Hvordan få et normalt forhold til mat igjen?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg har et problem i forhold til mat. Fra juni og til oktober gikk jeg ned 12 kg, uten å være særlig overvektig, bare litt smålubben etter en lengre ferie med mye alkohol og junk food. Bestemte meg for å gå ned de 6 kg jeg hadde lagt på meg i løpet av 4 mnd. Men så fikk jeg på en måte et kick, og gikk ned det dobbelte av det som var planlagt. Levde på lavkalori med rundt 1000 kcal per dag. Vekten har vært stabil siden oktober, likevel mener både familie og venner at jeg bør legge på meg litt. Veier 44 kg og er 154 cm høy med bmi på ca 18,5. Sliter fremdeles med mat og teller kalorier. Har i den siste tiden lagt på rundt 1000 kcal igjen, men går likevel ikke mer ned. Dette ødelegger veldig mye i hverdagen. Når venner går og spiser ute eller vi skal på kino, sliter jeg veldig med mat, og det ødelegger gleden. F.eks på kino så får jeg dårlig samvittighet for det godteriet jeg spiser, og da blir jeg veldig irritert på meg selv. Det er så mye jeg har lyst på, men som jeg ikke får meg til å spise da jeg tenker at jeg legger på meg av det boller, sjokolade ol. I den siste perioden har jeg fått en uvane, hvor jeg går og småspiser på skalker hele tiden. Jobber i matbutikk, og tar brød fra brødmaskinen. Etter dette får jeg dårlig samvittighet og spiser kun middag og knekkebrød etter jobb. Tidligere kunne jeg kose meg med noe god mat og godteri, vekten var stabil da. Hvordan kan jeg komme ut av dette mønsteret? Har rett og slett blitt deprimert av dette med maten, og det er psykisk. Trodde jeg skulle bli mer lykkelig av å være tynn, men dette var ikke tilfellet, tvert om. Har vært hos legen og fikk sovemedisiner/antidepressiva. Disse har hjulpet mht søvn, mens det psykiske har glattet helt ut. Fikk i tillegg beskjed om å spise mer av det jeg hadde lyst på, dog sunt. Men dette har ikke hjulpet, får meg ikke til å spise mer. Hva kan jeg gjøre? Noen med lignende erfaring?

 

Blir takknemlig for svar

 

Postet av anonym: b85456d50374beb1fa551a90bb1ff707

 

Postet av anonym: bc00dda3a39a7947f58b721dc8f7d4dd

[BuffyAnneSummers]

Det er dessverre ingen vidunderkur, og du blir mest sannsynlig aldri helt kvitt problemet.

 

Du må bestemme deg for at du har heller lyst til å leve livet godt enn å bare leve så vidt med alle restriksjonene. Selv om det bare handler om mat så vet jeg veldig godt at det kan være altoppslukende, og det lett kan ødelegge livet ditt. Du må dessverre bare prøve å heller tenke på at du har lyst til å oppleve livet og alt det har å tilby, og det inkluderer jo selvsagt å kose seg med god mat.

 

Husk at når vi alle er døde så spiller det ingen rolle hvor tynn du er.. blir du ikke funnet med en gang så vil du bli blå og oppblåst uansett, og levningene dine vil uansett råtne bort og vi alle vil bli ''tynn'' in the end. Som skjeletter. Lev livet mens du kan, og det er bare du som kan ta skrittet mot en bedre hverdag, alt annet er bare hjelpemidler.

 

Det kan kanskje hjelpe å se/høre på noen som er rammet av en alvorlig spiseforstyrrelse, og konsekvensene det kan medføre. Hun her hjalp meg faktisk da jeg var mye yngre og hadde anoreksia:

http://www.youtube.com/user/eniwekwe/videos

[BirgerCaC]

Det høres ut som om du har en slags spiseforstyrrelse. Har du ett underliggende problem kanskje? Bærer du på en smerte eller sorg som du ikke har fått bearbeidet? Det er kanskje noe som du trenger å bearbeide. Spør fastlegen din om du kan få henvisning til f eks en psykolog.

[AnonymDiskusjon]

TS her. Det er nok for det meste psykisk ja, har slitt med depresjon. Har også alltid følt meg overvektig, så når jeg først klarte å gå ned et par kg, ble jeg veldig glad. Dessverre klarte jeg ikke å slutte å gå ned i vekt når jeg burde. Må ha et fast mønster av mat hver dag, type skummet melk og knekkebrød, samtidig unngår jeg mat som er mye kcal i, f.eks ost og sauser. Er utrolig slitsomt å leve slik, vil ha tilbake "det gamle" livet mitt, før alt dette startet. Har vært hos fastlegen, men føler ikke jeg ble tatt på alvor. Fikk bare beskjed om å spise mer mat for så ny veiing om tre uker. Takk for linken, Buffy, skal sjekke det ut

 

Postet av anonym: bc00dda3a39a7947f58b721dc8f7d4dd

[vidor]

Problemet ditt handler egentlig ikke om mat, tro det eller ei. Maten og ditt forhold til den er bare er uttrykk for noe som ligger i psyken din som får utløp i ditt forhold til mat.

 

Som regel ligger dette i selvbildet og ønsket om kontroll som kommer fra deler av tilværelsen din hvor du kanskje ikke føler du har dette slik som du skulle ønske.

 

Psykiateren Finn Skårderud har skrevet en verdifull bok som heter Sterk/Svak som tar for seg spiseforsyrrelser. Det er en god bok som mange har hatt god nytte av å lese.

 

http://skarderud.no/no/spiseforstyrrelser/

[AnonymDiskusjon]

Problemet ditt handler egentlig ikke om mat, tro det eller ei. Maten og ditt forhold til den er bare er uttrykk for noe som ligger i psyken din som får utløp i ditt forhold til mat.

 

Som regel ligger dette i selvbildet og ønsket om kontroll som kommer fra deler av tilværelsen din hvor du kanskje ikke føler du har dette slik som du skulle ønske.

 

Psykiateren Finn Skårderud har skrevet en verdifull bok som heter Sterk/Svak som tar for seg spiseforsyrrelser. Det er en god bok som mange har hatt god nytte av å lese.

 

http://skarderud.no/no/spiseforstyrrelser/

Stemmer nok det ja, skjedde en del ting når jeg kom hjem fra ferien som gjorde at jeg ble deprimert, uten å gå for mye i detaljer. I begynnelsen skulle jeg "bare" slanke meg, dessverre tok det pykiske overhånd og jeg raste nedover. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg rett og slett har et veldig usunt forhold til mat, som gjenspeiler det psykiske. Takk for boktipset, dessverre utlånt på biblioteket, men skal prøve å få lest den

 

Postet av anonym: bc00dda3a39a7947f58b721dc8f7d4dd