Samlivsbrudd, økonomisk fordeling

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg og samboeren min har besluttet å gå ifra hverandre. Vi har vært ilag i ca 9 år og har eid en leilighet ilag fra august 2007 til november 2011, da kjøpte vi et hus som vi har bodd i frem til i dag (vi har begge to stått som lånetakere). Vi har to barn sammen, et på 2 og et halvt år og et på 4 år. Vi har ikke skrevet noen samboerkontrakt.

 

Siden vi kjøpte leiligheten har jeg tjent ca 700000 i året og betalt avdragene på huslånet, full barnehageplass for begge barna, forsikringer, div oppussing, bidratt til mat/husholdning og alle de der tingene pluss mesteparten av ”småregninger” som veiavgift, nrk lise og lignende . I tillegg har jeg betalt ned studielånet hennes på ca. 25000, et forbrukslån som var hennes (men stod i mitt navn) på ca 40000 pluss en del ting som hun har kjøpt på avbetaling som mobiltelefoner, pc og lignende.

 

Hun har tjent ca 250000 og betalt fellesutgifter som vi hadde på den første leiligheten, billån, personlige utgifter, og bidratt til livsoppholdet på samme måte som jeg. Hun har også gått glipp av ca 3000 kr i mnd i kveld/helgearbeid siden jeg har jobbet turnus de fem siste åra ( 2 uker på jobb, og fire uker fri)

 

Nå lurer jeg litt på hvordan alt skal deles økonomisk, jeg har snakket med banken og han så ikke noe problem med at jeg skal kunne overta huset, men skal man her dele alt likt eller har jeg krav på større andel siden jeg har stått for den størsteparten av utgifter. Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke ønsker å sette henne på bar bakke, men vil vite om mine krav i fordelingsspørsmålet.

 

I tillegg til felles ting vi har, så har jeg kjøpt en båt som har en verdi på rundt 60000 og en del hjemmekinoutstyr som jeg mener er mitt.

Bilen står i hennes navn og hun har betalt avdragene på den mens jeg har betalt vedlikehold, årsavgift og forsikring på den. Bilen ønsker ikke jeg å overta, og vil heller ikke kreve noe som helst for de utgiftene jeg har hatt med den. Jeg klarer meg fint med vår gamle ”nr2-bil”

 

Synes dette er veldig vanskelig og takker så mye hvis noen kan hjelpe meg med dette:)

Endret 20. februar 2012 av krikkert

[Herr Brun]

Her vil jeg anbefale å få i stand en avtale med samboeren din. Dersom du har økonomi til å takle en 50/50-deling av huset (altså, du betaler henne halvparten og overtar huset), så er det kanskje det greieste med hensyn til barna og deres videre forhold. Innbo (stereo osv.) er det også greiest å bare sette opp en liste, gi og ta litt osv. La henne overta bilen, sørg for at hun overtar evt. restlån på forbrukslånet og kanskje foreslå at du får pengene tilbake for nedbetaling av hennes gjeld.

 

Det kan hende du har krav på mer enn dette (vederlag for at du har betalt mer enn henne i det daglige), men etter to høyesterettsdommer fra i fjor skal det ganske mye til for å få vederlag. Det er kanskje ikke verdt belastningen det er å kreve sin rett, dersom man kan komme til en minnelig løsning uten at man krever en "rettslig korrekt" løsnig.

 

Det det derimot er en viss mulighet for, er at du kan kreve en større eierandel enn 50%, og altså slik betale henne mindre enn halvparten av verdien på huset. Dere har jo åpenbart anskaffet både leiligheten og huset i fellesskap, det ser det ut til at dere er enige om. Da er det sameie, og utgangspunktet er at man eier en halvpart hver. Her må jeg spørre, hvordan har dere ordnet det med barna når du har vært hjemme, og når du har vært borte? Har du hatt dem på dagtid mens du var hjemme, eller har de vært i barnehage? Har du tatt "mer enn din del" av barnepassen totalt, eller har dere delt dette ca. 50/50? Eller har hun gjort betraktelig mer enn deg? Sett at dere har stått for ca. like stor del av barnepass og lignende, så har du slik jeg ser det bidratt betydelig mer til boligen enn hun har gjort. Det kan føre til at du kan få en noe større andel enn halvparten, men for å gi et klart svar på det må man både ha betraktelig mer detaljerte opplysinger enn du har gitt her (alt må dokumenteres eller enes om), og man må ha noe mer ekspertise enn jeg kan vise til. Kort fortalt: Du kan ha krav på mer enn 50% av huset, men dersom du ønsker det, må du få hjelp fra en advokat. Det koster fort mer enn det smaker.

