Opplysningsplikt ved salg (villedende utelatelser?)

[jonlem]

Godtfolk med litt bevandring i jussens irrganger,

 

 

Hypotetisk (og litt konkret) problemstilling;

 

En del produkter (denne er et godt eksempel) sorterer under paradokset "lovlig å selge, ulovlig å bruke".

I tilfellet dette elektriske gjerdet til hund, så selges det (sammen med strømhalsbånd og andre ulovlige remedier) over en lav sko både på nett og i butikker.

 

Spørsmålet mitt er, hvilket ansvar har egentlig selgeren/forhandleren i forhold til informasjon og opplysning til kjøperen/forbrukeren?

Jeg mener, det bør vel være å anse som en vesentlig opplysning at produktet ikke er lovlig å bruke? At man kun kan kjøpe det, eie det, henge det på veggen, men ikke bruke det til det det er ment til?

Jeg ser at veldig mange (de fleste) fullstendig unnlater å opplyse om slikt når det gjelder disse produktene. Enkelte nedverdiger seg til å "henvise til gjeldende regelverk for bruk" (eksempel), kan det sies å være tilstrekkelig?

 

Hva tror dere? Jeg er ikke veldig bevandret i jussen, men kom blant annet over §8 i Markedsføringsloven (villedende utelatelser). Er den aktuell? Kan man si at å utelate en såpass viktig opplysning kvalifiserer til å melde forhandleren til feks forbrukerombudet?

 

Skulle være interessant å se andres tanker rundt dette - helst uavhengig av hva man synes om selve produktet og bruken av det, men på mer generelt grunnlag. Det finnes flere av disse, ting som man kan kjøpe og selge fritt, men som altså er ulovlig (eller i "beste" fall høyst uetisk) å bruke.

 

Problemet, slik jeg ser det, er at folk kan handle i god tro ("de selger det jo, da må det jo være lov å bruke") og gjør seg til kriminelle. Man risikerer fengsel i inntil 2 år (om jeg husker riktig) for slike brudd på feks lov om dyrevelferd. I tillegg kommer det generelle hensynet til dyrevelferd, selvfølgelig. Mange dyr (både kjæledyr og husdyr) lider under eierens mangel på kunnskap.

Endret 30. januar 2012 av jonlem

[krikkert]

Jeg vil anta situasjonen du beskriver faller under markedsføringsloven § 8, som fastslår at det er ulovlig å utelate vesentlige opplysninger om produktet. I forarbeidene er det presisert at opplysninger man skal gi etter annet regelverk, herunder forbrukerkjøpsloven, vil være å anse som vesentlige.

 

I forskrift av 14. mars 2008 nr. 256 til dyrevelferdsloven er det i § 3 fastslått at det er forbudt å bruke utstyr på hund som medfører at hunden kan utsettes for elektrisk strøm. Det finnes ett unntak, og det unntaket er aversjonstrening som utføres av personer som fyller kompetansekravet i forskriften § 4.

 

Dersom selger ikke opplyser om bruksrestriksjonene på slike gjenstander (kan kun brukes av kompetent personell med sterkt begrenset formål) vil dette være en forsømmelse som utløser mangelskrav etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b. Siden dette må sies å være en opplysningsplikt, om enn indirekte, vil det være villedende markedsføring etter markedsføringsloven § 8.

 

 

Jeg ville for så vidt heller varslet Mattilsynet (som håndhever dyrevelferdsloven) enn Forbrukerombudet. Men du står fritt til å gjøre begge deler.

[jonlem]

Det er ikke bare meg som syns slikt skurrer, altså.

 

Men da har jeg noen fine paragrafer å peke på i det minste

[jonlem]

Jada, så jeg "meldte" en nettbutikk til Forbrukerombudet for markedsføring av et slikt elektrisk hundegjerde. Eller, ikke bare markedsføring, men ren glorifisering (det er vel kanskje det markedsføring handler om).

 

Men, ikke viktig nok. Havna nederst bunken ja. Kan klage til Markedsrådet.

