Hvorfor Canon eller Nikon speilrefleks ?

[Bringisen]

Lurte først på om jeg skulle poste denne under fotografering fordi det omhandler kanskje fotograferingsteknikk.

Jeg har hatt foto som hobby i over 20 år og av en eller annen grunn alltid hatt Canon kamera.

Jeg vet selvfølgelig at personen bak kameraet og det man fester foran kamera har mest å si på hva man kan få ut og henge på veggen.

Når det er sagt og et avsluttet kapittel i denne tråden jeg vil starte så kan ingen stikke under en stol at dagens kamera har en teknikk og feeling som kan få enhver til å bli en utstyrsfreak.

Selv om jeg alltid har hatt Canon og forsåvidt fornøyd med det så har jeg alltid hatt et lite skråblikk på hva den nærmeste konkurrenten har hatt å tilby og da tenker jeg på Nikon.

Ikke tvil om at jeg synes Nikon har fantastisk mye flott å velge i og at det finnes flere merker der ute som virkelig fortjener oppmerksomhet.

Men hvis jeg velger å holde fokus på Canon og Nikon , sorry ikke et ondt ord om andre alternativer altså....

Det jeg gjerne vil ha en tråd om er hvorfor du sverger til Canon eller hvorfor du sverger til Nikon , hva har Canon husene å tilby som ikke Nikon har og hva har Nikon husene å tilby som ikke Canon har ???

Det er knapper , plassering , autofokus , hurtigmenyer og andre finesser som er forskjellig og hva synes du er unikt?

 

En litt lang intro på tråden men det er en ting som fasinerer meg med nettopp disse to merkene og vil gjerne høre hva dere mener.

De som mener en slik tråd er tull bes utelukke innlegg siden jeg forstår synspunktet.

Og om du absolutt må så skal jeg ikke knuse skjermen av den grunn

[robertaksland]

For meg leverte Canon en billigere inngangsmodell til speilrefleksverdenen. 1100D kjøpte jeg med kit-objektiv for 2990, mens Nikons 3100 kostet nesten tusen kroner mer. Videre føler jeg at det ikke er noen konkret forskjell på hvor god optikk man får for pengene mellom merkene, så kameraprisen ble avgjørende. Leste mange sammenligningstester og fant at Nikon ikke forsvarte prisforskjellen til mitt behov.

[fo2re]

Fordi det kameraet som har de funksjonen man trenger og som man GIDDER lære seg Å BRUKE alltid er verdens beste kamera i hele verden og dalstrøka bortafor.

[to88he]

Jeg tror at C og N er blitt så populære i Norge fordi det tidligere ikke var plass til andre produsenter i det lille norske markedet. Det er ingen tvil i at markedet har eksplodert de siste årene, men gammel vane er vond å vende vettu. Stiller du samme spørsmål i andre land vil du se at resultatene blir annerledes enn i Norge.

 

Hvorfor jeg valgte Canon? Veit ikke. Men er egentlig glad jeg valgte en av de to store siden tilgangen på optikk er langt bedre. Neste gang er det godt mulig det blir Nikon, men det blir i så fall lenge til.

 

Hvis vi skal ta frem en ting som jeg liker bedre med Canon kontra Nikon så tror jeg det er selve designet på kamerahusene. Jeg synes canon lager hus som er mer tiltalende å se på, de virker litt mere "clean" sammenliknet med Nikon. (særlig på baksiden) Men uten tvil finnes det omrdåder der Nikon er overlegne Canon også.

 

 

 

Endret 15. februar 2012 av to88he

[MrLee]

Jeg tipper at for mange så var det nesten litt tilfeldig hvilken produsent man endte opp med som første kamera. Da jeg kjøpte mitt første speilrefleks så var det ikke noe forhåndsbestemt at jeg skulle ha Nikon. Det ble bare slik ved at jeg så ett tilbud og slo til.

 

Og når man først er kjent med ett system så fortsetter man gjerne, med mindre man har veldig spesifikke behov som ikke finnes på ett av systemene (har f.eks. lenge misunnt Canon leiren for deres F/4 70-200mm L objektiv som er både billig (relativt) og bra).

