Min mann vil skilles

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke hva jeg skal skal skrive, jeg har mest lyst å skrike, hyle og slå.... Gjør så vondt at jeg kaster opp....

 

Min kjæreste gjennom 7år, mann i 3år, far til minebarn vil skilles. Slapp bomben igår, elsker meg ikke lengre... Har ordnet banken, gjort alt man skal gjøre til en skilsmisse........ Har tatt mes seg barna vekk i helgen, så jeg sku få fred... fred for hva?? Føler for å legge med ned å aldri stå opp mere.....

 

Takk for at jeg fikk blåse ut.......

 

Postet av anonym: 9ea107e5a8fa10a8e47cf448e594c50d

[AnonymDiskusjon]

Tenk positiv, ville du heller hatt en person i huset ditt som ikke bryr seg om deg, eller ikke elsker deg? Du har barn sier du, ikke bli triste foran dem, da vil de også bli triste, og de vil nok huske det lenge.

 

Postet av anonym: 8c09a7f96f443b59cabd71158621f8d2

[Shruggie]

Dette er sterkt. Ikke bare har du rett til å sørge, bli sint og kjefte som faen på fyren, men det er BY FAR det sunneste du kan gjøre. Få noen til å ta barna i helga, besteforeldre er flotte folk, og sett av hele helga til å være sint på hverandre. Få alt ut. Sorgprosessen er komplisert og FANTASTISK viktig. Du vil ikke sitte å være sint fremdeles om ti år fordi du ikke bearbeidet alle følelsene nå.

[pakini]

Hei!

 

Du har det nok helt jævlig no, og du tror at livet sitt aldri kommer til å gå videre, men tro meg, det gjør det til slutt, det er tungt, det er tøft... Har vært der selv... Har du ikke noen venninder eller familie du kan reise til i helgen og være litt med?

[krikkert]

Korte, unødvendige innlegg kun egnet til å øke brukerens antall poster regnes som spam, og er derfor slettet. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne punkt 1 i retningslinjene.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[AnonymDiskusjon]

Se filmen fireproof

 

Postet av anonym: 629c099db0d65f865d2b1506782fd869

[Extraterrestrial]

Huff, tungt når det skal bli sånn. Men om det er som han sa at han rett og slett ikke elsker deg lengre, så er nok dette noe han har grublet over en stund. Hvertfall mtp at dere har barn ilag. Det beste du kan gjøre nå er å komme deg videre. Vær med venner, kom deg ut og for all del ikke lås deg inne alene! Ring din beste venn og få han eller henne til å komme hjem til deg, åsså planlegger dere en skikkelig artig helg sammen! Vet at alt dette er rimelig mye lettere sagt enn gjort, men du får bare prøve det beste. For det verste er å låse seg inne og drukne seg selv i sorg og selvmedfølelse.

 

Lykke til!

[€uropa]

Det finnes ingen måte å fortelle slikt på som gjør det akseptabelt, men det måtte nok komme fram til slutt. Det høres jo ut som om han prøver å skåne deg mest mulig på tross av den vonde nyheten, og det er vel bra?

[AnonymDiskusjon]

Takk for omtanken!

 

Har da i helgen hatt min søster her, har og snakket skikkelig med min mann! Han er jo selvfølgelig veldig glad imeg sier han, og kommer alltid til å være det, men ikke på den kjærlige måten! Ja, jeg vet ikke! Det er bare vondt, da jeg elsker han, og vil være med han! Vi har 2 barn, minstemann er bare 9mnd, går følelser over så fort? Hvorfor være med å planlegge å få barn, visst man er usikker?? Har 1000 sånne tanker!!! Alt er bare vondt! Men livet går nok videre....

 

Ts

 

Postet av anonym: 9ea107e5a8fa10a8e47cf448e594c50d

[vidarkri]

Det er desverre lite i livet som kommer med garantier. Jeg har vært gjennom dette selv, eller rettere sagt jeg er vel fremdeles i det på flere måter.

 

Det som er plagsomt i ettertid er at alt blir veldig vanskelig med tanke på samvær med barn o.l. Jeg sliter ihvertfall med en ex som går bak ryggen min med alt mulig relatert til samvær og barnefordeling.

Slike ting gjør at det blir så himla vanskelig og glemme og komme seg videre i livet.

 

Du har min medfølelse.

[€uropa]

Det er dumt. Jeg var 6 år gammel da foreldrene mine skiltes. Broren min var 2 år. Selv om jeg ikke forsto det da, så var det en enorm belastning for meg, selv om foreldrene mine gjorde nesten alt på den riktige måten uten store uenigheter. Jeg er redd det blir likens for barna deres. Hvor gamle er dere?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 28 han er 33!