 

Dermed er vi altså tilbake til det jeg sa i starten: Prøv å få i stand en avtale, og det enkleste er da å dele huset 50/50 (men for all del, vær tøff i forhandlingene og bruk inntektsforskjellen for det det er verdt, kanskje du får mer), la henne ta hennes gjeld og bilen, og du tar dine ting. Om man har et okei forhold, grei økonomi og ikke er forferdelig sta så bør ikke det være en uoverkommelig oppgave, og det er en veldig mye bedre løsning for dere begge enn å "stå på krava", gå til domstolene og rippe opp i alt sammen. Husk på barna oppi samlivsbruddet. Får du i stand en avtale, skal det også svært mye til for at hun i etterkant kan komme og kreve mer.

Endret 8. februar 2012 av Herr Brun

[Gjest medlem-82119]

Utgangspunktet er at det dere hadde med dere inn beholder dere ut. Hus og biler etc takseres og trekkes fra resterende lån og deles på to ("overskuddet"). Dette kan den ene parten velge å kjøpe ut den andre for eller at de selger huset, bilen osv kvitter seg med lån og deler overskuddet på to.

 

Utgifter til barn: Kjøper dere ting skal dere betale den andel etter inntekt dere har. Dvs, om mannen tjener 700000 og dama 300000 (en mill tilsammen) skal mannen dekke 70% siden han tjener 70% av felels samlet inntekt. det har også med hvem som bor hos hvem hvor ofte osv. Mange krangler om dette punktet, så dere får bli enige om hva dere gjør. En typisk sak er at far skal kødde med mor, så kjøper far en dritdyr ting isteden for billig (når ungen blir eldre og f.eks skal ha skiutstyr så kan far besøke dritdyre motesteder og kjøpe klær og skiutstyr for 40-50000. Med 700000 i inntekt er det mulig for far. Så slenger han inn et krav om at mor skal betale sine 30%, dvs hun får en regning på 15000,- i postkassa. Tjener hun 300000 i året, og får 18000-20000 i måneden utbetalt så er det en stor regning. Hører mange slike historier.

 

Fellesutgifter tas ikke hensyn til da det er nettopp det, dvs dere har begge puttet inn etter hevne for å dekke forsikringer, strøm, mat, klær, lån osv.

[Antatra]

Som Herr Brun sier, er det beste å komme til enighet med tidligere samboer. Du vil nok ikke få alt det du har krav på, men det er enklere slik.

 

Jeg mener dog at du bør kunne kreve større eierandel av huset. Ettersom du har stått for ca. 2/3 av inntektsgrunnlaget og betalt ned det meste av fellesutgifter, inkludert renter og avdrag på boliglån og hennes studielån og forbrukslån.

 

Litt avhengig av hvor stor del av huset som ble betalt med egenkapital, og hvem som stod for denne. I tillegg vil det måtte tas med i vurderingen hvor mye hun har gjort hjemme, eventuelt hvor mye du har gjort.

 

Som regel vil det reelle eierforhold legges til grunn, men også det formelle (at forbrukslånet stod i ditt navn) vil kunne ha betydning. Dette er dog ved en eventuell sak. Dere vet jo selv best hvordan den økonomiske situasjonen deres har vært, og hvem som har tatt seg av mer enn den andre.

 

Men som sagt, start med 50/50 som utgangspunkt og ta det derfra. Setter hun seg skikkelig på bakbena, kan det bli stygt. Så ta det i betraktning når dere skal fordele. Kanskje greit å gi henne noe, i stedet for at det blir advokatutgifter og kanskje rettssak.

 

Kjøper dere ting skal dere betale den andel etter inntekt dere har.

 

Hvor får du dette fra?

[Herr Brun]

Ankh: ts er ikke gift, men samboer. Mye av det du sier er også feil (eller rart framstilt) også for gifte. Kommer tilbake til tråden etter trening, skriver på mobil nå

[Herr Brun]

Men som sagt, start med 50/50 som utgangspunkt og ta det derfra. Setter hun seg skikkelig på bakbena, kan det bli stygt. Så ta det i betraktning når dere skal fordele. Kanskje greit å gi henne noe, i stedet for at det blir advokatutgifter og kanskje rettssak.

Det blir sannsynligvis ikke særlig stygt for TS dersom partneren setter seg på bakbeina, han virker å ha en svært god sak.

 

Hva gjelder Ankh sitt innlegg: Første delen er som nevnt over en forenklet beskrivelse av hvordan saken villes tilt seg om TS var gift, men det er han altså ikke. Det er altså totalt feil.

