Forelskelse- skjebne?

[AnonymDiskusjon]

Ganske klønete tittel, men etter å ha fundert litt selv og prøvd å finne svar på internett (noe jeg ikke har klart enda) spør jeg om hva dere vet og/eller tror: Forelsker man seg i en gitt person(sterk forelskelse ikke bare betatt, eller interessert etter i.e en "hook up") fordi at "skjebnen"(hvis det er noe sånt som finnes) som tiltrekker to personer mot hverandre? Altså er det enkelte personer som fra naturens side(gene-messig?) er ment for hverandre? Eller er det bare at person x forelsker seg i person z og får z interessert i x, eller er det sånn at de er "meant to be"?

 

Merket at hele teksten ble klønete, men vet ikke helt hvordan jeg skulle formulere det. I kort tekst: Er det kun tilfeldig(eller at man selv bestemmer seg for å forelske seg han/henne) eller er det sånn at enkelte personer er ment for å tiltrekke hverandre? Altså da at "skjebnen"(i forhold til dette emne) ikke nødvendigvis trenger å være noe overnaturlig, men at det ligger noe vitenskapelig bak det, feks. gener.

 

Som sagt, hva vet eller tror dere om dette emne?

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[€uropa]

Det finnes ingen skjebne bak forelskelser. Vitenskapen bak er seksualdriften som evolusjonen krever.

[AnonymDiskusjon]

Det finnes ingen skjebne bak forelskelser. Vitenskapen bak er seksualdriften som evolusjonen krever.

 

Det skjønner jeg, men spørsmålet mitt ligger mer(er sikkert ikke jeg som var tydelig nok) om hva som er grunnen til at man forelsker seg i en spesifikk person. Om det da er bare helt tilfeldig at hjernen utløser stoffene(husker ikke hva de heter i farten) eller om man er ment for å være sammen, eller om man selv er skyldig i at man forelsker seg. Jeg snakker ikke om vilkårlig klining eller one night stand, snakker mer om kjærlighet på et dypere plan(kanskje tråden passer bedre i filosofi kategorien).

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[1245112654122755325882462]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

[AnonymDiskusjon]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

I see your point, motsier deg heller ikke. Har selv hørt at mennesker egentlig ikke er ment for å være i monogame forhold, og ja at man liker å ha ONS med pene mennesker rett og slett for å videreføre genene sine. Men igjen så har jeg også hørt at når man forelsker seg så "velger" man den personen pga at han/hun er en best mulig match for dine gener. For alt jeg vet(som er svært lite når det kommer til dette emne) så kan det godt hende at det er helt tilfeldig eller at det er noen(ikke en enkelt en) som passer til å være din livvspartner av noe slag.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[Ozelot]

Grunnen til at du finner en du liker, er rett og slett fordi kjemien stemmer

 

Videre så tror jeg at det er flere "den rette" for alle. Det er så mange personer i verden, at du over tid vil finne flere du liker, noen bedre enn andre, så om du ikke føler den du er sammen med nå er så godt, så finnes det plenty med fisk i havet

[1245112654122755325882462]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

I see your point, motsier deg heller ikke. Har selv hørt at mennesker egentlig ikke er ment for å være i monogame forhold, og ja at man liker å ha ONS med pene mennesker rett og slett for å videreføre genene sine. Men igjen så har jeg også hørt at når man forelsker seg så "velger" man den personen pga at han/hun er en best mulig match for dine gener. For alt jeg vet(som er svært lite når det kommer til dette emne) så kan det godt hende at det er helt tilfeldig eller at det er noen(ikke en enkelt en) som passer til å være din livvspartner av noe slag.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

 

Mennesker gjør veldig mye fordi vi mener at "sånn skal det være"

Vi velger som regel andre fordi dei har fordeler som ganger oss, det kan være mye rart, penger, utsende, personlighet w/e men når alt kommer til alt, om du fjerner enkle elment så vil fordelene forsvinne og til slutt interessen også.

