Jeg er så jævlig feig! (mobbing)

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

men det er bare det som hjelper mot mobbing

 

Nei, det er det ikke. Jeg kan også snakke av erfaring. Hvis mobbingen har pågått over flere uker må man selvfølgelig gjøre noe. Jenta kan - og gjerne sammen med andre - ta et oppgjør med mobberne, men det betyr ikke nødvendigvis å ty til vold.

 

Jeg har i hvert fall opplevd at gutter som regel mobber gutter, og jenter mobber jenter. Synes også det er veldig merkelig at folk som går på videregående skal være så barnslige.

Endret 5. februar 2012 av Slettet-w7DZlO15

[Suic]

men det er bare det som hjelper mot mobbing

 

Nei, det er det ikke. Jeg kan også snakke av erfaring. Hvis mobbingen har pågått over flere uker må man selvfølgelig gjøre noe. Jenta kan - og gjerne sammen med andre - ta et oppgjør med mobberne, men det betyr ikke nødvendigvis å ty til vold.

 

Jeg har i hvert fall opplevd at gutter som regel mobber gutter, og jenter mobber jenter. Synes også det er veldig merkelig at folk som går på videregående skal være så barnslige.

Kommer selvfølgelig an på den som mobber, men kan liksom ikke se for meg at det hjelper og snakke med dem. Hva skal du si da? "Ikke mobb meg" - "Ok, det skal jeg ikke"

[Misamisa]

men det er bare det som hjelper mot mobbing

 

Nei, det er det ikke. Jeg kan også snakke av erfaring. Hvis mobbingen har pågått over flere uker må man selvfølgelig gjøre noe. Jenta kan - og gjerne sammen med andre - ta et oppgjør med mobberne, men det betyr ikke nødvendigvis å ty til vold.

 

Jeg har i hvert fall opplevd at gutter som regel mobber gutter, og jenter mobber jenter. Synes også det er veldig merkelig at folk som går på videregående skal være så barnslige.

jeg mente mobbing sjenerelt ikke akuratt det tilfellet med de tre guttene og jenta for jeg vet jo ikke om de gjør det ofte. nei eller ja men iallfall vise dem på en måte så de får det inn i hjernen at det de gjør er galt. helt enig trodde man hadde blitt mer moden på vgs jeg.. og det hjelper ikke snakke vanlig

Endret 5. februar 2012 av Misamisa

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hva skal du si da? "Ikke mobb meg" - "Ok, det skal jeg ikke"

 

Det er ikke sikkert at guttene tar denne «mobbingen» særlig seriøst, men hvis jenta med en klar og tydelig tone påpeker overfor dem at dette er noe hun misliker sterkt og at det plager henne, kan det godt hende at de gir seg. Og ja, det kommer veldig an på hvem som mobber og hva slags mobbing det er snakk om.

[€uropa]

De vil ikke gi seg, bare gå enda hardere til verks. De vil ikke tape ansikt.

[Misamisa]

Hva skal du si da? "Ikke mobb meg" - "Ok, det skal jeg ikke"

 

Det er ikke sikkert at guttene tar denne «mobbingen» særlig seriøst, men hvis jenta med en klar og tydelig tone påpeker overfor dem at dette er noe hun misliker sterkt og at det plager henne, kan det godt hende at de gir seg. Og ja, det kommer veldig an på hvem som mobber og hva slags mobbing det er snakk om.

 

Hva mener du med å si: «mobbingen»? ja man kan godt prøve det men hvis det ikke virker må man bruke hardere metoder

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hva mener du med å si: «mobbingen»? ja man kan godt prøve det men hvis det ikke virker må man bruke hardere metoder

 

Hardere metoder? Som i at jenta skal banke de tøffe og store guttene?

[Misamisa]

Hva mener du med å si: «mobbingen»? ja man kan godt prøve det men hvis det ikke virker må man bruke hardere metoder

 

Hardere metoder? Som i at jenta skal banke de tøffe og store guttene?

nei selvfølgelig ikke, da må hun skaffe hjelp fra noen folk venner eller noe

[Jofred]

Supertips dersom du blir mobbet er å faktisk bare si "Serriøst, kan dere slutte å mobbe meg?"

 

Sannsynligheten for at guttene ikke selv oppfatter det som mobbing er stor, og dersom de blir konfrontert fra den faktiske personen om at de mobber han/henne er ofte det som skal til.

