Forelskelse- skjebne?

[1245112654122755325882462]

(...) alturistik dyr (...) alturistiske (...) Igjen, det alturistiske (...) ikkje alturistisk (...)

 

Et tips, det heter altruisme ikke alturisme.

 

Forøvrig har Wikipedia en god artikkel om altruistisk adferd i dyreriket, den er svært relevant til temaet som diskuteres. Link.

 

Beklager mine misstavelser, en gavepakke dyskelsi ga meg :3

Men takk for at du rettet meg, siden det faktisk utgjør en forskjell når folk sikkert må google det

[Malvado]

Om du tror på dette selv, så får du deg mest sansynlig en "a-ha" opplevelse etter en stund.

Tenk på det, det er tåpelig.

 

 

 

Beklager priim, slik som du uttaler deg fremstår du for meg som en trist person som ikke har opplevd ordentlig kjærlighet.

Jeg våkner hver morgen trygg med min kjære ved min side og hun har vært her når ting har vært på det verste (dvs jeg lå så og si for døden).

 

Det er selvsagt ingen garanti for at noe varer livet ut, men jeg tror at det forholdet vi nå har kommer til å vare noe som jeg i det minste har fått bekreftet gjennom disse årene med både gode og onde dager.

 

Jeg er uansett lykkelig på denne måten, forhåpentligvis så vil du også være lykkelig på din måte.

 

 

Hadde du møtt en annen potensiell partner på den tida og det hadde vært gjensidig, så hadde du nok ikke følt noe annet for henne enn du gjør for kona di i dag. Det er kanskje stygt å si, men kona di er faktisk ikke den eneste personen du kunne blitt glad i og forplantet deg med.

 

 

Om det er mulig? Klart det. Men at jeg traff den jeg traff var i mine øyne skjebenen

Sånn sett så kan du jo argumentere for at man egentlig burde ha vært sammen med X i steden for Y , men man vet jo ikke hvordan det hadde gått med mindre man faktisk lever livet ut med X...

Endret 28. januar 2012 av Malvado

[1245112654122755325882462]

 

Om du tror på dette selv, så får du deg mest sansynlig en "a-ha" opplevelse etter en stund.

Tenk på det, det er tåpelig.

 

 

 

Beklager priim, slik som du uttaler deg fremstår du for meg som en trist person som ikke har opplevd ordentlig kjærlighet.

Jeg våkner hver morgen trygg med min kjære ved min side og hun har vært her når ting har vært på det verste (dvs jeg lå så og si for døden).

 

Det er selvsagt ingen garanti for at noe varer livet ut, men jeg tror at det forholdet vi nå har kommer til å vare noe som jeg i det minste har fått bekreftet gjennom disse årene med både gode og onde dager.

 

Jeg er uansett lykkelig på denne måten, forhåpentligvis så vil du også være lykkelig på din måte.

 

Så fordi at eg forholder meg til et faktum at det ikkje finnes mennesker som er skapt for hvarandre så er eg en trist person?

Visste det ville komme, siden folk lever i bobler. Men selv om eg veit at det ikkje finnes et menneske som er skapt for meg betyr ikkje det nødvendigvis at eg ikkje kan slå meg til ro med noken.

 

Men vi tar en prat om noen år, da kona di har stukket av med hus og barn

Har heller ingen dårlige erfaringer med dette, men du er lykkelig fordi du ikke vet bedre, det er greit nok det, en måte mange velger å leve på, dei fleste faktisk.

 

Men det er et valg, det er ikkje skjebnen.

[Malvado]

 

Men vi tar en prat om noen år, da kona di har stukket av med hus og barn

Har heller ingen dårlige erfaringer med dette, men du er lykkelig fordi du ikke vet bedre, det er greit nok det, en måte mange velger å leve på, dei fleste faktisk.

 

Men det er et valg, det er ikkje skjebnen.

 

Det var da svært så fatalist du skulle være? Du må slutte å tenke så negativt, ikke alle kvinnfolka stikker av med hus og barn og alt av dippedupper som man brukte så mye penger på. Det gjelder å treffe den rette, da slipper man sånt.

 

Men ja, du kan godt ha rett , men per dags dato så er forholdet jeg er i bra om ikke nesten perfekt. Det finnes ting som kan være bedre, ting som har forbedringspotensiale og ikke minst negative sider ved forholdet vårt, men vi begge to er klar over disse og vi er enige om hva vi kan gjøre for å få det bedre.