[AnonymDiskusjon]

Jeg rotet meg borti ei jente som var veldig opphengt i skjebnen , det forrige liv , karma , tarotkort osv.

 

Jeg kan si det sånn at jeg ble revet med i hennes fantasier , fordi det hørtes og føltes veldig riktig der og da. Heldigvis fikk jeg en realitycheck og tok min hatt og gikk da det på slutten tok fullstendig av.

 

Postet av anonym: 7732754e378152b8d308cdbba33aadc5

[logaritmemannen]

Ville nok ikke kalt det for skjebnen, men det er visse ting man tiltrekkes mer av.

 

På det genetiske nivået tiltrekkes vi generelt av mennesker som har symmetriske ansikter, ansikter likt vårt eget, lik sosial status, likt sosialt ferdighetsnivå, personlighetsmessig likhet, samme utseendenivå etc. Dette er det nærmeste du kommer "skjebnen", men dette er heldigvis ikke hele "oppskriften" på tiltrekning, da det ikke tar hensyn til sosiale egenskaper.

 

Disse sosiale egenskapene som øker tiltrekning[hos jenter] er selvtillit, sosial status, sosial intelligens etc. Videre så hjelper også god klesstil og muskuløs kropp, da dette gjerne oppfyller kravene til det "mannlige" idealet. Punktene i det siste avsnittet er ting som kan endres(selvutvikling) såpass mye at det genetiske ikke lenger er et hinder. Omtales ofte som game.

 

Det er masse som er skrevet om dette temaet, så om du er interessert kan du søke opp "interpersonal attraction" på nettet eller kjøpe deg en lærebok i sosialpsykologi, evnt. evolusjonspsykologi om du er interessert i å vite hvorfor.

[AnonymDiskusjon]

Grunnen til at du finner en du liker, er rett og slett fordi kjemien stemmer

 

Videre så tror jeg at det er flere "den rette" for alle. Det er så mange personer i verden, at du over tid vil finne flere du liker, noen bedre enn andre, så om du ikke føler den du er sammen med nå er så godt, så finnes det plenty med fisk i havet

 

Takk du tok ordene ut av munnen min der Men jeg prøver å finne hvorfor kjemien med gitte personer er bedre enn andre(om vi i det hele tatt vet det), er det rett og slett tilfeldig at i.e at en mann er på byen, tenker: "Flott rumpe" sjekker henne opp og praten flyter og blir betatt og forelsker seg og hun gjør etterhvert det samme, pga. mannen fatter hennes interesse og ber henne på dater og andre romantiske saker og ting. Eller er det sånn at genene våres "senser" at hun passer bra for deg, og det samme gjør hennes og at rent genetisk er de ment for hverandre?

 

Kan vel da også stille et annet spørsmål: Er forelskelse i utgangspunktet bare ensidig, eller er det gjensidig(stort potensiale til å utvikle seg til å bli gjensidig)?

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[logaritmemannen]

 

 

I see your point, motsier deg heller ikke. Har selv hørt at mennesker egentlig ikke er ment for å være i monogame forhold, og ja at man liker å ha ONS med pene mennesker rett og slett for å videreføre genene sine. Men igjen så har jeg også hørt at når man forelsker seg så "velger" man den personen pga at han/hun er en best mulig match for dine gener. For alt jeg vet(som er svært lite når det kommer til dette emne) så kan det godt hende at det er helt tilfeldig eller at det er noen(ikke en enkelt en) som passer til å være din livvspartner av noe slag.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

Evolusjonspsykologi forklarer det med pene ansikter med at det indikerer god helse, som igjen indikerer gode gener.

[AnonymDiskusjon]

Jeg rotet meg borti ei jente som var veldig opphengt i skjebnen , det forrige liv , karma , tarotkort osv.

 

Jeg kan si det sånn at jeg ble revet med i hennes fantasier , fordi det hørtes og føltes veldig riktig der og da. Heldigvis fikk jeg en realitycheck og tok min hatt og gikk da det på slutten tok fullstendig av.

