[Løst] kommunikasjonstrøbbel i forhold

[monoamine]

Jeg har hatt et forhold til en fyr jeg ble kjent med på nett i ca ett år. Vi kaller oss ikke for kjærester og har ikke snakket om det, men det er likevel "oss". Vi har begge våre problemer som vi i større eller mindre grad har tatt med oss inn i forholdet og innimellom gjør det at vi blir veldig stressa og forvirra uten at vi helt klarer å sette ord på det overfor hverandre. Et av de største problemene er at vi begge er konfliktsky og er redde for at den andre skal bli sur når vi sier fra om ting. Jeg forsøker alltid å si ting på en snill måte fordi jeg er så redd for å miste han. Men i det siste har jeg begynt å gå litt lei og kjenner at det egentlig er en del ting som har hopet seg opp som jeg trenger å snakke om. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette igang. Det som er hovedgreia akkurat nå er at vi hadde en litt kjip avslutning på valentinsdagen. Vi var på date og jeg trodde hele kvelden at han skulle bli med meg hjem etterpå, for det hadde vi såvidt snakket om dagen før - jeg minnet han på å ta med tannbørste. Men utpå kvelden, når jeg tenker at jeg skal foreslå å dra hjem til meg, så sier han plutselig at han må rekke bussen hjem og praktisk talt løper fra meg. Jeg blir litt overraska og spør hvorfor han ikke sa det litt før? Vi rekker ikke å snakke så mye siden han må løpe til bussen, det siste han sier er bare "Unnskyld - jeg ringer deg senere!". Dette var som sagt på tirsdag kveld, og han har fortsatt ikke gitt lyd fra seg. En del av meg har lyst til å sende melding til han og si hvor lei meg jeg ble, mens den andre delen har lyst til å bare vente til han hører fra seg - det er jo han som sa han skulle ringe, og det er han som BØR ta kontakt.

 

Det jeg lurer på er derfor: hvor lenge kan man holde på denne stoltheten? Tenk hvis vi sitter på hver vår side og venter på at den andre tar kontakt? Jeg vil ikke være en sånn teit jente som "straffer" han med "the silent treatment", men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si hvis jeg evt skal ta kontakt med han .. Hva bør jeg gjøre for å løse denne situasjonen best mulig og samtidig vise han hvor skapet skal stå?

[j--]

Ta en ordentlig prat med han. Ting må tydeligvis frem i lyset her. Om forholdet er så skjørt at det ikke tåler at dere tar en ordentlig prat så er forholdet dødfødt, dessverre.

 

[...] men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si hvis jeg evt skal ta kontakt med han [...]

Hva med fortelle han at dere må ta en prat om hvor dere står i forhold til hverandre? Du er nok den som må ta tak av dere. Posten over reflekterer jo at det trengs, og at du ønsker det.

 

Lykke til

[monoamine]

Ta en ordentlig prat med han. Ting må tydeligvis frem i lyset her. Om forholdet er så skjørt at det ikke tåler at dere tar en ordentlig prat så er forholdet dødfødt, dessverre.

 

[...] men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si hvis jeg evt skal ta kontakt med han [...]

Hva med fortelle han at dere må ta en prat om hvor dere står i forhold til hverandre? Du er nok den som må ta tak av dere. Posten over reflekterer jo at det trengs, og at du ønsker det.

 

Lykke til

 

 

Takk for tilbakemelding! Litt av problemet er at jeg ikke vil være den som tar kontakt først, fordi jeg er lei av å ordne opp. Jeg vil på en måte at han skal skjønne at han bør sende meg en melding og høre hvordan jeg har det, siden han forlot meg furt og også sa han skulle ringe, men ikke gjorde det. Men så er det jo også det med å ta ansvar for seg selv, man kan ikke sitte og forvente at andre mennesker skjønner ting og har nærmest telepatiske evner ...

[Nittutt]

Det første du burde gjøre er å prøve å finne ut hva som skjedde på daten deres som fikk hans oppførsel til å endre seg. Det kan ha vært noe du gjorde eller noe han gjorde. Det kan ha vært noe han så eller noe han trakk relasjoner fra. Det kan ha vært hva som helst, prøv å finn det.

 

Når du har funnet ut hva som forårsaket endringen så må du tenke: "Er det JEG som gjorde noe galt eller opplevde han noe som førte til endringen?" - Hvis det er DU som gjorde noe galt så ring han så fort som mulig. Hvis han opplevde noe må du ikke presse deg på han, det kan føre til forverring av situasjonen.

 

Hvis han ikke gir lyd fra seg før mandag så ville jeg ringt han og bedt han forklare seg, men husk: Med mindre du kommer frem til at det var du som gjorde noe for å forårsake endringen så skal ikke du si unnskyld.

[monoamine]

Det første du burde gjøre er å prøve å finne ut hva som skjedde på daten deres som fikk hans oppførsel til å endre seg. Det kan ha vært noe du gjorde eller noe han gjorde. Det kan ha vært noe han så eller noe han trakk relasjoner fra. Det kan ha vært hva som helst, prøv å finn det.

 

Når du har funnet ut hva som forårsaket endringen så må du tenke: "Er det JEG som gjorde noe galt eller opplevde han noe som førte til endringen?" - Hvis det er DU som gjorde noe galt så ring han så fort som mulig. Hvis han opplevde noe må du ikke presse deg på han, det kan føre til forverring av situasjonen.

 

Hvis han ikke gir lyd fra seg før mandag så ville jeg ringt han og bedt han forklare seg, men husk: Med mindre du kommer frem til at det var du som gjorde noe for å forårsake endringen så skal ikke du si unnskyld.

 

 

Takk for svar Slik jeg tolket det så hadde han bestemt seg fra før han dro hjemmefra om å ikke overnatte, siden han ikke hadde med seg noen overnattingsting. Så ser ikke på det som om jeg har gjort noe slik at han ombestemte seg iløpet av daten. Og det er derfor jeg ble litt ekstra sur, fordi han åpenbart da har visst hele kvelden at han ikke skal overnatte, og venter med å si det til 5 min før han må løpe til bussen. Og når han i tillegg da sier han skal ringe og ikke gjør det så blir jeg sinnssykt usikker.

 

Så status nå er at jeg fortsatt ikke har hørt fra han og fortsatt ikke tatt kontakt selv.

[Nittutt]

Da syntes jeg du burde ta opp en hobby som du kan kose deg med mens du venter / beveger deg fremover. Kos deg, nyt livet!

[Green_Monster]

Vi har begge våre problemer som vi i større eller mindre grad har tatt med oss inn i forholdet og innimellom gjør det at vi blir veldig stressa og forvirra uten at vi helt klarer å sette ord på det overfor hverandre. Et av de største problemene er at vi begge er konfliktsky og er redde for at den andre skal bli sur når vi sier fra om ting.

 

En god grunn for å sende en sms i det minste. Kanskje han ser det fra et annet synspunkt og tolket deg feil. Så sitter dere der da...og venter på hverandre mens tiden går og tankene flyr. Før dere vet ordet av det så vet dere hva den andre føler også er det ikke vits å prate sammen mer i det hele tatt

[Sexylubb1]

Har han vært med deg hjem før?

[BirgerCaC]

Jeg må ønske deg lykke til

[monoamine]

Har han vært med deg hjem før?

 

 

Han har vært med meg hjem før, ja. Men det er godt mulig at han kvier seg litt for det siden jeg bor sammen med folk han ikke kjenner. Men problemet her var ikke det at han ikke ville overnatte, men at han ikke sa ifra om det med en gang han hadde bestemt seg.

 

Uansett - har snakket med han om det nå. Endte med at han sendte en melding hvor jeg svarte hyggelig (som en belønning for at han tok kontakt). Traff hverandre senere og hadde det fint, ble ikke store praten ut av det hele da vi begge var slitne, men fikk ihvertfall sagt at han måtte si fra om ting litt tidligere. På et annet tidspunkt må jeg nok ta opp litt mer hvor vi står og hva vi kan forvente av hverandre, men det føles best akkurat nå å bare vite at jeg trives i hans selskap :-)