Er ikke elektroingeniør noe populært studie?

[vannernamm]

Hei.

De fleste studier ser jeg at alle kom inn på de fleste skolene for elektroingeniør-studier. Er det ikke noe populært?

[Glavalavala]

Elektroingeniør er råtøft.

Sikkert varierende fra år til år hvor mange som søker.

Før var nok dette en mye mer attraktiv utdannelse for fler, men kansje p.g.a at 99% av de yngre vil bli spillutviklere og videosnuttprodusenter så er vel presset lagt på multimediastudier kansje?

Før var det nok langd mer populært blandt unge som intereserte seg for data og elektronikk , men tidene forandrer seg.

 

Men vil du ha en spennende jobb der du faktisk lager noe og utvikler noe så er det en fin utdannelse som vil gi deg masse jobbmuligheter.

 

Jeg syntes det er kjempeflott at det utdannes få elektroingeniører.

He he. Nok å gjøre + grei timelønn (tegne for 600,- i timen er ok)

[toy_man]

Noen grunner jeg kan tenke meg:

 

- Ingeniør (også da elektroingeniør) har matte R1+R2 og fysikk 1 som krav.

- Det er mye matte og realfag. Noe som et fåtall er så veldig glad i. Det går også for å være et hardt studie.

- Ikke har lyst til å jobbe innenfor elektrofaget.

 

Det er de grunnen som jeg kommer på, om hvorfor det er få søkere til ingeniør fag :/ Har selv planer om å gå det, hvis jeg ikke velger befalskole. Men muligens en annen linje enn elektroingeniør.

[vannernamm]

Utenom ntnu og uio, hvilken skole er best i landet etter dem?

[jojo123]

Mitt inntrykk er at på ingeniørstudier i Norge er NTNU i en klasse for seg, og etter det er det relativt likegyldig hvor du studerer.

[Elgstuing]

Utenom ntnu og uio, hvilken skole er best i landet etter dem?

 

 

UiO tilbyr ikke ingeniørutdanning.

Endret 7. februar 2012 av Elgstuing

[vannernamm]

Utenom ntnu og uio, hvilken skole er best i landet etter dem?

 

 

UiO tilbyr ikke ingeniørutdanning.

 

Hehe, ja jeg har aldri skjønt det der. De har jo tonn elektrofag, hvorfor blir dem ikke ingeniører? Hva blir dem da?

[Elgstuing]

Realister eller naturvitere. Ofte med ambisjoner om å bli forskere. Aner egentlig ikke hvor stor forskjell det er på en ingeniørutdanning i elektronikk og realfagstudiet til UiO, men den er muligens mer teoretisk på UiO? Skal ikke uttale meg for bastant om sånt, siden jeg selv befinner meg innenfor bioteknologiland, og ikke kan noe videre om elektronikk.

[vannernamm]

Forskjellen på å studere elektro kontra nano da?

[ahpadt]

Det er kjempemange retninger man kan gå etter elektro- eller elektronikkstudier. Det er i min mening et meget godt alternativ til studier ala datateknikk.

[V_B]

Jeg kan tenke meg at det er fordi det er et rimelig hardt studie med fryktelig mye matematikk og fysikk - samt at man ikke har så mye kjennskap til det som det faktisk undervises innen.

[vannernamm]

Hva er det som gjør at folk fra høyskoler er søppel kontra ntnu?

[MisterIT]

Hva er det som gjør at folk fra høyskoler er søppel kontra ntnu?

 

tja søppel og søppel. Høgskole har som oftest ingen karakterkrav for å komme inn og har derfor stor variasjon av personer med ulike ferdigheter og dermed også ulike sluttresultat. Høgskole kjører ofte bachelor (3 år) og vedkommende kan selv velge om dem ønsker å ta 2 år til blant annet hos NTNU, mens NTNU kjører 5 år direkte.

 

Så de "gode" ingeniør elevene fullfører ofte utdanningen sin på en universitet. (ser bort fra de som ønsker å gå direkte ut til arbeidslivet med en bachelor grad)

[toy_man]

Hva er det som gjør at folk fra høyskoler er søppel kontra ntnu?

 

Hvor er dine fakta på akkurat det?

 

En som går på høyskole kan være like flink som en som går på universitet. Det hele kommer ann på forståelse av faget og hvor mye hver enkelt vil pugge.

 

Selvfølgelig er undervisningen forskjellig. Men en med 3-åring bachelor kan gjøre det like bra som en som har gjennomført 3 år på universitet.

 

Er vel at universitet har ofte veldig høyt snitt for å komme inn, noe som kanskje fører til at de som ofte går der er over gjennomsnittlig motivert for å gå der. Mens høgskoler har noe lavere snitt, dermed kan flere komme inn (som kanskje ikke har motivasjonen der). Men jeg sier ikke at det ikke finnes umotiverte folk på universitet eller at det ikke finnes motiverte folk på høgskoler.

[V_B]

Det er slettes ikke noe som tilsier at en høgskole student er dårligere enn en fra universitetet. Forskjellen på et universitet og høgskole er vel antall mastergrader som utdanningsinstutisjonen tilbyr, og gjenspeiler ikke nødvendigvis standarden på de forskjellige fagene.