 

Postet av anonym: 7732754e378152b8d308cdbba33aadc5

 

Det er en grunn til at jeg omtaer det som "skjebnen", jeg vil se det fra et vitenskapelig blikk. Jeg tror ikke på karma etc. når jeg snakker om skjebnen i denne tråden så mener jeg mest genetisk sett, men har ikke noe spesielt ord å bruke for det, så bruker da "skjebnen".

 

Ville nok ikke kalt det for skjebnen, men det er visse ting man tiltrekkes mer av.

 

På det genetiske nivået tiltrekkes vi generelt av mennesker som har symmetriske ansikter, ansikter likt vårt eget, lik sosial status, likt sosialt ferdighetsnivå, personlighetsmessig likhet, samme utseendenivå etc. Dette er det nærmeste du kommer "skjebnen", men dette er heldigvis ikke hele "oppskriften" på tiltrekning, da det ikke tar hensyn til sosiale egenskaper.

 

Disse sosiale egenskapene som øker tiltrekning[hos jenter] er selvtillit, sosial status, sosial intelligens etc. Videre så hjelper også god klesstil og muskuløs kropp, da dette gjerne oppfyller kravene til det "mannlige" idealet. Punktene i det siste avsnittet er ting som kan endres(selvutvikling) såpass mye at det genetiske ikke lenger er et hinder. Omtales ofte som game.

 

Det er masse som er skrevet om dette temaet, så om du er interessert kan du søke opp "interpersonal attraction" på nettet eller kjøpe deg en lærebok i sosialpsykologi, evnt. evolusjonspsykologi om du er interessert i å vite hvorfor.

 

Takk! Skal sjekke det ut, var mer dette jeg lette etter

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[Malvado]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

Da fikk jeg jaggu meg full klaff av 7.000.000.000 Mennesker! Tenk på det du!

Og lykkelig er vi også.

 

Ble kjent med kona i feb 2002 , følelsene falt på plass Mai 2002 , vi flyttet sammen Juni 2002 ca , Forlovet Des 2005 , Gift Nov 2010.

Jo lengre vi var sammen jo mer klart ble det at vi to var ment for å være sammen.

 

Til TS :

 

Å være forelsket er ikke det samme som å møte den rette eller den som er "ment" å være den som skal være din partner for resten / god del av livet (dvs, man kan jo være så uheldig å dø og dermed så sitter jo din bedre halvdel igjen alene) , men jeg er ganske så sikker på at man mer eller mindre vet at den personen man er sammen med er den riktige for hun / han fyller opp det tomrommet du har følt inntil da.

[AnonymDiskusjon]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

I see your point, motsier deg heller ikke. Har selv hørt at mennesker egentlig ikke er ment for å være i monogame forhold, og ja at man liker å ha ONS med pene mennesker rett og slett for å videreføre genene sine. Men igjen så har jeg også hørt at når man forelsker seg så "velger" man den personen pga at han/hun er en best mulig match for dine gener. For alt jeg vet(som er svært lite når det kommer til dette emne) så kan det godt hende at det er helt tilfeldig eller at det er noen(ikke en enkelt en) som passer til å være din livvspartner av noe slag.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

 

Mennesker gjør veldig mye fordi vi mener at "sånn skal det være"

Vi velger som regel andre fordi dei har fordeler som ganger oss, det kan være mye rart, penger, utsende, personlighet w/e men når alt kommer til alt, om du fjerner enkle elment så vil fordelene forsvinne og til slutt interessen også.

 

Kan du utdype deg hvis du vil? Av en eller annen grunn så har jeg interessert meg i dette emne, og vil bare få høre så mange meninger som mulig om dette. Personlig såhar jeg enda ikke fattet mening(selv om det kanskje virker sånn) og vil bare som sagt få så mange synspunkt og fakta på bordet. Jeg har selv kommet frem til noen småting, men for å være ærlig så har jeg ikke nok personlig erfaring eller kunnskap i naturvitenskap/biologi (enda) til å være "skikket" til å komme frem til konklusjoner på egenhånd.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[€uropa]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

Da fikk jeg jaggu meg full klaff av 7.000.000.000 Mennesker! Tenk på det du!

