Gå til innhold

Spørsmål angående varme og kulde (Vakum)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vakuum, altså totalt mangel på luft?

Luften komprimeres når den blir kald ja, men langt ifra noe vakuum.

For å få vakuum må all luft pumpes ut.

 

Om du fyller en ballong med varm luft og legger den ut i kulda vil du nok se at den blir mindre, evt. kan du måle det.

Lenke til kommentar

Varme = Atomene beveger seg kjapt, det er mye energi på G.

Kulde = Atomene slakker ned og blir treigere. Du kan nå et punkt hvor atomene knapt er i bevegelse.

 

Det vil si at oksygen-molekylene fortsatt er der, så nei, det kan ikke bli et vakuum.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

0 bar er det samme som vakum ja...

Men, ofte er 0 bar brukt for å vise at det er samme trykk som utvendig.

Når f.eks en turbo viser "0" bar er trykket det samme som utvendig, men er strengt tatt 1 bar.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Bar_%28unit%29#Usage

 

Under 0 bar blir strengt tatt negativt innhold, hvordan det skal gå til er jeg ikke sikker på...

Mulig man kan regne negativ bar om man fyller med antistoffer :hmm:

Lenke til kommentar

0 bar absolutt trykk er vakum

0 bar differensial trykk vil si at trykket er likt mellom referansepunkt og målepunkt.

 

Det er differensial trykket vi måler når vi sjekker dekktrykket i sykkelen/bilen/e.l.

 

Så nei, med mindre man definerer hva man måler er det ikke selvsagt at 0 bar er vakum.

som eksempel kan jeg jo nevne læreren min i termodynamikk på fagskolen som konsekvent bruker differenialtrykk hvis ikke det er spesifikt nevnt noe annet.

Lenke til kommentar

Hvis man legger til side dette med absolutt trykk ift. differensialtrykk, så er vel svaret på det opprinnelige spørsmålet ja. Hvis man senker temperaturen i et lufttett rom med helt stive vegger, så vil trykket bli lavere.

Lenke til kommentar
Hvis varme ekspanderer varm luft, vil ikke kulde gjøre det motsatte (...) ?

Uansett:

Varme og kulde er ikke to motsatte fenomen, men to sider av samme fenomen, varme. Det man kaller kulde er bare mindre varme.

 

Selv -100°C er faktisk å regne som varme. Alt over -273,15°C (det absolutte nullpunktet, det kaldeste som er teoretisk mulig) er varme, mer eller mindre. Innen fysikken har man valgt å lage en såkalt absolutt temperaturskala, kelvinskalaen. På den finnes ikke minustemperaturer. Grademerket ° sløyfes og kelvin forkortes med en stor K. 0K (null kelvin) tilsvarer -273,15°C, 273,15K tilsvarer 0°C og 373,15K tilsvarer 100°C.

 

20°C er altså ikke dobbelt så varmt som 10°C, 20°C er 293K og halvparten av dette er 146K, noe som tilsvarer -127°C. 20°C er altså dobbelt så varmt som -127°C.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Har nå begynt eksprimentet, 1 stk flaske

 

den er fult opp med ca 1 dl med vann for å vise når flasken eventuelt fryser

 

Her har du flasken etter 20 minutter i fryseren

 

 

Hvis jeg nå åpner flasken vil luft strømme til inn i flasken, det vil si at flasken akuratt nå har mindre en vanlig atmosfære, sko hatt ett barometer for å vise hva trykket i flasken var, noe jeg desverre ikke har, jeg får nok ikke flasken i absolutt null :p

Endret av -=CH=-
Lenke til kommentar

ok, lest meg opp på vakum, ved absolutt perfekt vakuum (Noe som er umulig og oppnå) og bare ved perfekt vakuum vil du kunne oppnå absolutt null (tempratur -273,15 °C). Vakuum som ikke er perfekt vakuum, blir kallt plenum/delvis vakuum/klassisk vakuum, så du trenger ikke oppnå perfekt vakuum for at du skal kunne kalle det vakuum!

Endret av -=CH=-
Lenke til kommentar
Hvis du kaster en stålkasse ut i verdensrommet, og der setter du på lokket... har du ikke vakum da?

Nei. Verdensrommet er aldri helt tomt, det er alltid minst litt gass og støv der. Tilstanden kalles derfor nestenvakuum for å poengtere at det aldri er helt tomt.

 

Det er ofte også endel sand/grus i verdensrommet som gir opphav til meteorer (stjerneskudd) når dette treffer jordatmosfæren. Jordatmosfæren treffes daglig av omtrent 100 tonn med støv, sand og større objekter. Objekter mindre enn en fotball rekker å brenne opp i atmosfæren (på grunn av friksjonen mot lufta), mens større objekter kan overleve møtet med atmosfæren og derfor treffe bakken, disse objektene kalles da meteoritter. Fordi størsteparten av Jordas overflate er hav eller ubebodde områder er det uhyre sjeldent at personer blir truffet av meteoritter, i løpet av de siste hundre årene er det kun rapportert om ett tilfelle (i USA for flere tiår siden).

 

Fordi det alltid er litt gass/støv i verdensrommet, og fordi nesten alle områder av universet minst mottar kosmisk bakgrunnsstråling (et slags "ekko" etter Det store smellet), så er det generelt aldri kaldere enn ca 2K (-271°C) i verdensrommet. Bare inne i noen få kosmiske støvskyer antas det at det at temperaturen kan komme ned i ca ½K.

 

Det beste vakuumet oppnås faktisk i laboratorier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Objekter mindre enn en fotball rekker å brenne opp i atmosfæren (på grunn av friksjonen mot lufta), mens større objekter kan overleve møtet med atmosfæren og derfor treffe bakken, disse objektene kalles da meteoritter

Liten OT rettelse.

 

Mesteparten av varmen kommer pga. objektet komprimerer atmosfæren foran seg, ikke pga friksjon.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...