Dame gravid, vurderer å beholde barnet.....

[tom waits for alice]

Det hadde opplagt vært å foretrekke for alle parter, men nå er det (spesielt for oss gutter) ingen direkte sammenheng mellom å ha lyst på barn og lyst på det som lager dem, og dermed havner man altfor lett i denne situasjonen.

 

Geir

[Atmosphere]

[…] men nå er det (spesielt for oss gutter) ingen direkte sammenheng mellom å ha lyst på barn og lyst på det som lager dem, og dermed havner man altfor lett i denne situasjonen.

 

Geir

 

Ahahaha, fantastisk bra sagt!

[Budeia]

En farsfigur er nok ganske viktig i en ung alder. Den vil nok få kjærlighet av moren, men endrer ikke at barnet er uønsket.

Dette burde lærerne på skolen ha gjentatt med jevne mellomrom. Men jeg hørte dem aldri si noe slikt. Hvis dama virkelig hater tanken på å få barn, vil hun nok ta abort, så hvis hun bærer fram barnet vil det si at hun greier å leve med tanken på å bli mor. En annen mulighet er å adoptere barnet bort, selv om det er uvanlig i Norge. http://www.bufetat.no/adopsjon/bortadopsjon/

[KarlRoger]

Som mann så har du mindre kontroll, i det minste i et samfunn hvor vi benytter medisinen om ikke fullt ut, ganske langt. Fra naturens side har selvsagt kvinnen mindre kontroll, siden hennes kropp er den som benyttes til reproduksjon, og det ikke er noen bevisst kontroll over det når det først er igang.

 

Når mirakelet først er ute, så er det for sent om du ønsket en reell evne til å ta avgjørelser. Som mann må du rett og slett være særdeles forsiktig med hvor du etterlater genmaterialet ditt.

 

Det beste du kan gjøre nå, er å være ærlig med henne hvordan du ser på situasjonen. Etter at du selv har tenkt godt igjennom det, og på hvordan du skal formulere deg.

Endret 6. februar 2012 av KarlRoger

[AnonymDiskusjon]

Takk for mange svar, bra å se mange forskjellige synspunkter her.

Først og fremst ser jeg at de fleste er mot abort virker det som, men den diskusjonen har sikkert vært oppe i forumet x antall ganger så lar den ligge.

 

Så en ting er klart, hvis hun skulle velge å få barnet, vil jeg selvfølgelig være den samme faren jeg ville vært hvis jeg hadde valgt å få et barn selv.

 

Det som er aller verst for meg er at jeg ikke kan forstå hvordan noen vurderer å få et barn med en person man har kjent siden nov/des 2011. Det er snakk om noen måneder og vi har nesten sluttet å snakke sammen allerede.

 

Jeg jobber i en matbutikk og har nettopp kjøpt leilighet så økonomisk skjønner dere at jeg ikke akkurat er rik. Planen min var også å flytte vekk herfra og studere en annen plass.

 

Hun jobber i bar og ikke fulltid engang. Det innebærer masse nattjobbing som dere skjønner. Hun har ikke penger til å betale regningene sine og prøver å skaffe ny jobb.

 

På hvilken måte kan noen mene at det logiske svaret her er å få barnet? Hvordan skal dette fungere i det hele tatt? Jeg må legge utdanningen på vent da den bare fins et sted i Norge, fortsette å jobbe i butikk, hele livet mitt vil forandre seg. Skal vi ha barnet en uke hver? Vi kommer aldri til å bli et par og det vet hun veldig godt. Jeg kjenner mange som har foreldre som er skilt og må flytte frem og tilbake annenhver uke, de fleste som er i en sånnn situasjon ønsker seg noe helt annet. Og her er det snakk om at et barn skal komme til verden hvor foreldrene aldri kommer til å bli noe mer enn en flørt som varte noen måneder. Er det en god måte for et barn å vokse opp på?

 

Jeg forstår at veldig mange syns abort er drap osv., men i en sånn situasjon ser jeg ingen annen mulighet.

 

Postet av anonym: acff2a2194b1365ebc79dc07815af7b2

[BuffyAnneSummers]

TS; en av de flotteste og mest fantastiske menneskene jeg kjenner er ei jente som er ett resultat av at foreldrene ikke holdt sammen etter at hun ble født. Mye har nok med at hun også har fantastiske foreldre som har samarbeidet med hverandre istedet for mot hverandre, men det viser jo at det går fint ann å oppfostre en herlig og fantastisk unge selv om man ikke bor sammen eller er i den mest ideele situasjonen.

[AnonymDiskusjon]

Det er helt sant og selvfølgelig kan det bli et utrolig menneske, men det er ikke akkurat optimalt å starte livet på den måten syns jeg da.

 

Hva skjedde med at man vil ha barn med en man elsker og skal være sammen med hele livet. Den personen har jeg funnet og det er ikke damen som nå er gravid med barnet mitt. Hadde hun vært gravid tror jeg faktisk jeg hadde hatt store problemer med abort selvom vi er så ung. Men her er det snakk om en dame som aldri kommer til å bli noe for meg.

