Spiller yrkes retning fra videregående noe rolle for høyere utdanning?

[Gjest Slettet+56132]

Velkommen,

 

Denne gangen søker jeg deres innspill angående denne saken her;

 

Spiller yrkes retningen fra videregående noe rolle for høyere utdanning?

 

Jeg advarer om at denne tråden kan dessverre virke krenkende mot enkelte brukere, men det er ikke meningen med tråden. Vi må uansett debattere dette. Tråden vil selvsagt bli totalovervåket. Beklager et langt innledende åpningsinnlegg.

 

Nå skal jeg komme med noen eksempler på hva jeg mener. Vi har 5 elever som kjører hvert sitt utdanningsløp noen fra yrkesfag og en fra allmennfag, og de gjør som følgende;

 

Elev 1: Vil bli sivilingeniør innenfor Bygg og miljøteknikk. Han gjør som følgende;

 

VG1 Bygg og anleggsteknikk

VG2 Byggteknikk

2år Lære innenfor "Tømrerfaget"

1år Forkurs

5år Profesjonstudie, bygg og miljøteknikk hos NTNU.

 

Elev 2: Vil bli sivilingeniør innenfor Undervannsteknologi. Hun gjør som følgende;

 

VG1 Teknikk og industriell produksjon hos Bergen maritime vgs (spesial for maritime fag)

VG2 Brønnteknikk hos Bergen maritime vgs

2år Lære innenfor "Brønnoperatør, havbunninstallasjoner"

1år Forkurs

3år Bachelor Undervannsteknologi hos HIB

2år Master Undervannsteknologi hos NTNU

 

Elev 3: Vil bli sivilingeniør innenfor Satellitteknologi. Han gjør som følgende;

 

VG1 Elektrofag

VG2 Data og elektronikk

VG3 Romteknologi hos Andøya videregående skole (spesial for romteknologi)

2,5år Lære innenfor elektro f.eks "Telekommunikasjonsmontørfaget"

0,5år Realfagkurs (bare Fysikk 1, R1 og R2 matematikk)

5år Profesjonstudie Satellitteknologi hos HIN

 

Elev 4: Vil ha can.med--grad innefor medisin. Hun gjør som følgende;

VG1 Helse- og sosialfag

VG2 Helsearbeiderfaget

VG3 Påbygging til generell studiekompetanse

2år Lære innenfor "Helsearbeiderfaget"

6år Medisinstudie hos UIO

 

Elev 5: Vil ha mastergrad innenfor et tilfeldig emne. Person gjør slik:

3år Studiespesialisering

5år Profesjonstudie

 

Nå kan vi se at alle de fire første elevene har kjørt et "relevant" løp. De har skaffet seg teoretisk og praktisk kunnskap lenge før studiet. De har skaffet seg fagbrev eller svennebrev. De har fått arbeidserfaring og blir gjerne ansett som "praktiker".

 

Den som kom fra studiespesialisering har ingen fagbrev eller svennebrev. Vedkommende har ingen tidlig kunnskap innenfor studiet før de startet. Mangler arbeidserfaring. Blir gjerne ansett som "teoretiker".

 

Jeg kan holde på sånn for nesten alle studier, bortsett fra "nøytrale" studier, der det ikke spiller noen rolle hvilken bakgrunn du har fra videregående. Et eksempel på et slikt studie er Nanoteknologi. Alle økonomistudier kan ha røtter fra service og samferdsel fra videregående.

 

Nå har jeg forklart situasjonen godt og gitt fem konkrete eksempler på utdanningsløp. Vi kan se at det kan allerede være lurt å ha planlagt hva du skal gjøre langt frem, allerede på ungdomskolen. Da får du riktig utdanning iforhold til hva du skal bli, og du kan gå på spesielle videregående skole som for eksempel Bergen maritime vgs (maritime fag) eller Andøya vgs (romteknologi).

 

Men spiller dette virkelig noen rolle i "virkeligheten"? Vil arbeidsgiver ta stilling til hvilket utdanningsløp du kjørte på videregående skole? Jeg som kjører dette løpet her;

 

VG1 Bygg og anleggsteknikk

VG2 Klima, energi og miljø

VG3 Påbygging til generell studiekompetanse

2,5år Lære innenfor "Rørleggerfaget"

+ et Sivilingeniør studie

 

Da er det gjerne best at jeg "holder" meg til faget mitt, og velger et studie som er relevant til min bakgrunn, for eksempel VVS ingeniør eller Bygg og miljøteknikk hos NTNU. Det passer liksom ikke for meg å ta et Undervannsteknologi, Satellitteknologi eller et medisinstudie, fordi det samsvarer ikke med min bakgrunn.

 

Men hva synes dere om dette? Er alt bare tull eller er det noe i dette? Jeg legger til at jeg lærte mer i min første måned som rørleggerlærling enn det jeg lærte på hele videregående innenfor faget. Dette viser hvor dårlig videregående er, og hvor "enkelt" eller "simpelt" en lærer på videregående. Dette svekker argumentet, for å planlegge utdanningen allerede fra ungdomskolen. Siden det da spiller ingen rolle hvilken bakgrunn du har.

