A Clockwork Orange

[Romeren]

Gitt premisset om at hvordan vi handler moralsk er basert på kjemiske prosesser i hjernen, og således kan påvirkes på samme måte som vi påvirker depresjoner, ville det da vært naturlig å skrive ut en resept på samvittighet 10mg morgen, middag og kveld for dem som ikke handler like etisk som normen? Ville det vært riktig å dosere kriminelle med en slik moraldoping for å normalisere deres samvittighet? Burde vi (samfunnet) tvinge dem (de kriminelle) til dette?

 

Burde vi tilbudt dem biokjemisk behandling som et alternativ til fengselsstraff?

 

Nå ser vi jo i en dagsaktuell sak at en vurdering om syk / frisk er helt sentralt i saken. Og kriteriene for å erlæres som syk og dermed utilregnelig er nokså godt definerte og strenge.

 

Jeg tenker at om vi ser på enhver uønsket eller umoralsk handling bare som et resultat av kjemiske prosesser, så blir vel den enkelte frattatt et hvert ansvar? Og hvordan defineres da hva eller hvem som har de rette kjemiske prosessene til igjen å avgjøre rett og galt?

 

Da tenker jeg heller at det normale bør være nokså romslig og at den enkelte nettopp har et selvstendig ansvar for å opptre innenfor et felles sett av normer og lover.

 

Man kan jo tenke seg at han kanskje ville endret innstilling om vi tvang i ham en behandling, men er dette det rette å gjøre?

 

Litt av poenget med straff generelt er jo å tvinge frem et endret handlingsmønster, men finnes det noen prinsipiell forskjell på å tvinge dette frem ved å stenge folk inne i fengsel, heller enn å tvinge dem til å tenke annerledes ved hjelp av biokjemi?

 

Ut fra tanken om den enkeltes ansvar tenker jeg at det ikke er rett, i hvertfall ikke i et hvert tilfelle. Det gjelder her som ellers at mennesker som fratas ansvaret for sine liv og handlinger også mister sitt menneskeverd.

 

Jeg vil heller si at poenget med straff er å få frem en erkjennelse av handlingens alvor og ens eget ansvar i den sammenhengen. Det igjen vil kunne resultere i et endret handlingsmønster. Selve fengselssituasjonen er selvfølgelig og et fysisk skille fra resten av samfunnet og sånn sett et endret endringsmønseter, men ikke ut over den tiden dette skille er ilagt.

 

Eller er dette helt feil tenkt i forhold til norsk rettstenkning?

[robertaksland]

Inntak av korrekt mengde, samt korrekt forhold mellom fettsyrene omega-6 og omega-3 er en svært potent adferds-medisin. "Pasientene" som mottar dette blir mer oppvakte, får mindre opplevd sinne- og hat-følelse. De blir mer fornøyd med sin egen tilværelse og føler ikke samme trangen for å gjøre drastiske ting for å øke sin egen selvfølelse. Det kan selvsagt ikke endre oppfattede vrangforestillinger hos folk, men deres trang til å sette ondsinnede og egoistiske planer ut i livet blir helt klart dempet.