Alkohol, avholds? Usikker oppvekst

[AnonymDiskusjon]

Jeg har spørsmål vedr. alkohol, men må fortelle litt om oppvektsen min først.

 

Jeg har holdt meg unna alkohol nesten hele livet(21 år), eneste jeg har drukket er 9 rusbrus på 2 forskjellige anledninger. Det er to grunner til dette. Min mor er psykopat og jeg bodde hos henne frem til 7.klasse, da fikk jeg endelig flytte til min far. I tillegg er min mor(og hennes side av slekten) sterkt alkoholisert. Dvs. mor, tante, mormor, morfar, farfar og stefar er alkoholikere.

Jeg er redd for at alkoholisme genene ligger i meg/familien. I tillegg til dette har jeg hatt en ganske så asosial oppvekst grunnet at min mor er psykopat. Jeg ble reddet av faren min og han oppdro meg fra 7.klasse i trygge omgivelser. Han oppdro meg også til å holde meg unna alkohol og det har jeg klart ganske bra.

Etter jeg gikk inn i førstegangstjenesten så har jeg fått mange gode venner og alle drikker, utenom meg som er avholds. Jeg føler at jeg går glipp av mye glede, føler at jeg er "the short straw" i gruppa, tom inni meg, hvis du skjønner hva jeg mener.

Grunnet min oppvekst med mor som psykopat, så har ikke jeg utviklet meg helt normalt innenfor det sosiale og derfor er det vanskelig for meg å være en del av gruppa når de andre drikker.

 

Om noen uker så skal vi ut igjen så jeg vurderer om jeg skal prøve å drikke. Det går sterkt imot slik jeg har blitt oppdratt og det jeg tror på, men jeg har så lyst å være en større del av gruppa, hvis du skjønner hva jeg mener, jeg vil være mer med på det morsomme.

Det har ikke noe med at de andre i gruppa er anderledes enn meg, de er alle veldig gode venner og vi alle deler likt syn på livet(jeg vet det høres jævlig kleint ut) og kommer veldig godt overens, de er ekte folk.

 

Jeg vil gjerne ha andre sine synspunkter på dette? Det er fælt å gå å gruble på dette for seg selv.

 

 

Postet av anonym: a8177ec973526e27479e45be11c08999

 

Postet av anonym: a8177ec973526e27479e45be11c08999

[Isbilen]

Jeg synes du burde gi alkoholen en sjanse. Du har åpenbart lyst, og selv om du kanskje er mer tilbøyelig enn andre til å havne utpå, er du fortsatt din egen herre. Du må bare være bevisst på problemet, og det er du tydeligvis allerede.

Endret 1. februar 2012 av Isbilen

[Zabaniya]

Det er et vanskelig dilemma du står overfor, og det er heller ikke noe enkelt svar på spørsmålet ditt. Tatt at i betraktning at tilleggsinformasjonen din er såpass diffus, kan jeg hverken argumentere for eller i mot at du bør drikke. Dette er noe du må avgjøre selv. Jeg personlig hadde nok demonstrativt (primært overfor meg selv) valgt å drikke i ditt tilfelle. Hva moren og familen din har gjort, skal ikke være til hinder for at du skal leve live ditt slik du ønsker. Du er din egen sjef. Det at det gikk så galt med moren din, bør du på ingen måte bære nag av, og det skal ikke få redusere din livskvalitet. Men til syvende og sist er det ditt valg. Kjenn etter, og gjør det som føles rett.

Endret 1. februar 2012 av Langdon

[frankhaugen]

<<<masse tekst>>>

Postet av anonym: a8177ec973526e27479e45be11c08999

 

Postet av anonym: a8177ec973526e27479e45be11c08999

Jeg kommer ifra familie med alkoholisme på begge sidene, jeg drakk selv ukentlig fra jeg var i 8. klasse fram til russetiden i 2. klasse, nå drikker jeg akkurat når jeg har har lyst, en fest i ny og ne og kanskje en øl til maten i helgene er alt jeg har lyst på.

 

Hvor man kommer ifra og ens forhold til alkohol er sjeldent en sammenheng. Jeg vokste opp med at min far drakk litervis med øl daglig, (2 stk. 1,5 litere om dagen), man skulle tro slike forhold gjorde en skadet men jeg har ikke blitt miljøskadet eller sett ut til å arve min fars alkoholtørste.

 

Her er mitt konkrete råd til deg drikk på fest, og ikke fest oftere enn 1 gang i uken, føler du "øltørsthet" utenom dette kan du være i faresonen for alkoholisme. Alkohol er ikke farlig, og det er mye som er godt der ute. Avholdenhet virker som et stusselig liv ifra mine øyne.

 

.frank

[djgudleif]

Avholdenhet i ditt tilfelle vil mest sannsynlig ikke hjelpe deg med å utvikle deg sosialt. Ta deg et par pils, kanskje en dag kan du ha det gøy på fest uten alkoholen også.

 

Personlig drikker jeg hver helg, men trapper også ned for hver helg for å komme i samme stemning med mindre og mindre alkohol. Gjenstår å se hvordan det ender, men det er mitt tips til dem som vil lære å ikke støtte seg på alkohol for å ha det morsomt. Jeg har en helt annen grunn enn du har for å være avholds, men det er en annen sak.