 

Søker intelligente innspill

[St€rk]

Hvis du går et femårig sivilingeniør-studie, er det det du gjør der som teller alt. I tillegg vil det hjelpe med arbeidserfaring, men en som har A i snitt og gikk Helse&sosial vil stille langt bedre enn en med C som hadde relevante fag.

 

VGS er bare tull sammenlignet med 5 år som siving student. Det er lite sannsynlig at du i det hele tatt må vise noe fra vgs, sannsynligvis gjør du det hvis du har noe å skryte av.

 

Ta hva du vil, kan hende det er vanskeligere hvis du tar noe du ikke har hatt tidligere, men på den andre siden tror jeg det nivået "de andre" hadde på vgs blir forbigått i løpet av første uke.

 

Edit: btw, hvis du tar studiesepsialiserende kan du fortsatt ha erfaring mer knyttet til den generelle delen i et siving studie. F.eks. vil alle siving studenter har mye matte og fysikk. Jeg vet ikke hva slags fysikk og matte man får på yrkesfag, men selv hadde jeg MatteX r1,r2 fy2 og f3 og jeg tror det er langt mer krevende enn de fleste har det på yrkesfag.

Endret 30. januar 2012 av St€rk

[Gjest Slettet+56132]

Riktignok, men det var derfor jeg nevnte forkurs. Alle ingeniør linjer krever R-matte og Fysikk. Der er yrkesfag og studiespesialisering likestilt.

[Papegøye]

Ikke helt relatert til spørsmålet ditt, men å ha gått yrkesfaglig (elektro) hjalp meg ihvertfall å enklere finne deltidsjobber mens jeg var under høyere utdanning! Ikke jobber nødvendigvis relevant til min utdanning, men med hard konkurranse er det jo absolutt med den tekniske kunnskapen å kunne skilte med.

[srbz]

For elevene 1 og 2 skriver du 1 år forkurs. For elev 4 skriver du 1 år påbygg. Mener du her påbygg i alle tilfeller, eller er dette ulike ting?

Man må vel fremdeles ha studiekompetanse for å kunne studere?

[Gjest Slettet+56132]

For elevene 1 og 2 skriver du 1 år forkurs. For elev 4 skriver du 1 år påbygg. Mener du her påbygg i alle tilfeller, eller er dette ulike ting?

Man må vel fremdeles ha studiekompetanse for å kunne studere?

 

Allmenn påbygg, Forkurs og Realfagkurs er tre forskjellige ting. Allmenn påbygg gir deg de resterende allmennfagene som gir deg generell studiekompetanse. Forkurs gir deg visse fag, inkludert Fysikk 1 og R1/R2 matematikk, som tillater deg å søke ingeniør utdanning uten generell studiekompetanse. Realfagkurs er et halvårig kurs der du kun får realfaglig fordypning (Fysikk 1, R1/R2 matte). Dette er beregnet på de som har tatt Allmenn påbygg som mangler realfag.

 

Det er mulig å droppe realfagkurset for Elev 3, han kan komme inn på 5år Profesjonstudie Satellitteknologi hos HIN, via Y-veien, og 2,5år Lære innenfor elektro f.eks "Telekommunikasjonsmontørfaget" er et "relevant" fag.

[Jann.]

Av det jeg har fått meg meg av info fra rådgivere, generelt folk og lest så er fagbrev/svennebrev ett + å ha med seg for den som tenker på en bachelor/master grad for deretter å komme seg i jobb etter endt utdannelse.

 

Dette legger selskapene/bedriften merke til når man skal sende en CV.

 

Kan vell nevnes jeg har en lignende plan, men den planen begynnte en ikke å tenke på før andre året som lærling. Da ble man interesert i å videreutdanne seg i ingeniøryrket.

 

Som mange andre så viste jeg ikke hva jeg skulle ta eller gjøre når man var ferdig i 10`ende klassen å skulle ta det store steget til vgs. Så man valgte noe man ikke hadde så veldig godt forhold til "in a sense" så gk valget ble litt "random" kan man vell si.

 

Begynnte med:

 

GK Mekaniske fag

VK1 Plate/sveis

2årig lærling, samt fagbrev

 

Deretter ble det noen år med fast jobb - til man nå skal hoppe på forkurs samt 3årig bachelorgrad.

 

Så man kan si man angrer ikke på man gikk yrkesrettet utdannnig tvert imot bare et +. Jeg lærte så utrolig mye i den lære perioden enn hva man gorde på vgs som du også nevner, samt di påfølgende årene. Som sagt så tror jeg etter hva jeg har fått med meg, så har jobb erfaring,fagbrev/svennebrev en del å si når man er ferdig med en bachelor/siving og skal ut i arb.livet - dog så tror jeg ikke gk og vk1 som i mitt tilfelle har så mye å si, bare fagbrevet og arbs.erf.

 

Skal nevnes jeg synes dette er en knall post om denne problemstillingen som sikkert mange lurer på og undres. Og siden jeg ikke har alle svara så håper jeg det renner inn i denne posten.