Tape med vilje - lønner det seg?

[Pseudopod]

Vel, mora til ei lita (11-12 år) jente på karatetreninga jeg går på mener jeg på en måte har blitt et forbilde for jentungen hennes hovedsaklig fordi jeg ikke lar henne vinne bare fordi hun er yngre. Fordi jeg alltid utfordrer henne på et nivå som er nærmere mitt enn hennes, ikke bare når det gjelder den fysiske treninga, men også mentalt. Så klart er jeg ikke så brutal at hun mister motet totalt.

 

Med personer som kan regnes som voksne, altså 16-18 og opp, så taper jeg aldri med vilje. Kanskje jeg ikke går helt ut, men dersom jeg er i stand til å holde meg på et nivå over motstanderen, så gjør jeg alltid det. Selv er jeg 26. Å tape med vilje gir meg en usunn følelse av arroganse, egentlig, som jeg ikke ønsker å ha.

Endret 14. februar 2012 av Pseudopod

[€uropa]

Jeg taper aldri med vile, men vinner hver bidige gang. Enten motparten er ei lita jente eller bestefaren min, må vedkommende godta at han/hun ikke er god nok og akseptere at ikke alt kommer gratis i livet. Alle opplever motgang og man må jobbe for å oppnå målene sine. Da nytter det ikke å sy puter under armene på folk. Tap og vinn med samme sinn.