Er forholdet dømt til å (ikke) vare?

[Redgirl]

Jeg har vert sammens med gutten min i ca 3 måneder nå,(Kjennt han i ett år)men lurer litt i om forholdet vil vare så mye lenge...Det er jo litt forskjellig og individuelt kanskje hvordan forholdet har utviklet seg etter 3 måneder.Jeg er 32 år,men kan ikke skilte til så mange forhold bak meg.Jeg har ett forhold på 1 1/2 år bak meg.Derfor er det jo litt gøy å høre hva dere tror om saken.

Jeg savner hjerteklapp,spenning..slik var forelskelsen i tjueårene..lurer litt på om jeg tar til takke med en grei nok mann bare,som man liker godt,og går godt sammen med. Og ikke den som tar pusten fra en..trodde det var ekte kjærlighet jeg da.Kanskje det var lidenskap heller?Men om man har valget mellom å gå singel i mange år til og lete etter hjerteklapp, eller bli hos han som gir deg den god følelse av å bli elsket.Han jeg har merkelige diskusjoner med...eks.hvordan gryteretten skal se ut..hehe.Og har det fint sammens med store deler av tiden. men dette glansbilde av en kar, har liksom begynt å smuldre opp.Vaner/uvaner dukker opp, måter å gjøre ting på som skaper litt turbulens i forholdet.Men jeg tenker som så, at vi bare trenger å tilpasse oss hverandre...det vil gå seg til. Har jeg rett?

I mitt forige forhold var det annerledes,vi var enige om det meste,bortsett fra religion/tro,så og si.Og en trengte ikkje jobbe så mye med forholdet for det gikk av seg selv det første året..men det siste halve året sleit vi litt. Veldig tryggt og rutinemessig forhold..men vi hadde det fint sammens og,men det ble for kjedeligt for meg.

Det jeg lurer på egentlig, er om forholdet er noe å satse på,når det byr på problemer allerede tre måneder inni forholdet.Trodde vel det skulle være litt mere fryd og gammen en stund til.Jeg vil jo ikke vente 1 1/2 år for å finne ut at han ikke passer sammens med meg,at jeg ikke holder ut med han.Men jeg er også litt redd for at min kjans for å bli lykkelig i ett forhold skal gå fra meg...at jeg også gir opp for lett.Tingen er at han er litt for renslig,og ryddig, og har sine merkelige regler på det.Som går utover det normale..jeg lurer i om jeg kan leve med det, eller om det går seg til begge veier.

En annen ting...hyggelige ting han sier til meg som,jeg er glad i deg, går liksom ikke inni hjerterota,akuratt som jeg ikke tror på det eller bryr meg om det.Men jeg bryr meg om han.Er bare ikke like interessert og engasjert i alt han foretar seg...normalt? Som jeg bryr meg om at han triver på jobben, men ikke om hva han gjør der.Kyssene er oftest bare kyss,men det går litt i bølgedaler.Har vi vert borte fra hverandre en stund, en uke eller mere så er kyssene gode.Savner han etter tre dager..noen ganger tar det over en uke..Romantiske greier som solneganger og hjerter,synes jeg bare er tullete,gir meg ikke noe.Selv om jeg annser meg som romantisk...bare ikke som i klisje.Lurer litt i om følelsene bør være sterkere...for at forholdet skal vare.

Takk for at du leste helt hit:)

Noen tips,kommentarer og råd å gi?

[Dassen]

Høres ut som et helt vanlig forhold etter 3 måneder. Man må regne med at nyforelskelsen avtar litt etterhvert. Men når det er sagt, dersom du ikke føler kribling i kroppen og at han egentlig ikke er den rette for deg, så er det kanskje greit å ikke kaste bort tiden hans noe mer enn nødvendig?

 

Forstår at når man er 32, så føler man at man har kort tid på å finne seg en å slå seg til ro med, men spør du meg er det viktigere å finne den rette.

 

og velkommen til forumet

[snillekim]

Det var mye å lese igjennom det der. Ganske tungt stoff

 

For det første, ingen er like. Og i mange forhold så må man tilpasse hverandre og dems behov.

 

Spørsmålet er kanskje: Hadde dere det best sammen som venner eller som et par?

