Kommentar: Mine favoritter er best

[Whackedorange]

Hva med fangirls ?

[PgUp]

Hva med fangirls ?

Næ, jenter har ikke interesser.

[Realzi]

Jeg er Playstation fanboy ,og når Playstation 3 lå litt bak Xbox 360 sin suksess spesielt hacking problemet for en stund siden,

da ble jeg sjalu på Xbox og synes den ikke hadde noe historie som konsoll , følte at det var en stygg box som bare var der for og ta over alt ;P

 

Anyways , mange konsoll kriger senere fant jeg ut at det er nesten det samme som og heie på et fotball lag,

Og det ble mere spennende og se hvem som gjorde det best, i stedet for og bare bære hat mot det som gjorde narr av Playstation 3,

 

Så det er sunt med fanboy diskusjon, så lenge ikke folk føler seg så truet og spyr ut hat.

 

Tviler på de som sier de ikke er fanboy, De har sikkert en hemmelig guilty plesure som de utelukker.

 

God Lørdags kveld folkens, Drikk ølen opp for svarte!

Endret 4. februar 2012 av Realzi

[AvidGamer]

Personlig tror jeg at "fanboys" kommer fra umodenhet. Som regel er disse personene et sted mellom 14-25 år. Ivertfell etter det jeg har sett.

 

Jeg selv var veldig forsvarende mot det jeg likte, og stod fast at mitt valg var best.

 

Men etterhvert som du blir eldre, og forhåpentligvis visere, blir du mer åpensinnet.

 

Vi lever i et matrialistisk verden, og alle vil ha "det beste".

 

Selv, så lar jeg folk krangle mellom seg. Så lenge jeg koser meg med et spill, eller har ikke mer behov for et mer avansert teknisk gadget, er jeg happy og fornøyd.

[Licht]

Hva med fangirls ?

 

Fangirling, iallefall sånn som eg har oppfatta det, krinsar oftare rundt personar enn ymse "ting" - så då vert ikkje rivaleriane mellom "konkurrentar" like intense som med fanboys. Alle kan squee-e over kvar sin J-rockar i fred.

[Feskinger]

Forstår ikke teksten. Selvfølgelig har mennesker et behov for å rettferdiggjøre egne handlinger og valg, men det virker som poenget ditt er å rakke ned på forumbrukerne deres. "Vi i Gamer er en uavhengig kilde til journalistikk som vurderer alt fra vårt subjektive, men høyst velargumenterte standpunkt, mens de som er uenige med oss eller mindre språkføre enn oss er emosjonelle apekatter." Den deterministiske linja denne teksten legger seg på gir kanskje et slags belegg for påstandene dine, men mangler et konstruktivt preg. Det er definitivt nyttig å kunne le av seg selv, men måten du skaper en oss-mot-dem-stemning som baserer seg på journalistisk overlegenhet på, når få er så skyldig i den kulturelle degenerasjonen vi opplever i dag som forbrukerjournalistene, er ikke det. Personlig ville jeg sett på "problemet" med at dere ikke klarer å overtyde alle om den suverene smaken til Gamer-redaksjonen som et argumentativt problem, ikke som en psykologisk mekanisme som er dømt til å være der. Selvfølgelig er det viktig å være bevisst rundt egne valg, men denne typen ansvarsfraskrivelse basert på biologi, slår meg som ganske hyklerisk naturalistisk. Neste gang du leser noe som du får lyst til å dele med Gamers lesere, foreslår jeg at du viser litt mer ydmykhet. Favoriseringstendenser kan kanskje ikke kureres, men de kan definitivt reduseres med bedre virkemidler enn å påberope seg suverenitet på bakgrunn av ingenting.

 

Hilsen en som eier et Apple-produkt.

[garnok]

"Its ok to not like things, just dont be a dick about it"

 

Det er det eneste problemet jeg har med fanboys. De som liker en ting, men bruker all energi på å slenge drit om det de ikke liker. ps3/xbox krigen er vel en av de største der, for ikke å si apple folk som på død og liv må si hvor fantastisk mye "bedre" deres produkter er.

[maiahi]

Jeg er nok ingen fanboy. Slettes ikke..... men PC er best, ingen protest.

