Har jeg spiseforstyrrelser/forvrengt selvbilde?

[AnonymDiskusjon]

Da vi begynte det nye året bestemte jeg meg, som mange andre, for å gjøre en del endringer i livet mitt. Jeg sluttet å røyke, ble mer seriøs i treningen min, byttet brus ut med vann, byttet snop ut med grønnsaker og gikk inn for å slanke meg litt.

 

Jeg var aldri overvektig, folk beskrev meg som slank, men jeg var ikke fettfri. Jeg satte meg et mål og la meg på et kcalunderskudd. Nå har jeg gått ned 7 kg og er 1 kg fra målet mitt. Det som er problemet, og som skremmer meg litt, er at jeg ikke ser forskjell når jeg ser meg i speilet. Ikke om jeg så legger godviljen til. Buksene har blitt litt videre (ikke mye), og vekten har jo gått ned, så jeg vet jo at det har skjedd en forandring, men den er, utseendemessig, så liten at jeg ikke har lyst å stoppe slankingen.

 

Når begynner dette å bli farlig? Jeg ligger fremdeles innenfor normalen når det kommer til BMI (21,5), men samtidig har jeg en form for dårig samvittighet da jeg var på en "spis så mye du vil"-restaurant i går, og gjorde nettopp det; spiste så mye jeg ville. En annen ting som får meg til å tenke at jeg har, eller er på vei til å utvikle et problem er at jeg nærmest ser ned på overvektige personer som sier at de prøver å slanke seg, men ikke får det til.

 

Postet av anonym: 00d644d3df381ad415d0fcaf4438a37f

[BuffyAnneSummers]

Det er vel mer normalt at man har ett forvrengt bilde av ens egen kropp, prøv derfor heller å høre på hva andre sier at de ser.

 

Det kan jo hende at du faktisk ikke ser så annerledes ut på grunn av at du har mistet fett jevnt over?

Endret 9. februar 2012 av BuffyAnneSummers

[PHCTF]

Det du opplever er ganske normalt, vil jeg si. Det at du ikke ser forskjell på deg selv er ikke overraskende. Du får be noen som ikke har sett deg på en stund, eller ikke på daglig basis, om å være ærlig med deg om han/hun ser noe forskjell.

 

Å bli helt fett-fri er vanvittig vanskelig. Å miste den siste lille biten fett rundt magen eller andre plasser krever ofte ekstrem kost og trening som egentlig kan være skadelig for deg.

Det er noe vanskelig å si konkret hvorvidt du tar det for seriøst ettersom jeg ikke vet hvordan du ser ut.

 

Du burde ikke tenke for mye på BMI. Det er svært forskjellig fra person til person. I følge BMI-skalaen er jeg svært usunt overvektig, men i realiteten er jeg tynnere fettmessig enn 90% av de jeg kjenner. BMI regner ikke helt med beinbygging, muskler osv.

 

Min ''tommelregel'' er at dersom du kan se ribbeina til noen når de står rett opp og ned, så er de for tynne. Det beste du kan gjøre er å spørre folk rundt deg, folk du kjenner og stoler på.

At du ser ned på andre overvektige er helt normalt, hvert individ mener han/hun er supreme utifra natur.

[vidor]

Ting kan variere mellom ekstrem kontroll og fullstendig mangel på kontroll. Du har satt deg et mål som var realistisk og som du har kommet veldig bra ut av. Du er fornøyd og andre sier du er slank. Det er jo akkurat sånn du ville ha det, eller hva ?

 

Det å spise mer enn man har godt av en sjelden gang har vel aldri skadet noen, og er bare normale svigninger i livet.

 

Det sies at den beste måten å skaffe seg nevroser på er å oppsøke en psykolog. Ta det helt med ro. Du har gjort en god jobb og kan være stolt av det du har oppnådd og du trenger ikke bekymre deg for å gå opp et par kilo eller gå ned 1 kg til. Du er akkurat der du skal være.

[Bytex]

Punktslanking er ikke mulig, så du har ikke bare slanket vekk magefettet du hadde, men fett over hele kroppen.

Derfor ser du kanskje ikke så stor forskjell selv.