Hva passer for meg? [Utdanning]

[Rottweilersnus]

Hei

 

Jeg går for tiden siste året på videregående, og trenger litt hjelp til å finne ut hva som kan passe for meg til neste år.

 

Om ting går som jeg forventet, ender jeg på et snitt rundt 4,6. Med realfagspoeng for Kjemi 1 og Biologi 2, går jeg opp til 4,7.

 

Sammenlignet med de rundt meg, opplever jeg jo dette som et ganske så greit snitt, spesielt siden jeg ikke har åpnet en bok for å gjøre lekser siden begynnelsen av ungdomsskolen. Likevel virker det som om veldig mye av det som ligger på samordna opptak, og som i tillegg kan være litt attraktivt mtp lønn, er ganske så vanskelig å komme inn på.

 

Det eneste jeg har umiddelbart lyst til å bli som jeg også vet er overkommelig, er lærer i den videregående skolen. Problemet er at selv om jeg finner dette interessant, virker det ikke som et yrke som gjør deg til... vennegjengens kuleste. I tillegg er lønna bare middels god, og det skal visstnok også være vanskelig å få seg jobb (dersom noen kan bekrefte/avkrefte dette, er det fint.)

 

Min far insisterer på at økonomi er noe for meg (til tross for at jeg har 3 i P-matte), og han påstår også at matte-kunnskaper ikke er nødvendige for å jobbe i bank o.l. Skal jeg ta opp T- og S-matte kan jeg sikkert få 4-ere der, men hvor enkelt er det få seg jobb innen økonomi, og hvor mye matte kreves egentlig? Og er studiene overkommelige?

 

Noe annet jeg har vurdert er å studere psykologi i Tromsø, hvor snittet for å komme inn i fjor kun var 4,71. Men utifra det jeg leser på nettet består disse studiene av såkalte "innstramninger" etter ett år, hvor kun 1/6 av studentene får fortsette videre. Dette finner jeg, naturligvis, ingen info om på nettsidene deres, så om noen kan bekfrefte/avkrefte dette hadde det også vært fint. Jeg syntes det virket merkelig at et studium med så lave inntakskrav skulle ha såpass vanskelig innhold.

 

Kunnskap og interesse innen realfag er lik null, og alle studier innenfor dette er uaktuelt.

 

Jeg snakker spansk flytende etter en utveksling der nede. Er det noen jobber som krever spansk som er greie å studere seg til, samt gir en grei lønn?

 

Jeg ser gjerne for meg at jeg har en 9-til-4 jobb hvor jeg sitter på et kontorlandskap, spiser lunsj og har et knippe medarbeidere jeg kan snakke til uten å tjene alt for dårlig. Moe ala Dilbert. Men på samordna opptak ser jeg ikke helt hvilke studier som kan lede til dette. Noen tips?

 

Mange spørsmål på en gang, og sikkert en del som oppfattes som dumme, men om noen kan svare på i hvert fall noen av dem hadde det vært fint. For å oppsummere hva jeg er ute etter:

 

- Studium med inntakskrav på 4,7 eller mindre. Ordinæropptak på 5 kan vel også gå.

- Studium som ikke krever realfagskunnskaper

- Burde helst være gode muligheter til å få jobb

- Grei lønn (400 000+)

- Kan gjerne være en møkk kjedelig jobb

 

På forhånd takk.

Endret 7. februar 2012 av Rottweilersnus

[Frigata]

For å oppsummere hva jeg er ute etter:

 

- Studium med inntakskrav på 4,7 eller mindre. Ordinæropptak på 5 kan vel også gå.

- Studium som ikke krever realfagskunnskaper

- Burde helst være gode muligheter til å få jobb

- Grei lønn (400 000+)

- Kan gjerne være en møkk kjedelig jobb

 

På forhånd takk.

 

Kanskje journalist er noko for deg? Men ikkje forvent 400 000+ i løn..

[Elgstuing]

Slik årsstudiumet i psykologi på UiT fungerer (slik jeg har forstått det) er at det er rimelig lett å komme seg inn på selve årsstudiumet, så får de som gjør det best fortsette på profesjonsstudiet. Det er så vidt jeg vet slik de andre universitetene også pleide å gjøre det for profesjonsstudiene sine. De fleste tar nå opp studenter direkte til profesjonsstudiene, men her skiller UiT seg ut. Det studiet med 4.71 poenggrense i fjor er forresten ikke profesjonsstudiet. Det er et bachelorstudie, som du begynner på og fullfører på tre år. Hvis du vil bli praktiserende psykolog, må du gå på profesjonsstudiet.