 

Det er fordi de to konsollene nesten ikke har forskjeller, men PC er jo bare bedre enn de begge to! Men vi får vel tilgi dem også, de vet heller ikke hva de gjør.

[Arodem]

Forstår ikke teksten. Selvfølgelig har mennesker et behov for å rettferdiggjøre egne handlinger og valg, men det virker som poenget ditt er å rakke ned på forumbrukerne deres. "Vi i Gamer er en uavhengig kilde til journalistikk som vurderer alt fra vårt subjektive, men høyst velargumenterte standpunkt, mens de som er uenige med oss eller mindre språkføre enn oss er emosjonelle apekatter." Den deterministiske linja denne teksten legger seg på gir kanskje et slags belegg for påstandene dine, men mangler et konstruktivt preg. Det er definitivt nyttig å kunne le av seg selv, men måten du skaper en oss-mot-dem-stemning som baserer seg på journalistisk overlegenhet på, når få er så skyldig i den kulturelle degenerasjonen vi opplever i dag som forbrukerjournalistene, er ikke det.

Hvordan du vrir denne teksten, som jeg tolker som en lett kommentar på hva som kan ligge bak emosjonelle knytninger til forbrukerprodukter, om til en nedrakking av våre forumbrukere, er for meg litt underlig. Kjersti kontekstualiserer et fenomen (alt om og rundt begrepet "fanboy") som utvilsomt fortoner seg som merkelig for flere av våre lesere, og bruker så resten av artikkelen på å beskrive noen eksempler på forskningsresultater som kan tyde på at en slik tilknytning til materielle ting er naturlig.

 

Hun beskriver allerede i fjerde avsnitt hvordan hun setter pris på engasjement og tilbakemeldinger i kommentarfeltene til tekstene, og henvender seg direkte til leserskaren som en helhet ("dere lesere") som hun sier byr på inspirerende og verdifulle innspill. Så peker hun ut en mindre gruppe med uregelmessige kommentarer ("hender det", "innimellom") som går på det med beskyldninger om favorisering, korrupsjon og skulte agendaer.

 

Jeg setter ikke pris på at du, ut av ingenting, bygger opp dette som et "oss mot dem"-scenario når Kjersti ikke er i nærheten av å gjøre noe slikt. Kjersti skryter av leserne og de mange godt argumenterte kommentarene hun leser i kommentarfeltene, mens du fremstiller det som at hun presenterer seg selv og sine meninger som viktigere.

 

Personlig ville jeg sett på "problemet" med at dere ikke klarer å overtyde alle om den suverene smaken til Gamer-redaksjonen som et argumentativt problem, ikke som en psykologisk mekanisme som er dømt til å være der. Selvfølgelig er det viktig å være bevisst rundt egne valg, men denne typen ansvarsfraskrivelse basert på biologi, slår meg som ganske hyklerisk naturalistisk. Neste gang du leser noe som du får lyst til å dele med Gamers lesere, foreslår jeg at du viser litt mer ydmykhet. Favoriseringstendenser kan kanskje ikke kureres, men de kan definitivt reduseres med bedre virkemidler enn å påberope seg suverenitet på bakgrunn av ingenting.

 

Hilsen en som eier et Apple-produkt.

Du antar tydeligvis at teksten er skrevet som et forsøk på forsvar mot beskyldninger om favorisering og andre lignende kommentarer. Jeg tror ikke at Kjersti hadde noe mål om å forsvare seg selv eller redusere favoriseringstendensene med denne teksten, men heller å by på en kommentar på et fenomen som mange har et forhold til.