Og lykkelig er vi også.

 

Ble kjent med kona i feb 2002 , følelsene falt på plass Mai 2002 , vi flyttet sammen Juni 2002 ca , Forlovet Des 2005 , Gift Nov 2010.

Jo lengre vi var sammen jo mer klart ble det at vi to var ment for å være sammen.

 

Til TS :

 

Å være forelsket er ikke det samme som å møte den rette eller den som er "ment" å være den som skal være din partner for resten / god del av livet (dvs, man kan jo være så uheldig å dø og dermed så sitter jo din bedre halvdel igjen alene) , men jeg er ganske så sikker på at man mer eller mindre vet at den personen man er sammen med er den riktige for hun / han fyller opp det tomrommet du har følt inntil da.

 

Hadde du møtt en annen potensiell partner på den tida og det hadde vært gjensidig, så hadde du nok ikke følt noe annet for henne enn du gjør for kona di i dag. Det er kanskje stygt å si, men kona di er faktisk ikke den eneste personen du kunne blitt glad i og forplantet deg med.

[AnonymDiskusjon]

Å være forelsket er ikke det samme som å møte den rette eller den som er "ment" å være den som skal være din partner for resten / god del av livet (dvs, man kan jo være så uheldig å dø og dermed så sitter jo din bedre halvdel igjen alene) , men jeg er ganske så sikker på at man mer eller mindre vet at den personen man er sammen med er den riktige for hun / han fyller opp det tomrommet du har følt inntil da.

 

Kan hende jeg misforstod, men jeg tenker på mer sånn at det er en utrolig sterk forelskelse og man føler en viss connection og god kjemi selv om man ikke har snakket så mye med hverandre. At rent genetisk sett(hvis det er det) så trekker de deg mot denne personen(e) fordi at den er "din bedre halvpart"..

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

[fargoth]

En av de mest diskuterte evolusjonspsykologiske forklaringene på forelskelse er at det ble gradvis selektert for på et tidligere stadium i menneskets utvikling på grunn av spedbarnets nødvendighet for omsorg i relativt lang tid etter fødselen. Forelskelse og kjærlighet til hverandre kombinert med kjærlighet til barnet sørget for at barnet fikk omsorg og beskyttelse fra begge foreldre i den tiden hvor barnet var på sitt aller mest sårbare. To foreldre som beskytter og gir omsorg til barnet øker barnets sjanse for å overleve og denne adferden (med tilsvarende biologiske årsaksmekanismer) ble dermed selektert frem over tid.

 

Monogami er godt dokumentert hos andre arter i dyreriket, men spesielt fuglene utmerker seg her ved at de aller fleste fuglearter kun holder seg til en partner. Det antas at tilsvarende evolusjonspsykologiske forklaringer kan legges til grunn også her, i det at to fugler som holder sammen gjør at den ene kan vokte eggene mens den andre leter etter mat. Dersom de ikke hadde holdt sammen ville de nyutklekkede ungene vert svært sårbare for rovdyr mens fugemoren var borte fra redet.

 

Dette er selvsagt veldig forenklet og bare en av mange teser innen evolusjonspsykologi, og innenfor biologien har man jobbet mye med dette og tilsvarende emner fra et stort spekter av ulike fagområder og innfallsvinkler. Du kan lese mer om kjærlighet fra et biologisk ståsted i Wikipedia-artikkelen her. Her er en relevant Wikipedia-artikkel om monogami i dyreriket. Andre innfallsvinkler er f.eks. evolusjonsbiologi med relevante inndelinger, biologisk antropologi og den delen av nevrologien som studerer sentralnervesystemet.

[1245112654122755325882462]

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

Da fikk jeg jaggu meg full klaff av 7.000.000.000 Mennesker! Tenk på det du!

Og lykkelig er vi også.

