Barn er mindre tilbøyelige til å komme med magiske forklaringer

[Strappado]

Jeg kom over en undersøkelse som jeg syntes var interessant. Det viser seg nemlig at det er mye mindre sjanse for at barn kommer med magiske forklaringer på "vanskelige" historier enn voksne. Det er først når de blir eldre og blir sosialisert inn i religion at dette endrer seg. Det sier meg at visa om at vi alle er født som ateister faktisk kan ha noe for seg. I tillegg følger det at vi neppe er hardwired for religion, i allefall ikke mesteparten av oss:

 

"It's pretty much taken as an assumption these days that human beings are 'natural-born believers'. Ask a cognitive scientist who specializes in religion, and they will tell you that our brains are predisposed to all sorts of supernatural concepts.

 

[...]

 

And when independent researchers outside the core groups test the hypothesis, they often get results that don't fit the story. That's the case with a new study by Jacqui Woolley, a psychologist at the University of Texas.

 

She and her colleagues read some short tales to a bunch of kids (67 in total) aged 8, 10 or 12, and also 22 adults. All the stories illustrated a 'difficult to explain' event.

 

[...]

 

So they read these stories and then asked the listener how the event could be explained. The surprising thing was that the kids hardly ever offered up supernatural explanations.

 

[...]

 

Adults, on the other hand, readily offered up supernatural explanations. There was a clear trend, too, as you can see in the graph - the older the child, the more likely they were to explain these strange happenings by recourse to the supernatural

 

 

 

http://epiphenom.fieldofscience.com/2011/10/supernatural-explanations-just-dont.html

Endret 17. februar 2012 av Strappado

[RWS]

Vet du, det har jeg allerede merket med min 7 åring... Han krever en forklaring, og ja, han sluker ALT som blir fortalt til ham rått og tror det (det er derfor jeg har lagt meg så i selen for å gi alle mine unger (min eldste er 18..) en skikkelig forklaring og ikke bullshit "sannheter") frem til annet foreligger...

 

Nå hjelper det faktisk å lære ungene å si det magiske ordet "Hvorfor?" når noen kommer med en påstand, for det gir dem i det minste en anledning til å få en forklaring...

 

Men jeg har faktisk aldri hørt noen av mine tre unger (seks hvis jeg tar med ungene kona har fra før) komme med magiske forklaringer på fenomener nei... De har forklaringer på så og si alt (som at det er batteriene som er flate når lyspærene slutter å lyse og slikt), men jeg har aldri hørt at de forklarer noe med overnaturlighet, eller magiske forklaringer... Har bare aldri tenkt på det før... Så takk for tipset...

 

Som min minste på syv alltid spør om, samme hva det enn er: "Har du bevis?"... Tror han blir den største skeptikeren i familien, uten tvil... Men han har noen gode læremestre også da....

[phydeaux]

Som min minste på syv alltid spør om, samme hva det enn er: "Har du bevis?"...

Kan ikke forestille meg hvor han har det fra?

[perpyro]

Å spørre om beviser er alltid sundt for slik jeg ble oppdratt så var ting bare slik når spørsmålet om hvorfor kom opp.

Jeg legger meg også i selen når det kommer til å svare ærlig om tingenes tilstand.

Uheldigvis har eldstemannen spurt en del om døden som han har viderefortalt til lillesøster på 5 år.

Nødvendigvis ikke like heldig men hun overlever fakta hun også.

[RWS]

Uheldigvis har eldstemannen spurt en del om døden som han har viderefortalt til lillesøster på 5 år.

Nødvendigvis ikke like heldig men hun overlever fakta hun også.

Minsten på fem har alltid visst at når han dør så dør han.... Det samme har eldstemann og min mellomste fått høre, uten at det har skremt dem noe...

 

Så det går nok helt bra. Minsten viser ihvertfall helt klare takter til å virkelig NYTE det livet han er gitt på jorden og kommenterer naturfenomener han mener er vakre på løpende bånd Han ELSKER å være i live og nyter hvert et sekund av det...

 

For det å få være her på jorden, selv bare for en stakkars liten glipp av evigheten, er bedre enn aldri å ha opplevd dette... Merkelig nok er jeg aldri trist for at dette en dag skal ta slutt... Selv om jeg vet at nør jeg dør så dør jeg... Døden er like nødvendig i utviklingen som livet er, det skjønner jeg og jeg godtar det og er villig til å gi min plass på jorden til nestenmann, glad for å ha laget tre flotte sønner jeg kan fortsette å leve videre imellom.... De er min eneste sjanse til et "evig" liv....