[TGB]

Alle produsenter har fordeler og ulemper. Faktum er at differansen er minimal; jeg switcher fra Canon til Nikon i gamle speilrefleksdager grunnet brukergrensesnitt... synes da selv om jeg var vant med Canon at Nikon var bedre. Det synes jeg fortsatt, men rett før D3 ble lansert vurderte jeg seriøst å bytte tilbake til Canon igjen. Frem til siste generasjon (som jeg med vilje ikke har testet før den er produksjonsklar); så har Nikon bedre grensesnitt (tenker da ikke på menyene, men knapper og mulighet til å gjøre alt uten å gå i menyer; igjen mitt syn og mine preferanser), og litt bedre på høy ISO samt ekstremt mye bedre på fokus. Canon har derimot bedre farger rett ut av kamera. Forskjellene her er ganske små i praksis forøvrig. En annen ting Canon er bedre på er tilgang på brukt tele-optikk av høy kvalitet til en ikke altfor vill pris... for Nikon er tilgang på teleoptikk et kjempeproblem; selv i butikkene til en viss grad.

 

Har også tro på at verktøyet som passer den enkelte best også gir best bilder.

 

Edit:

Et annet stort pluss til Nikon for blits-automatikken (iTTL), som er overlegen alt annet... men fortsatt rom for forbedringer, samt Canon har blitt bedre de siste årene.

Endret 15. februar 2012 av TGB

[Bringisen]

Se her ja , fire innlegg som skjønte spørsmålene og et som ikke gjorde det , ikke værst allerede.

 

Jeg kan jo gi mitt bidrag også.

Fikk mitt første Canon AE 1 til konfirmasjonen og har som nevnt holdt meg til samme merket , litt av angst for å bytte men også fordi objektivene var gode.

Jeg har alltid synes at menyene som også er på Norsk var en positiv ting for Canon. Lett å finne frem. Har dessuten ment at objektivene fra Canon var de mest interessante.

Det store menyhjulet som de semiproffe og proffe kamerahusene til Canon har vært noe jeg liker.

 

Nikon mener jeg har de mest tøffe husene i denne klassen , hvis man tenker på utseende og har vel et lite overtak når det gjelder fokusmodeulene som er i de semiproffe og proffe modellene.

Nikon har vel også endel knapper lettere tilgjengelig for speillås og ISO justeringer , noe jeg irriterer meg litt over at ikke Canon kan ta til seg. Menre også at de har endel andre hurtig tilgjengelige knapper enn Canon.

Endret 15. februar 2012 av helge.bringeland

[tomsi42]

Jeg begynte med fotografering for 34 år siden, og kjøpte min første speilrefleks i 4 åre senere. Da ble det Olympus. Siden har jeg vært innom Nikon og Canon før jeg endte opp med Olympus igjen; men nå supplementert med Panasonic og Sigma.

 

En kommentar til to88he - Grunnen til at Canon og Nikon har blitt så store er nok ikke det at det ikke er plass til andre i det norske markedet. For det er det; men Canon og Nikon var de første til å lage fornuftige digitale speilreflekser til en overkommelig pris. På 80-tallet var det like vanlig å velge noe annet enn de. På 90-tallet, så var dro Canon og Nikon litt i fra da de var flinkere til å komme med gode speilreflekser; Minolta hadde noen proffmodeller, men mye plastic-fantastic, samme med Pentax og Olympus var ute av markedet en stund.

 

Når det gjelder Canon og Nikon, så synes jeg de som produsenter er rimelig like. Det er en del forskjeller i praksis - hvilken vei man skrur på fokusringen og monterer objektivet f.eks. De to prioriterer forskejllig når det gjelder tekniske løsninger; men sluttresultatet blir rimelig likt.

[Boralis]

Kan bare snakke for meg selv ang valg av merke, det er faktisk helt tilfeldig.