 

Når det gjelder samvær, har vi ikke snakket noe om det! Minstemann er 9mnd, elsdte er snart 5! Men jeg skal bo i huset, han har fått seg leilighet 15min unna her vi bor! Så det kommer vel en løsning der og! Vil egentlig ikke tenke på det!!

 

Postet av anonym: 9ea107e5a8fa10a8e47cf448e594c50d

[€uropa]

Dere er omtrent på samme alder som foreldrene mine var, som jeg trodde. Dessverre er det slik at unge mennesker ofte skiller seg.

 

Siden jeg kjenner meg igjen i barnas situasjon, så vil jeg råde deg til å ta praten om omsorg, selv om du vil slippe å tenke på det. På tross av skillsmissen, virker mannen din som en fornuftig kar. At han bor så nærme dere, gjør det lettere å dele omsorgen. Det beste er om dere kan være enige om 50/50 og løse skillsmissen uten krangling.

 

Da foreldrene mine skilte seg, fikk mora mi omsorgen for meg og broren min. Dette var det vanlige på 90-tallet, så faren min slo seg til ro med det. Så flyttet han til en annen by. Fram til jeg var 16 år gammel, var jeg bare hos faren min annenhver helg. Jeg er overbevist om at det er bedre for barna hvis omsorgen deles 50/50.

[vidarkri]

Som Zarac påkeker, en skilsmisse er en enorm påkjennelse for barna, samme hvor pent eller snillt man prøver og gjøre det. Hele verdenen til barna blir snudd opp ned, hvem er glad i hvem, er dette min feil, hvorfor er pappa/mamma så slem mot oss etc etc. listen er uendelig.

 

Hos oss så er det fremdeles store problemer med tillit fra begge barna selv om det nå er nesten 3 år siden vi gikk fra hverandre. Og vi har prøvd så godt det har vært mulig å skåne barna, men det funker bare ikke sånn.

[ZeTtOs]

Foreldrene mine skilte seg for ca. 4 år siden, og jeg er glad jeg var relativt gammel på det tidspunktet. Som Zarac påpeker og som Vidarkri også bemerket seg, er det tungt for barna, spesielt i begynnelsen følte jeg. Jeg begynte samtidig å tenke at "mamma og pappa er ikke glad i hverandre lengre". Dette er kanskje det som har plaget meg aller mest: følelsen av at de to personene du er aller mest glad i ikke er glade i hverandre lengre på samme måte som før.

 

Jeg mener at det viktigste for å skåne barna i en slik situasjon er å vise overfor dem at du og eksen din fremdeles er på talefot og ikke har noe mot hverandre. Jeg har selv fått erfare at det har enormt mye å si for hvordan jeg taklet den nye situasjonen. My 2 cents.

Endret 29. januar 2012 av ZeTtOs

[Rimtusse]

Et 37 år langt ekteskap, to unger og et barnebarn, da først kommer faren min og forteller mamma at "jeg ba deg aldri om å få de unga" rett etter at han fortalte om hu thai-hora han har hatt seg med de siste påståtte to åra...!

En Thai-hore.. han ditcha, sitt første barnebarn, sine to unger han har hatt i 30 år og et 37 år langt ekteskap for ei Thai-hore! Jævla drittsekken, hadde aldri trodd at faren min var en av dem som tenker med kuken!

 

Så nå sitter jeg her med moren min og hjelper hverandre både økonomisk og emosjonelt, skjønner utrolig godt åssen du har det!

Tenk at ektemenn/menn kan gjøre noe sånt mot familien/kjæresten sin uten noen form for empati eller anger...

Endret 29. januar 2012 av Rimtusse

[Akse]

Ta for all del vare på barna.

[SaintInTheCity]

Som regel når sånt skjer er det en tredjeperson inne i bildet.

 

Som regel lykkes den som bryter ut med å holde det skjult.

[BirgerCaC]

Forferdelig!

 

Hold ut på tross av store smerter,barna trenger deg og vil takke deg siden. Kanskje mannen vil angre å snu? Ikke lett og være konstruktiv! Ta en oppgave og en dag om gangen. Sammenlign det med en sykdom som du må bære med eg enten du vil eller ikke. Ekstremt tøft men stå på for kjærligheten til han!

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Han har no flyttet ut, og han har tydelig tenkt på dette en stund, da så og si alt er ordnet med tanke på hus, bil ol... Og helt ærlig, det er helt jævlig.... Om det er en 3person i bildet vet jeg ikke, vil ikke vite heller.....

 

Vi har snakket med barna (dog babyen ikke skjønner noe Haha, litt galgen humor må man ha) Selv om jeg tviler på 4åringen forstår om pappa ikke bor med oss mere. Samvær skal vi ta opp når vi skal på mekling, det som er er jo at han skal snart ut i pappapermisjon, vet ikke helt hva som skjer da....

 

TS

 

Postet av anonym: 9ea107e5a8fa10a8e47cf448e594c50d