 

Jeg prøver å sette meg i hennes situasjon og skjønner at det er utrolig vanskelig å tenke på at man har et barn som vokser i magen. Men på ingen måte klarer jeg å forstå at hun vurderer dette. Det er så altfor mange grunner til å ikke få dette barnet.

 

Den eneste grunnen til å få barnet er fordi, rett og slett fordi det er et barn.

 

Postet av anonym: acff2a2194b1365ebc79dc07815af7b2

[internet wizard]

alle sier barn hær, men dere mener en klomp med celer...

[Eplefe]

Barn, celleklump, same kan det vere, point being at det er hennar valg å ta abort - eller ikkje gjere det.

[trra]

 

Hva skjedde med at man vil ha barn med en man elsker og skal være sammen med hele livet.

Postet av anonym: acff2a2194b1365ebc79dc07815af7b2

 

Og hva skjedde med å ta ansvar for sine handlinger? Du har pult en dame uten prevesjon flere ganger, trodde du virkelig det var 0% sjans for at hun ble gravid?

[tom waits for alice]

Det er helt sant og selvfølgelig kan det bli et utrolig menneske, men det er ikke akkurat optimalt å starte livet på den måten syns jeg da.

Nei, det er langt fra optimalt. Men det er primært deres problem - og ansvar - og ikke barnets. Jeg er svoren tilhenger av selvbestemt abort, men det er lov for oss gutter å tenke med den store hjernen istedet for den lille. Du kunne sagt nei til ubeskyttet sex. (Hun også, jeg fordeler ikke skyld her.)

 

Hva skjedde med at man vil ha barn med en man elsker og skal være sammen med hele livet. Den personen har jeg funnet og det er ikke damen som nå er gravid med barnet mitt.

Og i den erkjennelsen ligger kanskje kimen til en annen: At man ikke skal ha ubeskyttet sex før man vet at det er med rett person. Nå skal det legges til at det vet man jo slett ikke. Å være 20 år og snakke om at man har funnet sine livspartner er optimistisk.

 

Jeg er liberal av natur, og unner alle et godt sexliv, i og/eller utenfor ekteskap og andre sosiale institusjoner. At du hadde litt trøstesex mens det gikk på tverke med eksen er helt greit. Og jeg har ingen moralske problemer med at det blir barn av det, så lenge man er seg sitt ansvar bevisst. Men logistikken kortslutter litt for meg: Du har sex med en dame som ikke er ditt livs kjærlighet, uten prevensjon, og først etterpå har du en samtale med henne om hva som skal skje dersom hun blir gravid? Mens du hele tiden egentlig har lyst på eksen?

 

Hadde hun vært gravid tror jeg faktisk jeg hadde hatt store problemer med abort selvom vi er så ung. Men her er det snakk om en dame som aldri kommer til å bli noe for meg.

Gjør det barnet noe mindre verd for henne? At du sier du ville hatt problemer med en abort om det var den andre damen som var gravid betyr at du innser at det er vanskelig for henne. Du trøster deg bare med at hun ikke betyr noe for deg.

 

Jeg prøver å sette meg i hennes situasjon og skjønner at det er utrolig vanskelig å tenke på at man har et barn som vokser i magen. Men på ingen måte klarer jeg å forstå at hun vurderer dette. Det er så altfor mange grunner til å ikke få dette barnet.

Grunner som du subjektivt prioriterer. Om hun prioriterer anderledes er det like gyldig, enten det er basert på følelser eller ikke. Du sier jo selv at du ville hatt problemer med abort om det var den andre damen.

 

Den eneste grunnen til å få barnet er fordi, rett og slett fordi det er et barn.

Hvilke andre grunner ser du til å få et barn? Så langt har du bare snakket om grunner til ikke å få dem...

 

Geir

Endret 7. februar 2012 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

alle sier barn hær, men dere mener en klomp med celer...

Nei, vi gjør faktisk ikke det. En celleklump er det bare dersom hun velger å ta abort. Hvis ikke snakker vi om et barn. Det er det eventuelle resultatet av celleklumpen som betyr noe, ellers hadde trådstarter aldri postet.

 

Geir

[AnonymDiskusjon]

 

Hva skjedde med at man vil ha barn med en man elsker og skal være sammen med hele livet.

Postet av anonym: acff2a2194b1365ebc79dc07815af7b2

 

Og hva skjedde med å ta ansvar for sine handlinger? Du har pult en dame uten prevesjon flere ganger, trodde du virkelig det var 0% sjans for at hun ble gravid?

 

og du mener det ansvarlige er å få barnet under de omstendighetene som jeg har forklart? Det er en helt annen sak hvis faktisk hun får et barn, da må man selvfølgelig ta ansvar. Problemet er at det ikke skal komme til det stadiet.

 

Det er helt sant og selvfølgelig kan det bli et utrolig menneske, men det er ikke akkurat optimalt å starte livet på den måten syns jeg da.

Nei, det er langt fra optimalt. Men det er primært deres problem - og ansvar - og ikke barnets. Jeg er svoren tilhenger av selvbestemt abort, men det er lov for oss gutter å tenke med den store hjernen istedet for den lille. Du kunne sagt nei til ubeskyttet sex. (Hun også, jeg fordeler ikke skyld her.)

