Korte animeserier á la Death Note og DMC?

[MilKman']

Hei!

 

Death Note og Devil May Cry er to korte animeserier som falt i smak hos meg.

 

Er det noen der ute som har serier som dette å anbefale? Jeg liker litt overnaturlige greier, og jeg digger Naruto om det hjelper til å finne en serie som passer meg.

 

Do tell om noen har anbefalinger!

[Agentspoon]

Code Geass.

[Sekai-ichi]

Death Note på 37 episoder er kort? Og de har veldig lite til felles.

 

Geass på 50 episoder er kort!?

Prøv Freedom og Karas på 6.

Endret 14. februar 2012 av 世界一

[Makri]

Hvis du liker ting som har litt kjærlighet i seg (noe jeg vanligvis IKKE gjør), men fremdeles mange kule slåssescener, så prøv Angel Beats! eller Kämpfer. Sistnevnte er dog bare gitt ut i en sesong, ikke kommet en ny enda dessverre. Hvis du vil ha hele serier, snevrer det seg inn litt, da det er altfor mange gode som bare er ferdige med sesong 1 og aldri kommet lengre.

Men prøv f.eks:

 

Code Geass: Hangyaku no Lelouch. Dette er definitivt den beste serien jeg noensinne har sett, med Death Note på en 2. plass.

Angel Beats!Som sagt, veldig bra serie, men litt kjærlighet medfølger. (I mitt liv så har jeg grått av film/spill/whatsoevah maks 4-5 ganger. MArley & me og sånt er self-explanatory men angel beats! fikk meg til å felle noen...)

 

Øver til prøve så kom ikke på flere akkurat no.

 

Av uferdige serier, oftest bare en sesong eller to:

FreezingFinfin serie med ultrafete slåssescener og ditten og datten, dog mangaen er 10-100 hakk bedre... :/

Ao no ExcorcistVar favorittserien min før Code Geass, og hadde nok tatt en topplassering på topplisten min dersom den var lengre enn 1 sesong. Sønnen til djevelen er helten, og ja... fet sesong.

[Agentspoon]

Angel Beats! er nydelig for en fersking. Den kan manipulere deg inn i både gråt og ekstase med sitt strabasiøse tankespill... >.> For en erfaren seer er den det verste i historien til Key, og blir kun reddet av Jun Maeda sin ekspertise innenfor psykologi. Han spiller på hjertestrengene som en virtuos. Ellers er vel Clannad det beste han har laget.

[MilKman']

Death Note på 37 episoder er kort? Og de har veldig lite til felles.

 

Geass på 50 episoder er kort!?

Prøv Freedom og Karas på 6.

 

Ja, det er kort. Om du ser på naruto og bleach og alle de der, så er det godt med et avbrekk med _korte_ serier

[Zabaniya]

Angel Beats! er nydelig for en fersking. Den kan manipulere deg inn i både gråt og ekstase med sitt strabasiøse tankespill... >.> For en erfaren seer er den det verste i historien til Key, og blir kun reddet av Jun Maeda sin ekspertise innenfor psykologi. Han spiller på hjertestrengene som en virtuos. Ellers er vel Clannad det beste han har laget.

Greit. Du babler jo ikke om annen enn den forbanna kjærlighetskomedien Clannad... Nå skal jeg faktisk se første episode, og bekrefte for meg selv at animer i denne sjangeren ikke kan likes av meg.

[MilKman']

Angel Beats! er nydelig for en fersking. Den kan manipulere deg inn i både gråt og ekstase med sitt strabasiøse tankespill... >.> For en erfaren seer er den det verste i historien til Key, og blir kun reddet av Jun Maeda sin ekspertise innenfor psykologi. Han spiller på hjertestrengene som en virtuos. Ellers er vel Clannad det beste han har laget.

 

Haha hva mener du egentlig med fersking?

er du en profesjonell anime-seer?

