Må vi egentlig jobbe?

[Laughing Madcap]

Så da er det altså ikke arbeidet du utfører bare det faktum at du får penger for det som er viktig?

 

Noen drar jo nytte av det uansett. Enten konsumenter eller bedrifter. Dette kommer jo til syvende og sist alltid til alles nytte gjennom flere skatteinntekter, og som oftest gjennom mange flere prositive effekter.

 

Men er dette fordi de trenger flere som jobber? Eller kun fordi arbeidsledigheten er et problem i seg selv?

Endret 10. februar 2012 av Sebbe

[Wisd0m]

Jeg tror vi er modne for kortere arbeidsdager. Selvfølgelig blir det mindre å gjøre når mange jobber blir automatisert, da blir det meningsløst at alle skal jobbe like mye. Bare se på bankene, før satt det ofte 10 stk. i den lokale banken og gjorde manuelt arbeid. I dag er det null.

 

Personlig har jeg valgt meg et yrkesområde der det ikke er så veldig lett å bli automatisert. Jeg tror det skulle vært høyere fokus på dette under skole/utdanning. Kanskje kunne vi jobbet 4 timers dager i de yrkene som trengs og heller lagt ned noen unødvendige stillinge. Eller enda bedre, 2-3 dager i uka!

 

Men det burde nok egentlig vært mer produksjonsarbeid rundt omkring, men vi sender jo bort alt til Kina!

[Laughing Madcap]

Så da er det altså ikke arbeidet du utfører bare det faktum at du får penger for det som er viktig?

Er vel ikke pengene som er viktigst heller... var arbeidsledig i ca en periode på 10 mnd og det var mye bedre å arbeide for trygd enn å ikke arbeide i det hele tatt.

 

 

Det er ikke etterspørsel etter arbeidskraft, vi prøver å skape jobber. Det er en av tingene jeg finner underlig. Som jeg prøvde å si i innledningen forstår jeg ikke hvordan en arbeidsledig snylter når det ikke er noen etterspørsel på hans arbeidskraft, kun det faktum at han må skape verdier.

 

En arbeidsledig er tydeligvis både et offer og en snylter.

Da må du lese litt om grunnleggende økonomi.

 

Å sitte å ta i mot penger som andre har betalt inn etter å ha arbeidet når man kan ta seg en jobb blir i mine øyne helt feil.

 

Da har vi kanskje litt forskjellig syn på hvordan skattepengene våre skal brukes.

 

Siden dette er et diskusjonsforum så får du gjerne opplyse meg. Har du studert økonomi?

[Husam]

Så da er det altså ikke arbeidet du utfører bare det faktum at du får penger for det som er viktig?

 

Noen drar jo nytte av det uansett. Enten konsumenter eller bedrifter. Dette kommer jo til syvende og sist alltid til alles nytte gjennom flere skatteinntekter, og som oftest gjennom mange flere prositive effekter.

 

Men er dette fordi de trenger flere som jobber? Eller kun fordi arbeidsledigheten er et problem i seg selv?

 

Jeg skjønner ikke helt hva du spør om. Dette er noen av de positive effektene:

 

- Jo lavere arbeidsledigheten er, jo flere mennesker er i jobb. Resultat: Høyere skatteinntekter.

- Jo flere sysselsatte i private bedrifter, jo større profitt hos disse bedriftene. Resultat: Høyere skatteinntekter.

 

Arbeidsledighet er jo selvsagt også et problem i seg selv av mange økonomiske årsaker, men kanskje først og fremst for de største ofrene av arbeidsledigheten, de arbeidsløse.

[2ball_]

Produksjon ut, forskning og idee-utvikling inn?

Endret 10. februar 2012 av 2ball_

[Laughing Madcap]

Så da er det altså ikke arbeidet du utfører bare det faktum at du får penger for det som er viktig?

 

Noen drar jo nytte av det uansett. Enten konsumenter eller bedrifter. Dette kommer jo til syvende og sist alltid til alles nytte gjennom flere skatteinntekter, og som oftest gjennom mange flere prositive effekter.

 

Men er dette fordi de trenger flere som jobber? Eller kun fordi arbeidsledigheten er et problem i seg selv?

 

Jeg skjønner ikke helt hva du spør om. Dette er noen av de positive effektene:

 

- Jo lavere arbeidsledigheten er, jo flere mennesker er i jobb. Resultat: Høyere skatteinntekter.

- Jo flere sysselsatte i private bedrifter, jo større profitt hos disse bedriftene. Resultat: Høyere skatteinntekter.

 

Arbeidsledighet er jo selvsagt også et problem i seg selv av mange økonomiske årsaker, men kanskje først og fremst for de største ofrene av arbeidsledigheten, de arbeidsløse.

