei av det for lenge sidan.

 

Når det er sagt, har eg inntrykk av at ting er i ferd med å bli betre no. Uavhengige utviklarar er tilsynelatande på veg opp, og mindre, nedlastbare spel byr ofte på nye idèar og konsept.

 

Kay

[Zimmerh]

Hvorfor er det ingen som lager flysimulatorer lengre? Eller bare virker det slik?Finner at jeg stadig har lyst til å spille et, men finner ingen... flysimulatorer som dominerte militærsimulasjon på 80 og 90 tallet er totalt byttet ut med Call of Duty, Battlefield, og en skokk med scifi FPS spill...

 

Hørt om DCS? Til dags dato har du Black Shark og A-10 warthog, med flere spill som kommer, alt i virkelig simulator stil meg fortalt.

[Feskinger]

Synes denne typen saker er det Gamer mangler. Forstår overhodet ikke hvorfor dette er det spor pretensiøst, som sthusby hevder, for meg er det vitale spørsmål enhver spillanmelder bør reflektere over. Problemet med dagens spillmarked er, etter mitt syn, at det har vokst veldig fort, både på budsjetts- og inntektssiden. Resultatet har blitt at de som spiller spill med nysgjerrighet har blitt svelget opp av den ukritiske massen, og her har uten tvil mange anmeldere stor skyld i hva som gikk galt. Istedenfor å skrive reflekterte tekster, har de hypet dumme spill med mainstream-elementer på en uforholdsmessig måte, og dette har ført til at spillbransjen som helhet har blitt svært homogen. Istedenfor å skape spill for kjernespilleren, skaper man spill for markedet. Men kjernespilleren finnes fortsatt, noe denne saken utmerket understreker. Det har imidlertid ikke blitt like mange flere av ham som det er blitt flere av de uinteresserte spillerne som forholder seg til mediet med den samme graden av refleksivitet et dophue forholder seg til heroin på. Jeg tror nøkkelen til forandring er en mye strengere linje i hvordan man vurderer mainstream-spill, og en karakterskala som ikke belønner mekanisk og narrativ gjennomsnittslighet over mekaniske og narrative ambisjoner. Kvalitetsspillene finnes fortsatt, men de er ikke de strømlinjeformede opplevelsene dagens omtaler forteller oss at vi bør spille.

[AvidGamer]

Alder. Spill salg er dominert av 14 åringer. Derfor er alle disse skytespillene på toppen.

[Osiric]

Vi ser jo på for eksempel World of Warcraft, at folk liker det såpass simpelt at det er en mulighet for alle som spiller, å få utviklet en bra karakter uten at man må ha ordentlige ferdigheter. Blizzard har jo prøvd å gjøre det sånn at alle typer folk skal få bra karakter, om man spiller litt eller mye.

 

Hele tingen er at andre utviklere ikke har noe annet enn å følge fotsporene til de som har satt dype spor i sjangeren de satser på.

 

Jeg gleder meg til å se hva Funcom greier å gjøre med The Secret World, noe som har innhold som mange gamers har stor interesse i, altså fabelhistorier og konspirasjons-teorier.

 

Det skal sies at de fleste populære MMOs har drager, sverd etc. Og veldig få folk tør ta steget videre for å utvikle interessene sine. Alt det jeg har sagt nå er veldig MMO-basert, men se på retningen MMOs går i. Tingen er det at folk vill ha spill som ikke plutselig tar slutt, og man til slutt sitter der med et tomrom av at "dette vil jeg spille mer, men da må jeg gjøre alt på nytt.. bare vanskeligere". Derfor mener jeg at utviklere må ta for seg nye aspekt, som kan fatte interesse. Ikke bare satse på dragedreping og levle, grinde etc.

 

Det finnes andre muligheter. Men folk tør ikke ta store skritt fordi de er redd for at det blir et for stort sprang fra de populære sjangerene.

 

Dette er bare fra mitt perspektiv. Godt å se at det sitter så mange personer bak skjermene med gode konstruktive kommentarer. Om vi hadde satt sammen en del av de kloke folkene som er her, og med ressursene så tror jeg vi kunne ha fått til noe stort. Men det er start-gnisten som setter det store spranget fra å dømme spill, til å faktisk lage et selv.

[sveinharaldgr]

Problemet i dag, slik som jeg ser det.. er at alle storspill er mer å mer like.. skal passe alle. , å valgmuligheten blir mindre. ingenting er spesielt med di forskjellige spillene lenger.. ingenting som skiller seg ut.

 

Har du spilt et rpg spill i dag så har du spilt de fleste.. samme med skytespill. bilspill (spesielt NFS serien) "spyr" ut med like spill for å selge mest mulig. (forøvrig ødelagt hele serien for min del)

 

spill er også blitt VELDI enkle. Spille et spill på hard/hardcore eller hva den vanskeligeste graden heter, er ikke lenger vanskelig. Tilogmed på disse vanskelighetsgardene så bare flyter en gjennom spillene. (Stacraft 2 et unntak). Et fint eksempel der er AOE. Prøvde det på det vanskeligeste men var nesten helt umulig. Men akkurat det gjør det spillet mye bedre. For visst jeg hadde til slutt hadde klart det så hadde jeg fått en mestringfølelse, noe som totalt er vekke fra dagens spill. Såkalte achievements får en jo bare med å starte spillet.