 

For øvrig vil jeg kommentere "jeg syntes det virket merkelig at et studium med så lave inntakskrav skulle ha såpass vanskelig innhold"-utsagnet ditt. Det er ikke egentlig noen sammenheng som helst mellom vanskelighetsgraden av et studium og poenggrensa for å komme inn. Poenggrensa er bare den laveste karakteren til en søker som fikk studieplass.

Endret 7. februar 2012 av Elgstuing

[Rottweilersnus]

Slik årsstudiumet i psykologi på UiT fungerer (slik jeg har forstått det) er at det er rimelig lett å komme seg inn på selve årsstudiumet, så får de som gjør det best fortsette på profesjonsstudiet. Det er så vidt jeg vet slik de andre universitetene også pleide å gjøre det for profesjonsstudiene sine. De fleste tar nå opp studenter direkte til profesjonsstudiene, men her skiller UiT seg ut. Det studiet med 4.71 poenggrense i fjor er forresten ikke profesjonsstudiet. Det er et bachelorstudie, som du begynner på og fullfører på tre år. Hvis du vil bli praktiserende psykolog, må du gå på profesjonsstudiet.

 

For øvrig vil jeg kommentere "jeg syntes det virket merkelig at et studium med så lave inntakskrav skulle ha såpass vanskelig innhold"-utsagnet ditt. Det er ikke egentlig noen sammenheng som helst mellom vanskelighetsgraden av et studium og poenggrensa for å komme inn. Poenggrensa er bare den laveste karakteren til en søker som fikk studieplass.

 

Ok, da tror jeg ikke psykologi er noe for meg. Takk for svar.

[Rottweilersnus]

For å oppsummere hva jeg er ute etter:

 

- Studium med inntakskrav på 4,7 eller mindre. Ordinæropptak på 5 kan vel også gå.

- Studium som ikke krever realfagskunnskaper

- Burde helst være gode muligheter til å få jobb

- Grei lønn (400 000+)

- Kan gjerne være en møkk kjedelig jobb

 

På forhånd takk.

 

Kanskje journalist er noko for deg? Men ikkje forvent 400 000+ i løn..

 

Journalist har jeg tenkt mye på, burde ha tatt det med i førstepost.

 

Får som regel 5/6 i norsk, og synes selv at jeg skriver på et høyere nivå enn de fleste i dagbladet og VG (det sier kanskje ikke så alt for mye). Ankepunktet mitt så langt har vært at foreldrene mine mener det kan være svært vanskelig å komme seg inn, både på studium og det å få seg jobb. Snittene på Volda og i Oslo, ligger vel på litt over 5 begge to. Det kan være mulig dersom jeg venter på alderspoeng, og tar et år på folkehøgskole eller i militæret.

 

Sett at jeg fullfører journalistutdanning; hvor vanskelig vil du/dere tro at veien videre blir?

 

Takk for svar.

[J. Verlander]

 

- Kan gjerne være en møkk kjedelig jobb

 

Tror du bør tenke deg om 2 ganger her. Du vil ikke ha en jobb du kommer til å kjede deg i. Da ender du opp med å grue deg til å gå på jobb, og husk at du kommer til å jobbe i ca 40 år, kanskje ikke i samme jobben, men det er et kriterie som jeg tror du burde tenke over en gang til.

[Rottweilersnus]

 

- Kan gjerne være en møkk kjedelig jobb

 

Tror du bør tenke deg om 2 ganger her. Du vil ikke ha en jobb du kommer til å kjede deg i. Da ender du opp med å grue deg til å gå på jobb, og husk at du kommer til å jobbe i ca 40 år, kanskje ikke i samme jobben, men det er et kriterie som jeg tror du burde tenke over en gang til.

 

Tas til vurdering. Har fått rådet om å fokusere mest på lønn fremfor interesse fra min mor, som vraket juss for å bli sosionom, fordi hun syntes det virket mer interessant. Hun angrer visst som bare det.