 

Så vi jobber for å betale skatt helt enkelt.

Som sagt tidligere bor jeg i Sverige, og her i nærheten ble et flertall mennesker oppsagt fra tekstilfabrikkene siden de ikke var nødvendige, de var en utgift for bedriften. Hvis du trenger 1 person for å gjøre en jobb, hvordan får bedriften mer profit av å ansette 5? Vi har altså 4 arbeidsledige pga teknologi, og for at modellen skal overleve "skaper vi jobber".

 

Det er enda et tema i dette svært store temaet, den sosiale biten med arbeid.

[Budeia]

Det er mykje lettare å være bonde i dag når du kan bruke traktor enn det var "i gammle dager" når du måtte gå å hakke i åkeren sjølv.

Dette er jeg litt uenig i, en bonde før i tida var ikke alene når han spadde opp åkeren eller raket sammen høyet. Vi er kvitt mye av det tunge slitet de hadde, men det kan også skyldes statlige subsidier. Dagens bønder har råd til å kjøpe klær, såpe og mat i butikken, i gamle dager sleit de ofte for å lage mest mulig hjemme. Jeg tror at uten subsidiene, ville bøndene måttet velge mellom å kjøpe traktor eller mat i butikken.

 

Det er ingen eller svært få som fyrst må jobbe for å få penger til husleige og deretter må melke kyr og plante poteter for å skaffe mat til kvelden.

Vet om flere som gjør dette på grunn av sentimentale hensyn, eller fordi de liker å arbeide.

 

Det er også den økte effektiviteten av arbeidet vi utfører i dag som gjer at folk har god råd og kan reise på ferier og kjøpe seg nye ting.

Grunnen til dagens velstand er oljeeventyret, og at Norge mottok Marshallhjelp etter krigen. Den norske staten har råd til å subsidiere mange arbeidsplasser, og lønne mange statlige arbeidere som ikke produserer noe, men som har den funksjonen at de skal utdanne folket, eller redusere lidelsene deres. Eller administrere folket. Mange stillinger går med til administrasjon.

 

Skuespiller ble sett på som et "tulleyrke" før i tida, men nå er det tydeligvis mer respektert. Underholdning blir sett på som kunst i våre dager, men jeg ser tydelig hvorfor de regnet det som et tulleyrke tidligere. Humorister blir til og med regnet som helseforebyggende, siden de får folk til å le.

 

Mange yrker har kun en sosial funksjon, der man fyller yrket ved å knytte kontakter og delta i møter. Man produserer dermed ikke noe konkret.

[Tabris]

Jeg ser det er flere her som påstår at ledere får penger for ingenting, og sitter og drikker kaffe mens arbeiderne under dem gjør all jobben. Dere som sier slikt - hvor mye erfaring har dere med ulike typer ledere i ulike typer industrier? Det finnes sikkert unntak (det gjør det alltid), men jevnt over jobber lederne mer enn de "på gulvet" - de har mer ansvar, mer press og ofte mer arbeidstid. Det er blant annet dette som gjør at de også tjener mer.

 

Denne debatten er i seg selv et tegn på vår velstand. For vel femti-seksti år siden var en vanlig arbeidsdag i Norge 10 timer, enda noen tiår tilbake så var arbeidsdagen 12 timer. En arbeidstagers rettigheter, mengde fritid, mengde ferie og velferdsgoder har aldri vært så gode noensinne i Norge. I tillegg ligger Norge på verdentoppen når det gjelder mengde fritid og gode velferdsordninger.

 

Spørsmålet er: Har vi egentlig bruk for mer fritid? Jeg vet ikke om ubegrenset fritid nødvendigvis er av det gode.

[Laughing Madcap]

Det er mykje lettare å være bonde i dag når du kan bruke traktor enn det var "i gammle dager" når du måtte gå å hakke i åkeren sjølv.

Dette er jeg litt uenig i, en bonde før i tida var ikke alene når han spadde opp åkeren eller raket sammen høyet. Vi er kvitt mye av det tunge slitet de hadde, men det kan også skyldes statlige subsidier. Dagens bønder har råd til å kjøpe klær, såpe og mat i butikken, i gamle dager sleit de ofte for å lage mest mulig hjemme. Jeg tror at uten subsidiene, ville bøndene måttet velge mellom å kjøpe traktor eller mat i butikken.

 

Det er ingen eller svært få som fyrst må jobbe for å få penger til husleige og deretter må melke kyr og plante poteter for å skaffe mat til kvelden.

Vet om flere som gjør dette på grunn av sentimentale hensyn, eller fordi de liker å arbeide.