 

Sannsynligvis vil de der og da prøve å fleipe det bort, men de vil tenke seg om to ganger neste gang.

[Paisley]

Imponerende av trådstarter at du faktisk spurte hvordan det gikk med personen som ble utsatt for mobbing. Det et du i ettertid angrer på at du ikke tok affære under selve hendelsen, sier mye om deg som person. Det å angre på noe, og ha et ønske om å gjøre noe annerledes er gode kvaliteter!

 

Jeg skjønner godt at det var vanskelig å skulle be mobberne om å stoppe. Selv ville jeg nok feiget ut, avhengig av alder på mobberne og kroppsstørrelsen.Det føles feigt av meg å si det, men med mindre jeg er jevnaldrende eller eldre, fysisk større eller det kun er en mobber, tør jeg ikke å gå direkte bort og ta en alvorsprat med mobberne. Jeg ønsker ikke at noen skal bli mobbet, men jeg ønsker heller ikke å utsette meg for en fare som det er å skulle stoppe tre mobbere som er både større og sterkere.

 

Flott at du spurte jenta hvordan det gikk! Svært få, inklusive meg selv, hadde aldri gjort det engang

[Jan Erik Engan]

For noen dager siden på skolen var jeg på bibloteket. Så setter det seg en jente to meter unna meg. Så kommer plutselig tre gutter. To av dem setter seg på hver sin side av henne og den tredje i en sakosekk. Så begynner dem å dra ut kontakten fra datan hennes og si masse rart til henne og le.

Jeg ble kjempe sint inni meg og hadde lyst til å be dem stoppe men jeg turte ikke det eneste jeg gjorde var å ta av øretelefonene og stirre sint på dem, de så meg men sa heldigvis ingenting. Så fikk jenta nok og gikk og satt seg et annet sted. Da roper de etter henne på en slem ¨måte: "Hvordan gikk festen din a?" "Ikke ta den sånn a" og begynte å le osv.

Etterpå gikk jeg og spurte om det gikk bra med henne osv, og at jeg syns de var slemme osv. Men jeg føler meg så slem.. hvorfor sa jeg ikke noe? jeg er så jævla feig jeg hater se andre lide så hvorfor er jeg sånn hvis dere mobbere kjenner igjen historien så får dere værsegod skjerpe dere, dere gjør meg KVALM! Får lyst til å spy på dere!!!

 

Ett godt hjerte har du.Om det hadde vært så lurt å si noe til diss fjolsene,er ikke godt å si.Du kunne i verste tilfelle blitt banka opp..ja 3 stk da er de tøffe,men alen er det ikke sikkert.Og mobbing er bare ett utløp på egen usikkerhet.Men att du gikk bort å snakket med henne,sier mye om deg.Og sikkert noe hun satte pris på.Så i mine øyne var du ikke feig,men hjertegod ovenfor jenta.

[-Just-Me-]

Jeg synes ikke det var feigt, TS, heller bra gjort

[Misamisa]

Imponerende av trådstarter at du faktisk spurte hvordan det gikk med personen som ble utsatt for mobbing. Det et du i ettertid angrer på at du ikke tok affære under selve hendelsen, sier mye om deg som person. Det å angre på noe, og ha et ønske om å gjøre noe annerledes er gode kvaliteter!

 

Jeg skjønner godt at det var vanskelig å skulle be mobberne om å stoppe. Selv ville jeg nok feiget ut, avhengig av alder på mobberne og kroppsstørrelsen.Det føles feigt av meg å si det, men med mindre jeg er jevnaldrende eller eldre, fysisk større eller det kun er en mobber, tør jeg ikke å gå direkte bort og ta en alvorsprat med mobberne. Jeg ønsker ikke at noen skal bli mobbet, men jeg ønsker heller ikke å utsette meg for en fare som det er å skulle stoppe tre mobbere som er både større og sterkere.

 

Flott at du spurte jenta hvordan det gikk! Svært få, inklusive meg selv, hadde aldri gjort det engang

 

Tusen takk (: skjønner deg godt, de fleste vil ikke bli utsatt for noe selv, derfor jeg ikke turtte si noe.

[Misamisa]

For noen dager siden på skolen var jeg på bibloteket. Så setter det seg en jente to meter unna meg. Så kommer plutselig tre gutter. To av dem setter seg på hver sin side av henne og den tredje i en sakosekk. Så begynner dem å dra ut kontakten fra datan hennes og si masse rart til henne og le.

