Psykisk Helse - Dere med Sosial Angst. Spørsmål.

[Paitryne]

Hei. Jeg har sosial angst, og nå har den nåværende psykologen min foreslått gruppeterapi for meg. Jeg var selvfølgelig superskeptisk og negativ til ideen, men jeg har lest litt, blant annet her og tenkt at det kanskje ikke var en så dum ide allikevel. Problemet er bare det at jeg har så EKSTREMT dårlig selvtillit, så dårlig at jeg føler at jeg nesten ikke har rett til å eksistere noen ganger. Føler meg stygg innvendig og utvendig.

 

Hva tenker dere om en sosial angst gruppe? Noen erfaringer? Hadde du dømt de andre i gruppa etter utseendet?

 

Er så redd for å bli misslikt. Og det er ikke akkurat en fordel å være stygg når man har sosial angst.

[Marte]

Kjenner meg kjempegodt igjen i det du beskriver, både med sosial angst og lav selvtillit. Jeg har gått i både gruppeterapi og individual-terapi siden 2007 (og jeg er fortsatt i behandling) og vil absolutt anbefale deg gruppe-terapi. Det kan høres kjempeskummelt ut for en med sosial-angst, men jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare. Og det gikk kjempefint! Selvfølgelig er man nervøs, men om det er (forhåpentligvis) en lukket gruppet så blir man etterhvert veldig trygg på både behandler(e) og andre gruppe-medlemmer.

 

Jeg er nok veldig til å dømme, men ikke etter utsenede. Mer på personlighet, men det er meg. Vi gjør oss alle opp tanker og førsteinntrykk av nye mennesker, men husk at disse inntrykket rask endres så fort man blir kjent med en person. Så prøv å ikke tenke på hva de andre tenke om deg (selv om det er lettere sagt enn gjort).

 

Jeg vil hvertfall anbefale deg å gi det en sjanse, uansett hvor skummelt det kan virke. Det er god trening for deg å skulle sosialere deg (utfordre angsten) og å høre andres erfaringer, tanker og følelser rundt kanskje samme problematikken som du opplevere. Det er alltid en "lettelse" å høre at man faktisk ikke er alene om å føle og tenke det man gjør.

 

Lykke til hvertfall, uansett hva du velger å gjøre. Det er et stort steg å innse at man har et problem og å velge å søke hjelp og å utfordre angst-demonen.

 

Og skulle det være noe som helt, så send meg gjerne en melding her inne.

[Paitryne]

Kjenner meg kjempegodt igjen i det du beskriver, både med sosial angst og lav selvtillit. Jeg har gått i både gruppeterapi og individual-terapi siden 2007 (og jeg er fortsatt i behandling) og vil absolutt anbefale deg gruppe-terapi. Det kan høres kjempeskummelt ut for en med sosial-angst, men jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare. Og det gikk kjempefint! Selvfølgelig er man nervøs, men om det er (forhåpentligvis) en lukket gruppet så blir man etterhvert veldig trygg på både behandler(e) og andre gruppe-medlemmer.

 

Jeg er nok veldig til å dømme, men ikke etter utsenede. Mer på personlighet, men det er meg. Vi gjør oss alle opp tanker og førsteinntrykk av nye mennesker, men husk at disse inntrykket rask endres så fort man blir kjent med en person. Så prøv å ikke tenke på hva de andre tenke om deg (selv om det er lettere sagt enn gjort).

 

Jeg vil hvertfall anbefale deg å gi det en sjanse, uansett hvor skummelt det kan virke. Det er god trening for deg å skulle sosialere deg (utfordre angsten) og å høre andres erfaringer, tanker og følelser rundt kanskje samme problematikken som du opplevere. Det er alltid en "lettelse" å høre at man faktisk ikke er alene om å føle og tenke det man gjør.

 

Lykke til hvertfall, uansett hva du velger å gjøre. Det er et stort steg å innse at man har et problem og å velge å søke hjelp og å utfordre angst-demonen.

 

Og skulle det være noe som helt, så send meg gjerne en melding her inne.

 

 

Tusen takk for svar. Da satser jeg på at jeg tør å begynne i gruppe.