smalasussi Skrevet 9. februar 2012 Del Skrevet 9. februar 2012 Jeg og kjæresten over mange år har fortvilt prøvd å holde forholdet vårt gående, men har nå innsett at nå renner tiden ut. Vi er så forskjellige, og klarer ikke å tilpasse oss hverandre uten at det går på bekostning av oss selv. Vi har egentlig visst hele tiden at vi ikke er kompatible, men kjærligheten vår har vært drivkraften. Nå har vi litt "alenetid" for å kjenne etter hva vi ønsker, men jeg vet at jeg ikke kan leve slik lenger. Jeg er til vanlig en positiv og glad person, men de siste årene har jeg ikke kjent meg selv igjen. Det som er tyngst er at vi elsker hverandre, men samtidig gjør vi ikke hverandre lykkelige. Jeg er bare så takknemlig for at vi er enige om det, at jeg slapp å være alene om denne avgjørelsen, men sorgen ligger latent for det jeg vet jeg holder på å miste. Men samtidig ser jeg fram til å starte på nytt, der jeg kan skape min egen lykke. Det er bittersweet, men jeg tror ikke vi kommer på å angre i det lange løp. Jeg er egentlig ikke ute etter noe svar, jeg måtte bare lufte sorgen min Det lettet litt.. 1 Lenke til kommentar
Nittutt Skrevet 10. februar 2012 Del Skrevet 10. februar 2012 det er ofte deilig å lufte litt. du får bare passe på å ikke vente for lenge med å treffe nye mennesker. gutter å jenter. gamle venner kan føre til vonde minner. ikke dropp dem, selvfølgelig. men prøv å blande nye og gamle. fungerte for meg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå