Genuinitet - hva er det?

[Brishnev]

Hva vil det egentlig si å være genuin? ville en kunne si at man kan produsere sitt genuine seg på kommando?

[Gautehuus]

At noko er genuint (adj. genuinitet) (frå latin genuinus) vil seie at noko er ekte, og at det stammar frå noko primært heller enn sekundært. Det er altså ikkje falskt eller modifisert på nokon måte.

 

Til dømes, ein genuin tekst.

 

Edit: Det kjem verkeleg frå rota.

Endret 8. februar 2012 av Gautehuus

[Brishnev]

Ikke ute etter definisjonen, var heller rettet mot en litt mer dypere diskusjon... f.eks i sosial interaksjon, er vi en slave for forventninger av andre, eller går ting spontant, burde det være spontant?

[djgudleif]

Ville heller brukt ordet "autentisk".

 

De fleste mennesker er slaver for andres forventninger og reaksjoner.

Det er fordi de har blitt kondisjonert til dette gjennom hele livet, helt siden de var barn.

 

Mange lever nok sine mest autentiske år fra 2- til 4-års alderen.

Små barn handler etter egne intensjoner, de utforsker av egen vilje, og de har ingen som helst formening om hva andre tenker om dem.

Desverre tar det ikke lang tid før barn får bombadert inn i hodene sine at de må leve opp til andres forventinger.

Du har sikkert sett små barn som er sjenerte. Det tyder på at prosessen allerede har begynt.

 

Å kommunisere autentisk vil si at man sier det som resonnerer med sitt sanne jeg, uten å tenke på andres forventinger eller reaksjoner.

 

 

ville en kunne si at man kan produsere sitt genuine seg på kommando?

Nei, jeg vil ikke tro det er mulig.

Det er "lag på lag" med sosial kondisjonering som må vekk først.

Det er en prosess som tar lang tid, kanskje flere år.

 

Den sanne "jeg" er ikke bare en person som tør å si noe uten å bry seg om andres reaksjoner.

Det er en person som ikke har behov for å bevise noe som helst, hverken for seg selv eller andre.

Endret 9. februar 2012 av ikkespisgress

[Budeia]

Mange lever nok sine mest autentiske år fra 2- til 4-års alderen.

En spennende tanke. Men det spesielle med små barn er også at de ikke har noe ansvar. Hvordan skulle man kunne opprettholde et samfunn der alle oppførte seg som små barn, og ikke brydde seg om andres forventninger?

I litteraturen har jo flere vært inne på dette, at mange ønsker å flytte til et Neverland der de aldri blir voksne. Men der er det ingen som må tjene penger, vaske klær, lage mat eller andre ansvarlige saker. Mulig jeg ikke helt skjønner hva du mener.

 

I forhold til genuinitet, har jeg lyst til å ta fram begrepet integritet. Dere kan lese om det i denne boka her, http://www.adlibris.com/se/product.aspx?isbn=8252032990

Josef; en mann preget av integritet og tilgivelse.

Charles Swindolls bøker er veldig innsiktsfulle.

Jeg lurer på om navnet Swindoll egentlig kommer fra det norske "Svindal", men vet ikke om det stemmer.

[djgudleif]

Mange lever nok sine mest autentiske år fra 2- til 4-års alderen.

En spennende tanke. Men det spesielle med små barn er også at de ikke har noe ansvar. Hvordan skulle man kunne opprettholde et samfunn der alle oppførte seg som små barn, og ikke brydde seg om andres forventninger?

 

Jeg tenkte kun på handlinger de gjør, og måten de kommuniserer med andre mennesker.

Barn er selvfølgelig underutviklede, og et samfunn bestående av dem ville ikke fungere.

 

Jeg vil ikke si at å leve opp til andres forventinger er avgjørende for at et samfunn skal fungere.

De største industrialistene, og folk som Bill Gates tenker nok mer eller mindre på egenhånd og er smekkfull av integritet.

Endret 10. februar 2012 av ikkespisgress

[Budeia]

De største industrialistene, og folk som Bill Gates tenker nok mer eller mindre på egenhånd og er smekkfull av integritet.

Men hva med deres ansatte?

Gjør det å jobbe under en leder at man mister sin naturlige oppførsel?

 

Hvis man skal bli voksen kommer det vel en del selvbeherskelse inn i bildet?

 

Jesus sier faktisk at vi skal "bli som barn igjen". Med dette mener han nok at vi skal avspeile (et sunt) forhold mellom far og barn. Et like tillitsfullt forhold skal vi ha overfor Gud.

[djgudleif]

De største industrialistene, og folk som Bill Gates tenker nok mer eller mindre på egenhånd og er smekkfull av integritet.

Men hva med deres ansatte?

Gjør det å jobbe under en leder at man mister sin naturlige oppførsel?

Ja, det gjør det i mange tilfeller.

Det stammer vel muligens fra gamle urinstinkter, slik som flokkmentalitet og stammesamfunn.

Man er rett og slett lavere på rangstigen.

 

Det er selvfølgelig greit å være litt fleksibel og respektere sjefen sin, men man burde ikke la seg kue av autoritet.

Endret 10. februar 2012 av ikkespisgress

[RWS]

Det er selvfølgelig greit å være litt fleksibel og respektere sjefen sin, men man burde ikke la seg kue av autoritet.

Jeg har alltid hatt problemer med autoritære sjefer da jeg er for ærlig til å drive å gjemme meg bak noe jeg ikke er og har derfor aldri vært noen ryggpisser og kommer derfor litt for ofte på kant med de sjefene som skal være sjefer ved å forsøke å tvinge mellom bullshit og meningsløsheter bare fordi de er sjef... for så ofte å sette skylden på de som måtte utføre tullet de satte i gang... Joda, har hatt noen slike også...

 

Ellers har jeg ingen problemer med at sjefen er over meg i "rang", på ingen måte, og er den sjefen inkluderende, ærlig og redelig og villig til å lytte til andres meninger har han verdens mest lojale og arbeidsomme medarbeider i meg, samme hva det måtte være... Men ikke kom til meg og forsøk å være sjef ved å gi meg bullshit og meningsløse oppdrag, da steiler jeg og sier ganske enkelt i fra. Det er faktisk min jobb også...

[Red_John]

Ville heller brukt ordet "autentisk".

Hvorfor det? Forstod du ikke hva han ønsket å kommunisere? Hvordan kan du så foreslå et substitutt? Forstod du hva han ønsket å kommunisere? Så hvorfor foreslå et substitutt?

 

De fleste mennesker er slaver for andres forventninger og reaksjoner. Det er fordi de har blitt kondisjonert til dette gjennom hele livet, helt siden de var barn.

Jeg ville postulert at vi er slaver av et deterministisk system, hvorav "andres forventninger og reaksjoner" er like slavet som tilpasningen til dem. Har du forresten noe belegg for å si at dette er en miljøting og ikke en biologisk?

 

Mange lever nok sine mest autentiske år fra 2- til 4-års alderen.

Hva vil det si? Om du tenker på "mest ekte" eller "autentisk", så må du oppklare hva det skal bety. Er man mer "autentisk" jo mindre tilsynelatende avhengig av andre man er? Eller jo mindre man formes av andre mennesker? Dette stinker av pseudointellektuell "jeg liker å tenke"-mentalitet (typisk funnet hos kids som "heller liker å se film enn lese", som gjerne tar praten om "sauementalitet" og hvordan alle har den)

 

Små barn handler etter egne intensjoner, de utforsker av egen vilje, og de har ingen som helst formening om hva andre tenker om dem.

Dude? teh hell... Hva vil det si å ikke handle etter egne intensjoner? Hvordan utforsker man ikke av egen vilje? Og hva vet du om barns formeninger?

 

Desverre tar det ikke lang tid før barn får bombadert inn i hodene sine at de må leve opp til andres forventinger.

Og her kommer det! Nydelig. Hva synes du forresten om at alle bare følger strømmen? Bra/dårlig?

 

Å kommunisere autentisk vil si at man sier det som resonnerer med sitt sanne jeg, uten å tenke på andres forventinger eller reaksjoner.