[radiohodet]

Forstår ikke teksten. Selvfølgelig har mennesker et behov for å rettferdiggjøre egne handlinger og valg, men det virker som poenget ditt er å rakke ned på forumbrukerne deres. "Vi i Gamer er en uavhengig kilde til journalistikk som vurderer alt fra vårt subjektive, men høyst velargumenterte standpunkt, mens de som er uenige med oss eller mindre språkføre enn oss er emosjonelle apekatter." Den deterministiske linja denne teksten legger seg på gir kanskje et slags belegg for påstandene dine, men mangler et konstruktivt preg. Det er definitivt nyttig å kunne le av seg selv, men måten du skaper en oss-mot-dem-stemning som baserer seg på journalistisk overlegenhet på, når få er så skyldig i den kulturelle degenerasjonen vi opplever i dag som forbrukerjournalistene, er ikke det. Personlig ville jeg sett på "problemet" med at dere ikke klarer å overtyde alle om den suverene smaken til Gamer-redaksjonen som et argumentativt problem, ikke som en psykologisk mekanisme som er dømt til å være der. Selvfølgelig er det viktig å være bevisst rundt egne valg, men denne typen ansvarsfraskrivelse basert på biologi, slår meg som ganske hyklerisk naturalistisk. Neste gang du leser noe som du får lyst til å dele med Gamers lesere, foreslår jeg at du viser litt mer ydmykhet. Favoriseringstendenser kan kanskje ikke kureres, men de kan definitivt reduseres med bedre virkemidler enn å påberope seg suverenitet på bakgrunn av ingenting.

 

Hilsen en som eier et Apple-produkt.

 

Trodde mer det var en forklaring på at Gamer-redaksjonen ikke kan noe for at de selv er fanboys, jeg. De to anmeldelsene i året av middelmådige AAA-spill som får en 7er i stedet for 9eren menigheten skriker etter teller ikke jeg akkurat.

 

Alle krumspring for å forklare ørten 9ere og 10ere i løpet av et år står ikke tilbake for noe en forum-"fanboy" kunne kommet opp med i alle fall.

[Feskinger]

Hvordan du vrir denne teksten, som jeg tolker som en lett kommentar på hva som kan ligge bak emosjonelle knytninger til forbrukerprodukter, om til en nedrakking av våre forumbrukere, er for meg litt underlig. Kjersti kontekstualiserer et fenomen (alt om og rundt begrepet "fanboy") som utvilsomt fortoner seg som merkelig for flere av våre lesere, og bruker så resten av artikkelen på å beskrive noen eksempler på forskningsresultater som kan tyde på at en slik tilknytning til materielle ting er naturlig.

Hehe. Vel, jeg synes Gamer.no viser en tydelig trend i å nedvurdere leserne sine, når saken er at man får de leserne man fortjener. La oss se på Kjerstis tekst, siden jeg kjeder meg og strengt tatt ikke har noe bedre å ta meg til.

 

Hvor enn du beveger deg på nettet finner du dem: de som med tilnærmet religiøs overbevisning stålnakket hevder at akkurat deres favoritt er overlegen alle andre. De kan forsure enhver saklig diskusjon, og ingen er kjappere ute med å anklage andre for å være «fanboys» enn «fanboysene» selv.

Dette er en misforståelse. Å hevde at noe er bedre enn andre er etter min mening grunnlaget for all kritikk, enten man snakker om smak eller kvalitet, subjektive eller objektive kriterier.

 

Lakmustesten for om du er en «fanboy» eller ikke kommer når noen kritiserer favoritten din. Dersom du tenker at «jaja, det er lov å ha ulike meninger» trenger du antagelig ikke bekymre deg. Da kan du anse deg selv som relativt rasjonell.

Dette er en dårlig skjult fornærmelse. Folk som ikke mener det samme som henne og ikke klarer å redegjøre for hvorfor slik Kjersti ønsker er irrasjonelle. Sterke meninger gir grunn til bekymring.

 

Om du derimot instinktivt antar at vedkommende som serverer kritikken, kritiserer favoritten din fordi vedkommende egentlig foretrekker konkurrenten – ja, da er sannsynligheten stor for at du kan kalles en «fanboy».