Andre delen vil jeg gjerne at du skal utdype litt, Ankh. Hvor har du det fra at alle utgifter til barnet skal deles etter evne?

Så vidt jeg vet er hovedregelen at den som barnet bor hos, betaler alle løpende utgifter. Den barnet ikke bor hos, skal betale barnebidrag (reglene for utmåling av dette kjenner jeg ikke særlig godt til). Dette følger av barnelovens § 67 første ledd. Annet ledd regulerer dessuten "særlege utlegg", og her kommer typisk ting som ski, turklær og lignende inn. Her kan den som barnet bor hos kreve særtilskudd for å dekke slike "ekstraordinære utgifter", men bare når utgiftene var rimelige og nødvendige. Alt annet må nok regnes som gave til barnet.

 

Eller kan du finne et annet rettslig grunnlag for å sende en slik regning til den mindre bemidlede forelderen?

[Antatra]

Stygt i den grad at neste steg er kontakt med advokat, og i verste fall få saken for retten, med alt som hører til.

 

Før den tid er jo mekling en mulighet, men som det er sagt er det mye bedre om dere blir enige selv.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for alle svar. Veldig kjekt å høre synspunkter fra flere.

Forhåpentligvis klarer vi å løse de økonomiske utfordringene på en slik måte at begge berger seg greit. Men veldig greit å sette seg litt inn i andres erfaringer og kunnskap.

 

Som sagt så ønsker jeg at hun skal klare seg økonomisk videre, men greit å være forberedt på at hun setter seg på bakbeina.

Endret 20. februar 2012 av krikkert

[Herr Brun]

For å ha det klart nøyaktig hva du har krav på må du nok ta kontakt med en advokat, men at du generelt sett stiller sterkere enn henne og sannsynligvis har krav på en større del av huset er ganske klart. Detaljene trenger du om hun setter seg på bakbena, men de nøyaktige tallene er jo ikke nødvendig i en slik forhandlingssituasjon som dette er. Du må bare prøve å finne en balanse mellom å være taktisk og snill. Kjører du for hardt virker du fort litt vel kynisk, og da er det mulig hun går til advokat og får fri rettshjelp. Da får du voldsomme utgifter, mens hun (dersom hun tjener såpass lite) får hjelpen sin gratis. Samtidig er det jo litt kjipt å gi fra seg "alt for mye" til henne, så alt for snill bør du jo heller ikke være.

 

Uansett, du kan gå henne i møte vel vitende om at du har en betraktelig sterkere sak enn hun har.

[Gjest medlem-82119]

Det jeg skrev gjaldt nok mest for gifte, ja, men trodde det var omtrent samme regler nå?

 

Antatra: Det er sånn de parene jeg kjenner som har skilt seg har fått beskjed om å gjøre det.

Kort sagt, om de tjener like mye betaler de like mye når barn skal ha noe (f.eks at de betaler halve sertifikatet hver om de betaler sertifikatet). Tjener den ene 30% av totalinntekten til begge betaler samme 30% av sertifikatet. Det vi ser og opplever er at i de tilfellene hvor den ene parten tjener mye mer enn den andre og det er mye hat i bildet så bruker den som tjener mest dete mot den som tjener minst ved å kjøpe dyre ting som den som tjener minst er pålagt å spleise sin andel av.

[Herr Brun]

Det jeg skrev gjaldt nok mest for gifte, ja, men trodde det var omtrent samme regler nå?

 

Antatra: Det er sånn de parene jeg kjenner som har skilt seg har fått beskjed om å gjøre det.

Kort sagt, om de tjener like mye betaler de like mye når barn skal ha noe (f.eks at de betaler halve sertifikatet hver om de betaler sertifikatet). Tjener den ene 30% av totalinntekten til begge betaler samme 30% av sertifikatet. Det vi ser og opplever er at i de tilfellene hvor den ene parten tjener mye mer enn den andre og det er mye hat i bildet så bruker den som tjener mest dete mot den som tjener minst ved å kjøpe dyre ting som den som tjener minst er pålagt å spleise sin andel av.

1: Da tok du mer eller mindre så feil som det er mulig å ta. Du bør kanskje sjekke opp ting litt bedre neste gang før du prøver deg på å gi råd. Samboere har ikke felleseie.