Mitt første var et Mamya og etter kort tid fant jeg ut at jeg hadde behov for noe annet og gikk inn på en lokal fotobutikk, der fant jeg et av datidens "storheter" Canon A1 og kjøpte det, dette fulgte meg i flere år uten noe som helst trøbbel/feil . Når da neste oppdatering meldte seg var det naturlig å fortsette med det merket en var blitt kjent med,hadde tilleggsutstyr til osv osv .

dermed har jeg fortsatt med Canon og har aldri opplevd å ha feil på noe av utstyret og har dermed ingenting å klage på, i tillegg er det rimelig enkelt å finne masse bruktutstyr til dette , noe som er et ekstra pluss . I tillegg finner jeg at menyer og knapper er mere logisk og riktigere plassert hos Canon enn Nikon,men regner med at også dette er en vanesak.

Hadde tilfeldighetene gjordt at det ble et Nikon jeg skiftet til den gang så vil jeg tro at jeg i dag hadde sittet med nettop Nikon , så tilfeldigheter har vert medvirkende for min del .....

Endret 15. februar 2012 av Snekker`n

[seriksen]

Jeg hadde flest bekjente med Minolta, men valgte likevel Canon fordi jeg likte det best (på 70-tallet). Å bytte system koster en del så jeg har holdt meg til Canon siden. En mulighet for å bytte var da Canon gikk fra FD- til EF-fatning og alt uansett måtte byttes, men Canon hadde en sterk periode da så det ble Canon igjen. Sett i ettertid har det også vært vellykket valg selv om andre produsenter også har hatt modeller som har fristet litt.

 

På 70- og 80-tallet og kanskje litt senere også var det snakk om de fem store: Canon, Nikon, Minolta, Olympus og Pentax. Så falt Olympus (i prakis) fra og slik jeg ser det har det vært to-tre store "hendelser" som har gitt det markedet vi har i dag.

 

1. Autofokus: Jeg skal ikke komme inn på hvem som var først, men AF var helt klart en viktig oppfinnelse. IMO var det en litt famlende start fra noen og enhver, men så valgte Canon å bytte fatning - til irritasjon for mange (inklusiv meg), men det var nok et stratigisk veldig gunstig valg. Helektronisk kobling mellom hus og objektiv og motorer i hvert objektiv gir rask og stille (med USM) AF. Jeg har ingen statistikk, men det er liten tvil om at Canon solgte bra på dette, og lange teler med kjapp AF var nok en viktig grunn til at Canon vant mye terreng i proffmarkedet hvor de var "bare" nr 2 etter Nikon i mange år.

 

2. Digitalt: Sannsynligvis fordi Canon og Nikon var størst i proffmarkedet var de også først med digitalt som var ekstermt dyrt i starten i forhold til kvalitet. Prisene sank etter hvert og plutselig var digitalt også mulig for hobbybruk, og der tapte nok Minolta/Sony og Pentax store markedsandeler fordi de var alt for trege. Canon var i tillegg først med CMOS-sensor og hadde en fantastisk høy markedsandel i noen år. Nå har jo alle bra og rimelig modeller, men det er ikke lett å ta igjen det tapte.

 

3. Canon og Nikon var også først med stabilisator. Hvor viktig det er (var) som salgsargument vet jeg ikke, men det det har nok gitt et bidrag. Til gjengjeld mangler jo Canon og Nikon stabilisering i huset og på sikt kan det slå i motsatt rening, men det ser ikke ut til at stabilisering i objektivet gjør dem dyrere enn konkurentenes.

 

Og det er nok hovedgrunnene til at Canon og Nikon er størst i dag, både i Norge og andre steder. De har de mest komplette systemene og er de eneste med proffmodeller for de som tror/forventer å oppgradere til det nivået. Det er ganske tunge argument så lenge modellene samtidig er konkurransedyktige i alle klasser.

 

Forøvrig blir det interessant å se hva som skjer fremover med speilløse systemkameraer. Canon er jo ikke på banen ennå og Nikon 1 er veldig rettet mot begynnersegmentet. Her kan det nok komme en liten revolusjon hvis (når) speilløse tar stadig større andel av systemkameramarkedet.