[Sekai-ichi]

Clannad spillet var intriguing for iallefall en time, og jeg skulle gjerne gått tilbake til det at some point.

 

Animeen var så tørr, dårlig pace-a, generisk og uinspirert at jeg ikke klarte å se ferdig andre episode, første gang jeg prøvde. Bra tegnet da. Vet heller ikke hvor vidt valget av stemmer var det beste...

 

Men så er ikke Agentspoon den første jeg har sett som obsesser over den serien, så mulig det er jeg som er picky.

______________

 

I ingen verden er 21 timer en kort fortelling. Jeg synes pace-et i Geass, Death Note, Hokuto no Ken, Ginga Eiyuu Densetsu funker fint, men jeg ville aldri kalt dem korte. Serier på 11 eller 12 episoder kan regnes som kort, men selv det synes jeg er å strekke det litt. Det er 3 spillefilmer!

 

Gundam 0080 Pocket no Naka no Sensou er en veldig bra UC Gundam historie på 8 episoder. Sterkt anbefalt.

Endret 15. februar 2012 av 世界一

[Agentspoon]

^

 

Der har vi kanskje grunnen til at du ikke har noe særlig forhold til serien?

Angel Beats! er nydelig for en fersking. Den kan manipulere deg inn i både gråt og ekstase med sitt strabasiøse tankespill... >.> For en erfaren seer er den det verste i historien til Key, og blir kun reddet av Jun Maeda sin ekspertise innenfor psykologi. Han spiller på hjertestrengene som en virtuos. Ellers er vel Clannad det beste han har laget.

 

Haha hva mener du egentlig med fersking?

er du en profesjonell anime-seer?

"Hvordan skiller du mellom et bra og dårlig maleri? Ved å ha sett tusen stykker". Dette er det jeg tar som utgangspunkt. Angel Beats har ikke noe sammenhengende plot, karakterene er tilfeldig skapt, utviklingen av historien foregår uten særlige overraskelser, og den henter lite til ingenting nytt over forgjengerne (Air, Kanon og Clannad). Det eneste den lever på er som sagt Jun Maeda, som er usannsynlig flink til å vekke følelser hos publikum. Som uerfaren seer svelger du det rått, som erfaren seer stiller du deg skuffet over mangelen på ambisjoner.

[MilKman']

^

 

Der har vi kanskje grunnen til at du ikke har noe særlig forhold til serien?

Angel Beats! er nydelig for en fersking. Den kan manipulere deg inn i både gråt og ekstase med sitt strabasiøse tankespill... >.> For en erfaren seer er den det verste i historien til Key, og blir kun reddet av Jun Maeda sin ekspertise innenfor psykologi. Han spiller på hjertestrengene som en virtuos. Ellers er vel Clannad det beste han har laget.

 

 

Haha hva mener du egentlig med fersking?

er du en profesjonell anime-seer?

"Hvordan skiller du mellom et bra og dårlig maleri? Ved å ha sett tusen stykker". Dette er det jeg tar som utgangspunkt. Angel Beats har ikke noe sammenhengende plot, karakterene er tilfeldig skapt, utviklingen av historien foregår uten særlige overraskelser, og den henter lite til ingenting nytt over forgjengerne (Air, Kanon og Clannad). Det eneste den lever på er som sagt Jun Maeda, som er usannsynlig flink til å vekke følelser hos publikum. Som uerfaren seer svelger du det rått, som erfaren seer stiller du deg skuffet over mangelen på ambisjoner.

 

Man ser vel om et maleri er stygt og ikke, og man merker jo selv om serien er spennende? Det handler vel bare om smak og behag. Man trenger vel ikke "lære seg" å se på serier.

Men om den statistikken du posta er riktig, så må det jo være jævlig kjedelig?