Følelsene man fikk ved sin første kjærlighet, vil ofte ikke bli de samme med andre forhold i dag. Men siden dere kun sier "glad i deg", er det da nok for å holde på et forhold?

Venner sier glad i deg. Jeg vet ikke om du bare er glad i ham, eller om du elsker ham. Det kan også være vanskelig å si så tidlig i et forhold.

Har dere snakket om noen fremtidsplaner eller ønsker i hele tatt?

Har dere problemer, så er det viktig å snakke om det ihvertfall.

 

Mitt råd er at du følger det ditt hjerte forteller deg. Andre kan heller ikke ta valget for deg, siden det er ditt liv.

Men det virker som du føler at forholdet har gått for fort frem, siden du er så usikker alt.

 

Beklager dårlige råd, men jeg er litt trøtt her og nå.

 

Lykke til uansett hva du gjør

[Blåbær]

Virker mer som om du ikke prater med partnerne dine, savner du mer spenning i hverdagen og vil finne på noe gøy litt oftere, si det til han. Liker du ikke uvanene, si det til han. Og romantikk er noe man må jobbe med hele tiden for at den ikke skal slukne, ja det er vanskelig med dagens stressende hverdag med jobb, venner, trening og annet mas men noen ganger må man ta tid til hverandre og gjenoppleve litt kos sammen.

[vannernamm]

Du kaller han gutten din... jeg skjønner jo med engang da hvem som er det virkelig problemet...

[Redgirl]

Ja,skal jeg kalle han mannen min? hørtes det bedre ut? :!:

[Redgirl]

Joda,vi prater sammen, men jeg lurer jo også litt i mitt stille sinn. Og det er jo greit å lodde stemningen her først,slik at jeg ikke er helt på viddene. Er mitt forhold ganske vanlig følelsesmessig så er det jo ikke noe å tenke på.

 

Med spenning så mente jeg spenning i kroppen,hjertebank osv.Følelsene var da mere intense,og overveldende da jeg var yngre.

Jeg føler jeg har liksom har blitt snytt fra en ordentlig forelskelse, altså slik den var før i tennnårene, avstandsforelskelse vel og merke.Når blodet bruser,bare han er i nærheten..Så lurer i om slike forelskelser bare hører med til tennårene,og ikke voksenlivet..og kjærligheten.Og om jeg overhode er/har vert forelsket i han jeg er sammen med nå.

 

Når det gjellder uvanene hans så vet han godt jeg ikke liker dem,men ikke at de er så plagsomme at jeg vurderer om jeg kan leve med han pga det.Og romantikken bude man vel ikke jobbe med etter å ha bare vert sammen i tre måneder vel?Men det er vel først nå jeg merker at vi må jobbe for å ikke falle ned rutiner som gjør forholdet lite spennende.Altså ala ikke sofa film hver fredag.

Og vi hadde det best som par enn venner,til deg som spurte om det.

Om jeg elsker han er litt tidelig å si enda,siden jeg såvidt har begynt å se hans dårlige sider.Elske er for meg ett veldig sterkt ord.Og jeg vet ikke helt riktig hva det betyr tror jeg.

Og ja noen fremtidsplaner har vi,men har ikke turt å tenke så langt enda.Ivertfall ikke jeg.Men vi vet hva vi ønsker å få ut av livene og hvordan vi ønsker at fremtiden skal bringe.

Og nei forholdet har ikke gått for fort fram, jeg har bare litt lite erfaring følelsesmessig hvordan det utarter seg i forhold nr 2.Så dermed litt usikker bare.

Men det er vel kanskje litt vanskelig å si hva en kan forvente å slite med,savne,hvordan ting bør være etter å ha vert sammen 3-4 måneder..Jeg ønsker bare ikke å ville for mye,når følelsene kanksje ikke henger med.Eller redd for at jeg skal tro at følelsene ikke er der, men så er det bare jeg som ikke ser det..Jeg er redd for å bruke for lang tid på å finne ut av ett horhold er bra eller dårlig.For tiden begynne å bli litt knapp, om jeg vil ha en familie osv. For jeg vil jo finne den rette mannen, og ikke en som bare er grei nok,for jeg vil jo at det skal være ekte kjærlighet og at det skal vare..lenge:)