 

Er det noen som har erfaring med slikt? Hva er Markedsrådet, og må de ta det seriøst om jeg tar det videre dit?

 

Er voldsomt interessert i å finne ut av dette se

[krikkert]

Markedsrådet er et forvaltningsorgan som behandler klagesaker over Forbruderombudets avgjørelser. Markedsrådet består av ni medlemmer fra alle deler av næringslivet.

 

Det er svært sjelden Markedsrådet overprøver Forbrukerombudets avgjørelser om ikke å prioritere en sak.

 

Du spør om Markedsrådet "må ta det seriøst" hvis du klager. Det du klager over er Forbrukerombudets avgjørelse om ikke å prioritere saken. Det Markedsrådet må ta stilling til var om det var feil av Forbrukerombudet å nedprioritere klagen. I praksis vil dette si at du må kunne argumentere for at dette er et mye større samfunnsproblem / forbrukerproblem enn det Forbrukerombudet antok.

[jonlem]

..og problemet mitt er at dette ikke nødvendigvis er et problem for forbrukeren, egentlig. Det er et problem for dyrene, dyrevelferden.

Så virker ikke Mattilsynet så dumt allikevel, egentlig.

[jonlem]

Jeg grubler stadig på denne, og kom til å lese følgende i Forbrukerkjøpsloven, §15 (Tingens egenskaper):

 

Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.

 

Hvis det ikke følger noe annet av avtalen, skal tingen

 

(...)

 

f) være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende tingen på en slik måte at kravet er uten betydning.

 

Hva menes det med dette, i bokstav f?

Jeg leiter jo ennå med lys og lykte etter linjer og formuleringer som kan støtte oppunder et slags forbud mot å forhandle produkter det vil være ulovlig å bruke til det de er ment å skulle brukes til. Her synes jeg det lukter som om tampen brenner, men formuleringen oppleves allikevel så vag at jeg blir usikker.

 

En tulleparagraf, eller betyr det noe annet enn det jeg tror?

 

 

EDIT;

Jeg mener, loven er klinkende klar når det gjelder bruk av strøm ved trening av hund. Automatiske halsbånd for bjeffing og såkalte "usynlige gjerder" vil ikke under noen omstendigheter være lovlig å bruke. Er de da, strengt tatt, "i samsvar med offentligrettslige krav" osv..?

Endret 27. februar 2012 av jonlem

[krikkert]

Formålet med bokstav f er at hvis det offentlige stiller krav til et gitt produkt (la oss si en bil eller et elektrisk produkt) skal produktet være i samsvar med disse kravene. Det finnes to unntak fra dette: For det første kan man gjøre unntak i salgsavtalen (jfr. ordlyden hvis det ikke følger noe annet av avtalen), og for det andre gjelder ikke bestemmelsen hvis forbrukeren skal bruke tingen på en annen måte enn det offentligrettslige kravet forutsetter.

 

Forbrukerkjøpsloven § 15 har ingen hjemler for å nedlegge salgsforbud, fordi det etter § 15 alltid vil være lovlig å selge det man har avtalt at kjøperen skal få. Der det gjelder et bruksforbud og dette ikke er opplyst om i kjøpsavtalen vil kjøperen kunne hevde mangel etter forbrukerkjøpsloven § 15 (2) a eller c (tingen vil vanskelig 'passe til sitt formål' hvis det er ulovlig å bruke tingen til dette formålet). Dette er ikke en hjemmel en tredjeperson kan påberope seg for å hindre en kjøpsavtale i å komme i stand, men en hjemmel en kjøper kan benytte seg av for (i siste instans) f.eks. å få hevet kjøpet. Det samme vil følge av § 16 første ledd bokstav b, som jeg har nevnt ovenfor.

 

Det er ikke enkeltpersoner som nedlegger salgsforbud overfor bedrifter. Det er staten som har denne rollen (ofte kalt heteronormativ kompetanse -- dvs, myndigheten til å fastsette tvingende regler som binder andre enn en selv), og i dette tilfellet er det staten ved Mattilsynet.