Dette har svært lite med saken å gjøre. For det første er denne bekymringen høyst reell. Hvis forbrukeren kan fetisjere noe kan anmeldere også gjøre det. Du ser tydelig at anmeldere som Øystein Furevik og Marius Jentoftsen finner en pervers glede i å rakke ned på konsolleksklusive titler. Ikke fordi de nødvendigvis foretrekker en konsoll, men fordi de har et hånlig forhold til "fanboysene" de ikke unnlater å spille på i tekstene sine. For det andre er det ikke gitt (eller en gang sannsynlig) at dette handler om konkurrenten. Det er ikke veldig vanlig å trolle rundt for å understreke at noe annet er dårlig, men hvis man opplever at en personlig favoritt blir angrepet på premisser man ikke kan akseptere, er det naturlig å reagere. Gamers mange skribenter sammen med sidens profil, klarer ikke å skape noen kritisk intern konsensus, noe som på en måte er bra, men som overhodet ikke svarer til hvordan siden opererer med sine anbefalelser. Man har forsøkt å dekke over dette med en rekke absurde og til dels motsigende argumenter som at journalistikk er fullstendig subjektiv og at man ikke får anmelde spill fra sjangere anmelderen i utgangspunktet ikke liker, mens illusjonen om fullstendig autonomi fra alle former for irrasjonell bias underbygges av at de som tør å ta til motmæle enten er fanboys eller arrogante forståsegpåere. Jeg ser det ikke som noen stor prestasjon å skrive for Gamer.no. Du trenger ikke utdannelse, og som Kjersti gang på gang beviser trenger du ikke en gang kognitive evner på noe særskilt nivå for å få lov til å mene. Den tiden Gamer bruker størsteparten av ressursene sine på å reprodusere nyheter og utvikle siden som salgskanal (Jeg forstår ikke hvordan det er mulig at fire journalister og et titalls frilansere har problemer med å produsere noe som helst av interesse for de som ikke vil lese intetsigende anmeldelser som kommer uker for sent, og dermed utsletter sin egen nyhetsverdi, eller meningsløse blogger i hovedsak produsert av Kjersti hvor hun beretter om tull og tøys som ikke har noen betydning for noen som helst slik at forumbrukerne deres kan gratulere henne med at hun klarer å skrive sammenhengende norsk, som om det er en prestasjon. Unntaket er Joachim Froholt som faktisk ser ut til å gjøre noe på bruket, men ellers kaster dere bort store mengder menneskelige ressurser på ting som ikke har noe med kritikk eller journalistikk å gjøre.

 

For oss journalister kan «fanboys» tidvis by på en del hodebry. Misforstå meg ikke, vi setter alltid stor pris på engasjementet til leserne våre, og vi følger alltid med i diskusjonstrådene som kobles til sakene våre. Stort sett får vi mange verdifulle, inspirerende innspill fra dere lesere.

Dette er bare tull. I Gamers historie har det kommet så få, verdifulle, inspirerende innspill at de kan telles på en hånd, og hovedgrunnen til dette er at de som er involvert i siden ikke legger opp til det. En venn av meg sa at diskusjon.no er stedet ideer går for å dø, og for all del, så drastisk er det ikke, men ingen av sakene Gamer.no produserer for tiden vekker noen form for interessant debatt. Jeg kan tenke meg at det Kjersti mener med inspirerende innspill er alle de som forteller henne hvor flink hun er, men hva er inspirasjonen i det? En kritiker ønsker å bli kritisert, diskutert, hatet, elsket, motsagt, utfordret, ikke å høre "Nei, så flink du er" av en eller annen anonym ungdomsskoleelev.

 

Men innimellom, spesielt når vi anmelder konsolleksklusive titler og ikke nødvendigvis gir disse full score, hender det at «fanboy»-beskyldningene hagler og det er ikke måte på hvor kjøpt og betalt vi er av enkelte produsenter – ifølge kommentarene vi får, altså.

Her blander Kjersti to konsepter. Man kan fetisjere en vare og man kan fetisjere et verk. Når man fetisjerer et verk er det som regel en emosjonell grunn til det. Det kan være det første spillet man spilte som virkelig satte spor, det kan knytte seg sosiale, seksuelle, psykologiske osv. faktorer til dette, mens når man fetisjerer en vare knytter det seg i hovedsak, som Kjersti er inne på, til økonomiske årsaker. Forskjellen er helt elementær hvis man skal forstå fanboyisme som et fenomen, men Kjersti overser den blankt fordi det ikke passer inn i hennes virkelighetsmodell. Siste setning understreker den nedlatende holdningen i teksten. "Nei, vi gjør aldri noe galt. Det er leseren som er irrasjonell."