[Rottweilersnus]

*DOBBELPOST*

Endret 7. februar 2012 av Rottweilersnus

[Bolson]

Sett at jeg fullfører journalistutdanning; hvor vanskelig vil du/dere tro at veien videre blir?

 

Takk for svar.

 

Journalistutdanning kan gi langt flere muligheter enn man tenker på i første omgang, f.eks i informasjonsavdelinger i bedrifter/organisasjoner, som AD i reklamebyrå etc. BI har også en interessant "journalistutdanning" hvor det er større fokus på økonomi, innovasjon og entrepenørskap. Jeg vil også tro at informasjonsarbeid, noe journalister er godt egnet til, vil bli viktigere og viktigere framover. Nytilsatte journalister har ellers en snittlønn på ca 360 000 kr, men variasjonen kan være fra under 300 000 til over 400 000 kr.

 

Men har du muligheten ville jeg faktisk anbefale et år på folkehøyskole eller militæret før du går videre. Det ene er alderspoengene, men det som nesten er viktigere er at man gjennom et år ekstra modnes og kanskje blir sikrere på hva man vil. Personlig jobbet jeg i to år samt avtjente verneplikten før jeg startet på høyere utdanning. Selv om dette er en god del år siden, er det 3 år jeg ikke angrer på. Det selv om jeg i hovedsak drev kroppsarbeid de to årene jeg jobbet.

 

Men det er særlig et år på folkehøyskole jeg vil anbefale.

 

Ellers må du ikke forvente 400 000+ i begynnerlønn. Men i de fleste yrker kan man dersom man er villig til å stå på, samt skifte jobb når det er rett tid fort gi brukbar lønn. Hvorfor man ikke kan forvente 400 000+ fra starten ser man fort når f.eks stillinger i stat og kommune som krever høyere utdanning ligger fra 320 000 og oppover. Faktisk er utdanning som lektor (lærer videregående) en av de få utdanningen som gir deg garantert 400 000 fra første år. Ulempen er at lønna ikke stiger like mye som i en del andre yrker.

 

Avhengig av fagkrets vil det neppe bli problematisk å få jobb i skoleverket. Gjennomsnittsalderen på lærere i videregående er relativt høy, så det blir behov for en god del nye lærere framover. Husk at man kan bli lektor (lærer) også med journalistutdanning (eventuelt kombinasjon med andre fag).

 

Personlig ville jeg satset på noe som man tror man vil trives med, og som gir en viss fleksibilitet i framtidige yrker.

 

PS! Ikke fokuser bare på lønn om det ikke er en utdanning (jobb) som du kunne tenke deg. De fleste jobber med høy lønn er også svært krevende (tid/ansvar). F.eks er det klart at mange advokater tjener bra med penger, men man må også jobbe for de pengene. Regn fort med en del år med 50 - 70 timers uke for å komme i posisjon til virkelig god lønn. Jeg har jobbet sammen med en del advokater opp gjennom årene, og jaggu har vi arbeidet de underligste timer i døgnet. Prøv å finn fram til det du er har mest lyst til og så vurderer du alternativer der som kan gi en akseptabel lønn. Men som sagt, i de fleste yrker er det du som bestemmer hva du vil tjene på sikt.

Endret 7. februar 2012 av Bolson

[Payung]

Tas til vurdering. Har fått rådet om å fokusere mest på lønn fremfor interesse fra min mor, som vraket juss for å bli sosionom, fordi hun syntes det virket mer interessant. Hun angrer visst som bare det.

Det der er et særdeles dårlig råd. I utgangspunktet jobber du innen samme felt som du har studert resten av ditt liv. Liker du ikke feltet du studerer skal jeg love deg at du kommer få mange kjedelige år. Nå har det selvsagt an å omskolere seg, men det er kjedelig å bruke enda lenger tid på skole når du i utgangspunktet valgte feil ene og alene pga lønn.

 

Du snakker om å bli lærer. Ikke noe dumt valg det. Snakk med lærerne dine på skolen og hør hva de har å si om sin jobb.

[Gjest Slettet+61342]

Syns du høres ut som en logistikk-type! Sjekk det ut, grei lønn med mulighet til å jobbe overalt. Alle store/middels store firma har en form for logistikkavdeling. Vil annbefale at du ser på det