 

Lover å si ifra når alt går til helvete ha ha

[1245112654122755325882462]

 

Men vi tar en prat om noen år, da kona di har stukket av med hus og barn

Har heller ingen dårlige erfaringer med dette, men du er lykkelig fordi du ikke vet bedre, det er greit nok det, en måte mange velger å leve på, dei fleste faktisk.

 

Men det er et valg, det er ikkje skjebnen.

 

Det var da svært så fatalist du skulle være? Du må slutte å tenke så negativt, ikke alle kvinnfolka stikker av med hus og barn og alt av dippedupper som man brukte så mye penger på. Det gjelder å treffe den rette, da slipper man sånt.

 

Men ja, du kan godt ha rett , men per dags dato så er forholdet jeg er i bra om ikke nesten perfekt. Det finnes ting som kan være bedre, ting som har forbedringspotensiale og ikke minst negative sider ved forholdet vårt, men vi begge to er klar over disse og vi er enige om hva vi kan gjøre for å få det bedre.

 

Lover å si ifra når alt går til helvete ha ha

 

Der har du et mellomlegg som er viktig.

Men, selv om du er "lykkelig" med din kone betyr ikkje det at dere er skapt for hverandre, men at dere aksepterer hverandre, alså dere klarer å leve med hverandre.

 

Satt lykkelig i herme-tegn for å framstille et poeng om et paradoks der en faktisk ikkje veit om en egentlig er så lykkelig som en kan bli, eller om det finnes bedre lykke, gjerne med naboen, eller how so ever, det vet du aldri før du prøver heller

 

Er ikke negativ, er veldig fornøgd med mitt eget liv, har en godt betalt jobb, har seilet alle dei 7 hav, har vært på plasser som dei fleste bare kan drømme om å kunne reise til, vært i alle verdens kontinenter, møtt alle mulig rare mennesker og opplevd ting i lag med mange forskjellige mennesker. Så er verken negativ eller fatalistisk, er bare ganske bevist på teamet rundt lykke, lykke handler om det å kunne gjøre akkurat det du måtte ønske, når du ønsker det, ingen skal stå i veien for deg og dine imuplsive handlinger, rett og slett, leve akkurat her og no. Det er rein purè lykke, kvifor? fordi det er faktisk det du virkelig ønsker.

[Malvado]

Det er rein purè lykke, kvifor? fordi det er faktisk det du virkelig ønsker.

 

Les dine egne ord...

Husk, det du ser på som lykke kan være ulykke for en annen.

Jeg er lykkelig akkurat som jeg lever nå , du er kanskje lykkelig som du lever nå?

 

Bra du er lykkelig og har en godt betalt jobb, seilt verden rundt og funnet det du har ønsket her i livet , da er det jo bare å fortsette i den stilen og føle seg tilfreds..

[1245112654122755325882462]

Det er rein purè lykke, kvifor? fordi det er faktisk det du virkelig ønsker.

 

Les dine egne ord...

Husk, det du ser på som lykke kan være ulykke for en annen.

Jeg er lykkelig akkurat som jeg lever nå , du er kanskje lykkelig som du lever nå?

 

Bra du er lykkelig og har en godt betalt jobb, seilt verden rundt og funnet det du har ønsket her i livet , da er det jo bare å fortsette i den stilen og føle seg tilfreds..

 

Kan du gjøre nett kva du ønsker når du måtte ønske det?

Kan du takke ja til kvar en fristelse som måtte komme deg fram i livet?

Du er lykkelig som du lever no, kvifor det?

 

Eg seier ikkje at eg er lykkelig, fordi det rett og slett er hindringer i mitt liv som gjør at eg ikkje kan gjøre absolutt alt eg ønsker, men eg lever til beste evne utifrå det utgangspunktet eg har, eg jobber for å oppnå ting i livet, drømmer heter det.

 

Så lenge du drømmer er du ikkje lykkelig, for da har du fortsatt ønsker i livet, ønske om at noko skal bli bedre.

 

Du har det bra med kona di, roger! det er kjempe fint og eg ønsker deg alt vel, men du må også forstå at selv om du aksepterer din kone som din livspartner, så betyr ikkje det at det nødvendigvis er ditt beste alternativ, for deg selv.