 

Hvor vidt NTNU er i en klasse for seg selv, skal jeg ikke bedømme - men jeg vil tro det er

vanskelig å sammenligne mange av universitetene, da utdanningsplanene som regel aldri er identiske:)

[Twinflower]

Elektrolinjen er jo typisk "linjen det er lettest å komme inn på og vanskligst å komme ut av".

40 av 140 nye studenter ved HiST sluttet før jul i år.

 

Et annet aspekt er jo at samtlige elektrofag er matematikk.

[lolole]

Du kan jo spørre en del bedrifter om det er høyskole-ingeniøren eller NTNU-ingeniøren som har det beste grunnlaget for å utføre faktiske arbeidsoppgaver. Det jeg har hørt og erfart er at høyskole-ingeniøren ofte har fått opplæring i relevante dataprogrammer, litt mer praktisk vinkling på studiet og kanskje noen forelesere som veit hva som møter studentene når de begynner å jobbe. De som mener at det bare er univeritet og gjerne NTNU som duger bør kanskje se på hva man lærer på skolen og hva man får bruk for i arbeidslivet.

 

Men jeg er helt enig i at det er sannsynligvis på NTNU man finner de flinkeste studentene hvis man ser på inntakskrav og arbeidsmengde for å fullføre studiet. De som har fullført en 5-årig sivilingeniørutdanning viser til arbeidsgiver at de er "smarte" og flinke til å ta til seg læring. Mange bedrifter vil nok uansett ha mye intern kursing og opplæring av nyansatte og da spiller det kanskje ikke så stor rolle hva man kan som er av relevant betydning.

 

*EDIT: Trykkleif

Endret 13. februar 2012 av lolole

[Twinflower]

Du kan jo spørre en del bedrifter om det er høyskole-ingeniøren eller NTNU-ingeniøren som har det beste grunnlaget for å utføre faktiske arbeidsoppgaver. Det jeg har hørt og erfart er at høyskole-ingeniøren ofte har fått opplæring i relevante dataprogrammer, litt mer praktisk vinkling på studiet og kanskje noen forelesere som veit hva som møter studentene når de begynner å jobbe. De som mener at det bare er univeritet og gjerne NTNU som duger bør kanskje se på hva man lærer på skolen og hva man får bruk for i arbeidslivet.

 

Men jeg er helt enig i at det er sannsynligvis på NTNU man finner de flinkeste studentene hvis man ser på inntakskrav og arbeidsmengde for å fullføre studiet. De som har fullført en 5-årig sivilingeniørutdanning viser til arbeidsgiver at de er "smarte" og flinke til å ta til seg læring. Mange bedrifter vil nok uansett ha mye intern kursing og opplæring av nyansatte og da spiller det kanskje ikke så stor rolle hva man kan av relevant som er av relevant betydning.

 

Dette er et svært relevant poeng.

Undervisningen på masternivå, iallefall på NTNU, er veldig teoretisk og blander ikke inn praktisk bruk i nærheten av samme grad som høyskoler gjør. Mattelæreren min gikk NTH, og selv om han fikk toppkarakterer så ante han ikke hva tallene han hadde beregnet betød i praksis. Det samme gjelder den dag i dag.

 

Hvilket syn arbeidsgivere har på dette vet jeg ikke, men noen vil jo "ha det beste" uten å vite hva som faktisk er best for stillingen.

[ahpadt]

Elektrolinjen er jo typisk "linjen det er lettest å komme inn på og vanskligst å komme ut av".

40 av 140 nye studenter ved HiST sluttet før jul i år.

 

Et annet aspekt er jo at samtlige elektrofag er matematikk.

 

Høres ut som en halvveis grei beskrivelse. Jeg trengte 45 karakterpoeng for å komme inn her, men studiet er et kjør hele tiden.

 

Jeg har hørt at elektrostudier er veldig tungt basert på teori i Norge -- her borte har vi labøvelser flere ganger i uka.

Endret 13. februar 2012 av ahpadt

[Twinflower]

Elektrolinjen er jo typisk "linjen det er lettest å komme inn på og vanskligst å komme ut av".

40 av 140 nye studenter ved HiST sluttet før jul i år.

 

Et annet aspekt er jo at samtlige elektrofag er matematikk.

 

Høres ut som en halvveis grei beskrivelse. Jeg trengte 45 karakterpoeng for å komme inn her, men studiet er et kjør hele tiden.

 

Jeg har hørt at elektrostudier er veldig tungt basert på teori i Norge -- her borte har vi labøvelser flere ganger i uka.

 

Jeg kan ikke snakke for andre skoler enn HiST, men vi har lab *stadig vekk*. Faktisk må jeg innrømme at jeg liker veldig godt opplegget de har her.

• Labbene ligger rett oppi det pensumet vi regner på i andre fag. Det er en deilig å se at teorien du har tegnet grafer på i ukesvis ser likedan ut på skopet.
• I matematikken er alle emnene dreid mot elektro: Matriser = maskestrømsberegninger, differensiallikninger = regulatordimmensjonering, laplace = filterdimmensjonering m.m osv os
• Matematikken er lik i alle fag. Tung, men relativt lik. Dessuten undervises det litt i matte i elektrofagene, så hvis du har noen huller fra mattefaget så kan de krysstettes på tvers av fagene.