 

Det er også den økte effektiviteten av arbeidet vi utfører i dag som gjer at folk har god råd og kan reise på ferier og kjøpe seg nye ting.

Grunnen til dagens velstand er oljeeventyret, og at Norge mottok Marshallhjelp etter krigen. Den norske staten har råd til å subsidiere mange arbeidsplasser, og lønne mange statlige arbeidere som ikke produserer noe, men som har den funksjonen at de skal utdanne folket, eller redusere lidelsene deres. Eller administrere folket. Mange stillinger går med til administrasjon.

 

Skuespiller ble sett på som et "tulleyrke" før i tida, men nå er det tydeligvis mer respektert. Underholdning blir sett på som kunst i våre dager, men jeg ser tydelig hvorfor de regnet det som et tulleyrke tidligere. Humorister blir til og med regnet som helseforebyggende, siden de får folk til å le.

 

Mange yrker har kun en sosial funksjon, der man fyller yrket ved å knytte kontakter og delta i møter. Man produserer dermed ikke noe konkret.

 

Hva som er meningsløst og ikke er igjen en definisjonsgreie. Jeg anser leger, sykepleiere, lærere og andre jobber som "koster" penger for nyttige. Dessverre minsker vi på de også siden de ikke skaper vinst.

[Gjest medlem-1432]

Tror de fleste kunne ha trengt mer fritid. Er ikke noe godt liv å leve for å jobbe.

[Laughing Madcap]

Jeg ser det er flere her som påstår at ledere får penger for ingenting, og sitter og drikker kaffe mens arbeiderne under dem gjør all jobben. Dere som sier slikt - hvor mye erfaring har dere med ulike typer ledere i ulike typer industrier? Det finnes sikkert unntak (det gjør det alltid), men jevnt over jobber lederne mer enn de "på gulvet" - de har mer ansvar, mer press og ofte mer arbeidstid. Det er blant annet dette som gjør at de også tjener mer.

 

Denne debatten er i seg selv et tegn på vår velstand. For vel femti-seksti år siden var en vanlig arbeidsdag i Norge 10 timer, enda noen tiår tilbake så var arbeidsdagen 12 timer. En arbeidstagers rettigheter, mengde fritid, mengde ferie og velferdsgoder har aldri vært så gode noensinne i Norge. I tillegg ligger Norge på verdentoppen når det gjelder mengde fritid og gode velferdsordninger.

 

Spørsmålet er: Har vi egentlig bruk for mer fritid? Jeg vet ikke om ubegrenset fritid nødvendigvis er av det gode.

 

Jeg kan selvfølgelig egne 8-12 timer hver dag på å selge og lansere en ny type av sakkosekker, er ikke det et tegn på vår velstand?

 

Jeg skal bla frem kildene i boka som sier at vi faktisk jobber mer idag enn før.

Endret 10. februar 2012 av Sebbe

[Skatteflyktning]

Så vi jobber for å betale skatt helt enkelt.

Ja, noen må betale for de som ikke jobber (Statsansatte, etc)

[Husam]

Så vi jobber for å betale skatt helt enkelt.

Som sagt tidligere bor jeg i Sverige, og her i nærheten ble et flertall mennesker oppsagt fra tekstilfabrikkene siden de ikke var nødvendige, de var en utgift for bedriften. Hvis du trenger 1 person for å gjøre en jobb, hvordan får bedriften mer profit av å ansette 5? Vi har altså 4 arbeidsledige pga teknologi, og for at modellen skal overleve "skaper vi jobber".

 

Det er enda et tema i dette svært store temaet, den sosiale biten med arbeid.

 

De fleste jobber for å forsørge seg selv. Skatteinntektene det fører med seg er bare en positiv samfunnseffekt. Det er også mange andre positive effekter. Èn av dem er inntekter for eierne av bedriften. En annen er nytten jobben man gjør har for bedriftens kunder.

 

Hvis en bedrift har ansatt fem for å gjøre én manns jobb betyr det jo bare at bedriften har gjort feilvurderinger. Det blir man straffet for i markedet, så systemet vi har i dag oppmuntrer jo tvert imot til å være så effektive som mulig.

[Tabris]

Tror de fleste kunne ha trengt mer fritid. Er ikke noe godt liv å leve for å jobbe.

Det finnes mange mellomting mellom mer fritid og det å leve for å jobbe. (Det er dessuten et godt liv å leve for å jobbe for de som finner stor mening og interesse i jobben).

[Tabris]

Jeg kan selvfølgelig egne 8-12 timer hver dag på å selge og lansere en ny type av sakkosekker, er ikke det et tegn på vår velstand?