 

Ble kjent med kona i feb 2002 , følelsene falt på plass Mai 2002 , vi flyttet sammen Juni 2002 ca , Forlovet Des 2005 , Gift Nov 2010.

Jo lengre vi var sammen jo mer klart ble det at vi to var ment for å være sammen.

 

Til TS :

 

Å være forelsket er ikke det samme som å møte den rette eller den som er "ment" å være den som skal være din partner for resten / god del av livet (dvs, man kan jo være så uheldig å dø og dermed så sitter jo din bedre halvdel igjen alene) , men jeg er ganske så sikker på at man mer eller mindre vet at den personen man er sammen med er den riktige for hun / han fyller opp det tomrommet du har følt inntil da.

 

Om du tror på dette selv, så får du deg mest sansynlig en "a-ha" opplevelse etter en stund.

Tenk på det, det er tåpelig.

 

Får si til deg som eg sier til alle andre ignorante idioter. som tror på ekte kjærlighet.

 

Kjærlighet eksisterer ikkje, det å lære seg og leve og akespetere et annent menneske som sin livspartner er noe som for menneske egentlig er heilt forbanna unaturlig.

 

Tenk på det, odsen for at du finner din rette? Det er faen brenne meg 7 milliarder mennesker her på kloden, bite me.

 

I see your point, motsier deg heller ikke. Har selv hørt at mennesker egentlig ikke er ment for å være i monogame forhold, og ja at man liker å ha ONS med pene mennesker rett og slett for å videreføre genene sine. Men igjen så har jeg også hørt at når man forelsker seg så "velger" man den personen pga at han/hun er en best mulig match for dine gener. For alt jeg vet(som er svært lite når det kommer til dette emne) så kan det godt hende at det er helt tilfeldig eller at det er noen(ikke en enkelt en) som passer til å være din livvspartner av noe slag.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

 

Mennesker gjør veldig mye fordi vi mener at "sånn skal det være"

Vi velger som regel andre fordi dei har fordeler som ganger oss, det kan være mye rart, penger, utsende, personlighet w/e men når alt kommer til alt, om du fjerner enkle elment så vil fordelene forsvinne og til slutt interessen også.

 

Kan du utdype deg hvis du vil? Av en eller annen grunn så har jeg interessert meg i dette emne, og vil bare få høre så mange meninger som mulig om dette. Personlig såhar jeg enda ikke fattet mening(selv om det kanskje virker sånn) og vil bare som sagt få så mange synspunkt og fakta på bordet. Jeg har selv kommet frem til noen småting, men for å være ærlig så har jeg ikke nok personlig erfaring eller kunnskap i naturvitenskap/biologi (enda) til å være "skikket" til å komme frem til konklusjoner på egenhånd.

 

Postet av anonym: b7bd15b3c9376fe4ad31820235b18c7e

 

Tja, kan prøve det er litt vansklig å holde tråden på et sånt emne, uten å gå for langt utenfor det emnet egentlig handler om.

 

Mennesket er ikkje et alturistik dyr, vi har kognitive og intuitive evner som gjør at vi kan komunisere og oppfatte andre på mange måter.

 

Før folk begynner og quote meg i hytt og pine å sier at eg er for objektiv og prøver og forklare noke som ikkje går and å forstå seg på, tenk over kor idiotisk og patetisk både kjærlighet og ekteskap faktisk er, en pakt om at vi skal leve resten av livet, viss det ikkje fungerer så stikker kjæringa av med alt du eiger og har.

 

Men i vertfall, som eg starta med så er vi ikkje alturistiske, vi lever enerådende for å kunne tilfredsstille våre egne personligebehov, at vi av og til stopper oss selv handler ikkje om at det er av hensyn til andre, det faller til slutt ned på at det etiske, noe som kommer til å gje deg dårlig samvitighet.

Her ligger grunnlaget for at mennesket ikkje er skapt for hverandre til evig tid, vi klarer ikkje å leve for andre en oss selv.