Endret 1. februar 2012 av ikkespisgress

[HOK]

Jeg ser ikke noe problem i at du skal kunne nyte alkohol i sosiale lag. Det kan være nok for deg å bare ta 3-4 pils i løpet av en kveld. Det er ikke alkoholen som skal stå i fokus, men det sosiale.

[Alpakasso]

Det er helt greit å være avholds, og det er greit å drikke med moderasjon. Bare pass på å ikke innta for ofte eller for mye. Etanol er ett av de mest skadelige rusmidlene vi kan bruke, både kortsiktig, langsiktig og under rusen. Men som sagt, moderasjon er nøkkelen.

[Blåbær]

Først og fremst syns jeg du burde være stolt over deg selv som har klart å holde deg unna alkohol så lenge som du har gjort, jeg er ikke her for å si hva du skal gjøre men forskning viser at alkoholisme er ofte arvelig. Så om du er redd for å selv bli alkoholiker så er det kanskje best å ikke drikke så mye/ikke drikke i det hele tatt. Du sier at du ikke har hatt en skikkelig sosial utvikling, men må du ha venner som drikker. Hva med å bli med organisasjoner som ikke har noe med alkohol å gjøre, som f.eks juvente, DNT Ung osv.

[Bruker-97420]

Hvis du ikke hadde tenkt på at du vil bli en større del av gruppa, hva ville du da ha gjort, drukket eller ikke?

[BirgerCaC]

Veldig fint at du tenker over dette. Mitt klare råd er at du fortsetter å være alkohol fri. Virkelige venner vil respektere deg for det. Hvis de ikke respekterer deg for det så er de ikke virkelige venner. Grensen mellom litt alkohol bruk og over forbruk er vanskelig å balansere. Det er mye enklere med ett totalt avhold. Det har jeg vært hele livet og blitt akseptert for det. Det har ikke noe med svakhet å gjøre. Du viser styrke ved å si nei takk! Du har jo selv erfart ulempene på morssiden din. Vil ikke gjengen inkludere deg så er det verst for dem...

 

- Lykke til!

[Isbilen]

Hvis du har vært avholds hele livet har du ikke uttalelsesgrunnlag. Fint at det funker for deg, men det er ikke så enkelt for alle.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for alle svar, innspill og støtte. Setter stor pris på det. Jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg skal gjøre, når tiden nærmer seg så har jeg tenkt å nevne det for noen i gjengen, få høre hva de syns.

 

@Moie

Da ville jeg ikke drukket.

 

@Blåbær

Jeg har også lest/fått høre at alkoholisme ofte er arvelig og det er en av tingene som bekjymrer meg. Jeg har ikke noe merket til avhengighet av det lille jeg har drukket, men er redd for at avhengigheten kommer frem hvis jeg drikker. Takk for tips ang. organisasjon, ante ikke at slikt fantes. Vet ikke om det passer meg men har lyst å sjekke det ut.

 

@Pingas

Takk for informasjon, var ikke helt klar over at det var så skadelig.

 

Postet av anonym: a8177ec973526e27479e45be11c08999

 

Postet av anonym: a8177ec973526e27479e45be11c08999

[BirgerCaC]

Hvis alle i gjengen drikker, så vil de muligens prøve å overtale deg til det samme. Vær sterk og stå i mot presset. Du har ingen ting å tape på det. Det har jeg erfart...

[Kjeven]

Selv har jeg vokst opp med sosial angst, så jeg havnet aldri i noe miljø med drikkepress. Jeg er i dag 21 år og har drukket en boks øl og to glass vin i hele mitt liv. Sånn jeg ser det, når jeg har klart meg så lenge uten å begynne å drikke, hvorfor gi etter nå? Jeg sparer både penger og lever, dessuten kan det utvikle seg til en avhengighet. Har selv sett hva alkoholisme kan gjøre med folk, faren min var sterkt alkoholisert, så det er jo klart at jeg lar det påvirke meg. Jeg skjønner hva du mener når du sier du føler du går glipp av mye, jeg hadde det på samme måte under førstegangstjenesten min. Nå turte aldri jeg å gå på byen før dimmefesten, men når jeg gjorde det gikk det helt fint. Jeg diltet sammen med noen kamerater halve natta før vi tok taxi tilbake til basen, jeg drakk kun et par glass vann og følte meg ikke noe utenfor av den grunn. Såklart blir mange overrasket når jeg sier at jeg ikke drikker, og da blir det gjerne en klein spørrerunde av typen "er du kristen?", "er du gravid?" osv, men ikke noe særlig mer enn det.

 

Men det må være opp til deg. Om du vil ta et par øl med kameratene dine, så gjør det. Men ikke gjør det fordi du føler du må, for du må ingenting du ikke har lyst til. Du virker veldig i tvil, så om du spør meg så sier jeg dropp det. Om du skal på byen, gjør som jeg gjorde: Finn en du er mer kamerat med enn de andre, og dilt etter vedkommende, så vil du nok kunne hygge deg du og.

[Magiii]

Jeg "sprakk" selv i militæret, 21 år gammel. Ikke angret et sekund siden. Tenkte at jeg like så greit kunne prøve å bli full og se hvordan det var og om det ga mersmak. I mitt tilfelle ble det slik.. og nå drikker jeg som regel 2-3 ganger i løpet av en måned.

 

Jeg synes hvertfall du bør prøve det ut.

[Bruker-97420]

 

@Moie

Da ville jeg ikke drukket.

Der har du (i mine øyne) svaret.

Og ellers vil jeg bare "heie" på innlegget til Kjeven over her - gode ord!