Dette er møkk! Før du setter på green day her: hva i pokker er 'det sanne jeg'? Hvilket menneske er det som ikke tenker på andres forventninger/reaksjoner, gitt at det er kriteriet? Psykopater?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Philosophy_of_self#Bundle_theory_of_self

 

Den sanne "jeg" er ikke bare en person som tør å si noe uten å bry seg om andres reaksjoner.

Det er en person som ikke har behov for å bevise noe som helst, hverken for seg selv eller andre.

Du ble ikke mobbet på skolen, ble du? Alltid litt annerledes, kanskje?

[djgudleif]

Ville heller brukt ordet "autentisk".

Hvorfor det? Forstod du ikke hva han ønsket å kommunisere? Hvordan kan du så foreslå et substitutt? Forstod du hva han ønsket å kommunisere? Så hvorfor foreslå et substitutt?

Fordi det er et bedre og mer dekkende ord.

 

Jeg ville postulert at vi er slaver av et deterministisk system, hvorav "andres forventninger og reaksjoner" er like slavet som tilpasningen til dem. Har du forresten noe belegg for å si at dette er en miljøting og ikke en biologisk?

Nei, det er kun spekulasjoner.

 

Hva vil det si? Om du tenker på "mest ekte" eller "autentisk", så må du oppklare hva det skal bety. Er man mer "autentisk" jo mindre tilsynelatende avhengig av andre man er? Eller jo mindre man formes av andre mennesker?

Det var det jeg mente ja, små barn er ikke sosialt kondisjonerte.

 

 

Dude? teh hell... Hva vil det si å ikke handle etter egne intensjoner? Hvordan utforsker man ikke av egen vilje? Og hva vet du om barns formeninger?

Å handle etter egne intensjoner vil si å handle uavhengig av andre menneskers formeninger og dømmekraft.

Hvis man hindrer seg selv i å gjøre noe på grunn av hva andre ville tenkt om en, har man ikke handlet etter egne intensjoner.

Hva jeg vet om barns formening? Tja, jeg har vært barn.

 

Og her kommer det! Nydelig. Hva synes du forresten om at alle bare følger strømmen? Bra/dårlig?

Det får være opp til hver enkelt. Det er ikke noe jeg dømmer noen for eller har noe imot.

 

Dette er møkk! Før du setter på green day her: hva i pokker er 'det sanne jeg'? Hvilket menneske er det som ikke tenker på andres forventninger/reaksjoner, gitt at det er kriteriet? Psykopater?

"Det sanne jeg" er det jeget som ikke er sosialt kondisjonert, og ikke forsøker å leve opp til andres forventninger.

Individuelle mennesker som ikke lever av eller for andre på noen måte, og ikke ber noen leve av eller for dem.

Det samme kan ikke sies om psykopater. De har ikke samvittighet, de lever av andre mennesker, og får andre til å leve for dem.

 

Du ble ikke mobbet på skolen, ble du? Alltid litt annerledes, kanskje?

Ble mobbet fordi jeg ikke var selvsikker nok.

Jeg vet ikke om jeg er annerledes fordi jeg vet ikke hvordan andre mennesker tenker.

Endret 16. februar 2012 av ikkespisgress

[Red_John]

Fordi det er et bedre og mer dekkende ord.

På hvilken bakgrunn sier du dette? Har du det klarere for deg hva TS de facto ønsker å kommunisere? De to begrepene har slående like definisjoner, og slik jeg ser det favoriserer ikke redegjørelsen TS kom med (vis a vis begrepet) den ene over den andre. Så del litt innsikt her.

 

Nei, det er kun spekulasjoner.

Likevel passer du det videre som fakta. Sprekt.

 

Det var det jeg mente ja, små barn er ikke sosialt kondisjonerte.

Og rent begrepslig: har du noen grunn til å tro eller kalle "fravær av sosial kondisjonering" for mer "ekte" (genuint, autentisk...)?

 

Hvis man hindrer seg selv i å gjøre noe på grunn av hva andre ville tenkt om en, har man ikke handlet etter egne intensjoner.