Endret 15. februar 2012 av seriksen

[Trondster]

Hadde et par analoge speilreflekser jeg kjøpte brukt med kitoptikk - et par Canon og et Nikon (de fikk forskjellige skjebner - hhv ødelagt, stjålet og forsvant sporløst hos fotobutikk under reparasjon).

Da jeg endelig skulle gå over til digitalt, så hadde jeg brukt en EOS 300 en stund, hadde en god kamerat som skjøt Canon, og gikk for brukt 20D med litt brukt L-optikk.

Hadde allerede da siktene mine på fullframe - hadde lyst på den da kommende etterfølgeren til 5D, men kikket også på Sony A850 og Nikon D700. Da 5DmkII kom, så konkluderte jeg med at jeg tilfeldigvis likte huset, og at huset hadde (syntes jeg) beste avveining mellom detaljnivå og ISO-støy. Til mitt bruk hadde jeg hverken bruk for høy skuddtakt eller fantastisk autofokus, så da var 5D2 midt i blinken.

Men - det kunne like gjerne blitt Nikon eller noe annet. Skulle jeg gjort valget igjen, ville Nikon D800E akkurat nå stått høyest på ønskelisten..

 

Har hatt noen runder med god gammel L-optikk fra Canon, men har funnet ut at jeg best liker eksotisk hysterisk skarp fastoptikk - og har derfor solgt f/2.8-zoomene og kjører nå kun fastoptikk. Fra fire forskjellige merker. Uten autofokus.

[fo2re]

Se her ja , fire innlegg som skjønte spørsmålene og et som ikke gjorde det , ikke værst allerede.

 

Jeg kan jo gi mitt bidrag også.

Fikk mitt første Canon AE 1 til konfirmasjonen og har som nevnt holdt meg til samme merket , litt av angst for å bytte men også fordi objektivene var gode.

Jeg har alltid synes at menyene som også er på Norsk var en positiv ting for Canon. Lett å finne frem. Har dessuten ment at objektivene fra Canon var de mest interessante.

Det store menyhjulet som de semiproffe og proffe kamerahusene til Canon har vært noe jeg liker.

 

Nikon mener jeg har de mest tøffe husene i denne klassen , hvis man tenker på utseende og har vel et lite overtak når det gjelder fokusmodeulene som er i de semiproffe og proffe modellene.

Nikon har vel også endel knapper lettere tilgjengelig for speillås og ISO justeringer , noe jeg irriterer meg litt over at ikke Canon kan ta til seg. Menre også at de har endel andre hurtig tilgjengelige knapper enn Canon.

 

Er vel ikke så mye om å skjønne spørsmålet som at dette har blitt spurt om ca 123040213040 ganger før og klarer ikke se hva dette har med å ta bilder å gjøre siden det knapt finnes ett dårlig kamera å få kjøpt over disk.

 

Men siden jeg du ikke likte mitt første svar så skal du få ett utfyllende siden redigerings PC n står å oppdaterer ny versjon av Capture NX2 for øyeblikket.

 

Brukte Nikon på det glade 80 tallet (FG-20), og når jeg ønsket å ta opp fotografering igjen for ca 4 år siden så valgte jeg igjen Nikon. Siden jeg ikke hadde så mye som ett linsedeksel igjen som det stod Nikon på, så stod jeg helt fritt å velge kamera. I min omgangskrets er det omtrent likt fordelt mellom Canon og Nikon.

 

Jeg har kun bra erfaring med Nikon, og hovedårsaken til at valget falt på Nikon er CLS blitssystemet som jeg har brukt på ca 90 % av alle bildene jeg har tatt siden kjøpte Nikon D300. Det har sine små svakheter som ekstremt sollys men stort sett har det fungert over all forventning. Har ikke hatt noe tekniske problemer med noe av utstyret som Nikon kan ta skylden for, kun egen rock'n'roll behandling med kamera i asfalten og en blits dyttet ned fra bord som knuste blitsrøret.