Jeg ble kjempe sint inni meg og hadde lyst til å be dem stoppe men jeg turte ikke det eneste jeg gjorde var å ta av øretelefonene og stirre sint på dem, de så meg men sa heldigvis ingenting. Så fikk jenta nok og gikk og satt seg et annet sted. Da roper de etter henne på en slem ¨måte: "Hvordan gikk festen din a?" "Ikke ta den sånn a" og begynte å le osv.

Etterpå gikk jeg og spurte om det gikk bra med henne osv, og at jeg syns de var slemme osv. Men jeg føler meg så slem.. hvorfor sa jeg ikke noe? jeg er så jævla feig jeg hater se andre lide så hvorfor er jeg sånn hvis dere mobbere kjenner igjen historien så får dere værsegod skjerpe dere, dere gjør meg KVALM! Får lyst til å spy på dere!!!

 

Ett godt hjerte har du.Om det hadde vært så lurt å si noe til diss fjolsene,er ikke godt å si.Du kunne i verste tilfelle blitt banka opp..ja 3 stk da er de tøffe,men alen er det ikke sikkert.Og mobbing er bare ett utløp på egen usikkerhet.Men att du gikk bort å snakket med henne,sier mye om deg.Og sikkert noe hun satte pris på.Så i mine øyne var du ikke feig,men hjertegod ovenfor jenta.

 

takk (:

 

Jeg synes ikke det var feigt, TS, heller bra gjort

takk ^^ men feigt var det jo, kunne trossalt sagt ifra.. men gjort er gjort..

[Goldshoten]

Er du sikker på at det var mobbing da? For som andre har påpekt her, så kan det være mer til historien enn du oppfattet? Men uansett, hvis du så tydelig på jenta at hun følte seg plaget, så er ikke det bra.

 

Man må gjerne ta sin egen oppvask, men ei jente mot tre gutter er ikke lett. Du kunne ha gjort mer enn du gjorde i en slik situasjon. Men det er bra at du snakket med hun etterpå, det skal du ha. Bra at du bryr deg! Og man får bare være ærlig med det; få ville handlet annerledes i din situasjon. Noen er ment for å stå opp for "the little guy (/girl)" mens andre er ikke det. Men det er vel en av tingene som skiller folk også.

[Nittutt]

Hva F er feil med folk? TA IGJEN? Herregud. Voks opp. På barneskolen min var det UTROLIG mye mobbing. Ble selv mobbet fra 1-6 klasse for jeg hadde abnormalt stort hode (like stort som jeg har nå, men tenk når jeg var så liten). Jeg gav så langt faen som jeg kunne, gav dem ALDRI en reaksjon på noe som helst de sa. Når vi begynte i 6 klasse så ville de plutselig bli venn med meg. (jeg gav faen i det også).

 

Ungdomsskolen: Mobbing hver dag, men ikke av meg men av andre. Det eneste jeg gjorde var å si til de som ble mobbet: Ikke bry deg om det. Det har INGENTING med deg å gjøre. De er bare usikre på seg selv

 

Videregående: Jeg bestemte meg for å bli venn med mobbeofrene da jeg hadde ganske høy sosial status på skolen (Han skumle som hørte på metal i 1. - Han som kjente alle i 2. - Russepresident i 3.) (metal har ikke noe med sosial status å gjøre, men ingen turte å mobbe de som var kompis med meg av en grunn. Jeg er den minst farlige personen i verden, tror ikke på vold).

 

Har selv pratet mye med lillebrødre til venner om mobbing da de hele tiden spør meg om jeg kan komme til skolen deres og "banke" de som mobber dem. Hjelper dem heller ved å gi dem et bedre selvbilde og forteller historien min (i mer detalj). Det har løst seg for alle.

 

Gå bort til jenten det er snakk om å bli kjent med henne. Da hjelper du henne og du gir deg selv en bedre og større sosial sirkel.

[Alpakasso]

Nei, det er bedre å ta igjen.

[AnonymDiskusjon]

Det viktige er ikke å ta igjen. Det viktige er å vise at du er sterkere enn mobberne. Det skjer ofte verbalt eller via et slag.

 

Postet av anonym: 7194d05b901f1b603065e791cdbd8cb8