 

2: Hvem har gitt dem den beskjeden? For all del, det kan jo være en god løsning, og det er sikkert å anbefale etter et samlivsbrudd, men det betyr ikke at man kan kreve at det skal gjøres på den måten. Det betyr altså at "ordningen" ikke vil kunne misbrukes slik du foreslår. For å "sende noen en regning", må man ha et gyldig krav mot dem. Det har man ikke i en slik situasjon. Man er ikke pålagt å "spleise sin andel".

Endret 10. februar 2012 av Herr Brun

[Gjest medlem-82119]

Vil ikke en samboerkontrakt gi omtrent samme rettigheter som et ekteskap? Trodde det var praksis nå. Nå har ikke jeg kryssforhørt alle skilte par vi kjenner om hvem som har sagt og pålagt hva, men har bare sett at det har skapt frustrasjoner og krangling når den parten med høyest inntekt bevisst velger å kjøpe dyre ting som han deretter krever delvis dekket fra den andre parten. Siste sak vi hørte om i vårt nærmiljø var kjøp av skiutstyr. Parten med lavest inntekt kom over et godt tilbud men hadde ikke tid selv til å kjøpe det, så den andre parten med høyest intekt ble sendt for å kjøpe. Den parten dro da forbi både den med tilbudet og et titalls andre for helt bevisst å velge det aller dyreste som var å få tak i. Den andre parten ble deretter presentert for sin andel av regningen, som ble tidoblet av planen.

 

Kjener ikke reglene rundt dette, men ser at alle som vi kjenenr som skiller seg gjør det slik og har tatt det for gitt at det er lovregulert slik.

[Herr Brun]

At man velger å gjøre det slik fordi det er rettferdig betyr ikke at det skal gjøres slik. Man kan for eksempel ha en avtale om at vi sammen skal dekke etter evne nødvendige og rimelige ting, men at begge skal godkjenne store utgifter. Men en kan ikke tvinges til å skulle betale en viss andel av alt den andre kjøper. Slik praktiseres det da heller ikke særlig mye.

 

Og nei, en samboerkontrakt gjør ikke samboere til ektefeller. Det er mulig at domstolene vil akseptere en samboerkontrakt som sier "ekteskapslovens regler for formuesordning for ektefeller skal gjelde for oss", men det er ikke gitt. Høyesterett har gått ganske langt for å markere forskjellen mellom samboere og gifte.

 

At du tror ditt og mener datt og har hørt rykter om at noe er tilfelle, og gir råd til trådstarter ut i fra det, er en uting, og jeg anbefaler deg å enten sjekke opp fakta før du poster, eller kanskje bare la være å svare. Ta i det minste forbehold om at du ikke egentlig vet hva du prater om, men tror det skal løses slik du presenterer.

[Gjest medlem-82119]

Som sagt, når det er den praksisen jeg beskriver som de vi kjenenr som skiller seg utfører og krangler om så tar jeg det for gitt at de følger et lovverk som pålegger dem det. Den som tjener mest ville jo ikke krevd andel av utlegg til den som tjener minst om det ikke var lov å kreve det, og den som blir tvunget til å betale mye mer enn planlagt ville jo aldri funnet seg i det om den lavtlønte kunne sluppet. Kjenenr som sagt ikke loven rundt dette.

 

Vet bare at om jeg fikk en regning i posten fra min partner som gjaldt min andel av et utlegg eksen har hatt på våre barn, så ville jeg jo protestert om jeg hadde mulighet til det. Ser at folk banner og steiker og betaler det de skylder på dette, så ,ja, dermed har jeg sett på det som et krav man ikke kommer unna. Må lete litt etter lover som omhandler dette.

[Gjest medlem-82119]

Ekteskapsloven paragraf 38:

 

§ 38. Ektefellers felles ansvar for underhold av familien.

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.

[Herr Brun]

Ehh, hvorfor i all verden siterer du ekteskapsloven? Jeg trodde vi snakket om par som var blitt skilt? Og uansett, legg merke til i rimelig utstrekning, så selv ikke under ekteskapet kan man kreve den slags.

[Gjest medlem-82119]

Som nevnt så trodde jeg samme lovverk gjald om man var registrerte samboere også. Så, hva er rimelig utstrekning? Bor man i bærum og alle går i de dyreste klærne, er det da rimelig at en rik partner tar med tenåringsdatteren og kjøper klær for 40-50000 fordi det må hun ha for å passe inn og så slenger han inn en regning på 20000 som er sin eks andel.

[krikkert]

Start en ny tråd hvis dere vil diskutere ekteskapslovens formuesordning. Trådstarter er ikke gift.

 

EDIT: Ett direkte etterfølgende innlegg er slettet som følge av dette.

Endret 11. februar 2012 av krikkert