 

Edit; Det å alltid kunne gjøre det en ønsker uten hindringer vil være lykke for kvart einaste menneske på jord, om alt hadde bikket din vei, i teorien.

I praksis så slår vi vell oss til ro med det beste vi finner tak i, det er en annen historie.

Endret 28. januar 2012 av Priim

[fargoth]

Det var da svært så fatalist du skulle være? (...)

Dersom du mener han er en fatalist skulle det tilsi at han tror på skjebnen, noe det virker på meg som Priim sterkt forkaster i spørsmålet om kjærlighet. "Dysteleologi" ser mer ut til å samsvare med hans syn om man skal prøve å kategorisere det..

[Malvado]

1 : Kan du gjøre nett kva du ønsker når du måtte ønske det?

2 : Kan du takke ja til kvar en fristelse som måtte komme deg fram i livet?

3 :Du er lykkelig som du lever no, kvifor det?

 

4 : Eg seier ikkje at eg er lykkelig, fordi det rett og slett er hindringer i mitt liv som gjør at eg ikkje kan gjøre absolutt alt eg ønsker, men eg lever til beste evne utifrå det utgangspunktet eg har, eg jobber for å oppnå ting i livet, drømmer heter det.

 

 

5 : Så lenge du drømmer er du ikkje lykkelig, for da har du fortsatt ønsker i livet, ønske om at noko skal bli bedre.

 

6 :Du har det bra med kona di, roger! det er kjempe fint og eg ønsker deg alt vel, men du må også forstå at selv om du aksepterer din kone som din livspartner, så betyr ikkje det at det nødvendigvis er ditt beste alternativ, for deg selv.

 

 

1 : Kan faktisk gjøre det jeg ønsker ja og når jeg ønsker det (selvsagt noen naturlige begrensinger finnes det, kan jo ikke reise til månen akkurat nå eller til en annen galakse, men hvem vet, med tid og penger...)

2 : Ja innenfor det jeg ønsker selv så kan jeg faktisk det. Jeg har ikke behov eller ønske for sex med feks en annen dame så får jeg en slik fristelse er det ikke et problem å si nei (been there, done that).

3 : Fordi livet føles ikke tomt å leve, dette er noe man kanskje ikke forstår om man ikke har hatt den følelsen av at noe mangler, men når man finner den ene brikken som får puzzlespillet til å passe sammen så forstår man plutselig hvorfor det er sånn.

4 : Jeg har også drømmer, men det betyr ikke at jeg er ulykkelig. I drømmene mine kan jeg fly , jeg kan svinge rundt med lasersverd og kutte hodet av Jens Stoltenberg, men det betyr ikke at jeg ønsker å gjøre det i virkeligheten.

5 : Om man skiller mellom drømmer man har om natten og drømmer man har i livet så er det egentlig langt mer avhengig av personen enn noe annet, i mine øyne. Jeg kan ha en drøm om å se Tai Mahal, men det betyr ikke at jeg er ulykkelig om jeg ikke får dratt dit i person. Drømmer er som mål man kan sette seg og som man ønsker å oppnå.

Noen blir lykkelig av å få til drømmene sine, andre ulykkelig om det ikke skjer og andre kan være lykkelig av å ha drømmer selv om man ikke oppnår noe med det.

6 : Der er jeg ikke enig, hovedsakelig fordi jeg kjenner meg selv bedre enn det du gjør , det kan kanskje stemme for deg, men ikke for meg.

 

Det var da svært så fatalist du skulle være? (...)

Dersom du mener han er en fatalist skulle det tilsi at han tror på skjebnen, noe det virker på meg som Priim sterkt forkaster i spørsmålet om kjærlighet. "Dysteleologi" ser mer ut til å samsvare med hans syn om man skal prøve å kategorisere det..

 

Et mer passende ord burde nok ha vært negativ.

I mine øyne så ser han det negative i å finne en partner når han tar for gitt at hun kommer til å dra fra deg før eller siden og ta med seg huset og barna.

Endret 28. januar 2012 av Malvado

[fargoth]

Så lenge du drømmer er du ikkje lykkelig, for da har du fortsatt ønsker i livet, ønske om at noko skal bli bedre.