Det er altså ikke jfr. mine egne intensjoner å handle/ikke handle under påvirkning av andres sosiale forventninger o.l.? Okei. Har du noen pragmatisk grunn til å introdusere kriteriet om "sosial uavhengighet" til "jeget"? Som jeg bla. lenket til tidligere, er det flere filosofer som har påpekt absurditeten i å snakke om et gjennomsyrende "jeg". Og om tankegangen din skal gi stort mening, må man nesten anta at dette er en av få lenker på menneskers frihet (det således ikke mening i et deterministisk system). Hvorfor mener du at det "ekte jeget" må skilles fra det "sosialt kondisjonerte" individet? Er det slik at de opprinnelige "frie" intensjonene oppstår ut av ingenting? Kriteriet virker arbitrært: om jeg lærer tidlig i livet at det å spise stein er noe jeg skal unngå, har jeg blit kneblet og forfalsket av naturen da?

 

"Det sanne jeg" er det jeget som ikke er sosialt kondisjonert, og ikke forsøker å leve opp til andres forventninger.

Så denne personen kan fortsatt ha OCD og psykoser ut av denne verden og være autentisk?

Endret 17. februar 2012 av Red_John

[djgudleif]

Likevel passer du det videre som fakta. Sprekt.

Forum > Samfunn> Religion, filosofi og livssyn

 

Alt jeg skriver kunne ha starta med "jeg tror", "jeg mener", "det er jo mulig at det er slik at".

Prøver ikke å presentere det som fakta.

 

Og rent begrepslig: har du noen grunn til å tro eller kalle "fravær av sosial kondisjonering" for mer "ekte" (genuint, autentisk...)?

Som Gautehuus skrev:

"At noko er genuint (adj. genuinitet) (frå latin genuinus) vil seie at noko er ekte, og at det stammar frå noko primært heller enn sekundært. Det er altså ikkje falskt eller modifisert på nokon måte."

 

Hvorfor mener du at det "ekte jeget" må skilles fra det "sosialt kondisjonerte" individet? Er det slik at de opprinnelige "frie" intensjonene oppstår ut av ingenting? Kriteriet virker arbitrært: om jeg lærer tidlig i livet at det å spise stein er noe jeg skal unngå, har jeg blit kneblet og forfalsket av naturen da?

De opprinnelige "frie" intensjonene stammer primært fra naturlige instinkter, og jeg vil si at det nærmeste man kommer å være "fri" er å leve basert på førstehånds erfaring.

Mennesker lærer også sosialt, altså av andrehånds erfaring. Det er her man lærer mange unødvendige sosiale normer(ikke alt) som fører til frykt, angst, og dårlig selvtillit.

Førstehånds og andrehånds erfaring lærer deg også slike ting som å ikke spise stein. Det er en viktig prosess, og er den biten av kondisjonering som er viktig.

Men, det nærmeste man kommer å være "fri" er basere livet sitt på førstehånds erfaring, for den er ikke arbitrær slik som andrehånds erfaring.

(Naturlovene er alltid de samme, hvilke folk man har i livet sitt er totalt tilfeldig.)

Jeg vil heller la naturen diktere livet mitt, enn andre mennesker.

 

"Det sanne jeg" er det jeget som ikke er sosialt kondisjonert, og ikke forsøker å leve opp til andres forventninger.

Så denne personen kan fortsatt ha OCD og psykoser ut av denne verden og være autentisk?

En ustabil og virkelighetsfjern person ville ikke resonnert med sitt "sanne vesen".

Det er klart at en slik person kan kommunisere det som faller han naturlig uten hemninger, men det han sier er likevel ikke naturlig da han befinner seg i en unaturlig tilstand.

Endret 17. februar 2012 av ikkespisgress

[Red_John]

Alt jeg skriver kunne ha starta med "jeg tror", "jeg mener", "det er jo mulig at det er slik at". Prøver ikke å presentere det som fakta.

Du mener du er unnskyldt eller at det er implisitt at påstander gjort her ikke skal reflektere virkeligheten? Typ: kongen av danmark er arne er en legitim påstand siden tittelen på denne forumsdelen bla. er "filosofi og livssyn"?