 

Når det er sagt, uten at jeg skal legge ut på en lang forsvarstale, forholder vi i redaksjonen oss nøytrale i konsoll-spørsmålet. Dersom noen av oss skulle synes at en konsoll er bedre på enkelte områder enn andre, er dette noe som holdes utenfor arbeidet. De enkelte spillene skal, og blir bedømt ut fra andre kriterier enn hvilken konsoll de er laget for.

Som nevnt ovenfor, er å isolere denne saken til "konsollspørsmålet" skremmende naivt. I tillegg er det åpenbart for de fleste at noen spill fungerer bedre på noen plattformer enn andre, som flere har påpekt i tråden, og dermed gir ikke Kjerstis kommentar mening på noe som helst plan.

 

Hvorfor vekker konsollstriden så store følelser i utgangspunktet? Det gjelder forøvrig ikke bare konsoller, også søstersidene våre i Tek-nettverket merker samme tendensen, enten det er rivaliseringen mellom Nikon og Canon hos Akam, knivingen mellom Intel og AMD hos Hardware eller gudene forby, iOS versus Android hos mobilsidene.

Selvfølgelig har Kjersti rett i at NOE av det som foregår er irrasjonelt, men langt fra alt. Søstersidene deres anmelder tross alt produsenters produkter, stiller dem opp mot hverandre, og ber deg om å kjøpe dem. At noen produsenter er overlegne andre blir dermed naturlig, akkurat som det er naturlig at spillbiblioteket til Wii, PS3 og X360 varierer på bakgrunn av de funksjonene de ulike konsollene har. Hvis Kjersti hadde brukt dette som utgangspunkt kunne hun kanskje skrevet en interessant sak, men det er hun åpenbart vaksinert mot.

 

Den enkle forklaringen er at vi mennesker liker å få anerkjennelse for våre valg. Tingene som vekker mest følelser, er gjerne dingser man må ut med en pen sum penger for å slå kloa i

.

Forklaringen om at ulike konsoller har ulike kvaliteter og ulik historie er like enkel. Det er faktisk grunnlaget for hvordan markedet fungerer, selv om jeg er fullstendig enig i at reklame bidrar til å forskyve produktvalg til noe irrasjonelt. Men Gamer er ikke akkurat kjent for sine kritiske sniktitter og intervjuer, så kanskje dere bør begynne med å feie for egen dør?

 

Fordi penger for de fleste av oss er tilgjengelig i begrenset opplag, gjør vi i forkant av eventuelle kjøp gjerne et aktivt valg hvor vi sier at vi foretrekker det ene fremfor det andre, selv om produktene er omtrent likeverdige. Da kan fort enhver kritikk av produktet man har kjøpt føles som direkte kritikk av ens egne valg.

Men konsollene er ikke likeverdige, og kritikk av et spill er ikke det samme som kritikk av konsollen det befinner seg på.

 

Det er verdt å nevne at tendensen kun slår inn når det er snakk om tilnærmet likeverdige valg. Dersom testobjektene valgte mellom gjenstander de tydelig ikke syntes var likeverdige i utgangspunktet, var det liten eller ingen forskjell å spore da de måtte rangere gjenstandene på nytt.

Point proven.

 

At man ser samme tendens hos både primater og små barn kan tyde på at denne favoriseringstendensen hører til en temmelig grunnleggende del av vår hjernefunksjon. Nøyaktig hva det kommer av, vet vi ennå ikke nok om, men det kan se dårlig ut for velbalanserte og saklige diskusjoner på nett rundt spesifikke produkter fremover.

Intendert eller ei, sammenligner Kjersti "fanboys" med aper og små barn.

 

Men neste gang du irriterer deg over en åpenbar «fanboy» på nett, kan du kanskje lene deg tilbake og tenke på at det ikke er vedkommendes egen skyld. Vi er alle programmert til å være «fanboys» – enten vi innrømmer det eller ikke.

Deterministisk svada som skjuler at Kjersti som vanlig ikke har peiling. Hun skal i det minste ha ros for å ikke henvende seg til brukerne til slutt som hun vanligvis gjør, men ta det i starten av teksten.

[StorPeder]

...

Jøss!

