Den psykiske bryteren

[theGunner76]

Litt side show bob her, men prøv med åpent sinn

 

For meg er det tre ting som eksisterer.

Tanken på det som eksisterer, det som faktisk eksisterer (materie) og tanken på det som ikke eksisterer. En tanke om det som ikke eksisterer, eksisterer jo, men materie som ikke er materialisert eksisterer vel ikke?

 

En tanke kan enten bli materialisert eller ikke. Nå kan jeg selvfølgelig ikke tenke apekatter ut av løse lufta, så visse regler har vi. Påvirkningskraften jeg har på mine omgivelser er derfor diskutabel, men absolutt gjeldende.

 

Livet mitt består av valg. Fra det øyeblikket jeg våkner og får tilbake bevisstheten, består dagen av å ta en rekke valg. Valg jeg gjør /ikke gjør som fører til konsekvenser. Jeg må for eksempel tenke tanken «jeg røyker» før jeg går og tenner meg en sigarett. . For å nå målet mitt, å slutte å røyke, må jeg ta mange valg.

Akkurat nå røyker jeg ikke, men jeg er en røyker. Tanken om «jeg røyker» finnes langt inn i fremtiden. Eller gjør den det? For meg personlig, nå, er det like sannsynlig for at jeg i neste øyeblikk ikke røyker som at jeg gjør det. Fortiden viser at jeg gjorde det, nåtiden viser at jeg ikke røyker og fremtiden vil vise om jeg gjør det. Men selv om jeg bestemmer meg for å slutte å røyke nå, finnes tanken om «jeg røyker» fortsatt. Fra kassadama på butikken til bekjente.

Jeg kan ikke gå rundt å tenke «jeg røyker ikke» for da tenker jeg allerede på røyk. Jeg må derfor finne min psykiske bryter som slår av tanken «jeg røyker». Nå finnes det en del alternativer allerede i hypnose, tabletter, plaster, tyggegummi osv. men etter kroppens reaksjoner med å omstille seg fra relativt hyppig inntak av nikotin i ganske mange år, kommer det psykiske. Hver gang jeg ser en som røyker, eller etter de utallige rutinene i forhold til tidspunkt, vil tanken på røyk gjelde seg. Jeg velger å gi hjernen min elektrosjokk. Altså ikke direkte elektro men lyd. Jeg lever nemlig av en oppfatning at jeg vil meg selv best. Det vil si, kroppen min søker ikke noe jeg ikke trenger. Bevisstheten min gjør dette biologisk, men det biologiske «jeg’et» tar i utgangspunktet godt vare på meg. Om jeg forurenser mine egne tanker om røyk, vil jeg også påvirke mine kroppslige reaksjoner? Jeg skal finne en ganske ufin lyd. Lage en liten fil som jeg har på ipoden og spille av denne hver gang jeg tar meg en røyk. Dette må sies ikke er min idè i utgangspunktet, men jeg har stor tro på metoden. Om bevisstheten min ikke vil ha lyden, vil den forhåpentligvis ikke ha røyken heller etter en stund.

Når det gjelder de andres bevissthet, må jeg finne deres psykiske bryter for at «jeg røyker ikke». For noen er det nok og bare si at jeg har sluttet, andre vil ha behov for mer bevis. Jeg kan selvfølgelig ikke bevise at «jeg ikke røyker», men forhåpentligvis gradvis forandre «alle» til å tro at det er sant slik at tanken «jeg røyker» forsvinner. Imellomtiden vil deres tanke «jeg røyker» påvirke og forsterke min egen tanke om «jeg røyker».

 

Og spar meg for hva røyker du-kommentarer… går i nikotin og koffein

[djgudleif]

Deterministene er rett rundt hjørnet. De kommer for å slakte deg.

[Red Frostraven]

Koffein, Nikotin og Heroin er tre sider av samme sak.

 

Alle tre skaper en hjerneskade i hjernens belønningssenter, over tid, som gjør at du føler en trang til å drikke kaffe eller cola, røyke eller snuse, eller sette et skudd.

 

Følelsen er akkurat som tørstefølelsen.

 

Når du er røyker, har du en hjerneskade som gjør at hjernen forventer å ha nikotin i blodet, belønner deg for å øke nikotinmengden i blodet, og gir deg "sultfølelse" av å være uten nikotin.

 

Du må bli vant med den sultfølelsen, som kommer til å dempes etter noen uker med helvete.

 

Du kan også lure underbevisstheten; Ta en sigarett eller sigarettlignende gjenstand i munnen, tenn lighteren -- uten å tenne sigaretten -- og lat som om du røyker.

Da vil du programere hjernen/underbevisstheten til å tro at sigarettene ikke henger sammen med nikotinbehovet, og du vil etter en stund ikke ha den underbevisste trangen til å røyke, selv om abstinensene vil være der.

 

Det er et alternativt til å påføre deg selv ubehageligheter som lyd eller smerte.

 

 

Nikotin er mer avhengighetsskapende enn heroin.

Faktisk er det viktig å være bevisst på din motivasjon, for tranger og lyster opererer i underbevisstheten, og underbevisstheten får viljen sin så lenge du ikke er bevisst på å undertrykke akkurat det behovet.

 

Faktisk er det å fortelle om sin røykeslutt høyt til seg selv og andre også veldig effektivt i røykeslutt, for da assosierer du deg etter en stund med ikke-røykerene underbevisst.

 

Røykeslutt på 1, 2, 3:

1: Assosier deg med ikke-røykere; Fortell alle at du har sluttet, og fortell det til deg selv så ofte som mulig. Ikke tro at du bare er deg selv, du er også underbevisstheten, som slettes ikke alltid er enig med deg i det du bevisst tror.

 

2: Avassossier røyking med nikotinabstinensen;

Dersom underbevisstheten, som er ganske dum, tror at du røyker -- og ikke blir stimulert, så tror den at røyking ikke hjelper mot abstinensen.

 

3: Spar røykepengene på krukke, slik at du kan bruke bevisst langtidsplanlegging og involvere underbevisstheten i ønsket om en konkret gave som belønning for røykeslutt.

Dersom du underbevisst er medforstått at røykeslutten fører til et gode vil ikke underbevisstheten ha like stor trang til å røyke.

 

..........

 

Et enkelt eksperiment for å vise hvor absurd stor kraft underbevissten din har, som krever to personer:

 

Du trenger:

1 hanske, 1 ting som er vond å bli slått med, 1 liten pappeske.

 

Du som er forsøkspersonen står ved et bord, med begge hendene på bordet.

Legg den ene hånden under pappesken, men fjern den ene enden siden slik at person #2 kan berøre hånden din fritt.

Legg hansken ved siden av pappesken.

Se på hendene dine; Hånden din og gummihansken.

 

Eksperimentet:

Den andre personen skal berøre fingrene dine -- men hver gang vedkommende berører en finger på hånden i esken, skal vedkommende også berøre "samme" punkt på gummihansken som ligger løst på bordet.

Etter noen minutter med effektiv programering av hjernen din, skal den andre personen slå gummihansken med objektet som ville gjort vondt.

 

...

Gjett hva du føler.

Du føler ekte smerte, med samme hule følelse som smaken av kunstig søtstoff, et lite øyeblikk.

Underbevisstheten kan SKAPE følelser som ikke er der for å få bevisstheten til å reagere.

Dette demonstrerer to ting: Underbevissthetens makt over hva vi bevisst føler, og hvor lett det er å manipulere underbevisstheten.