 

Til slutt så er jeg veldi gla i spill som kan kjøpes via internett nå i dag.. tjenester som steam.

Det er godt å kunne kjøpe ukjente spill, som ikke koster så mye, å komme seg litt vekk fra desse såkalte storspillene, å få litt forandring. hadde det ikke vert for desse så hadde jeg nok gått lei for lenge siden.

Håper også få få flere NYE spill. Føler at spill som kommer idag stort sett er nr 2,3,4 i en serie.

[GloomAndGlow]

Veldig bra skrevet, kjenner meg igjen i mye her gitt!

[Shifty]

Foreslår at forfatter importerer seg en japansk 3DS og Senran Kagura.

 

...Eller er det for japansk?

[vikingkylling]

*snip*

 

Nei, jeg prøver ikke å finne grunn til hvorfor Skyrim ikke et er RPG. Det gjør det fint på egenhånd. Det jeg prøvde å komme frem til er hvorfor rollespill generelt, og spesielt Elder Scrolls-serien, har gått mer og mer over til mainstream eventyrspill. Vi snakker stadig om vestlige og japanske rollespill, men jeg vil føre til en tredjeside: Eventyrrollespill. I japanske rollespill styrer vi en karakter i en svært lineær historie, tar null avgjørende valg og har fint lite betydning på noe som helst annen enn hvilke skills vi gir karakteren vår. I nyere spill gjør vi egentlig ikke det heller lengre. Vestlige rollespill som Baldur's Gate er mye av det samme, men hele teknikken bak er ofte mye mer "hardcore" (feil uttrykk, vet det) med mye mer avansert karakteroppbygging, mye bedre relasjoner mellom karakterene, en dypere historie og så videre. Det er på mange måter bare en avansert versjon av JRPGs.

 

 

I tillegg har vi eventyrrollespill som Skyrim. De gir deg en enkel måte å bygge karakteren din på og lar deg utforske en stor verden som du vil. Kontrollene er simple, historier linær, spillbarheten enkel og så videre. Alt du gjør i f.eks Skyrim er å surre rundt som du selv vil og ta oppdrag her og der. Men uansett hvor mange oppdrag du tar og hvor du tar dem ender det i det samme: Du må gå et sted, drepe noe og/eller hente noe og kanskje levere noe tilbake. Ikke at det er noe galt i det, men det blir fort kjedelig i lengden. Og ikke glem at straks du har nok XP går du opp i level, enten du er i en by eller nede i en grotte langt inne i ødemarken.

 

Det jeg savner er skikkelig old-school rollespill som Might & Magic, Lands of Lore, Eye of the Beholder og så videre. Her setter vi sammen hele laget selv i starten av spillet, og må klare oss med dem. Vi kan utforske som vi vil, og ofte har vi en grunn til det. Det er lite hjelp og få, og vi får ofte følelsen av ensomhet, hjelpeløshet og så videre. Her kan vi ikke bare skru ned vanskelighetsgraden om det blir for vanskelig. Går vi opp i level må vi i tillegg dra til en by for å finne noen som kan lære oss nye triks, ikke så ulikt MMORPGer. Noen går så langt at vi ikke engang får helse tilbake, med mindre vi hviler og spiser underveis. Faktisk har jeg sett noen gå så langt at maten blir dårlig etterhvert, så venter vi for lenge kan vi bli syke av å spise. Hvorfor har vi ikke flere sånne rollespill i dag? Det nærmeste jeg kan komme på i farten er Demon's Souls og Dark Souls. Begge to var suksessrike nok, og det kommer nok et tredje spill etterhvert. Men hvorfor er det ingen andre som våger å følge dem, eller lage et stort rollespill som ikke er for mainstream fans?

[KAS]

Vi ser jo på for eksempel World of Warcraft, at folk liker det såpass simpelt at det er en mulighet for alle som spiller, å få utviklet en bra karakter uten at man må ha ordentlige ferdigheter. Blizzard har jo prøvd å gjøre det sånn at alle typer folk skal få bra karakter, om man spiller litt eller mye.

 

Hele tingen er at andre utviklere ikke har noe annet enn å følge fotsporene til de som har satt dype spor i sjangeren de satser på.

 

Jeg er ikke enig i denne forklaringen. Blant dagens mest populære spill finner vi mange førstepersons skytespill og andre konkuranseorienterte spill. Hadde det vært så viktig å få med de som ikke gode ferdigheter så skulle konkuransespill være underrepresentert, siden de nødvendigvis må skape både vinnere og tapere.

 

Når det kommer til strømlinjeforminga av mmo-sjangeren ("alle skal med!"), så har jeg vanskelig for å se for meg at det fungerer fra et psykologisk perspektiv. Det ligger i vår natur å sammenligne seg med sidemannen. Dersom du har et "Super-awesome" sverd, så hjelper det fint lite om naboen har et "Super-duper-awesome" sverd som er hakket bedre enn ditt

[Istapp]

Takk for glitrende lesning.