 

.......

 

Hvilke andre grunner ser du til å få et barn? Så langt har du bare snakket om grunner til ikke å få dem...

 

Geir

 

All kritikk til meg/oss som hadde sex uten kondom. Det skjedde en gang når begge var veldig full. Vi snakket om det dagen etter og hun ga uttrykk for at hun ikke var interessert i barn i det hele tatt. Jeg burde tenkt så langt som at en angrepille burde vært tingen for sikkerhetsskyld. Men det hjelper ikke å angre på det som er gjort. Skjedd er skjedd og det er det jeg må forholde meg til nå.

 

Jeg prøver ikke å trøste meg med at hun ikke betyr noe for meg, for det gjør hun, bare ikke på den måten som gir grunnlag for forhold. Og det gjør ikke barnet mindre verd for henne nei. Et barn vil alltid være helt utrolig, men dette er ikke et barn enda og sånn som denne situasjonen er så bør det heller ikke bli det.

 

Andre grunner til å få et barn, veldig mange grunner. Jeg gleder meg til den dagen jeg blir far og kan vise kjærlighet og beskytte og oppdra et menneskeliv. Men jeg ønsker ikke at den dagen skal tvinges på meg.

 

Postet av anonym: acff2a2194b1365ebc79dc07815af7b2

[tom waits for alice]

Vi kan ikke ta den beslutningen for deg, bare gi deg synspunkter som forhåpentlig hjelper deg å ta den selv. De synspunktene vil ikke være noe mer objektive enn du selv er, du må selv finne nålen i høystakken av subjektive meninger.

 

Det er sånn internett fungerer, på godt og vondt. Er man ute etter sympati, må man ta fordømnmelsen med på kjøpet. Og er man ute etter bekreftelse på at man tenker rett må man ta sjansen på å få høre at man tenker feil.

 

Men det hjelper ikke å angre på det som er gjort. Skjedd er skjedd og det er det jeg må forholde meg til nå.

Nettopp. Spørsmålet er hvordan du best forholder deg til det. For noen er det et praktisk spørsmål, for noen et moralsk. Valget er ditt.

 

Men jeg ønsker ikke at den dagen skal tvinges på meg.

Den ble strengt tatt ikke tvunget på deg. Du hoppet selv ut i det, med begge beina, om enn i fylla. Du er i beste fall offer for din egen dumhet. Det bør kanskje være en del av vurderingen av din rolle og ansvar, slik jeg antar at trra antyder.

 

Så finnes det mange gode og mindre gode argumenter for og imot abort, av mer eller mindre subjektiv natur. Abort er et helt greit valg i mine øyne, men det er altså i siste instans kvinnens valg. Hun sitter med trumfen her, og det bør påvirke hvordan du spiller dine kort.

 

Geir

Endret 7. februar 2012 av tom waits for alice

[Budeia]

Jeg gleder meg til den dagen jeg blir far og kan vise kjærlighet og beskytte og oppdra et menneskeliv. Men jeg ønsker ikke at den dagen skal tvinges på meg.

Hvis du har hatt ubeskyttet sex tidligere, skal du være glad for at du ikke er 15. I England er det en god del tenåringsmødre, og disse har ofte hatt kjærester som ble tenåringsfedre. Fullstendig mot sin vilje.

[trra]

og du mener det ansvarlige er å få barnet under de omstendighetene som jeg har forklart? Det er en helt annen sak hvis faktisk hun får et barn, da må man selvfølgelig ta ansvar. Problemet er at det ikke skal komme til det stadiet.

Postet av anonym: acff2a2194b1365ebc79dc07815af7b2

 

Det ansvarlige er å stille opp om hun velger å beholde barnet, omstendighetene rundt det er satt, de kan ikke forandres, dette er ikke noe spill du kan resette hver gang det ikke går som du trodde. Din skjebne er, dessverre for din del, i hennes hender.

 

Du kan godt lufte dine tanker om situasjonen ovenfor henne på en ordentlig måtte, å true henne vil bare slå tilbake på deg.

[Jarmo]

Hepp!

 

2 poster med 0 innhold slettet av admin.

 

[Sophie-Ann]

Jeg syns det er en veldig trist situasjon du er kommet i. Det er lett å glemme prevensjon i "kampens hete", men nå er det gjort, og da må du rett og slett manne deg opp og ta tingene som de kommer. Er man gammel nok til å ha sex, må man også ta følgende. Så lag deg en plan for hvordan livet skal bli fremover med tanke på utdannelse/jobb, og still opp som far, så godt du kan. Barnet er helt uskyldig, og forjener den beste omsorg, selv om foreldrene ikke er sammen. Lykke til!

[BirgerCaC]

Hvis hun gjennomfører en abort så syntes jeg at det er synd og jeg vil bli lei meg men jeg skjønner hvilken situasjon du er i... Gjør det rette...

[Pseudopod]

Kan vi få en statusoppdatering, trådstarter? Blir det til at du blir pappa?