Mennesket er i konstant utvikling, for at vi skal kunne leve i full harmoni med et annent menneske hele livet må en utvikle seg heilt på samme måte, noke som vil føre til en enorm stigmatisering siden på et punkt så vil en bli for like og det vil bli kjedelig.

Drar en seg for langt i fra kvarandre så blir forskjellane forstore.

 

Så er det vell en mellomting, men det blir vell heller så usansynlig. i alle forhold så kjenner en forelskelsen forsvinner i løpet av noken få månder, etter den perioden her så er det mange som fortsatt henger ilag fordi det er fult mulig for dem å leve i lag med dette mennesket, det er jo fullstendig muligt å kunne leve i lag med et annent menneske og gjøre livetsvei sammen, men noe big happening er det ikkje, det er et valg, det er ikkje skjebnen, det er et valg du tar som menneske, mest fordi det vil gi deg fordeler. Igjen, det alturistiske.

 

Brukte mye tid å spekluere i det her i en down periode eg hadde i livet mitt for noen år siden, leste mye om menneskets vaner ovenfor hverandre.

 

Vi gir og tar i et forhold, hadde du bare gitt hadde du sluttet fort, hvorfor? fordi du er ikkje alturistisk, vi er ikkje skapt for å bare gi, vi tar mer en vi gir, som regel.

 

Men som han eg quota over her nevner så lever han i harmoni med sin ektefelle i den tro om at det her er "den rette" eg kan garantere deg at du kan finne en million andre mennesker som kan gi deg den samme livskvaliteten, du kommer ikkje til å tro det, men mennesket er i konstant forandring, du kommer aldri til å bli den samme du engang var, du forandrer deg kvart einaste sekund, det gjør du, dine barn, din ektefelle odsen for at det er fullklaff hele livet er minimal, den er faktisk fraværende, du ser mange henger sammen hele livet.

 

Det er utelukkande et valg mennesket tar, å leve ilag med et menneske hele livet.

 

Det er ganske idiotisk i grunn.

[Gjakmarrja]

Jeg tror det har med mangel på alternativer å gjøre. Jeg ble sammen med eksen min fordi hun var deprimert, hun trengte noen fordi hun ikke klarte seg aleine. Familieproblemer. Jeg var 18 og en kåt jomfru, trengs vel ikke mer forklaring der. Forholdet tok slutt under like arbitrære omstendigheter. Jeg var drittlei av å følge hun til psykologer og se på at hun ble verre og verre av angst og depresjoner. Så når hun spurte om vi skulle slå opp var jeg glad til. Selv om jeg var glad i hun endrer ikke det rollen tilfeldigheten spiller. Nå er det en ny mann som har tatt fatt på tidenes oppussingsprosjekt. Nå vet jeg så mye bedre. Alle må lære en gang.

 

Kjærlighet er et ord som brukes for å beskrive noe som eksisterer i nåtid. Ikke om noe som kommer til å skje eller har skjedd. Per i dag kan forholdet du har med en eventuell partner beskrives med ordet "kjærlighet". Hvem dette mennesket er, er så tilfeldig at du vil ikke begynne å tenke på det engang. Det er trist. Det handler om å nyte hver eneste dag. Bruke dagene på det du syns er nyttig. Om det er å følge noen til psykolog eller jobbe hardt for å bli en selvstendig og vellykket person er din sak. Du kan fint kombinere dette, men flaskehalsen for utfoldelsen av potensiale ditt blir partneren din. Ingen krise om man er en håndtverker. F.eks. elektriker.

 

 

Selv om jeg tapte en del år av livet mitt på å erfare dette ville jeg aldri vært foruten det nå. Skjebne. Kanskje.

[fargoth]

(...) alturistik dyr (...) alturistiske (...) Igjen, det alturistiske (...) ikkje alturistisk (...)

 

Et tips, det heter altruisme ikke alturisme.

 

Forøvrig har Wikipedia en god artikkel om altruistisk adferd i dyreriket, den er svært relevant til temaet som diskuteres. Link.