[Agentspoon]

Hmm, hvordan skal man beskrive det. Første gang man ser Clannad bør man ikke ha noen forventninger til serien. Da vil man se første halvdel som et middelmådig prosjekt med en del vittige innslag, en hovedkarakter med inspirerende moral og bra animasjon. Den er grei nok å like, men vanskelig å engasjere seg i.

 

Så kommer den første seriøse fortellingen med Kotomi. Hun er i utgangspunktet ikke en karakter du knytter spenning til, men Jun Maeda gjør det som aller best. Han gir deg den mest hjerteskjærende historien du har opplevd, og den binder deg tettere til karakterene. Fra dette punktet av vil du bry deg mer om selv de hverdagslige scenene, og scenene i fra de tidligere episodene blir plutselig også viktigere for deg. De definerer tross alt karakterene slik du nå ser dem for deg. Du bryr deg mer og mer, og slutten rører deg sterkt.

 

Hovedinntrykk: Clannad var en fin serie.

 

Så fortsetter du på neste sesong. Tempoet har tatt seg opp, og du er munter for gjensynet med karakterene. Det er et par episoder med den vanlige lattermilde stemningen. Så kommer terroriseringen. Du får historien til den ene karakteren etter den andre, og de er samtlige så fantastiske at du nesten står i gråt. Du blir bare tettere og tettere knyttet opp mot hovedpersonene som er nødt til å gå igjennom det hele.

 

Gjennom andre har inntrykket ditt av ham og henne blitt så sterkt, at når handlingen først begynner å gå direkte på deres egne problemer, så føles det som om du kjenner hvert pust som ditt eget. Det topper seg med to av de sterkeste scenene i historien til anime. Disse er hva står arrangert som "legendariske", fordi de ikke bare slår pusten ut av deg, men har en stor sannsynlighet for å endre holdningen din til livet fullstendig. Du er ikke deg selv lenger, fungerer gjerne ikke som person på en hel uke, og fatter og begriper bare ikke hvordan noe kan virke så sterkt.

 

DET, min venn, er Clannad After Story sin søknad for å være verdens beste serie.

Endret 15. februar 2012 av Agentspoon

[Sekai-ichi]

Det topper seg med to av de sterkeste scenene i historien til anime.

Men så har du sakt at du ikke har sett de fleste av klassikerne. Topper høydepunktet i Clannad 2 en gjennomsnittlig Tezuka fortelling?

 

@Milkman: Joa, riktig det du sier, mer eller mindre. Men desto mindre du har sett, desto lettere kan du bli manipulert. Og desto lavere standarder har du. Og som oftest av å se på mere ting, får du smak for noe litt mer sofistikert. Om Naruto er det eneste man har sett, så ser man vel på Naruto. Det er bedre enn å stirre i en vegg. Hvis du viser en nykommer Cowboy Bepop eller Bounen no Xam'd når han er i alderen man kunne blitt interessert i Naruto, så tviler jeg på at han enda ville sett forbi første episoden av Naruto om han kom borti det senere. Samtidig, om du viser dem, la oss si, Lain, eller Ima, Sokoni iru Boku, Ergo proxy, som er jeg iallefall syntes var mye sterkere, og mer underholdene, er det ikke sikkert man kan verdsette de like mye.

Endret 16. februar 2012 av 世界一

[Agentspoon]

Astro Boy eller Kimba The White Lion? Hvilken serie er det du anbefaler da som overgår Jun Maeda på siitt beste? Hinotori?

 

Astro Boy eller Kimba The White Lion? Hvilken serie er det du anbefaler da som overgår Jun Maeda på siitt beste? Hinotori?

[Sekai-ichi]

Hvilken som helst Hi no Tori eller Black Jack historie. Buddha, Metropolis, og de fleste ikke-serialiserte mangaene hans

 

Om du likte Monster, så er originalversjonen MW av Tezuka, som også er bedre gjennomført. Men så er Monster veldig, veldig mye lengre, og dermed kan gå mere in-depths. Pacet er mye tregere og.