 

Et tegn på vår velstand er alle valgmulighetene man har når det kommer til hva slags utdannelse og jobb man ønsker. Nesten for mange. Dermed skal det ganske mye motvilje til for ikke å klare finne en eller annen form for utdanning og jobb som gir mening for en selv.

[RoaldN]

Nei, vi må ikke jobbe i den forstand det er sosialt akseptert.. det vil si å ha en skattbar inntekt, men staten og bankene tvinger oss.

 

Det er det som er cluet med "nødvendigheten", nemlig å generere skattepenger til en fullstendig overflødig og korrupt stat.

[del_diablo]

Nasciboy & Tabris:

Igjen klarer ikke dere engang å gå mot ARGUMENTET.

Det handler ikke om antall timer vi arbeider, men om tall timer med ARBEID VI FAKTISK GJØR.

Rørleggere og andre i praktiske yrker som arbeider per oppdrag lider av motsatte problem av den bankansatte som går tom for ting å gjøre: Den bankansatte er satt til å arbeide X antall timer, uansett om de har noe å gjøre eller ikke.

Dere argumenterer med at siden kontrakten sier 6 timer, så er det 6 produktive timer. Rørlegger vil ha X for jobben, og arbeider Y produktive timer, uten at det er noen som helst sammenheng bortsett fra at jobben blir gjordt.

Hvorfor kan dere ikke argumentere mot kjerne i stede for å komme med vrøvl?

 

 

Edit:

Denne debatten er i seg selv et tegn på vår velstand. For vel femti-seksti år siden var en vanlig arbeidsdag i Norge 10 timer' date=' enda noen tiår tilbake så var arbeidsdagen 12 timer. En arbeidstagers rettigheter, mengde fritid, mengde ferie og velferdsgoder har aldri vært så gode noensinne i Norge. I tillegg ligger Norge på verdentoppen når det gjelder mengde fritid og gode velferdsordninger.[/quote']

Så har arbeidstiden gått ned fordi det er blitt bedre teknologi, eller har den gått ned fordi vi har bedre økonomi?

Så la oss si vi endelig kan skaffe inn en virkelig robotfabrikk etter tidenes fremtidsdrøm, vil det fortsatt være nødvendig å ha folk rundt som gjør ingenting?

Endret 10. februar 2012 av del_diablo

[hean]

Nasciboy & Tabris:

Igjen klarer ikke dere engang å gå mot ARGUMENTET.

Det handler ikke om antall timer vi arbeider, men om tall timer med ARBEID VI FAKTISK GJØR.

Rørleggere og andre i praktiske yrker som arbeider per oppdrag lider av motsatte problem av den bankansatte som går tom for ting å gjøre: Den bankansatte er satt til å arbeide X antall timer, uansett om de har noe å gjøre eller ikke.

Dere argumenterer med at siden kontrakten sier 6 timer, så er det 6 produktive timer. Rørlegger vil ha X for jobben, og arbeider Y produktive timer, uten at det er noen som helst sammenheng bortsett fra at jobben blir gjordt.

Hvorfor kan dere ikke argumentere mot kjerne i stede for å komme med vrøvl?

?

[del_diablo]

Nasciboy & Tabris:

Igjen klarer ikke dere engang å gå mot ARGUMENTET.

Det handler ikke om antall timer vi arbeider, men om tall timer med ARBEID VI FAKTISK GJØR.

Rørleggere og andre i praktiske yrker som arbeider per oppdrag lider av motsatte problem av den bankansatte som går tom for ting å gjøre: Den bankansatte er satt til å arbeide X antall timer, uansett om de har noe å gjøre eller ikke.

Dere argumenterer med at siden kontrakten sier 6 timer, så er det 6 produktive timer. Rørlegger vil ha X for jobben, og arbeider Y produktive timer, uten at det er noen som helst sammenheng bortsett fra at jobben blir gjordt.

Hvorfor kan dere ikke argumentere mot kjerne i stede for å komme med vrøvl?

?

 

La oss begynne med teskje og en grunnpåstand: Du gjør ferdig jobben du er satt til på 1 time, og det er ingen flere oppgaver. Skal du være tvunget til å være på jobben 5 timer til, eller skal du ikke det? Kontrakten sier 6 timer arbeidsdag, men du har alt gått tom for arbeid.

Så skal jeg være 1, eller 6 timer på jobb?

[Tabris]

Jeg tror ikke dette med å gå tom for arbeidsoppgaver før dagen er ferdig er et utbredt problem. Min erfaring er at det heller er omvendt - man har for mye å gjøre og for korte frister i forhold til de timer man har fått tildelt.