En eldre herre fortalte meg engang om et aldri så lite paradoks han opplevde på sine eldre dager: han innså at han nå var nødt til å lage seg nye drømmer fordi all drømmene han hadde hatt gjennom livet var blitt til virkelighet. Det illustrerte ihvertfall for meg hvor flytene slike ting er. Jeg har et ønske om besøke verdensrommet en gang, kanskje blir det en mulighet for meg, kanskje ikke. Jeg tror nok jeg vil definere meg selv som lykkelig uavhengig om dette ønsket skulle vise seg å gå i oppfyllelse eller ikke.

[1245112654122755325882462]

Som du ser selv, utenom et punkt, som ikkje egentlig er et punkt så er du helt uavhengig av din kone for å være lykkelig.

 

Om det skulle ha seg sånn at din kone er det eneste levende vesenet i verden du ønsker å ha sex med, og sex er det eneste som betyr lykke for deg, så har du vell truffet gullfuglen, men da tror eg du er mer spesiell en meg.

 

Såklart, i et nøtteskall.

[Malvado]

Som du ser selv, utenom et punkt, som ikkje egentlig er et punkt så er du helt uavhengig av din kone for å være lykkelig.

 

Om det skulle ha seg sånn at din kone er det eneste levende vesenet i verden du ønsker å ha sex med, og sex er det eneste som betyr lykke for deg, så har du vell truffet gullfuglen, men da tror eg du er mer spesiell en meg.

 

Såklart, i et nøtteskall.

 

Tror du drar ting litt ut av perspektiv her, sex var kun et eksempel på ting jeg sikkert har kunnet sagt nei til uten problemer når det gjelder fristelser. Det kan selvsagt være andre ting som jeg har lyst på , feks en bedre datamaskin , en god bil men jeg tar disse avgjørelsene basert på litt mer en kun "primal instincts".

 

Edit : Selv om jeg kan si ja, vet jeg selv at jeg trolig ikke hadde vært lykkelig i dag uten min kone

Endret 28. januar 2012 av Malvado

[1245112654122755325882462]

Så lenge du drømmer er du ikkje lykkelig, for da har du fortsatt ønsker i livet, ønske om at noko skal bli bedre.

En eldre herre fortalte meg engang om et aldri så lite paradoks han opplevde på sine eldre dager: han innså at han nå var nødt til å lage seg nye drømmer fordi all drømmene han hadde hatt gjennom livet var blitt til virkelighet. Det illustrerte ihvertfall for meg hvor flytene slike ting er. Jeg har et ønske om besøke verdensrommet en gang, kanskje blir det en mulighet for meg, kanskje ikke. Jeg tror nok jeg vil definere meg selv som lykkelig uavhengig om dette ønsket skulle vise seg å gå i oppfyllelse eller ikke.

 

Ja, drømmer er et abstrakt begrep siden det forandrer seg i takt med forandringer du gjør som et menneske, eg forandrer meg, drømmene mine forandrer seg, men det å kunne ha muligheten å nå dem drømmene eg har i dag er noe eg jobber for hver eneste dag.

 

Men, selv om du har drømmer så har du noe "i veien" for deg og drømmene dine, her kommer det eg mener med at vi gjør det beste utav det vi har, vi lærer oss og være lykkelige med det vi har, vi har jo sett utallige filmer om fattigmannen og kongen der fattigmannen tilslutt blir lykkelig blablalbla for han har alt han trenger jabbajabbajabba.

 

Folk kan jo sjå på det som både en selvmotsigelse eller en underbygging av en påstand, men faktumet at ingen av dem er lykkelige er et faktum. Kvifor? jo fordi dei begge ender opp med å akseptere det dem lever med og har.

 

Lykke? kanskje? det er det beste dem kan få utav sin situasjon, er det då lykke?

Lykke har heller ingenting med skjebnen å gjøre, lykke er noko vi mennesker leiter etter, når vi tror vi har funnet den slår vi oss til ro med den.

 

Kjærlighet er et paradoks, det er noke vi forbinder med lykke, men er det nødvendigvis lykke?

 

Kjærlighet for et annent menneske handler meir om og stimulere seg selv og sine behov, en det faktisk gjør om den andre personen.

[1245112654122755325882462]

Som du ser selv, utenom et punkt, som ikkje egentlig er et punkt så er du helt uavhengig av din kone for å være lykkelig.

 

Om det skulle ha seg sånn at din kone er det eneste levende vesenet i verden du ønsker å ha sex med, og sex er det eneste som betyr lykke for deg, så har du vell truffet gullfuglen, men da tror eg du er mer spesiell en meg.