 

Brukermessig er avanserte DSLR ikke akkurat lettvindt å bruke med menyer som til tider er rimelig uoversiktlige. Heldigvis har jeg klart å få fram ett "My Menu" oppsett som gjør at får brukt de mest vanlige funksjonen på en enkel måte, men hvis noen spør meg hvordan jeg kan få kameraet til å ta en serie bilder feks hvert 10 minutt så blir det garantert å knote i menyene.

 

Andre jeg kjenner som bruker Nikon har litt av samme erfaring, det er avanserte kameraer som leverer varene og har svært lite feil. Jeg er også veldig fornøyd med oppfølgingen fra Nikon Norge ved ett par problemer, og NPU medlemskap har bla resultert i en spennende dag med Joe McNally på Høvikodden.

 

Nikon D300 og D700 passer meg som hånd i hanske og syns layouten er bra med ett unntak og det er manglende "OK" knapp i senter av piltastene på D300, her er det lett å ende opp med pilfunksjonene enn "OK", som er en av få endringer som kom på D700 som er ett litt nyere hus.

 

Systembytte har aldri vært noe tanke for min del da er ikke noe jeg har savnet hos feks Canon som ikke mitt Nikon utstyr har (video er uinteressant for min del pr i dag).

[Doffeo]

Hovedgrunnen for at jeg har Canon og kommer til å fortsette å ha Canon er en stadig voksende objektivpark. Kostnaden ved å bytte er rett og slett for stor. Ellers er jeg veldig fornøyd med Canon, spesielt med L-optikken deres, Skarpe, snasne greier.

[TorVidle]

Jeg tror kjernen i svarene blir stort sett like enten de kommer fra en Nikoneier eller Canoneier. Begge systemene er mer like enn de er ulike og hvem som topper (ørlite) der og da skifter de på alt ettersom lanseringstidspunktene varierer.

 

Det har nok enkelt sagt mest å gjøre med hva man er vant med og det å ikke gidde begynne å bytte system når man egentlig ikke oppnår noen gevinst av særlig praktisk verdi - da føles det kanskje mer logisk å gå for et høyere nivå innen det fabrikatet man allerede har. Det er mye mer å hente ved å utnytte best mulig det man har enn å bytte system.

 

En annen sak er at reelle konkurrenter til Nikon og Canon på speilrefleksmarkedet er snart ren historie siden de fleste som var har mer eller mindre flyttet satsingen til speilløse system. En bivirkning der kan bli at flere speilrefleksbrukere blir enda mindre motiverte til å prøve noe annet, dvs i dette tilfellet Canon eller Nikon.

 

Når det gjelder Canon og Nikon ser jeg ærlig talt heller ikke knapt noen praktiske gyldige argumenter som skulle vekte betydelig for det ene over det andre. For egen del er det bare tilfeldigheter som gjorde at det ble Canon når jeg gikk over til digitalt, det kunne like gjerne blitt Nikon. Og tilfeldigheter som avgjorde tror jeg gjelder mange.

 

Hvordan knapper, menyer, osv er, vil ha liten betydning fordi vi er vanemennesker og har lett for å tilvenne oss nye ting/måter å jobbe på.

 

Jeg tror og fanboyismen (som måtte være her på akam) ligger kun i overflaten når det gjelder Nikon og Canon, og brukes kanskje mer som en påtatthet for å erte eller irritere andre. Det er nok mer ihuga fanboys med andre merker.

 

Tor

[Nautica]

Begynte som så mange andre med film på 70tallet "pentax mx", grunnen for at det ble Canon når jeg skulle over til den digitale verden var vel egentelig 100-400 sin skyld siden den virket som det riktige objektivet for meg, samt at JP hadde en kampanje på 30D til 3999.- i rette øyeblikk.

[Boralis]

Jeg tror og fanboyismen (som måtte være her på akam) ligger kun i overflaten når det gjelder Nikon og Canon, og brukes kanskje mer som en påtatthet for å erte eller irritere andre. Det er nok mer ihuga fanboys med andre merker.