Endret 16. februar 2012 av 世界一

[Agentspoon]

Jeg tror på Hayao Miyazaki som det største geniet som helhet, og så Jun Maeda som en spydspiss skarpere enn noen annen. Om Tezuka virkelig kan utfordre dem, vil jeg brått gjøre uttrykk for det. Du har fenget interessen min, og jeg skal gjøre som du sier og lese samtlige serier. De har fra nå av førsteprioritet.

[Sekai-ichi]

Bare ut av nysgjerrighet; Hva syntes du om Satoshi Kon? Hva med Mamouru Oshii? Selv om der blir det litt lite ikonisk å dømme ubiased fra.

 

Hvis du vil prøve Tezuka er nok Black Jack det beste valget. De er korte og lett å lese bite-sized. Hi no Tori gjør nok større impression, og er lettere å finne. Men krever mye større investment før du får noe ut av det. Mest sannsynlig har lokal-biblioteket ditt en eller annen Black Jack compilation. Jeg vet at hoved Deichmanske har alle Akita/Vertical volumene på både Japansk og Engelsk. Man kan starte på hvilket som helst kapitel i hvilket som helst volum uten at det er noe problem.

[MilKman']

Altså, ikke noe frekt ment, men jeg ser ikke helt poenget med alle statistikkene og diskusjonen om hva jeg kan se og ikke. For all del, det er mye nyttig dere sier som jeg ikke hra tenkt på, men... Ja:)

 

Dere vet jeg ser Naruto, dere vet ejg har sett DMC, og dere vet jeg har sett Death Note.

Jeg leter etter serier som er like spennende og fete (kanskje også med like mye tenking og overraskelser som i death Note), og jeg har ikke planer om å se no kjærlighetsdrama av noe slag. Og dete r dumt å foreslå noe jeg som "upforesjonell" anime-seer ikke kommer til å like, så igjen er det noe som kan ligne på de to seriene jeg har nevnt?

[Sekai-ichi]

Ingen av oss jobber med å se på anime =P

Se Geass du. Geass kan man umulig gå galt med. Deretter Baccano! eller DRRR. Geass season 1 på 23 episoder, så er det en time-lang spesial og en sesong på 25 episoder. Baccano! på 12, DRRR på 24.

[Agentspoon]

Hysj, du forstyrrer samtalen vår..

 

Du er den eneste som har brakt opp ordet "profesjonell" her. Forslaget mitt er i andre innlegg, og er en serie som ligner og som du garantert kommer til å like.

Bare ut av nysgjerrighet; Hva syntes du om Satoshi Kon? Hva med Mamouru Oshii? Selv om der blir det litt lite ikonisk å dømme ubiased fra.

 

Hvis du vil prøve Tezuka er nok Black Jack det beste valget. De er korte og lett å lese bite-sized. Hi no Tori gjør nok større impression, og er lettere å finne. Men krever mye større investment før du får noe ut av det. Mest sannsynlig har lokal-biblioteket ditt en eller annen Black Jack compilation. Jeg vet at hoved Deichmanske har alle Akita/Vertical volumene på både Japansk og Engelsk. Man kan starte på hvilket som helst kapitel i hvilket som helst volum uten at det er noe problem.

Har ikke kjennskap til noen av dem, men etter å ha søkt opp navnene og sett hva de står for, er det klart at jeg har sett en del av deres verker. På Kon sin side: Paprika, Perfect Blue og Ghost in The Shell for Oshii. Om jeg skal finne en jeg synes er viktigst / mest talentert, er det Oshii fordi Ghost in The Shell er en av få serier som klarer å skape et helt eget univers på slikt detaljnivå, og det har i tillegg inspirert Matrix, en trilogi jeg er veldig glad i. Avrundet har de helt enorm kapasitet, men som en spydspiss, altså til å gjennomtrenge senteret mitt av følelser, er de ikke i nærheten av Jun Maeda.