 

Såklart, i et nøtteskall.

 

Tror du drar ting litt ut av perspektiv her, sex var kun et eksempel på ting jeg sikkert har kunnet sagt nei til uten problemer når det gjelder fristelser. Det kan selvsagt være andre ting som jeg har lyst på , feks en bedre datamaskin , en god bil men jeg tar disse avgjørelsene basert på litt mer en kun "primal instincts".

 

Edit : Selv om jeg kan si ja, vet jeg selv at jeg trolig ikke hadde vært lykkelig i dag uten min kone

 

Ja, selvfølgelig

Alså, trur egentlig vi er ganske enige, men tar ting meir prinsippielt.

 

Men i vertfall, er jo ikkje et monster heilt blottet for følelser eg heller, er jo tross alt et rimelig oppegående menneske

Det materielle og økonomiske er noke sin betegnelse på lykke, samtidsro og fredelige omgivelser ved havet er noen sine. Men felles faktoren er at vi slår oss til ro med det vi har og kaller det lykke, det er nok personer som kan "matche" deg bedre en din kone, kanskje 10, 15, 20 ganger bedre, men du har det per dags dato greit som du har det, då er jo det allright, så lenge du føler at du har det greit på den måten du har det så skal du fortsette og leve livet du mener er greit.

I uvitenheten.

 

Det kommer mest sansynlig eg og til å gjøre endag, men eg kommer ikkje til å takke nei til fristelser, fordi eg veit at det er "meir fisk i havet"

 

Men du kan jo høre Neil Young sin heart of gold, så har du jo og et eksempel på en som er for kresen

[fargoth]

Priim har jo et poeng i det at lykke slik det er definert er summen av en hel rekke faktorer, se her f.eks. Lykke er visst også relativt til våre omgivelser i følge visse studier, eksempelvis de som har det best materielt sett i et nabolag vil føle seg vel der, men om de flytter til et annet der alle de andre rundt dem er mer velstående vil de ikke føle seg like vel, til tross for at de har akkurat de samme tingene i begge nabolag. Denne tendensen er visst noe vi alle deler og som manifesterer seg i alle faktorene som inngår i å gjøre oss lykkelige, ikke bare materiell velstand..

Endret 28. januar 2012 av fargoth

[1245112654122755325882462]

Som du poengeterer, så er vi ikkje lykkelige, vi er bare tilfreds med tingenes tilstand.

[fargoth]

Som du poengeterer, så er vi ikkje lykkelige, vi er bare tilfreds med tingenes tilstand.

Jeg mener at det ene ikke trenger å utelukke det andre.

 

Kanskje kunne andre omstendigheter, med andre faktorer, ført til en tilstand av enda sterkere lykkefølelse. Det har derimot ingen innvirkning på lykken jeg har følt eller lykken jeg føler i nuet, det får bare konsekvenser dersom jeg en gang skulle oppleve en enda sterkere lykkefølelse. Da vil jeg se minnene av min nåværende følelse av lykke i forhold til denne. Så får det bli et filosofisk spørsmål om det finnes noen grense for hvor intens en quale kan bli og om man skal vie hele livet til jakten på en enda mer intens form for lykkefølelse enn dem man allerede har erfart.

[logaritmemannen]

"Vi er aldri lykkelige, vi kan bare huske at vi var det en gang."

Alexander Smith

[1245112654122755325882462]

Som du poengeterer, så er vi ikkje lykkelige, vi er bare tilfreds med tingenes tilstand.

Jeg mener at det ene ikke trenger å utelukke det andre.

 

Kanskje kunne andre omstendigheter, med andre faktorer, ført til en tilstand av enda sterkere lykkefølelse. Det har derimot ingen innvirkning på lykken jeg har følt eller lykken jeg føler i nuet, det får bare konsekvenser dersom jeg en gang skulle oppleve en enda sterkere lykkefølelse. Da vil jeg se minnene av min nåværende følelse av lykke i forhold til denne. Så får det bli et filosofisk spørsmål om det finnes noen grense for hvor intens en quale kan bli og om man skal vie hele livet til jakten på en enda mer intens form for lykkefølelse enn dem man allerede har erfart.

 

Så da er spørsmålet, eksisterer egentlig lykke?