 

Som Gautehuus skrev:

"At noko er genuint (adj. genuinitet) (frå latin genuinus) vil seie at noko er ekte, og at det stammar frå noko primært heller enn sekundært. Det er altså ikkje falskt eller modifisert på nokon måte."

Du ser ikke de endeløse tvetydighetene her? For det første er "ekte" også et kriterie, hvilket du unngår å ta stilling til. For det andre er "stammer fra noe primært heller enn sekundært" håpløst uklart. Kan utdype videre her i besvarelsen...

 

De opprinnelige "frie" intensjonene stammer primært fra naturlige instinkter, og jeg vil si at det nærmeste man kommer å være "fri" er å leve basert på førstehånds erfaring.

Bare så vi er på det rene: dette er bare oppspinn, postulering, premisser som du definerer. Du kunne like gjerne ha vært i prosessen av å danne et eget språk her. Skal likevel spille med.

 

Hva er "førstehånds erfaring"? Har du noen klar formening om hvordan vi er før sosialiseringsprosessen? Er det noen grunn til å kalle dette "ekte"? Har dette eksplisitt noe med "frihet" å gjøre? Hvorfor er ikke sosialisering primært? Hvorfor er sosialisering, av alle ting, interessant? Gir det like mye mening å snakke om "frie intensjoner" som intensjonene man har uavhengig av hvordan man formes av... epler? Er det tilfellet at en person som aldri har erfart og sanset epler er friere på noen måte? Hvorfor ikke?

 

Mennesker lærer også sosialt, altså av andrehånds erfaring. Det er her man lærer mange unødvendige sosiale normer(ikke alt) som fører til frykt, angst, og dårlig selvtillit.

"Altså andrehåndserfaring"? Hva i alle dager er intuitivt med det? Du tok en shabby definisjon på begrepet "genuin", som ikke trenger å være mer enn "ekte" og begynte å definere alle mulige begreper for at det skulle passe (noe det forøvrig ikke gjør).

 

Men, det nærmeste man kommer å være "fri" er basere livet sitt på førstehånds erfaring, for den er ikke arbitrær slik som andrehånds erfaring.

(Naturlovene er alltid de samme, hvilke folk man har i livet sitt er totalt tilfeldig.)

Fri fra sosialisering? Selvsagt. Å snakke om "fri" (les: punktum): nei. Hvordan man oppfatter, reagerer, tilpasser seg er avhengig både sender og mottaker. Kan jeg ikke "feilkondisjoneres" om jeg ikke deltar i sosialiseringsprosessen?

 

En ustabil og virkelighetsfjern person ville ikke resonnert med sitt "sanne vesen".

Det er klart at en slik person kan kommunisere det som faller han naturlig uten hemninger, men det han sier er likevel ikke naturlig da han befinner seg i en unaturlig tilstand.

Okei, Heidegger.

 

Forslag til videre fremgangsmåte: når du ønsker å forklare noe, slutt med "capping" av ord og uttrykk. Mulig du har mange gode konnotasjoner til begreper som "fri", "ekte", "ekte intensjoner" o.l., men du får ikke formidlet det du sier, når det ikke er konsistent med begrepene. I stedet for å postulere: "'ekte' for meg er når man ikke er sosialisert, det er det jeg mener når jeg sier 'ekte", så sier du bare "fravær av sosialisering". Du scorer ikke poeng med noen ved å redefinere begreper.

 

Begreper som "ekte" og "autentisk" forutsetter bla. begreper som "forfalskning", som i tur forutsetter referanser til en spesiell tilstand. Dette er, slik jeg forstår det, de eneste intuitive kriteriene. Det som dog ikke gir stort mening, er å bruke dem om mennesker (som alltid er i konstand forandring - se bundle theory of self). Det samme gjelder begrep som "fri": hva er man fri fra? Jeg mener... for min del kan du definere hva som helst. Min definisjon er like "god" som din. Det som dog ikke gir mening er å legge an et begrepsapparat bare du forstår konteksten, meningen og definisjonen av. "Mennesker er kjærlighet" (btw, 'kjærlighet' er den gode følelsen vi bærer i blant).

Endret 17. februar 2012 av Red_John