Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Depressiv og tøffel


Anbefalte innlegg

Hei.

Vi får se hvor dette ender, jeg skriver for hjelp, men kan fort ende i dagbokfrom. Beklager i så fall på forhånd.

Jeg og dama er 18 år. Vi har vært sammen rundt snart et år nå. Jeg merker det går nedover. Interessen min har fått en ganske kraftig stopp. Hun er ikke som hun var før, og hun har begynt med ganske store humørsvingninger, etter hva jeg mener. Det er bare mas fra hennes side og jeg orker det rett og slett ikke. Jeg vil bare gjemme meg bort og være alene. Virkelig alene.

Det store problemet her er at.. Jeg er faktisk en ordentlig tøffel. Det er vondt å innrømme, men jeg er helt klart det. Jeg føler meg undertrykket, og tør for det meste ikke vise mine egentlige meninger. Jeg føler meg ikke respektert eller tatt i betraktning av henne. Dette gjør hele forholdet mitt til henne ødelagt. Hele tøffelrollen min. Mine meninger, interesser, dype tanker, etc, er for det meste bare tull. Føler JEG. (Jeg vil bemerke at det er jeg som skriver, og det jeg føler som kommer frem. Tar imot kritikk mot meg selv også.)

I det siste har jeg begynt å frigjøre meg litt fra min såkalte undertrykkelse og tillatt meg å være sint, irritert osv på henne, men faller fort tilbake igjen. Hvis hun spørr om noe er galt svarer jeg nei for å ikke såre henne, ikke lage bråk, eller liknende. Jeg orker det ikke.

Grunnen til at jeg har "depressiv" i tittelen her er at jeg alltid har vært ganske nedfor. Noen ganger går verden min helt i grus. Jeg vil bare ligge og gråte en stund. Og av en eller annen grunn liker jeg tanken på å bare ha det elendig. Med og uten tanke på resten av posten her. Men jeg liker ikke tanken på å bryte forholdet med dama, men jeg liker tanken på følelsene i ettertid. Tomheten og det triste. Jeg har jo følelser for henne, men de er overhode ikke sterke nok til at jeg kan fortsette slik.

Hjelp meg? Svar som "Drit i ho, si pell deg vekk også blir alt bra for deg" er dessverre litt for dårlig. Jeg klarer ikke det. Jeg har for stor sympati til mennesker, og særlig da henne, som jeg kollapser når er sint osv.

Tusen takk for at du leser, og eventuelt svarer.

 

Postet av anonym: 490dc36175015497242fd48176036b82

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du kontrolleres og brytes ned av skyldfølelse, men husk at denne skyldfølelsen er basert på hva hun mener du gjør galt, ikke hva du mener du gjør galt.

Ditt sympatiske vesen og dine gode sider brukes som et våpen mot deg.

 

Stol på din egen dømmekraft her! Ideelt sett skal man aldri føle skyldfølelse, med mindre DU selv mener du har gjort noe galt, og da handler det om samvittighet, ikke skyldfølelse.

Skyldfølelse er irrasjonelt, og eksisterer kun som et våpen for å kontrollere andre.

 

Du har alt å tjene på å komme deg vekk fra dette forholdet.

Det blir mye lettere for deg å manne deg opp som singel, for da slipper du å brytes ned hver gang du gjør fremskritt.

 

Hvordan du gjør det er opp til deg, men for å øke livskvaliteten din det gjøres.

 

Og slutt å synes synd på deg selv! Du sier selv at du liker tanken på å ha det elendig.

Det kan være litt berusende, jeg har vært gjennom det, men det leder INGEN plass!

Det er rett og slett destruktivt.

Endret av ikkespisgress
  • Liker 3
Lenke til kommentar

TS.

Takk. Det gjorde ting litt klarere rundt det med skyldfølelse. Jeg tror jeg bare ikke helt liker tanken på å gi noen andre all skyld for noe slikt noe. Av sympatien jeg har nevnt. Jeg føler hun prøver så godt hun kan å være god mot meg, og at det skal være godt nok, men det hjelper faktisk ingenting. Jeg sliter med å beskylde henne for alt, når hun er så "flink" og prøver.

Takk igjen.

 

Postet av anonym: 490dc36175015497242fd48176036b82

Lenke til kommentar

Jeg tror nesten hun er smålig klar over at hun "kontrollerer" deg. Det du burde gjøre, er å si det til henne som du sier det til oss. At du føler deg tøffel, redd for å si hva du mener i diskusjoner og at du lar være å si hva som er galt fordi du ikke orker å krangle. Om du da setter deg ned med denne jenta, ber henne om å få snakke ferdig før hun sier noe, så sier du alt som det er..

 

Husk; kommunikasjon er alfa omega!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg tror nesten hun er smålig klar over at hun "kontrollerer" deg. Det du burde gjøre, er å si det til henne som du sier det til oss. At du føler deg tøffel, redd for å si hva du mener i diskusjoner og at du lar være å si hva som er galt fordi du ikke orker å krangle. Om du da setter deg ned med denne jenta, ber henne om å få snakke ferdig før hun sier noe, så sier du alt som det er..

 

Husk; kommunikasjon er alfa omega!

Jeg tror også hun vet dette. Ikke at hun bevisst utnytter det, men gjør det på sett og vis. Det har gått en uke som dere ser, men har fortsatt ikke kommet noe videre. Jeg prøver å hisse meg opp for å skape litt bråk så det går an å få en sammenheng å si noe i, men det er vanskelig. Jeg får bare ikke til den "nå setter vi oss ned og prater om noe kjipt", for hun blir helt hysterisk før jeg får antydet til at noe er galt. Og da feiger jeg bare ut pga sterke reaksjoner fra hennes side og redsel.

Takk for innspill.

 

Postet av anonym: 490dc36175015497242fd48176036b82

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...