Må vi egentlig jobbe?

[Skatteflyktning]

Hvor mye levestandarden vil synke avhenger av hvor høy borgerlønnen er, om du setter den til 120,000 vil skaden være mindre enn om du stter den til 200,000 (mitt eksempel).

 

At skaden er mindre betyr ikke at der ikke er noen skade. Om du reduserer til kr 1 vil skaden være så liten at den ikke vil merkes.

Nå høres det mer ut som du snakker mer om en økonomisk modell enn om det virkelige liv. For all del, jeg har ingenting mot modeller, men det er viktig å vite når man skal bruke dem og ikke.

Om modellen ikke beskriver det virkelige liv er modellen feil.

 

At man kan interpolere seg fram til at det vil være en skadeeffekt med en borgerlønn på for eksempel 17,43 kr betyr ikke at denne skadeeffekten eksisterer i det virkelige liv.

Tror vi begge er enige i at skadeeffekten blir irrelevant når du reduserer borgerlønnen til ett nivå hvor den blir irrelevant.

 

Inflasjon vil være en naturlig følge av en borgerlønn. Riktig observert.

Så er da spørsmålet om man kan redusere denne skadeeffekten såpass mye at borgerlønn får en viss mening i dagens samfunn. Det tror jeg.

Kommer mye ann på hvordan du har tenkt å finansiere denne borgerlønnen?

 

 

EDIT: Men da blir borgerlønn mer som en slags minstetrygd. Å eliminere hele trygdesystemet til fordel for borgerlønn tror jeg er utopisk, men deler av det slik som for eksempel Statens Lånekasse kan bygges ned eller avvikles.

Tja, Dr Brumlebas foreslo å nedlegge all statlig aktivitet for å kunne finansiere ett forslag som var adskjillig lavere enn dine 120,000. Vil du også nedlegge Staten for å betale for dette? Og hvor skal du få resten av pengene fra?

[Dux ducis]

Dette med borgerlønn vil vel sannsynligvis et statlig organ forsøke å administere? Det må bli et byråkrati av ekstreme proporsjoner. De må jo kontrollere hvor mye folk jobber, hva de jobber med (bare nyttige jobber, og ikke "tullejobber" iflg. TS), betale ut borgerlønn osv. Det er vel egentlig en slags form for kommunisme "light"?

 

1. Betaler staten borgerlønn, eller blir det et slags rart samarbeid med bedrifter?

2. Hvem kvalifiserer til borgerlønn?

3. Hvor mye skal den være på?

4. Vil dere at noen skal jobbe og andre skal drive dank, mens de får lik borgerlønn?

 

Hele problemet med dette systemet er at vi faktisk trenger incentiver for å jobbe. Å indtrodusere borgerlønn ville ha masse effekter her i landet, men værst av alt så ville det nok omgjort oss til en lat og lite innovativ nasjon.

[Laughing Madcap]

Har ikke lest om borgerlønn særlig mye, men det er en ide til å fortsatt holde kjøpekraften oppe når ikke engang alle er nødvendige for å få samfunnet til å gå rundt. Som sagt er det største problemet i f.eks Sverige arbeidsledigheten i seg selv, ikke at vi mangler noe. Egentlig har vi kanskje for mye? Jeg har ikke sagt noe om administrering av "tullejobber", eller så mye om borgerlønn, har bare presenterte noen tekster om det, så ikke putt ord i munnen min. Det jeg sier er at "tullejobb" er et resultat av for mye arbeidsledighet.

Endret 23. februar 2012 av Sebbe

[Dux ducis]

Han Paulsen som du er så fan av skriver jo at vi omgikk problemet til Marx ved å skape mengingsløse jobber (=tullejobber).

 

Jeg får se om jeg gidder å lese noe om borgerlønn, for akkurat nå er hele ideen rimelig diffus for meg.

[The Avatar]

Vil ikkje borgerlønn berre føre til ei prisauke sidan kjøpekrafta auker?

 

Med ei borgerlønn på 200 000 kroner så vil alle ha råd til å betale ca 16 500 kroner i måneden for bolig (sidan det er meint at folk skal ha vanlig jobb i tillegg).

 

Dette vil vell då føre til at boligprisane fort tilpasser seg denne nye kjøpekrafta til befolkninga?

[Aapnopp]

Det er spennende, og jeg er fullt klar over at alt fra mat til forskning koster penger.

 

Det er langt fra helsvart.

 

GWP (gross world product): $63.17 trillion (2010) - Gross betyr inntekt før utgifter.

 

Military expenditures: Roughly 2% of GDP of gross world product (2005 est.)

 

En milliard mennesker lever på en dollar om dagen. 365 milliarder $ høres kanskje mye ut, men ta med i beregningen at godt over halvparten av dagens jobber kan automatiseres. Energibehovet blir selvfølgelig større, men hvis LFTR innfrir halvparten av hva forkjemperne hevder, så er det grønt lys for fôr til alle som en. Større verdi i å investere i dette enn å kaste bort 55 milliarder på IMF eller gi bort 450 milliarder til gamblerne i banken.

 

Verden har mye gjeld, så prosessen vil bli svært komplisert eller dramatisk enkel. Et globalt gjeldsslette er ikke utenkelig, men før det kan gjennomføres må folket innse sin makt og legge bånd på Vesenet Banken.

 

Inntil da er vi fanget i kapitaldarwinismen.

Endret 24. februar 2012 av Aapnopp

[Skurupu]

Vi har teknologi og kunnskap nok til å slippe å jobbe. Men forbruket vårt er altfor høyt til det i dag, så det går ikke. Vi må lære oss å være fornøyd med mindre først, og det er kanskje umulig.

 

Trur jeg.

[A-Jay]

Interessant artikkel angående arbeidstid. Denne artikkelen påviser at det er mye forskning som viser at 40-timers arbeidsuker er det optimale. Nytt for meg, jeg trodde det bare var på grunn av tradisjon/sedvane at man hadde 40 timer i uken.

 

http://boingboing.ne...work-weeks.html

Endret 15. mars 2012 av A-Jay