 

Tor

 

Kunne ikke sagt det bedre selv

[tvister]

Tja, ble vel noe tilfeldig at det ble Nikon. D90 kom vel til rett tid i tillegg til at jeg var innom fotosjappa der en bekjent jobbet. Så da ble det 16-85 og D90 og en del høvdinger fattigere.

Først 89/90 så anskaffet jeg et Canon filmkamera med 1 objektiv som ble stjålet etter kort tid, tror det var Canon er lenge siden nå var ihvertfall sort. Da ble det bare innkjøpt en Canon kompakt som erstatning. Har den enda, med zoom og greier ellers ikke strie greierne.

[olegunnaro]

Jeg valgte Canon 5D II etter å ha vurdert både Nikon D700 og Sony A900 av følgende grunner i prioritert rekkefølge:

1. Størst, best og rimligst utvalg av de objektivene jeg hadde/har lyst på.
   
2. Video - 5D II var først ute med video på fullformat, noe som har vist seg å være svært nyttig.
   
3. Godt kompromiss mellom ISO-ytelse (D700 er best) og oppløsning (A900 slår 5D II med noen millioner pixler).
   
4. Jeg slapp å selge 24-70L og 35/2 som jeg hadde på den tiden. Skifta dog ut begge innen et par år.
   

 

Om jeg ikke hadde hatt det utstyret jeg har i dag, er det ikke usannsynlig at mitt neste kamera hadde blitt Nikon D4. Nå ser det dog ut som det blir 1D X, med mindre Canon kommer med et hus med samme sensor og fanastisk AF i 5D-formfaktor.

[ringperm]

Begynte å interessere meg for fotografering når jeg padlet kajakk. Og der gikk veien fra mobilkamera, til kompaktkamera og til sist speilrefleks.

Mye pent å ta bilder av når man padler mellom holmer og skjær.

 

At det ble Nikon var en ren tilfeldighet. Jeg diskuterte litt med kollegaer på jobb, og der ble konklusjonen at Nikon lagde gode kamera.

Ingen hadde speilrefleks selv, men det var nå likevel et inntrykk de satt med.

 

Jeg er en lettpåvirkelig utstyrshore og det skulle derfor ikke mer til. Jeg tok turen innom nærmeste JP sjappe for å stille noen dumme spørsmål, og kom ut med et Nikon D60.

 

Jeg har ikke fnugg av talent, og ikke et kreativt hår på mitt hode. Men det har ikke stoppet meg fra å oppgradere til et D90 og videre til et D700.

 

Bildene har blitt ørlite grann bedre, men jeg er et godt ekspempel på at det er fotografen som skaper (ødelegger) bildene og ikke kameraet.

[polljen]

... men Canon og Nikon var de første til å lage fornuftige digitale speilreflekser til en overkommelig pris.

 

Det er vel dette det koker ned til, da jeg kom inn i DSLR så stod det mellom Canon 350D og Nikon D40. Tidligere så hadde jeg vært innom Nikon SLR og Canon digital kompakt.

Hva som gjorde at jeg valgte Canon 350D var vel ett par små "detaljer". Jeg kom fra et Canon G3 som jeg var fornøyd med. 350D hadde innebygd autofokus-motor, D40 hadde det ikke. På den tiden så hadde vel Nikon ikke norske menyer (tror jeg?), men det hadde Canon.

 

 

 

 

Systembytte har aldri vært noe tanke for min del da er ikke noe jeg har savnet hos feks Canon som ikke mitt Nikon utstyr har (video er uinteressant for min del pr i dag).

Det er akkurat samme "argument" jeg bruker for å forsette i Canon-leiren, at det ikke er noe hos Nikon eller andre merker (som Canon ikke har) som er SÅ viktig for meg at det skulle tilsi et systemskifte.

 

Jeg anser ikke Canon som overlegent noe annet system, men Canon funker for meg samtidig som jeg tross alt har samlet en del utstyr som gjør det litt mer trøblete å skifte system.