Det var mye eder og galle du klarte å spy ut av en lettbeint artikkel.

Jeg vet ikke om det er deg hver gang, men det virker som om du/de som driver med Spillborring- bloggen har en lang og skarp torn i siden på Gamer... Lykke til med den ...

 

Edit:

Og der kom det enda mer. Hvis gamer er så forferdelig, hvorfor ikke holde deg på på SPillborring og prøve å gjøre det til go-to-place for spillere ??

Eks- ansatte som returnerer for å kritisere sin tidligere arbeidsgiver er lite sjarmerende.

Endret 5. februar 2012 av StorPeder

[Licht]

Er vel strengt tatt broren eller fetteren eller etwas til ein tidlegare tilsett. På sjølve bloggen derimot, er det eit veritabelt pity-party for det stakkars misforståtte geniet Tonny Albrigtsen. Tanken er visst at bloggen skal vere spydspissen i den nye vinen av velutdanna, intellektuelt vinkla spelkritikk. I realiteten er det meir ein slags autobiografisk anti-Gamer.no-blogg, ispedt Cave/Treasure/From Software-runking. Tidvis skulle ein òg tru at Øystein Furevik stakk av med dama til Tonny, som må ha vore Line Fouchwhatsit eller Kjersti Stuestøl, og no jevnleg sender han pikante heimevideoar i posten. Aldri sett så mykje unbridled internett-rage retta mot enkeltmenneske frå nokon utanfor YouTube-kommentarfelta.

 

Eg vil likevel ikkje tilrå forandring - mesteparten av underhaldningsverdien kjem jo når temaet brått går frå spel til ein personsentra tirade. Om bloggen plutseleg skulle verte sakleg, ville eg nok fort mista interessen.

 

Lurer forsåvidt framleis på om stavefeilen i tittelen på bloggen er ein pun eg ikkje forstår.

Endret 5. februar 2012 av Zealuu

[Moskus]

Problemet er ikke at det finnes fanboys, men at man skal diskutere med dem. Og det er her det begynner å bli vanskelig, da argumentene deres ofte er basert på følelser, ikke objektive vurderinger. Ofte er det ikke subjektive vurderinger engang. Jeg kan gjerne diskutere mine og dine siste kjøp, så lenge vi kan diskutere saklig. Alt har gode og negative sider enten man vil tro det eller ei, og disse kan selvfølgelig være gjenstand til diskusjon.

 

Men når man får servert "argumenter" som "hvorfor kjøpte du ikke produkt X, er du fullstendig tulling? Produkt X er fullstendig overlegent alt annet i hele verden, og de som ikke synes det er idioter" er det vanskelig å holde seg objektiv og saklig.

 

 

I vår verden tror jeg utelukkende det er snakk om at man forsvarer det man selv har valgt ut (eventuelt også har brukt penger på). Det er en ting å være en fanboy som forsvarer sitt eget valg, men en annen ting å misjonere for å få andre til å "se lyset".

[Eleth]

Haha! Konge artikkel!

[Philber Desanex]

Det hadde vært kjedelig om alle var objektive og enige. Det optimale er at to fanboys har hvert sitt standpunkt (apple vs android f.eks) og forsvarer det med nebb, klør, fakta og saklige argumenter. Sånn som bare fanboys gidder. Vi som ikke er guruer kan lese innleggene og lære masse. Jeg tror mer på diskusjon enn f.eks en ekspertkommite som skal bli enig.

[Boralis]

Mye riktig som skrives her , men det er også viktig at det er mye lettere å snakke positivt om det systemet/ den mobilen osv som man selv bruker og har hatt svært gode opplevelser med . I slike situasjoner er det faktisk lett å bli stemplet som fanboy av andre, istedenfor at de kommer med argumenter som bygger opp om "sitt eget" merke .

[c3drik]

"I used to be a fanboy, but then i took an arrow to the knee"

[Dore123m]

"I used to be a fanboy, but then i took an arrow to the knee"

http://www.youtube.com/watch?v=mSDfxde8fSg

[saladin waits for alice]

Vi er nok alle små fanboys, enkelte blir nok bare mer fornærmet enn andre. Eller føler for sterkt til å forsvare "X ting.